Jørpelandsvassdraget

Transkript

1 Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt: 79,9 km 2 Spesifikk avrenning: 78,0 l/s/km 2 Middelvannføring: 6,2 m 3 /s Vassdragsregulering: Reguleringsmagasiner i Svortingsvatn, Liarvatn og Dalavatn Lakseførende strekning Kalking: Siden 1995 Ca. 3 km etter bygging av fisketrapp i Jørpelandsfossen Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 1994). Jfr. Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Kalkingsplan for innsjøer er utarbeidet av Espen Enge, FM i Rogaland. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vann organismer. Lakseførende strekning: 15/2-31/5: ph 6,2, 1/6-14/2: ph 6,0. Vassdraget ble i perioden avsyret ved hjelp av kalking i innsjøer. Fra 2006 har det vært kalking i ni innsjøer. Jørpelandsvassdraget Figur 1.1. Jørpelandsvassdraget med nedbørfelt. 1

2 1.3 Kalkforbruk I Jørpelandsvassdraget ble det kalket ni innsjøer i juli Et tilsvarende antall innsjøer er kalket årlig siden 2006, mens innsjøer ble kalket i perioden Grunnet reduksjonen i antall kalkede innsjøer ble kalkingsinnsatsen redusert med 35 % fra 2005 til I 2007 ble kalkingsinnsatsen ytterligere redusert med 4% sammenliknet med år 2006, deretter tilnærmet uendret i 2008 og I 2009 ble det benyttet 248 tonn BioKalk som er en flytende kalkslurry med 67 vekt% CaCO 3, og generelt bedre oppløsningsegenskaper enn kalksteinsmel. Kalkforbruket i 2009 utgjør 166 tonn omregnet til 100 % kalk (tabell 1.1). Kalkings dataene er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. Tabell 1.1 Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (100 % kalk) i Jørpelandsvassdraget for perioden År Antall innsjøer Sum forbruk av CaCO Hydrologi 2009 Meteorologisk stasjon: Bjørheim Årsnedbør 2009: 1723 mm Normalt: 1615 mm % av normalen: 107 mm nedbør Bjørheim i Ryfylke Norm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 sammenholdt med normal nedbør ( ) ved meteorologisk stasjon Bjørheim (met.no 2010). 2 Vannkjemi Forfattere: Øyvind Kaste og Liv Bente Skancke, NIVA Prøvetaker: Trond Leirflåt, Strand kommune Vannkvaliteten i Jørpelandsvassdraget er overvåket siden 1995 (figur 2.1). Før kalkingen ble igangsatt høsten 1995 var Jørpelandsvassdraget surt og hadde liten bufferkapasitet mot ytterligere for suring. Side vassdraget fra Svortingsvatn var sterkest forsuret, med ph-verdier i underkant av 5,0 og høye konsentrasjoner av giftig, labilt aluminium (LAl). Hovedgrenen fra Liarvatn utgjør omlag 70 % av Jørpelandsvassdraget, men var ikke fullt så sur som Svortingsvatn-grenen. Vannkvaliteten i nedre del av hovedvassdraget domineres vanligvis av avrenningen fra Liarvatn, men i perioder med overløp eller tapping fra Svortingsvatn kan blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene forskyves. De to vannkjemistasjonene i vassdraget har relativ lik vannkjemi. Den klare sesongvariasjonen med de laveste ph-verdiene om våren skyldes trolig en kombi nasjon av stor avrenning om våren grunnet mye nedbør, snøsmelting samt mulighet for akkumulering av surt vann oppunder isen i de kalkede innsjøene. Kalkingsinnsatsen ble redusert med vel 90 tonn Biokalk fra 2005 til 2006, og seks færre innsjøer ble kalket i Etter dette har kalkforbruket ligget tilnærmet stabilt de tre siste årene, med totalt tonn Biokalk fordelt på ni innsjøer hvert år. Utløp Liarvatn (st. 1) I 2009 lå ph-verdiene for stikkprøvene ved utløp Liarvatn i intervallet 5,8-6,4, og årets middel-ph ble 6,02 (tabell 2.1, figur 2.2, vedlegg A). Syv av de 16 prøvene hadde ph-verdier lavere enn 6,0, og de laveste verdiene ble funnet i prøver tatt i årets fire første måneder. Årets minimumsverdi for ph ble målt i prøven fra 6. januar (5,79). Det er på nivå med det som ble registrert for 2007 (5,73), mens minimumsverdien for 2008 (5,58) er den laveste i siste femårsperiode. Innholdet av kalsium i stikkprøvene i 2009 var 0,7-0,9 mg/l. Årsmiddelverdien var 0,79 mg/l, og lå dermed noe høyere enn året før, men noe lavere enn Maksimalverdien av giftig, labilt aluminium (15µg/L LAl) var tilnærmet uendret i forhold til foregående år, og verdien ble registrert i en april-prøve. 2

3 Vannkjemistasjoner km Figur Fiskestasjoner 1.2. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Jørpelandsvassdraget. Utløp ved Jørpeland (st. 4) I målområdet, utløp ved Jørpeland, lå ph-verdiene i i området 6,1-6,5 (tabell 2.1, figur 3 2.2, 2 vedlegg A). Denne stasjonen ligger på lakseførende 13 strekning, og i smoltifiseringsperioden (15/2-31/5) er kvalitetsmålet for denne delen av elva satt til ph 8 7 6,2. Slik figur 2.2 viser, lå alle ph-verdiene for stikkprøvene på eller over denne verdien. Dette var tilfelle også i 2006, mens i 2007 og 2008 var det Bunndyrstasjoner ingen stikkprøver som oppfylte ph-målet i angitte tidsperiode (figur 2.3, øverst). Resten av året er ph-målet satt til 6,0, og i 2009 lå ph-verdiene 5 tidvis godt over dette for flere av høstprøvene (ph-verdier 6 opp mot 6,5). Årsmiddel for ph ved denne stasjonen var 6,26 i 2009, og som vanlig, lå middelverdien 9 høyere her enn ved utløp Liarvatn. Konsentra 10 sjonene av kalsium var 0,8-1,2 mg/l. Årsmiddelverdien var noe høyere enn de to foregående 3 årene, men endringene mellom årene er 2små. Sett over flere år har det imidlertid vært en reduksjon i årsmiddel for kalsium på 1 laks hit fra 1998 begge stasjoner (tidligere til Fossen) siden toppåret Verdiene for totalt organisk karbon (TOC) lå i intervallet 1,4-3,5 mg/l i 2009, noe som gir et årsmiddel på 2,1 mg/l. Årsmiddelverdiene har variert lite fra år til år de siste tre årene. I tre prøver tatt i november og desember 2009 har det vært en økning i nitrogen, målt som totalt nitrogen, nitrat og ammonium. Gravearbeid i Dalavatn i forbindelse 1 km med kraftutbygging er trolig årsaken til denne økningen. Verdiene er på nivå med det som ble målt i begynnelsen av 2000-tallet. Høyeste målte verdi for giftig, labilt aluminium i smoltifiseringsperioden (og for året som helhet) var 14 µg/l (figur 2.3, nederst). I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann (www. vannportalen.no), basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. DNs vannkjemikontroll-prosjekt hadde ingen prøvetaking i Jørpelandsvassdraget i km Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), Alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organsik karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l Liarvatn, utløp Mid 6,02 0, Min 5,79 0, Max 6,40 0, N Mid 6,26 0, ,1 41 Min 6,06 0, ,4 27 Max 6,47 1, ,5 58 N

4 7,0 Utløp Liarvatn Utløp v. Jørpeland ph-mål 3 Bunndyr ph 6,5 6,0 5,5 jan. mars mai juli sep. nov. Utløp Liarvatn Utløp v. Jørpeland Figur 2.2. Utvikling i ph i 2009 ved de to vannkjemistasjonene i Jørpelandsvassdraget sammenholdt med ph-målet for vassdraget. ph LAl (µg/l) 7,0 6,5 6,0 Utløp Liarvatn Utløp v. Jørpeland 5,5 jan./05 jan./06 jan./07 jan./08 jan./ Utløp v. Jørpeland 0 jan./05 jan./06 jan./07 jan./08 jan./09 Figur 2.3. Utvikling i ph (øverst) og labilt aluminium (nederst) i Jørpelandsvassdraget for perioden Forfatter: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 3.1 Innledning Bunndyrovervåkingen i Jørpelandsvassdraget ble startet våren Det blir tatt bunnprøver fra ti stasjoner i vassdraget (Fjellheim & Raddum 2000). Syv stasjoner er berørt av kalkingen, tre er ukalkete referansestasjoner (figur 3.1). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget metodekapittel. 3.2 Resultater og diskusjon Det ble registrert 6 døgnfluearter, 12 steinfluearter, og 13 arter/slekter av vårfluer i Jørpelandsvassdraget i 2009 (vedlegg B1 og B2). Artsmangfoldet innen disse gruppene var samlet omtrent som i 2005 og Antall registrerte forsuringssensitive bunndyr (Fjellheim & Raddum 1990) var tretten litt lavere enn i Døgnfluefaunaen i vassdraget er variert, med blant annet flere arter innen den sterkt sensitive døgnfluefamilien Baetidae (vedlegg B1 og B2). Ingen av de bunndyrene som ble registrert i Jørpelandsvassdraget er oppført som rødlistearter (Aagaard & Dolmen 1996, Størkersen 1999), men noen av døgnflueartene er sjeldne i Rogaland (Fjellheim & Raddum 1995, Aagaard & Dolmen 1996). Forsuringsindeks 1 var lik 1,0 på alle stasjonene i vassdraget om våren. Ved prøvetakingen om høsten ble det ikke registrert sterkt sensitive bunndyr på st. 3 (figur 3.2). Dette er en lokalitet som domineres av store steinblokker og kan tidvis være vanskelig å prøveta. Av figuren går det fram at det de to siste årene har vært en markant forbedring av indeksene i referansestasjonene sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnitts forsuringsindeks 2 varierte mellom 0,8 og 1,0 (Vedlegg B 1 og B 2). Indeks 2-verdiene i flere av lokalitetene viser at de mest sensitive døgnfluene kan være utsatt for subletalt press. Dette gjelder spesielt området like nedenfor utløpet av 4

5 8 7 1 km Bunndyrstasjoner km Figur 3.1. Jørpelandselva med lokaliteter for innsamling av bunndyr. Liarvatnet. Det er av den grunn fortsatt behov for kalking av vassdraget. Utviklingen av bunndyrindeksene i Jørpelandsvassdraget avviker fra mange av de andre kalkingsvassdragene. Situasjonen var relativt god allerede ved starten av bunndyrovervåkingen i 1999 (figur 3.2). Indeks 1 i den kalkete delen av vassdraget har hele tiden vært over 0,85. Referansestasjonene har vært mer ustabile og i perioder vist moderat forsuringsskade, med verdier mellom 0,6 og 0,7. I de senere år er tilstanden i den ukalkete delen av vassdraget blitt bedre, sannsynligvis som følge av redusert nedfall av forsuringskomponenter. Overvåking av andre kalkete vassdrag i Sør-Norge viser at det på sikt skjer en betydelig bedring av mangfoldet av bunndyrarter (Fjellheim & Raddum 1995, Raddum & Fjellheim 2003). Artsmangfoldet i Jørpelandselva er ennå ganske lavt, men bedre enn for eksempel de nærliggende Espedalselva (Fjellheim 2010) og Lysevassdraget (Fjellheim 2009). Forsuringsindeks Forsuringsindeks 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Jørpelandsvassdraget, Indeks 1 V 99 H 99 V 03 H 03 V 05 H 05 V 07 H 07 V 09 H 09 Jørpelandsvassdraget, Indeks 2 Kalket Referanse Kalket Referanse V 99 H 99 V 03 H 03 V 05 H 05 V 07 H 07 V 09 H 09 Figur 2.3. Gjennomsnittlige forsuringsindekser for stasjonene i Jørpelandsvassdraget i

6 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Kalkforbruket har ligget tilnærmet stabilt de tre siste årene, med totalt tonn Biokalk fordelt på ni innsjøer hvert år etter at kalkingsinnsatsen ble redusert med vel 90 tonn Biokalk fra 2005 til 2006 (seks færre innsjøer ble kalket i 2006). Kalkinnsatsen i 2009 synes å ha vært tilstrekkelig for å oppnå de ønskede ph-mål for vassdraget. Det ble ikke avdekket noen alvorlige ph-dropp, og i motsetning til de to foregående årene hvor ingen av stikkprøvene i målområdet oppnådde ønsket ph i smoltifiseringsperioden hadde alle stikkprøvene i 2009 verdier som lå på eller over målet. ph-verdiene gjennom året ved utløpet ved Jørpeland var i området 6,1-6,5, mens stasjonen lengre opp i vassdraget, utløp Liarvatn, ligger på et noe lavere nivå (5,8-6,4). Årsmiddel for ph lå høyere i 2009 enn de to foregående årene ved begge stasjoner. Årsmiddelverdien for giftig, labilt aluminium viser lite endring de tre siste årene, og maksimalverdien i siste femårsperiode har endret seg lite. Det er også liten forskjell i verdiene mellom de to stasjonene. Maksimalverdien på lakseførende strekning (st.4) i 2009 var 14 µg/l LAl innen smoltifiseringsperioden, og 9 µg/l for de resterende prøvene. I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann ( basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 10 µg/l. Årsmiddelverdien for kalsium var noe høyere i 2009 enn de to foregående årene, men endringene mellom årene er små. Sett over flere år har det imidlertid vært en reduksjon i årsmiddel for kalsium på begge stasjoner siden toppåret Årsmiddelverdi for syrenøytraliserende kapasitet bekrefter at det var gjennomgående bedre forhold i 2009 enn de to foregående årene. Årsmiddel for ANC var 41 µekv/l i 2009, mot hhv 34 og 29 µekv/l i 2008 og Fisk Det ble ikke utført fiskeundersøkelser i Jørpelandsvassdraget i Bunndyr I Jørpelandsvassdraget ble det i 2009 funnet sterkt forsuringssensitive bunndyr i alle undersøkte lokaliteter om våren og i alle unntatt en lokalitet om høsten. På bakgrunn av dette virker situasjonen i vassdraget å være tilfredsstillende. Lav forsuringsindeks 2 i enkelte lokaliteter viser at det fortsatt er behov for kalking av vassdraget. 4.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Reduksjonen i kalkingsinnsatsen gav til dels store negative avvik i forhold til ph-målene under smoltifiseringsperioden både i 2007 og Vassdraget er i tillegg utsatt for sjøsaltepisoder, og negative effekter av dette er fanget inn av overvåkingen i en rekke år (se f.eks. Hindar & Enge 2006, Lund et al. 2006). Under sjøsaltepisoder kan det være spesiell fare for økt aluminiumsmobilisering fra det 11 km 2 store restfeltet nedstrøms Dalavatn. Dette kan bidra til å skape giftige aluminiumsblandsoner i hovedelva, hvor det kan akkumuleres aluminium på gjellene til fisk selv om det måles lave LAl-verdier i vannet (Krog lund et al. 1998). For å eliminere denne risikoen er det tidligere foreslått terrengkalking i deler av dette feltet. Det må her legges til at også reguleringen trolig virker begrensende på fiskebestanden, og at dette sannsynligvis ikke kan kompenseres ved verken kalking eller fiskeutsettinger. 6

7 5 Referanser Enge, E. & Nordland, J Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, 9 s. Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Lysevassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Espedalsvassdraget. - Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll Regionale og vassdragsvise utviklingstrekk. DN Notat 2010 (i trykk). Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Jørpelandsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Hindar, A. & Enge, E Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Kaste, Ø., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. & Brandrud, T.E Tiltak mot forsuring av Jørpelandselva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr. 3272, 45 s. Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 3970, 102 s. Lund, R.A., Hindar, A., Harby, A., Skancke, L.B., Larsen, B.M og Johnsen, B.O Betydningen av vannkvalitet, vannføringsforhold og andre miljøforhold for tilstanden hos laks- og ørretbestanden i Jørpelandsvassdraget - NINA Rapport 130: 66 s. met.no Nedbørhøyder 2009 fra meteorologisk stasjon Bjørheim, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Raddum, G. G. and Fjellheim, A Liming of River Audna, Southern Norway. A large scale experiment of benthic invertebrate recovery. AMBIO 32: Størkersen, Ø Nasjonal rødliste for truete arter i Norge Norwegian Red List DNrapport : Aagaard, K. & Dolmen, D Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim. Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Vikedalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s

8 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2009 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l Liarvatn, utløp 06/01/09 5,79 0,90 0, , Liarvatn, utløp 02/02/09 5,85 0,74 0, , Liarvatn, utløp 16/02/09 5,96 0,80 0, , Liarvatn, utløp 02/03/09 5,81 0,72 0, , Liarvatn, utløp 24/03/09 5,83 0,70 0, , Liarvatn, utløp 15/04/09 5,95 0,74 0, , Liarvatn, utløp 04/05/09 6,04 0,68 0, , Liarvatn, utløp 04/06/09 6,11 0,71 0, , Liarvatn, utløp 01/07/09 6,23 0,67 0, , Liarvatn, utløp 10/08/09 6,40 0,90 0, , Liarvatn, utløp 07/09/09 6,28 0,93 0, , Liarvatn, utløp 05/10/09 6,26 0,83 0, , Liarvatn, utløp 19/10/09 6,05 0,85 0, , Liarvatn, utløp 02/11/09 6,16 0,85 0, , Liarvatn, utløp 16/11/09 6,20 0,82 0, , Liarvatn, utløp 07/12/09 5,93 0,75 0, ,18 8

9 St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 06/01/09 6,06 1,08 0, ,8 2,96 0,40 3,32 0,16 5,99 1, , /02/09 6,09 1,02 0, ,4 2,81 0,36 3,19 0,15 5,77 1, , /02/09 6,26 1,18 0, ,5 2,98 0,36 3,24 0,16 5,72 1, , /03/09 6,17 1,08 0, ,7 2,90 0,40 3,23 0,16 5,13 1, , /03/09 6,19 1,06 0, ,5 2,77 0,38 3,23 0,16 5,23 1, , /04/09 6,15 0,85 0, ,5 2,68 0,35 3,15 0,16 5,42 1, , /04/09 6,25 0,86 0, ,75 28/04/09 6,32 0,95 0, ,74 04/05/09 6,32 0,97 0, ,0 2,77 0,37 3,24 0,16 5,27 1, , /05/09 6,21 0,81 0, ,66 19/05/09 6,18 0,86 0, ,59 26/05/09 6,29 0,91 0, ,62 04/06/09 6,36 0,94 0, ,7 2,63 0,34 3,15 0,17 5,45 1, , /07/09 6,47 0,96 0, ,7 2,60 0,32 2,99 0,16 4,82 1, , /08/09 6,46 0,99 0, ,0 2,37 0,29 2,63 0,12 4,00 1, , /09/09 6,40 1,11 0, ,5 2,43 0,30 2,63 0,12 4,25 1, ,

10 St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 05/10/09 6,37 0,96 0, ,1 2,39 0,28 2,63 0,13 4,40 1, , /10/09 6,21 0,98 0, ,5 2,46 0,30 2,79 0,14 4,69 1, , /11/09 6,46 1,18 0, ,3 2,71 0,35 3,07 0,20 5,00 1, , /11/09 6,45 1,21 0, ,2 2,72 0,37 3,21 0,17 4,92 1, , /12/09 6,18 0,88 0, ,5 2,31 0,28 2,56 0,15 4,13 1, ,

11 Vedlegg B. Primærdata bunndyr 2009 Vedlegg B1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Jørpelandsvassdraget Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 Nematoda 1 8 Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Baetis fuscatus/scambus ** Heptagenia sulphurea 2 4 Heptagenidae indet. 2 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp.cf.standfussi Leuctra sp.cf.fusca/digitata Leuctra sp. 1 Brachyptera risi 1 Nemouridae indet. 2 2 Taeniopteryx nebulosa 1 3 ** Isoperla grammatica Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 1 Oxyethira sp. 1 ** Hydroptila sp Halesus radiatus 5 ** Philopotamidae indet ** Ithytricia lamellaris 1 1 ** Lepidostoma hirtum 1 ** Hydropsyche siltalai Chironomidae Simuliidae Tipuloidea Dicranota sp. 8 Diptera Empididae indet Muscidae indet. 3 Coleoptera Elmis aenea Limnius volckmari 1 Elodes sp. 7 Collembola 1 1 Crustacea Chydoridae indet Calanoida 1 1 Bosmina sp. 3 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1,00 1,00 1,00 0,58 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 11

12 Vedlegg B2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Jørpelandsvassdraget St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 Nematoda Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Nigrobaetis niger ** Heptagenia sulphurea Heptagenia sp. 1 Leptophlebia vespertina 1 2 Leptophlebia marginata 2 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Leuctra hippopus Leuctra sp Brachyptera risi Protonemura meyeri Nemoura cinerea 4 2 Taeniopteryx nebulosa Siphonoperla burmeisteri ** Diura nanseni 1 1 ** Isoperla grammatica ** Perlodidae indet 1 Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata 17 4 Plectrocnemia conspersa Polycentropodidae indet Oxyethira sp ** Hydroptila sp ** Ithytricia lamellaris ** Philopotamus montanus 1 ** Lepidostoma hirtum ** Sericostoma personatum ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche pellucidula 1 2 ** Hydropsyche sp Chironomidae Ceratopogonidae Simuliidae Tipuloidea Tipula sp. 1 1 Dicranota sp Antocha vitripennis 1 1 Diptera Empididae indet Muscidae indet. 2 Ubestemt larve 1 1 Coleoptera Elmis aenea Elodes sp. 2 1 Collembola Crustacea Chydoridae indet Calanoida 6 Bosmina sp Sum Forsuringsindeks , Forsuringsindeks 2 1,00 1,00 0,50 0,51 1,00 1,00 1,00 0,88 1,00 0,58 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 12