Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Transkript

1 Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk avrenning: 86,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 1,3 m 3 /s Vassdragsregulering: Nei Lakseførende Til Låkafossen (ca. 1 km) strekning: Kalking: Siden 1987 Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i forkant av tiltakene. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: Gradvis oppgradering siden Siden 1999: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingen foregår ved kontinuerlig dosering fra et kalkdoseringsanlegg oppstrøms Låkafossen som skal avsyre det vannet som passerer fossen, men ikke overdosere med tanke på avrenning lengre nede i vassdraget. Anlegget styres automatisk etter ph nedstrøms dosering. Fra og med våren 1999 er det også kalket med en vannføringsstyrt doserer i sidevassdraget Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen. Figur 1.1. Vikedalsvassdraget med nedbørfelt. Kalkdoserer 1

2 1.3 Kalkforbruk I Vikedalsvassdraget er det to kalkdoserere plassert henholdsvis oppstrøms Låkafossen i hovedelva og i et av sidevassdragene, Litleelva. Begge doserte med NK3 (86 % CaCO 3 ) i perioden 25-27, mens VK3 (99 % CaCO 3 ) ble benyttet i 28 og 29. Det har vært en økning i doseringen ved anlegget i Litleelva i siste femårsperiode, og i 29 ble det dosert 7 tonn VK3. Anlegget i Låkafossen doserte om lag samme mengde som året før, 158 tonn VK3. Til sammen gir dette en ytterligere økning i kalkforbruket i forhold til i fjor, og er dermed det høyeste kalkforbruket i vassdraget i løpet av de siste fem årene. Tabell 1.1 viser kalkmengdene omregnet til 1% kalk for denne tidsperioden. Kalkings dataene er innhentet hos Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. Tabell 1.1 Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (1 % kalk) i Vikedalsvassdraget for perioden omregnet fra NK3 (25-27) og VK3 (28-29). År Litleelva doserer Låkafossen doserer mm nedbør Sum forbruk av CaCO Hydrologi 29 Meteorologisk stasjon: 4691 Nedre Vats Årsnedbør 29: 2341 mm Normalt: 226 mm % av normalen: 14 Nedre Vats Norm 61-9 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des m 3 /s Holmen jan./9 mars/9 mai/9 juli/9 sep./9 nov./9 Figur 1.3. Døgnverdier for vannføring (m 3 /s) ved stasjon Holmen i Vikedal i 29 (NVE 21). 2 Vannkjemi Forfattere: Øyvind Kaste og Liv Bente Skancke, NIVA Medarbeider: Arne Veidel, NIVA Prøvetaker: Magnus Jekteberg, Vindafjord kommune Overvåkingen av vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget startet for over 25 år siden under det statlige program for forurensningsovervåking ( Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ), og for 22 år siden i forbindelse med kalkingsvirksomheten i vassdraget. Prøvetakingsstasjoner i Vikedalsvassdraget er vist i figur 2.1. I 29 doserte anlegget oppstrøms Låkafossen om lag samme mengde kalk som året før, mens anlegget i Litleelva hadde en økning på ca 26 % ren kalk (CaCO 3 ) i forhold til året før. Til sammen utgjør dette det høyeste kalkforbruket i løpet av siste femårsperiode (228 tonn VK3). År til år variasjoner med hensyn til nedbør og utslag av eventuelle sjøsaltepisoder, er hovedårsaken til svingninger i årlige kalkmengder dosert fra anlegget oppstrøms Låkafossen. Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 sammenholdt med normal nedbør ( ) ved meteorologisk stasjon Nedre Vats (met.no 21). 2

3 Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vikedalsvassdraget. Ukalket referansestasjon (st.32-9) Figur 2.2 viser tidsutviklingen for ph oppstrøms kalkingsanlegget ved Låkafossen fra starten av prøvetaking i 1982 og frem til i dag. Den positive utviklingen er i samsvar med redusert svovelnedfall over Sør-Norge i samme periode. Økningen i ph var spesielt stor omkring midten av 199- tallet. Datagrunnlaget for perioden etter år 2 er noe mangelfullt da stasjonen ble tatt ut av Overvåkingsprogrammet for langtransportert foru renset luft og nedbør i 23, og prøvetakingen ble først gjenopptatt sommeren 25, da under DNs kalkingsovervåking. I 29 ble det tatt 15 stikkprøver på denne sta sjonen, og ph-verdiene lå i intervallet 5,8-6,7. Med unntak av den høye ph-verdien i prøven fra 7/9, var de øvrige verdiene i samme området som fore gående år (tabell 2.1, figur 2.3, øverst, vedlegg A). Verdiene for giftig aluminium, LAl, lå lavt gjennom hele året med verdier 8 µg/l. Det var heller ingen prøver som hadde unormalt høye verdier for natrium og klorid som kunne indikere alvorlige sjøsalt episoder dette året. Årsmiddelverdien for syrenøytraliserende kapasitet, ANC, var hele 29 µekv/l i 29. Dette skyldes i stor grad én ekstremverdi (79 µekv/l) som ble målt 7/9 dette året Bunndyr 3 Innholdet av totalt nitrogen var uvanlig høyt i prøven tatt 16/2 (555 µg/l N, vedlegg A). Kun én gang tidligere er det målt en tilsvarende høy verdi (68 µg/l N i 21). Siden det var noe forhøyet verdi også ved Opsahlfossen samme dato i februar, er det sannsynlig at verdien er reell. DNs vannkjemikontroll-prosjekt har høyere prøvetakingsfrekvens ved stasjonen enn effektkontrollen. Mens kun én av 15 prøver under effektkontrollen avdekket ph-verdi <6,, hadde nesten halvparten av de 32 prøvene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt så lave verdier. Minimum blant disse prøvene var 5,69 (figur 2.4, øverst). Litleelva Dette sidevassdraget som renner inn i hovedelva like nedstrøms Låkafossen (figur 2.1) er blitt kalket med egen doserer siden Effektkontrollen har ingen prøvetaking i dette sidevassdraget, men to prøvetakingsstasjoner inngår i DNs vannkjemikontrollprosjekt. ph-verdiene oppstrøms doseringsanlegget var i området 5,-6,1 i 29 (figur 2.4, nederst). Prøver tatt nedstrøms dosereren viser vanligvis stor spredning i ph-verdier gjennom året, og dette var tilfelle også i 29. ph-verdiene svingte mellom 5,2 og 7,1. Dette er noe mindre spredning enn året før, men nesten halvparten av prøvene gjennom året hadde ph-verdier > 6,5. 18

4 Lakseførende strekning På anadrom strekning er det to vannkjemistasjoner. Stasjonen lengst oppe ligger omlag 7 meter nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen og like nedstrøms innløpet av Litleelva (figur 2.1), og representerer summen av de to kalkingstiltakene i vassdraget. Ved denne stasjonen er det konti nuerlig ph-overvåking som styrer mengde kalk som doseres fra anlegget oppstrøms Låkafossen. ph-målet på anadrom strekning er 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Det var mange flere døgnverdier med negativt avvik fra ph-målet i 29 enn i 28, og i tillegg var avvikene større (figur 2.5, øverst, vedlegg A). I 29 var det 59 døgnverdier med negativt avvik fra ph-målet på,1 til,2 ph-enheter, mot 27 året før. Det var også om lag like mange døgnverdier med avvik på,3-,6 phenheter, mens det i 28 ikke ble registrert slike avvik. Disse resultatene støttes av stikkprøvene under DNs vannkjemikontroll-prosjekt som viser at ph-verdiene i smoltifiseringsperioden (15/2-31/5) lå i intervallet 5,7-6,5 og at nesten alle disse 15 stikkprøvene hadde negativt avvik i forhold til phmålet (figur 2.4, øverst). Den andre vannkjemistasjonen på anadrom strekning ligger nær utløpet av elva, ved Opsalfossen (figur 2.1). Denne stasjonen vil fange opp eventuelle påvirkninger på den 6-7 km lange strekningen som starter omtrent fra innløpet ved Litleelva og går helt ned til sjøen. I likhet med foregående år, hadde alle stikkprøvene fra Opsalfossen i 29 ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene (tabell 2.1, figur 2.3, øverst). Med ph-verdier i området 6,4-6,8, var det også lave verdier for giftig, labilt aluminium (LAl) gjennom året. Høyeste målte verdi i smoltifiseringsperioden var 9 µg/l, mens det ble målt maksimalt 11 µg/l for året som helhet. I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann ( basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 1 µg/l. Høyt kalsiuminnhold i de to stikkprøvene i februar bidro til at årsmiddelverdien for kalsium i 29 ble den høyeste i siste femårsperiode, og verdiene varierte i intervallet 1,1-3, mg/l. Dette bidro også til at årsmiddelverdien for ANC ble høyere og på nivå med verdier på begynnelsen av 2-tallet. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 29. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 32-9 Oppstr. kalking Mid 6,18, ,2 29 Min 5,82,59 1 2,83 12 Max 6,65 1, ,4 79 N Oppsalfossen Mid 6,62 1, ,1 8 Min 6,38 1,7 32 2,71 44 Max 6,79 2, ,1 124 N ph Vikedalselva o. kalking 1 per. Bev.Gjsnitt.(Vikedalselva o. kalking) 6,5 6, 5,5 5, 4, Figur 2.2. Utvikling av ph i Vike dalselva oppstrøms kalkingsanlegget ved Låka fossen. 1-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med tykk linje. Bruddet i kurven skyldes at stasjonen ble tatt ut av Overvåkingen av langtransportert forurenset luft og nedbør i 23. 4

5 ph LAl, µg/l 7,5 7, 6,5 6, 5,5 Oppstr kalking Opsalfossen 5, jan.5 jan.4 jan.7 jan.8 jan jan.5 jan.4 jan.7 jan.8 jan.9 ph Temp (ºC) ph, ukalket ph, kalket Manuell, ukalket ph-mål 7, Kontinuerlig ph-måling 6,5 6, 5,5 5, jan. mars mai juli sep. nov. 2, 15, Kontinuerlig måling Temp vann 1, 5,, jan. mars mai juli sep. nov. Figur 2.3. Utvikling i ph og labilt aluminium i Vikedalsvassdraget i perioden ph ph 7,5 6,5 5,5 Låkafossen, oppstr. Låkafossen, nedstr. ph-mål 4,5 jan./9 april/9 juli/9 okt./9 7,5 6,5 5,5 Litleelva, oppstr. Litleelva, nedstr. ph-mål 4,5 jan./9 april/9 juli/9 okt./9 Figur 2.3. Resultater (ph) fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Vikedalsvassdraget, analysert ved Vestfold- LAB AS. Figur 2.5. Kontinuerlig måling av ph henholdsvis oppstrøms og nedstrøms kalkdoseringsanlegget i hovedelva i Vikedalsvassdraget i 29. Stasjonen ukalket tilsvarer stasjon 32.9 i effektkontrollen. I nederste del av figuren vises temperaturmåling tilknyttet de kontinuerlige ph-målingene. 3 Fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 2, Henning Pavels 1 og Sven-Erik Gabrielsen 3 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO 2 Norsk institutt for vannforskning 3 LFI, Uni Miljø, UiB 3.1 Innledning I Vikedalselva ble det allerede på 197-tallet rapportert om nedgang i laksefisket på grunn av forsuring (Nordland 1981), og det var årlig fiskedød om våren på 198-tallet (Hesthagen 1989). Laksebestanden ble vurdert som truet og det ble gjennomført fiskeundersøkelser i i forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen (SFT 1983, Fjellheim et al. 1987). I forbindelse med kalkingstiltak i Vikedalselva ble undersøkelsene videreført fra 1987 innenfor kalkingsprogrammet (Hindar et al. 1989). Fra 1993 ble det også startet undersøkelser i Litleelva (Larsen et al. 1996). I ble det undersøkt stasjoner, men senere er programmet gradvis redusert. Fra 21 har det årlig inngått totalt 11 stasjoner i vassdraget. To av disse ligger i Litleåna (figur 3.1). 5

6 Det er ikke satt ut fisk i Vikedalselva etter at kalkingen kom i gang i 1987, slik at all laks- og ørretyngel er et resultat av naturlig reproduksjon. For beskrivelse av metodikk vises det til første del av rapporten. Telling av gytefisk ved dykkerregistreringer ble utført som en separat undersøkelse av LFI-Unifob 4. november 29. Det ble benyttet to lag med to dykkere på hvert lag. Figur 3.1. Kart over Vikedalselva med de undersøkte lokaliteter avmerket. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser Det ble i 29 fanget til sammen 729 laksunger og 74 ørretunger, Litleelva medregnet (tabell 3.1). Av disse ble 611 laksunger og 27 ørretunger fanget i 1 selve Vikedalselva. Antall fisk 11 fanget er noe lavere enn i 28. Laksunger ble påvist 19 på samtlige stasjoner, mens det ikke ble 13funnet ørretunger på de to nederste. Det ble i tillegg fanget 14 tre ål og to niøyer Laks Den totale tettheten av årsunger (+) ble beregnet til 54 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+, 2+ var 23 fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 1, 9 og 2, som alle hadde flere enn 8 + ind. pr. 1 m 2 (tabell 3.1), men tettheten av + på noen av de andre stasjonene må også karakteriseres som høy. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1, 7, 13 og 2 som hadde flere enn 3 fisk pr. 1 m 2 (tabell 3.1). På stasjon 5 ble det ikke funnet eldre laksunger, mens tettheten var lav på den nederste stasjonen. Bunndyr 18 6

7 Tabell 3.1. Antall fisk og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Vikedalselva i september 29. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Ørret N/1 m 2 Laks Ørret + eldre + eldre Tot ± 5 23 ± 1 2 ±,3 2 ± 1 Gj.sn. 58 ± ± 1 2 ± 1 1 ± 1 L L Tot ± ± 5 9 ± 2 18 ± 2 Gj.sn. 31 ± ± 5 9 ± 5 23 ± 7 Antall pr. 1 m 2 Antall pr. 1 m LAKS + Eldre ØRRET + Eldre Ørret Den totale tettheten av ørretunger i elva var svært lav (figur 3.2). Tettheten av (+) og eldre ørret unger var den samme og ble beregnet til bare 2 fisk pr. 1 m 2. Årsunger ble funnet på de seks øverste stasjonene, mens det på fem stasjoner ikke var eldre ørret (tabell 3.1). Litleelva I sidebekken Litleelva ble det på de to undersøkte stasjonene fanget til sammen 118 laksunger og 47 ørretunger (tabell 3.1). Det ble beregnet høy tetthet av både årsunger og eldre unger av laks i 29, mens tettheten av + ørret var langt lavere enn i 28, men likevel betydelig høyere enn i hovedelva. (figur 3.3). Tettheten av eldre laksunger var betydelig og også langt høyere enn den i hovedelva Figur 3.2. Beregnet tetthet pr. 1 m 2 av laks og ørret i Vikedalselva. Data før 26 er fra Larsen et al. (26). Det ble satt ut yngel av laks i perioden Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 7

8 Antall pr. 1 m 2 Antall pr. 1 m LAKS + Eldre ØRRET + Eldre noe rømt oppdrettslaks, og under tellingen i 29 ble det observert 6 oppdrettslaks (6 %). Dykkerregistreringene gir en indikasjon på at gytebestanden av laks i 27 og 29 var lav. Gytebestanden for 28 var bedre (nesten dobbelt så høy), og bra sett i forhold til vassdragets størrelse. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 133 laks på sportsfiske i 29, noe som tilsier at innsiget var minimum 225 laks. Antall fisk Gytefisktellinger i Vikedalselva Laks Sjøørret År Figur 3.3. Beregnet tetthet pr. 1 m 2 av laks og ørret i Litleelva. Data før 26 er fra Larsen et al. (26). Figur 3.4. Gytefisktellinger i Vikedalselva i 27, 28 og 29. Tall over søylene er antallet fisk observert Telling av gytefisk Telling av gytefisk har vært utført i 27, 28 og 29. Telling sent på året i 29 kan ha ført til at sjøørretr som var ferdig med gytinga ikke ble registrert. Laksen burde imidlertid være på gyteplassene på denne tiden. I 27, 28 og i 29 var antall observerte sjøørretr hhv 193, 246 og 188 (figur 3.4). Sjøørretn var fredet både i 28 og 29. Det beregnede innsiget er derfor det antallet som ble observert under gytefisktellingen. Størrelses fordelingen av sjøørret observert i 29 er vist i figur 3.5A. Tellingene av gytefisk i Vikedalselva viser at elva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøørret, men at antallet sjøørret var relativt lavt i forhold til vassdragets størrelse. Dette til tross for at sjøørretn var fredet i 28 og 29. I 27, 28 og 29 var antall observerte laks hhv. 117, 24 og 92 laks. Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 29 var fordelt på 33 % smålaks, 52 % mellomlaks og 15 % storlaks (figur 3.5B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene inngår det derfor Antall sjøørret. Antall laks A) B) Vikedalselva >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Vikedalselva Vektklasse (kg) < 3kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) Villaks Sjøørret Oppdrettslaks Figur 3.5. Kategorier av A) sjøørret og B) laks observert på gytefisktelling i Vikedalselva i 29. 8

9 3.2.3 Fangststatistikk Den offentlige statistikken for Vikedalselva strekker seg ikke lenger tilbake enn til Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøørret. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene, men bortsett fra fangsten i 1979 var disse lave fram til ca sammenlignet med fangstene av sjøørret (figur 3.6). Fangstene av sjøørret økte i Vikedalselva fram til 1993, da det ble fanget nesten 15 kg fisk. Fangstene av ørret falt dramatisk i 1994, men tok seg noe opp igjen og økte fram mot Deretter viser fangstene av sjøørret en klart negativ utvikling og i 28 og 29 ble det ikke fanget sjøørret i Vikedalselva som følge av fiskefredning (figur 3.6). Fangstene av laks økte fram til 21, da det ble fanget over 3 tonn. Som for ørret viser fangstene av laks nå en negativ utvikling. I 28 ble det bare fanget 757 kg laks og fangstene falt ytterligere i 29 til 528 kg. Man må helt tilbake til 1994 for å finne tilsvarende lave fangster. Noe av årsaken til de lave fangstene i 28 og 29 skyldes nok restriksjoner i fisket etter laks. Vekt i kg Laks Ørret Figur 3.6. Fangst av laks- og sjøørret i Vikedalselva i perioden 1969 til 29. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Sjøørret var fredet i 28 og det var begrensninger i fisket etter laks. ble beregnet i 29. Tettheten av eldre laksunger økte også, og tettheten i 29 var lik den beregnet i 1999, 21 og 25, som har de høyeste tetthetene av eldre laksunger etter at elva ble kalket, ca. 23 fisk pr. 1 m 2. Sammenlignet med tidligere år må tettheten av + og eldre laksunger karakteriseres som tilfredsstillende. Dykkerregistreringene i 27 viste at gytebestanden av laks da var lav, men at gytebestanden for 28 var nesten dobbelt så høy. Ut fra dette ble det forventet en høyere tetthet av + i 29 (Saltveit et al. 29), noe som faktisk har vist seg å være tilfelle. Imidlertid var gytebestanden i 29 igjen lav, noe som skal gi en forventet lavere tetthet av + i 21. I årene 21 til 23 ble det funnet svært høye tettheter av årsunger av laks. Disse ga ikke en tilsvarende økning i tettheten av eldre laksunger. Det er generelt ingen sammenheng mellom tetthet av + og tetthet av eldre fisk påfølgende år. De høyeste beregnede tettheter av eldre laksunger har vært ca fisk pr. 1 m 2, mens tettheter av årsunger har variert mellom 25 og 1 fisk pr. 1 m 2 uten noen tidsforskjøvet samvariasjon. Det ble ikke funnet ørretunger på alle stasjonene. På de to nederste manglet både + og eldre, mens ytterligere tre stasjoner bare hadde en av alderskategoriene representert. For årsunger av ørret ga 29 en reduksjon i tetthet i forhold til 28, og den var blant de laveste som er beregnet. Dette til tross for at gytebestanden i 28 var høyere enn den i 27. Tettheten av ørret har aldri har vært lavere enn den som ble beregnet for 27. Tettheten av eldre ørretunger var også lav i 29, men er likevel den høyeste siden 21. Den svake økningen i 29, kan skyldes en noe høyere tetthet av Diskusjon Det ble funnet årsunger av laks på alle stasjonene i 29, på noen i til dels høye tettheter. Noen av stasjonene hadde hovedsakelig +, som for eksempel stasjon 5 og 15. Sammen med stasjon 9 og 1 hadde disse et substrat av små stein og grus. Dette er oppvekstområder som er mindre egnet for større laksunger. Tettheten av årsunger var høyere i 29 enn i de tre forutgående år, og på samme nivå som den beregnet i 24. Det er bare fire tidligere år som har signifikant høyere tettheter av + enn den som Vikedalselva, stasjon 7. Foto: S. J. Saltveit 9

10 året før. Enkelte år har relativt høye tettheter av + ørretunger, men det er generelt en klar tendens til redusert tetthet av ørret i elva. På 198-tallet og begynnelsen av 199-tallet var tettheten av + enkelte år høyere enn 2 individ pr. 1 m 2, mens den for eldre fisk lå rundt 2-4 fisk pr. 1 m 2. Tettheten av eldre ørret unger har vært veldig lav i de siste årene, dog noe høyere i 29. Den lave tettheten av + og en nedadgående trend i tetthet av både + og eldre ørretunger forsterker inntrykket av en reduksjon i ørretbestanden i Vikedal og at dette har skjedd etter oppstart av kalkingen. Den negative trenden understøttes av fangst utviklingen i elva. Det har her vært en dramatisk nedgang som har ført til totalfredning av ørretfisket. Fra å være en elv der sjøørret utgjorde mer enn 7 % av fangstene fram til 1994, er dette blitt en elv der fangstene nå domineres av laks (figur 3.6). Sjøørret var fredet i 28 og 29, uten at dette synes å ha gitt positiv effekt på tetthet og gytebestand. I sidebekken Litleelva (kalket fra 1999) er det faktisk nå en mer positiv utvikling i bestanden av ørretunger enn i hovedelva (se nedenfor), men det gjenstår å se om denne trenden på sikt kan gi noe økte fangster av ørret. For laks er det en klar negativ tendens i fangstutviklingen. Siden toppåret i 21 har det gått jevnt nedover og fangsten i 28 og 29 er de laveste på 15 år. Noe av nedgangen i 28 og 29 kan forklares med at fisket i var begrenset ved at det ikke var tillatt å fiske alle ukedagene. Litleelva Årsunger (+) av laks er funnet i Litleelva siden Generelt har imidlertid tettheten vært svært lav, og fram til 21 ble det bare funnet noen få individer av + laks. Litleelva ble kalket første gang i I 22 var tettheten av + svært høy, noe den også var i 26. Tettheten av + laks som ble beregnet i 26 var den nest høyeste, mens den i 29 er den tredje høyeste som er beregnet i Litleelva. Tettheten av + viser imidlertid svært store variasjoner med svært lave tettheter i i 23, 27 og 28. Eldre laksunger begynte å dukke opp i Litleelva på midten av 199-tallet, altså lenge før det ble påvist årsunger. I følge Larsen et al. (26) var det primært fisk som hadde vandret inn fra hovedelva. Eldre laksunger vandret inn fra hovedvassdraget i store mengder, og i disse årene var det en signifikant sammenheng mellom tettheten av eldre laksunger i Litleelva og hovedvassdraget (Larsen et al. 24). I 23 og 24 økte tettheten av eldre laksunger til henholdsvis 58 og 62 individ pr. 1 m 2, noe som delvis kan skyldes en større reproduksjon i Litleelva i 22. Det var en betydelig reduksjon i tettheten av eldre laksunger i 25 og ytterligere i 26, mens det i 27 og 28 igjen var en betydelig økning til 23-4 nivået. I 27 kan dette skyldes god naturlig reproduksjon i 26, mens det i 28 og i 29 i hovedsak må være fisk som har vandret inn fra hovedelva. Litleelva har primært vært et rekrutteringsområde for ørret, og tettheten av årsunger har alltid vært høyere her enn i hovedvassdraget, selv i 24 til 26, da + tetthetene også i Litleåna var svært lave. Tettheten av årsunger (+) av ørret var høy i Litleelva de fleste år på 199-tallet. Fra og med 23 dokumenteres imidlertid en betydelig nedgang i tetthet av årsunger av ørret. Fra en tetthet på 53 individ pr. 1 m 2 i 22 var den i 24 til 25 <1 ind. pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26, Saltveit et al. 27). Imidlertid fant det sted en økning i tettheten av + ørret i 27 og ytterligere i 28, men den er nå tilbake på et lavmål. Tettheten av eldre ørretunger viser stor variasjon i Litleelva. Fra et lavmål på slutten av 199-tallet økte tettheten fram til 22, da det ble beregnet 35 ind. pr 1 m 2, sannsynligvis som en følge av kalkingstiltaket i elva. Fra 22 dokumenteres en nedgang i tetthet av eldre ørretunger og tetthetene i 25 og 26 er de laveste som er beregnet i elva. Imidlertid økte tettheten av eldre ørretunger i 27 og ytterligere i 28. Tettheten i 28 var blant de høyeste som er beregnet (se ovenfor). Resultatene fra 29 viser imidlertid at den negative trenden i bestandsutviklingen hos ørret i Litleåna ikke er i ferd med å snu, noe resultatene fra 28 signaliserte. 1

11 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Ingen av stikkprøvene tatt under effektkontrollen i 29 har hatt unormalt høye verdier for natrium og klorid som kunne indikere alvorlige sjøsaltepisoder dette året. ph-verdiene i stikkprøver tatt på referansestasjonen lå i intervallet 5,8-6,7 og innholdet av giftig aluminium var lavt i disse prøvene. Resultatene fra den kontinuerlige ph-overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låka fossen viser at det var mange flere avvik fra ønsket ph-mål i 29 enn året før. Dette året var det 121 døgnverdier med negativt avvik,1 ph-enheter, hvorav ca halvparten hadde negativt avvik på,3-,6 ph-enheter. 84 % av døgnverdiene innen smoltifiseringsperioden hadde avvik innen de nevnte kategoriene. Overvåkingen avdekket imidlertid ingen alvorlige ph-dropp. Resultatene av stikkprøvene under DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at det fortsatt er relativt store svingninger i ph-verdiene gjennom året nedstrøms anlegget i Litleelva. ph-verdiene svingte mellom 5,2 og 7,1 i 29. Dette er noe mindre spredning enn året før, men nesten halvparten av prøvene gjennom året hadde ph-verdier > 6,5. Stikkprøvene fra Opsalfossen hadde ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene i 29. Med ph-verdier i området 6,4-6,8, var det også relativt lave verdier for giftig, labilt aluminium gjennom året. Høyeste målte verdi i smoltifiseringsperioden var 9 µg/l, mens det ble målt maksimalt 11 µg/l for året som helhet. I følge det nye klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i vann ( basert på prinsippene i Vanndirektivet, er grenseverdien mellom god og moderat miljøkvalitet satt til 1 µg/l. Høyt kalsiuminnhold i de to stikkprøvene ved Opsahlfossen i februar bidro til at årsmiddelverdien for kalsium dette året ble den høyeste i siste femårsperiode. Dette medvirket også til at årsmiddelverdien for ANC ble høyere og på nivå med verdier på begynnelsen av 2-tallet. 4.2 Fisk Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 199-tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjøørret. Fangstene av sjøørret økte før elva ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 21. Fisket etter sjøørret var fredet i 28 og 29. Tellingene av gytefisk viser at elva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøørret, men at antallet er relativt lavt. Det synes i tillegg å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks. Dykkerregistreringene viste at gytebestanden av laks i 28 var nesten dobbelt så høy som i 27, men at den i 29 var lavere enn i 27. Dette, sammen med en reduksjon i ungfiskbestanden av både laks og ørret, gir grunn til en viss grad av bekymring. Behovet for kalking og kalkingstrategi bør vurderes med hensyn på å ivareta vassdragets sjøørretbestand. Samtidig må begrensende faktor for sjøørret klarlegges slik at andre tiltak enn kalking kan iverksettes. 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvalitetsforbedringen oppstrøms Låkafossen (ovenfor doserer) ser ut til å ha tatt seg noe opp igjen basert på de to siste års resultater. Liten grad av sjøsaltpåvirkning disse årene kan være noe av forklaringen. Den kontinuerlige ph-overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen viste mange flere avvik fra ønsket ph-mål i 29 enn året før. Dette gjaldt spesielt i løpet av smoltifiserings perioden. Årsaken til disse problemene er ikke kjent. Kalkdosereren i Litleelva så ut til å fungere noe bedre de siste to årene enn tilfellet har vært i de foregående årene. Det er mer vanlig med overdosering enn underdosering fra dette anlegget, men det bør fortsatt tilstrebes bedre optimalisering av doseringen. 11

12 5 Referanser Fjellheim, A., Hesthagen, T., Raddum, G. & Larsen, B.M Production, growth and food of young Atlantic salmon in two rivers with different acidification. - S i Perry, R., Harrison, R.M., Bell, J.N.B. & Lester, J.N., red. Acid rain: Scientific and technical advances. Publications Division, Selper Ltd., London. Hesthagen, T Episodic fish kills in an acidified salmon river in southwestern Norway. - Fisheries, 14 (3): Hindar, A., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Fjellheim, A. & Raddum, G Vikedalselva, Rogaland. - s i: Kleiven, E. (red.). Kalkingsvirksomheten i DN-rapport Larsen, B.M., Kaste, Ø., Fjellheim, A. & Raddum, G.G Vikedalselva. - Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 24. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 23. DNnotat 24-2: Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Saksgård, R. 26. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: met.no 21. Nedbørhøyder for 29 fra meteorologisk stasjon Nedre Vats, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Nordland, J års verna vassdrag i Vest- Norge. Vikedalsvassdraget. - DVF-Fiskerikonsulenten i Vest-Norge, 42 Statens forurensningstilsyn (SFT) Henriksen, A., m. fl. (Red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens forurensningstilsyn. Rapport nr. 18/83. NVE 21. Vannføring ved NVE-stasjon Holmen i Vikedal i 29. Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, Oslo. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og Smedstad. F. 27. Vikedalselva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat : 4s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og S-E. Gabrielsen 29. Vikedalselva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. I DN-notat 29-2: 5s. SFT Henriksen, A., m. fl. (Red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens forurensningstilsyn. Rapport nr. 18/83. 12

13 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 32-9 Oppstr. Låkafossen 5/1/9 6,16 1,8, ,93 2,86,43 2,71,2 4,95 1, , Oppstr. Låkafossen 2/2/9 6,14,94, ,9 2,46,38 2,49,22 4,52 1, , Oppstr. Låkafossen 16/2/9 6,33 1,11, ,3 2,87,39 2,83,36 4,89 1, , Oppstr. Låkafossen 2/3/9 5,82,75, ,2 2,38,34 2,53,18 4,36 1, , Oppstr. Låkafossen 23/3/9 6,12,96, , 2,32,39 2,52,19 3,97 1, , Oppstr. Låkafossen 13/4/9 6,15,72, ,93 2,15,35 2,25,16 3,93 1, , Oppstr. Låkafossen 4/5/9 6,18,71, ,83 2,7,32 2,21,16 3,74 1, , Oppstr. Låkafossen 2/6/9 6,29,62, ,98 2,4,32 2,13,17 3,56 1, , Oppstr. Låkafossen 6/7/9 6,32,67, , 1,96,31 2,9,21 3,53 1, , Oppstr. Låkafossen 7/9/9 6,65 1,62, ,4 2,27,31 1,93,23 3,6 1, , Oppstr. Låkafossen 5/1/9 6,19,59, ,5 1,74,26 1,71,13 3,6 1, , Oppstr. Låkafossen 19/1/9 6,5,59, ,3 1,79,28 1,89,15 3,14 1, , Oppstr. Låkafossen 2/11/9 6,38,77, ,2 1,95,31 2,3,19 3,4 1, , Oppstr. Låkafossen 16/11/9 6,2,74, ,1 2,,33 2,7,14 3,5 1, , Oppstr. Låkafossen 7/12/9 6,24,79, , 2,2,32 2,8,18 3,51 1, ,

14 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 6 Oppsalfossen 5/1/9 6,61 2,4, ,83 3,96,7 3,24,44 5,11 2, , Oppsalfossen 2/2/9 6,66 2,82, ,71 4,12,65 3,4,49 6,26 2, , Oppsalfossen 16/2/9 6,74 2,96, ,82 4,52,67 3,62,61 6,68 2, , Oppsalfossen 2/3/9 6,38 1,62, ,2 3,37,47 3,9,43 5,45 1, , Oppsalfossen 23/3/9 6,64 2,5, ,1 3,33,55 3,21,4 5,54 2, , Oppsalfossen 13/4/9 6,45 1,32, , 2,55,41 2,48,23 4,36 1, , Oppsalfossen 2/4/9 6,56 1,2, ,64 6 Oppsalfossen 27/4/9 6,6 1,7, ,53 6 Oppsalfossen 4/5/9 6,69 1,41, ,79 2,51,36 2,37,21 4, 1, , Oppsalfossen 11/5/9 6,68 1,53, ,74 6 Oppsalfossen 18/5/9 6,66 1,38, ,62 6 Oppsalfossen 25/5/9 6,7 1,52, ,67 6 Oppsalfossen 2/6/9 6,74 1,43, ,93 2,64,41 2,38,26 3,94 1, , Oppsalfossen 6/7/9 6,72 1,84, , 2,95,47 2,54,39 4,1 1, , Oppsalfossen 7/9/9 6,79 2,36, ,1 3,41,45 2,38,47 3,77 1, , Oppsalfossen 5/1/9 6,57 1,23, ,7 2,39,36 2,14,27 3,51 1, , Oppsalfossen 19/1/9 6,47 1,9, ,2 3,7,49 2,53,42 3,99 1, , Oppsalfossen 2/11/9 6,72 1,78, ,1 2,91,48 2,49,39 3,94 1, , Oppsalfossen 16/11/ Oppsalfossen 7/12/9 6,76 2,3, ,96 3,24,55 2,73,44 4,46 2, ,

15 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B 1. Gjennomsnittlig lengde i mm (L) konfidensintervall (K.I) for ulike aldersklasser for laks og ørret i Vikedal i 28. N = antall fisk. Art Alder L K.I. N Laks + 1, Ørret + 4, Vedlegg B 2. Gjennomsnittlig lengde i mm (L) konfidensintervall (K.I) for ulike aldersklasser for laks og ørret i Vikedal i 29. N = antall fisk. Art Alder L K.I. N Laks + 56,2, Ørret + 65,1 4,