Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Transkript

1 Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Vassdragsregulering: Helgåvassdraget (39 km²) i sørvest er overført til Hetland kraftstasjon ca tre kilometer fra utløpet i sjøen ved Ogna. Middelvannføring: 6,6 m 3 /s ved utløpet i sjøen (Enge og Nordland 1989). Kalket siden Vassdraget permanent kalket fra februar Lakseførende strekning ca. 30 km, helt opp mot Ognavatnet ovenfor Laksesvela. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Vannkvalitets mål: Biologisk mål: Kalkingstrategi: Laksestammen er truet. I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15.feb. 31. mars), ph 6,4 (1. april 31. mai). Resten av året ph 6,0. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vann organismer. Vassdraget har blitt permanent kalket fra februar Den øvre kalkdosereren er lokalisert nedstrøms øvre Ognavatn, ved Laksesvela bro, og den nedre er plassert ved Hetland kraft stasjon med kalking av vann som passerer kraftverket. Dosering styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra sideløp. Dosereren ved Laksesvela har gradvis blitt tatt ut av drift fra Det foregår innsjøkalking i øvre Ognavatn, Langvatn, Oppsalandsvatn og Leksarvatn. Hovedvassdraget har utspring i heiområdene ved Laksesvelafjellet (536 m o.h.) og Svartaknuten (498 m.o.h.) vest for Vikeså ca 23 km fra sjøen (figur 1.1). I Ognadalen danner elva tre mindre innsjøer. Årlig nedbørmengde er ca 2000 mm. På grunn av relativt små innsjøer med liten magasinkapasitet i nedslagsfeltet vil vannføringen i hovedelva variere med nedbørmengden. Området ligger i sin helhet innenfor Egersund-feltets anortositt-bergarter. Det som finnes av løsmasser er vasket vekk fra de høyereliggende områder og ned i senkningene (Abrahamsen 1972). Vegetasjonen utgjøres stort sett av lite kravfulle arter. I høydene dominerer torv- og lyngmark. Lenger nede øker kulturpreget, og i Ognadalen samt fra Hetland og ned til utløpet preges nærområdet av intensivt jordbruk. 1

2 Figur 1.1. Ognavassdraget med nedbørsfelt. 2

3 Mengde kalk som er tilført Ognavassdraget varierer noe mellom år, men det er ingen spesiell trend. Basert på tall fra perioden ble det laveste kalkforbruket registrert i årene med tonn og i 2009 med 98 tonn, og det høyeste i 2001 med totalt 389 tonn kalk. Årlig kalkforbruk for siste 5 års periode er presentert i tabell 1.1. Dosereren ved Laksesvela, som i perioden doserte ut mellom 14 og 29 % av den totale kalkmengden i Ognavassdraget, er gradvis tatt ut av drift fra I de to siste årene er det ikke dosert ut kalk fra denne dosereren. mm nedbør Søyland 2009 Norm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon ved Søyland (data fra DNMI 2010). Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Ognavassdraget i årene Det er benyttet kalktype NK3, VK3 samt fint kalksteinsmel (biokalk 75 i innsjøer). Alle tall er omregnet til 100 % CaCO 3. n.s.: ikke estimert. År Kalkdos. Laksesvela n.s. 0 0 Kalkdos. Eikeland Kalkdos. Hetland Innsjøer Totalt Hydrologi i 2009 Nedbørdata fra 2009 er hentet fra meteorologisk stasjon på Søyland (figur 1.2). Årsnedbør 2009: 2327 mm Normalt: 2127 mm % av normalen: 109 % Figur 1.3. Vannføring i Ogna (døgnmiddel) ved Hetland i 2009 (data fra NVE 2010). 3

4 2 Vannkjemi Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 2.1 Innledning Ogna har vært overvåket vannkjemisk siden 1971, først som en del av Elveserien ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, og senere videreført som en del av kalkingsovervåkingen. Fram til høsten 1991 har det vannkjemiske programmet omfattet tre målestasjoner i vassdraget (O4-O6). Senere ble programmet utvidet med tre nye stasjoner (O1-O3) (Schartau 1993). Det ble gjort enkelte endringer i overvåkingsprogrammet i 1999, i forbindelse med etablering av vannkjemikontrollen, (Nøst 2000) og i juni 2006 (Saksgård & Schartau 2007). I 2009 er vannkjemien i Ognavassdraget overvåket på totalt syv stasjoner (figur 2.1). Den vannkjemiske overvåkingen i nedre del av anadrom strekning ivaretas nå kun av overvåkingen i Lindtjørnhølen (Lok. O6). Ukalket del av vassdraget er representert ved vannkjemisk stasjon 52 oppstrøms Hetland (forsuret referansestasjon). VestfoldLAB AS gjennomførte analysene for vannkjemikontrollen i 2009, og Analysesenteret i Trondheim for effektkontrollen. Nærmere beskrivelser av analysemetoder er gitt i eget metodekapittel. Figur 2.1. Stasjonskart for vannkjemisk overvåking i Ogna i

5 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalkingen startet i Med unntak av en periode på våren synes vannkvaliteten i 2009 å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Totalt sett lå 10 % av prøvene ved Lindtjørnhølen under ph-målet minus 0,1 ph-enheter. Det ble målt flere høye verdier gjennom sommeren og totalt lå 45 % av ph-verdiene over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter. Ved Eikeland lå 10 % av ph-målingene under ph-målet minus 0,3 ph-enheter, mens hele 72 % lå tilsvarende over ph-målet (vedlegg A). Ved stasjonen før Hetland kraftverk (Lok. O4) og ved Laksesvela nedenfor doserer (Lok. O2/49) lå de fleste prøvene (hhv 83 % og 52 %) over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter. Med unntak av en prøve ved Lok. O2/49, var ingen ph-verdier ved disse to stasjonene mer enn 0,1 ph-enheter under vannkvalitetsmålet (vedlegg A). Vannkvaliteten i 2009 Ved stasjonen ovenfor Hetland kraftverk (O4) er ph forholdsvis høy gjennom hele prøveperioden med et årsgjennomsnitt på 6,6 (vedlegg A, figur 2.2). I 2009 varierte kalsiumkonsentrasjonen ved Lok. O4 mellom 1,2 og 2,8 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 24 og 114 µekv/l (tabell 2.1). Lave verdier av både totalt aluminium (Tot-Al) og giftig aluminium målt som uorganisk monomert aluminium (Um-Al) er registrert ved denne stasjonen (vedlegg A, tabell 2.1). Verdiene for Um-Al var stort sett <6 µg/l. Vannkvaliteten ved Lindtjørnhølen i 2009 viser forholdsvis stor variasjon med lave ph-verdier i en periode på våren og høye gjennom sommeren (figur 2.3). Årsgjennomsnittet for ph i 2009 var 6,5 (effektkontrollen) og varierte mellom 6,0 og 7,0 (tabell 2.1, figur 2.3). Årsgjennomsnittet for Tot-Al i 2009 var 75 µg/l, og verdiene varierte mellom 43 og 126 µg/l. Konsentrasjonen av Um-Al lå omkring 7 µg/l, høyest i mars og april med 11 µg/l (tabell 2.1, vedlegg A). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Ogna i Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l 48 Laksesvela, oppstr. Mid 6,47 3,06 Min 5,88 0,98 Maks 6,95 4,71 O2/49 Laksesvela, nedstr. Mid 6,43 2,92 Min 5,91 1,01 Maks 6,98 5,24 50 Eikeland, oppstr. Mid 5,63 0,73 Min 5,10 0,26 Maks 6,11 1,26 51 Eikeland, nedstr. Mid 6,36 2,07 Min 5,47 0,62 Maks 7,56 5,76 O4 Før Hetland kraftv. Mid 6,60 2, Min 6,20 1, Maks 7,08 2, Hetland, oppstr. Mid 5,16 0, Min 4,95 0, Maks 6,82 0, O6 Lindtjørnhølen Mid 6,50 1, ,8 53 Min 6,01 1, ,3 2 Maks 7,02 3, ,

6 Innholdet av organisk karbon (TOC) i nedre deler av vassdraget viser at Ogna er lite til moderat humuspåvirket. TOC varierte i 2009 mellom 1,3 og 5,3 mg C/l (tabell 2.1). Målinger av fosfor (Tot-P) indikerer at vassdraget er forholdsvis næringsfattig (vedlegg A). Årsgjennomsnittet for Tot-P i 2009 var 4,1 µg/l, høyest i juli med 7,9 µg/l. Innholdet av nitrogen (Tot-N) varierte mellom 420 og 840 µg/l med et årsgjennomsnitt på 533 µg/l. Driftskontroll av kalkdoseringsanleggene Doserer ved Laksesvela var i drift frem til mai 2007 og har etter det ikke dosert ut kalk. Vannkvaliteten var gjennomgående god i hele 2009, både oppstrøms (Lok 48) og nedstrøms (Lok O2/49) dosereren (figur 2.4). ph på de to stasjonene viser stor grad av samvariasjon og varierte rundt 6,4 ved begge stasjonene (tabell 2.1). Mengden kalsium var også høy gjennom hele året, med et gjennomsnitt på rundt 2,9 mg/l nedstrøms doserer og 3,1 oppstrøms (tabell 2.1). Ognavatn og Langevatn, som begge ligger ovenfor dosereren på Laksesvela, har blitt kalket i perioden I 2000 og 2001 ble det utført målinger av aluminium for denne stasjonen og ved enkelte tidspunkt ble det da målt høye verdier av total aluminium (Tot-Al) med et maksimum på 369 µg/l i oktober 2001 (jfr. Saksgård & Schartau 2002). Sideløpet ved Eikeland fører relativt surt vann. Målinger av ph oppstrøms dosereren (Lok. 50) viste periodevis ph-verdier under 5,5 gjennom vinteren og våren (figur 2.4, vedlegg A). Årsgjennomsnittet for ph i 2009 var 5,6, og ph varierte mellom 5,1 og 6,1. Det ble målt tilsvarende lave verdier for kalsium med et årsgjennomsnitt på 0,73 mg/l. Målingene nedstrøms dosereren (Lok. 51) viser store variasjoner i surhetsgrad og bufferevne (figur 2.4). ph var i perioder < 6,0, noe som er under vannkvalitetsmålet for vassdraget (vedlegg A). Til tider blir det dosert ut for mye kalk. Årsgjennomsnittet for ph i 2009 var 6,4 og varierte mellom 5,5 og 7,6 (tabell 2.1). Mengde kalsium varierte mellom 0,6 og 5,8 mg/l. Overvåkingen av vannkvaliteten i Helgåvass draget (oppstrøms Hetland kraftverk; Lok. 52) viser at dette vassdraget fortsatt er svært surt. ph og mengde kalsium lå i 2009 omkring hhv. 5,2 og 0,6 mg/l (figur 2.4, tabell 2.1). En prøve i oktober (effektkontrollen) hadde ph på 6,82 og alkalitet på 19 µekv/l, noe som er høyt for denne stasjonen. Vannkjemikon trollen viser også enkelte forhøyede ph- og kalsium verdier, men ved andre tidspunkt enn effekt kontrollen (vedlegg A). Det er usikkert om kalking av 4 innsjøer i Helgåvassdraget kan gi slike forhøyede verdier. Tilsvarende høye ph- og kalsiumverdier er også målt tidligere ved denne stasjonen (figur 2.4). Målinger av aluminium i 2009 viser flere høye verdier av Um-Al (vedlegg A). I de månedlige prøvene varierte verdiene mellom 5 og 96 µg/l, mens ph viste verdier mellom 5,0 og 6,8. Tilsvarende lave ph-verdier ble også målt i vannkjemikontrollen gjennom hele året, og vi kan anta høye konsentrasjoner av giftig aluminium selv om dette ikke ble målt. Ved et tidspunkt var det til dels stor forskjell mellom målingene fra de to analyselaboratoriene (vedlegg A). Over våkingen av vannkvaliteten ved Lok. O5 (utløp Hetland kraftverk), som representerer vannet etter kalking v/kraftstasjonen, ble avsluttet i juni Generelt har det vist seg at ph på Lok. O5 kan variere betydelig over året (figur 2.4). Resultatene fra tidligere år indikerer at avsyring av vannet og utblanding av kalken er ufullstendig i perioder med stor avrenning fra Helgåvassdraget. Eventuell driftstans i kraftverket vil også kunne påvirke vannkvaliteten. Dosereren ved Hetland har fungert svært dårlig i 2009, og har vært ute av drift i lengre perioder. Dropp i ph ved Lindtjørnhølen (O6) på våren 2009 kan sannsynligvis sees i sammenheng med en slik driftsstans. I samme periode ble det også målt høyere ph oppstrøms Hetland (O4) enn ved Lindtjørnhølen. Kraftverk og doserer har også tidligere år vært stengt i ulike perioder pga. vedlikehold av kraftstasjonen. Målinger av vannkvaliteten nedenfor kraftverket ved Lindtjørnhølen har tidligere vist at avsyringen av vannet fra Helgåvassdraget er av stor betydning for vannkvaliteten i nedre del av vassdraget (Saksgård & Schartau 2007) Langtidsutvikling Langtidsutviklingen på Lok. O4 viser at årsgjennomsnittet i ph før kalking lå mellom 5,2 og 5,8. Kalking medførte en økning til ph 6,15 i 1991 og fra 1994 har årsgjennomsnittet for ph ligget over 6,4 (figur 2.5). Konsentrasjonen av Tr-Al/Tot-Al ved Lindtjørnhølen har i siste tiårsperiode, med noen få unntak, vært betydelig lavere enn den var før kalkingen startet (figur 2.6). Periodevis høye konsentrasjoner av Um-Al viser imidlertid at ugunstige episoder fremdeles kan forekomme. Dette henger sannsynligvis sammen med periodevis dårlig avsyring av vannet fra Helgåvassdraget. 6

7 ph 7,2 ph-mål 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 jan. feb. mars april mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Figur 2.2. ph ved Lindtjørnhølen (O6) i Ogna i Data fra vannkjemikontrollen. ph 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Figur 2.5. Langtidsserier ( ) for ph på stasjon O4 (Hetland, før kraftverket) i Ogna, Rogaland. Data fra effektkontrollen. Pil angir tidspunkt for når permanent kalking av vassdraget kom i gang ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan./05 mai/05 sep./05 jan./06 mai/06 sep./06 Lok. O4 jan./07 mai/07 sep./07 Lok. O6 Figur 2.3. ph i Ogna oppstrøms Hetland kraftverk (O4) og ved Lindtjørnhølen (O6) i perioden Data fra effektkontrollen. ph 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 jan./05 mai/05 sep./05 jan./06 Oppstrøms mai/06 sep./06 jan./07 Laksesvela mai/07 sep./07 jan./08 mai/08 Nedstrøms jan./08 mai/08 sep./08 sep./08 jan./09 jan./09 mai/09 mai/09 sep./09 sep./09 Tot-Al µg/l Tot-Al Um-Al Figur 2.6. Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Ogna ved Lindtjørnhølen (Lok. O6) i perioden Tot-Al ble før 2000 målt som Tr-Al. For Um-Al finnes det ingen data fra Um-Al µg/l ph 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan./05 mai/05 sep./05 Eikeland Oppstrøms Nedstrøms jan./06 mai/06 sep./06 jan./07 mai/07 sep./07 jan./08 mai/08 sep./08 jan./09 mai/09 sep./09 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan./05 mai/05 sep./05 Hetland kraftverk Oppstrøms Nedstrøms jan./06 mai/06 sep./06 jan./07 mai/07 sep./07 jan./08 mai/08 sep./08 jan./09 mai/09 sep./09 Figur 2.4. ph oppstrøm og nedstrøms kalkdosererne i Ogna, Rogaland, i perioden : Laksesvela (Lok. 48 og 49), Eikeland (Lok. 50 og 51) og Hetland kraftverk (Lok. 52 Helgåvassdraget og O5 Hetland nedstrøms). Data fra Lok er fra vannkjemikontrollen, mens data fra O5 er fra effektkontrollen. Merk ulik skala på y-aksen. 7

8 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 3.1 Innledning Ogna ligger på Jæren og er en av Rogalands fire beste lakseelver. Årlige meldinger om fiskedød på 1980-tallet gjorde at laksebestanden ble vurdert som truet (Sivertsen 1989, Larsen et al. 1992). I forbindelse med overvåking av sur nedbør ble det likevel funnet årsunger og eldre fiskeunger av laks og ørret alle årene i perioden , men bestandene var tynne (Larsen et al. 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene ble det fra 1991 startet en årlig overvåking av ungfiskbestanden på stasjoner i vassdraget (Larsen 1993). I 1997 ble programmet redusert og omfatter nå åtte stasjoner (figur 3.1) (Larsen 1998). Anadrom fisk kan gå ca 30 km opp i elva. Den nederste kilometeren er påvirket av flo og fjære, og det er her innsig av laks på flo sjø uavhengig av vannføringen i elva. Høyere opp er vassdraget veldig nedbøravhengig, og det kan være dårlige fiskeforhold i lange perioder med lav vannføring og ingen oppgang av fisk. Dette kan enkelte år forklare lave fangster. Fangsten av laks i Ogna økte lenge før kalkingen kom i gang i Dette kan ha sammenheng med en generell bedring i forsuringssituasjonen (Johnsen et al. 1999), men også en reduksjon i en tidligere betydelig jordbruksavrenning på 1970-tallet (Larsen & Brørs 1998). Av fangststatistikken fremgår det også at fangstene var lavest nettopp på 1970-tallet og første del av 1980-tallet. Årlige meldinger om fiskedød på 1980-tallet gjorde at laksebestanden ble vurdert som truet (Sivertsen 1989, Larsen et al. 1992), men trusselfaktoren trenger nødvendigvis ikke å ha vært forsuring alene. Det er ikke satt ut laks- eller ørretyngel i Ogna etter All yngel av laksefisk som observeres er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 8 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i oktober 2009 (figur 3.1). For en nærmere beskrivelse av metodikk vises det til eget metodekapittel. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser I Ogna ble det fanget til sammen 317 laksunger og 35 ørretunger i 2009 (tabell 3.1). Antall laksunger må karakteriseres som lavt i forhold til tidligere år, mens antall ørret var nær det samme som i de senere år. Laksunger ble påvist på alle stasjonene, mens det ikke ble fanget ørret på nederste stasjon. Av andre fiskearter ble det fanget ål og trepigget stingsild. Antall ål var høyere enn i Laks Den totale tettheten av årsunger (0+) ble høsten 2009 beregnet til 26 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 16 fisk pr. 100 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på to av de tre øverste stasjonene, stasjon 1 og 15, og på stasjon 6 og 9. Tetthetene kan imidlertid ikke karakteriseres som spesielt høye (tabell 3.1). Årsunger (0+) ble funnet på alle stasjonene, men tettheten var svært lav på stasjon 3 og 10. Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1 og 2, og tettheten var her henholdsvis 37 og 31 fisk pr. 100 m 2. Eldre laksunger var utbredt på alle lokalitetene, men tetthetene må karak teriseres som svært lave på stasjonene 15, 3 og 12 (tabell 3.1). Ørret Den totale tettheten av årsunger (0+) av ørret ble beregnet til 4 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2) og tettheten var jevnt over lav på de lokalitetene der 0+ ble funnet (tabell 3.1). Tettheten av eldre ørretunger var også svært lav (1 fisk pr. 100 m 2 ) og eldre ørretunger ble bare funnet på fem av stasjonene (tabell 3.1). Fangststatistikk I fangststatistikken fra Ogna ble det ikke skilt mellom laks og ørret i fangstene før i 1977 (figur 3.3). Fangstene av ørret er nærmest ubetydelige, og det er derfor grunn til å tro at det meste av det som ble fanget før 1977 også var laks. Fangstene var lave på slutten av 1960-tallet og holdt seg lave fram til Deretter har det enkelte år vært tatt betydelige fangster av laks, med et topp år i 1986 med 8 tonn, som er den høyeste fangsten hittil. Det har vært store årlige variasjoner i fangstutbyttet i perioden etter Enkelte år har fangstene vært lave, som i 1988 og Fangsten av laks har variert mellom 2,2 og 7,2 tonn i årene etter kalkingsstart. Fangsten av laks viser en nedad gående trend etter Fangsten av laks i 2006 var den 8

9 Figur 3.1. Kart over Ogna med stasjoner for innsamling av ungfisk avmerket. Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Ogna i oktober Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret St.s 1 Ål 0+ eldre 0+ eldre Tot ± 3 16 ± 1 4 ± 0,5 1 ± 0,3 Gj.sn. 26 ± ± 9 3± 3 1± 1 1 trepigget stingsild 9

10 laveste siden 1988, mens fangsten fra og med 2007 til sammenligning økte med ett tonn. I 2009 ble det fanget 2829 kg laks. Fangsten av sjøørret har i alle år vært lav og fangsten i 2009 (18 kg) var den samme som i 2006 og 2008, men lavere enn i 2007 (29 kg). Fangsten av ørret i 2005 (6 kg) var den laveste som noensinne er registrert. Antall pr. 100 m 2 Antall pr. 100 m LAKS 0+ Eldre ØRRET 0+ Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Ogna i perioden 1983 til Data før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Pil angir tidspunkt for kalkingsstart. 3.3 Diskusjon Laks Gjennomsnittlige tetthet av årsunger i 2009 var på samme nivå som i 2007 og 2008, og tetthetene var ikke statistisk forskjellig. I de tre siste årene er det beregnet en betydelig lavere tetthet av 0+ sammenlignet med perioden 1994 til Man må helt tilbake til 1993 for å finne en tilsvarende lav tetthet av 0+ i elva. Siden 1994, med unntak av i 1998, er det ikke beregnet tettheter lavere enn 50 ind. 0+ pr. 100 m 2, mens det i er en halvering i tetthetene i forhold til tidligere estimat. De lave tetthetene lar seg ikke umiddelbart forklare, men det beregnes nå langt mindre årsunger på de øverste stasjonene enn tidligere år, spesielt gjelder det stasjon 2 og 15. På begge lokalitetene er det tidligere beregnet mer enn 100 og 200 ind. 0+ pr. 100 m 2. I 2004, 2005 og 2006 var for eksempel tettheten på stasjon 15 henholdsvis 318, 246 og 190 ind. 0+ pr. 100 m 2. Sett i forhold til tidligere år må 0+ tettheten karakteriseres som lite tilfredsstillende. Strekningen ved Laksesvela og Steinsland/ Eikeland er karakterisert som de beste gyte- og oppvekstområdene for laksen i Ogna, og de tidligere høye tetthetene i dette området bekrefter dette. Årsaken til lave 0+ tettheter siden 2007 kan skyldes lite gytefisk fra høsten 2006; dersom fangsten disse årene kan benyttes som en indeks på gytebestandens størrelse. Området mellom Hetland og Hylland har et stort potensiale som gyte- og oppvekstområde for laksunger, men området kan være påvirket av driften av kraftverket. Vekt i kg Total Laks Ørret Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Ogna i perioden 1977 til For perioden 1968 til 1977 vises samlet fangst. Pil angir start for kalking. Ogna ved Rabali, st. 6. Foto: S. J. Saltveit 10

11 I 2007 ble det ikke funnet årsunger på stasjon 10, og tettheten var lav her både i 2008 og Denne stasjonen ligger rett nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen og fravær av 0+ eller lave tettheter kan skyldes driften av stasjonen. På den annen side er tetthetene på stasjon 6 og 9 høyere i 2009 enn på mange år. Tettheten av eldre laksunger var den samme som i 2008 og altså lavere enn i perioden 2005 til Det er bare to år (1997 og 1999) som har høyere tetthet av eldre laksunger enn 25 ind. pr. 100 m 2. Selv om det er visse variasjoner i tetthet av eldre laksunger, må tettheten de ti siste årene karakteriseres som stabil. Sammenlignet med tidligere år er tettheten av eldre fisk i 2009 ikke urovekkende lav, og den er langt høyere enn det som kanskje kunne forventets ut fra den lave 0+ tettheten de tre siste årene (se Saltveit et al. 2009). Faktisk gir ikke tettheter av 0+ større enn 50 individ pr. 100 m 2 opphav til høyere tettheter av eldre fisk påfølgende år. De høyeste tetthetene av eldre laksunger følger ikke året etter et år med høy 0+ tetthet. For eksempel ga de lave årsungetetthetene i 1998 opphav til en av de høyeste beregnede tettheter av eldre fisk i Siden også tettheten av eldre laksunger var lav i 1998 kan årsaken til lav tetthet av 0+ i 1998 skyldes andre forhold en dårlig rekruttering, for eksempel høy vannføring ved elektrofiske. Høy vannføring gir større spredning av fisken over et større areal og derved lavere tetthet pr. arealenhet (Saksgård og Heggberget 1990), mens forholdet blir motsatt ved lav vannføring (Jensen og Johnsen 1988). I de fleste år i senere tid har tettheten av eldre laksunger vært ca. 20 fisk pr. 100 m 2. Sett i forhold til tidligere år må tettheten av eldre laksunger karakteriseres som tilfredsstillende. Det ble funnet laksunger i Ogna også før kalking. Tettheten av laksunger var da lav, spesielt for 0+ (Larsen et al. 2006), men enkelte år i denne perioden var tettheten av eldre laksunger på et rimelig høyt nivå, og sammenliknbart med de funnet etter kalking. Vassdraget har vært kalket fra februar 1991, men en økning i tetthet av 0+ laks kom først i Siden da har tetthetene av 0+ vært forholdsvis høye fram til 2006, men med stor årlig variasjon. Det har også vært stor årlig variasjon i tettheten av eldre laksunger etter kalking. Lave tettheter i 1998 og 2001 trenger nødvendigvis ikke skyldes dødelighet som følge av forsuring, men kan også skyldes andre typer av forurensning. Disse variasjonene kan også skyldes ulik vannføring under elektrofiske (se ovenfor). De høyeste tettheter av 0+ laksunger ble også i 2007 og 2008 funnet på de tre øverste stasjonene, men som sagt var tetthetene langt lavere enn de som tidligere er beregnet her. Stasjon 1 som ligger ovenfor kalkingsanlegget ved Laksesvela, hadde de høyeste tetthetene av både årsunger og eldre laksunger i 2007, 2008 og Tettheten av 0+ har her vært overraskende stabil siden 2006, ca. 50 fisk pr. 100 m 2. Også tidligere år har tettheter av begge alderskategorier vært høy på denne stasjonen. Stasjon 15 ved Steinsland er en typisk 0+ lokalitet i et område med få oppvekstområder for større fiskeunger. Ørret Tettheten av ørretunger i Ogna må karakteriseres som svært lav. Tettheten av årsunger beregnet i 2006 og 2007 var de laveste som er funnet i Ogna siden undersøkelsene startet, med bare ca. 2 fisk pr. 100 m 2, mens den i 2008 er den nest høyeste siden Tettheten i 2009 er blant de laveste. Det blir nå ikke funnet ørretunger på alle lokalitetene. Både for 0+ og eldre ørretunger er tettheten nå langt lavere enn det den var før kalking (Larsen et al. 2006). På slutten av 1980-tallet, altså før kalking, var det opp til 6 ind. pr. 100 m 2 i et par av årene. Fangstatistikken viser imidlertid at Ogna er et laksevassdrag og at det ikke kan forventes høye tettheter av ørret. Som sagt har fangstene av laks vært høye etter 1985 og altså før kalking, men fangstene har etter 1998 vist en nedadgående tendens. Fangsten i 2006 var ca. to tonn, som var det laveste kvantum i perioden etter Imidlertid synes nå nedgangen i fangst å ha stagnert og stabilisert seg på et kvantum rundt 3 tonn. Med den lave andelen sjøørret i fangstene er det rimelig å anta at det meste som ble fanget før fangststatistikken skilte mellom artene, også var laks. Fangstene var også høye på 1960-tallet og det ble i perioden i gjennomsnitt tatt like mye fisk som det tatt etter

12 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalking startet i Med unntak av en periode tidlig på våren i 2009 synes vannkvaliteten i Ogna å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er imidlertid relativt store variasjoner i vannkvalitet gjennom året og episoder hvor den er ugunstig. Mest variabel er vannkvaliteten ved Eikeland. Overvåking av vannkvaliteten ved Laksesvela viser at ph i enkelte år ligger under 6,0 på senvinteren/ våren. Etter 1997 har dette bare vært registrert ved to tidspunkt og ph har stabilisert seg på et forholdsvis høyt og jevnt nivå. Siden sommeren 2007 har det ikke blitt dosert ut kalk i Laksesvela. Likevel ligger flertallet av ph-målingene fra denne delen av vassdraget i 2009 godt over målet. Målingene fra Hetland oppstrøms kalkdoserer i 2009 tyder på at vannkvaliteten på strekningen Steinsland - Hetland kraftstasjon stort sett er stabilt god og tilfredsstillende. Surere vann kan imidlertid forekomme i forbindelse med flommer. Sideløpet ved Eikeland fører relativt surt vann, og ph nedstrøms dosereren viser at avsyringen av vannet ikke har fungert like godt gjennom hele Til tider blir det også dosert ut for mye kalk. Vannkvaliteten ved Lindtjørnhølen (Lok. O6) viste verdier under ph-målet i en periode på våren. Stikkprøver tatt i effektkontrollen viste noe forhøyede verdier av giftig aluminium i samme periode. Dette har sannsynligvis sammenheng med at dosereren ved Hetland kraftstasjon har vært ute av drift i store deler av Totalt sett lå 45 % av prøvene (vannkjemikontrollen) fra nedre del av vassdraget over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter Fisk For laks i Ogna er det dokumentert en økning i tettheten av både årsunger og eldre laks etter at kalkingen kom i gang. Det er imidlertid ikke dokumentert at de lave tetthetene som ble funnet før kalking i 1991 skyldes forsuring alene. Det er sannsynlig at eutrofiering av vassdraget pga. landbruksvirksomhet kan ha hatt en negativ effekt på laksebe standen fram til midten av 1980-tallet. I senere år kan også reguleringen av vassdraget ha påvirket lakse bestanden negativt. Tettheten av 0+ laks må karakteriseres som lite tilfredsstillende etter 2006, mens den for eldre laksunger ligger på nivå med tidligere år. Dette viser god overlevelse, i hvert fall i enkelte år. Lave 0+ tettheter i 2009, som i 2007 og 2008, kan skyldes liten rekruttering som følge av få gytefisk øverst i elva, mens det nederst i elva kan være forårsaket av drift i kraftstasjonen. Imidlertid må noe tilskrives forholdene under elektrofiske. I 2008 var det noe høy vannføring og lav temperatur under feltarbeidet. Laks dominerer fullstendig fangstene av anadrom fisk i Ogna og gjorde også dette før kalkingen. Fangst ene i Ogna økte fra 1985, flere år før kalkingen ble igangsatt, og fram til slutten av 1990-tallet. Det har til nå vært en nedadgående trend i fangstene i Ogna, mens fangsten etter 2007 viser et visst oppsving. Behovet for videre kalking i forhold til laks bør vurderes. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan fra nå av sannsynligvis best oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget enn kalking. Det er et stort behov for en videre analyse av begrensende faktorer for lakseproduksjonen i Ogna. 12

13 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten oppstrøms kalkdosereren ved Laksesvela har vært så god at denne dosereren gradvis har blitt tatt ut av drift. I årene ble driften av kalkdosereren stanset i perioden julidesember og i 2007 ble det kun dosert ut små mengder kalk fram til mai. I perioden har det blitt kalket i to ovenforliggende innsjøer og ut fra vann kvalitetskravene kan dette synes tilstrekkelig. Målinger av aluminium ovenfor dosereren i 2000 og 2001 viste imidlertid enkelte høye verdier. Det er viktig at vannkvaliteten i denne delen av vassdraget overvåkes nøye nå som driften av dosereren er opphørt. Nedstrøms dosereren ved Eikeland og ved Hetland kraftverk var det store variasjoner i ph og kalsium. Enkelte svært høye verdier tyder på overdosering av kalk mens lave verdier tyder på driftsstans eller at doseringsanleggene ikke klarer å avsyre vannet tilfredsstillende i perioder med store tilførsler av surt vann. En bedre styring av kalkdosereren ved Eikeland er ikke mulig da dosereren er en en enkel og gammel modell. Den eneste muligheten for å bedre situasjonen her blir derfor å bytte ut doseringsanlegget med en ny og bedre modell. Ved Hetland kraftverk ble det skiftet turbin i 2003, noe som gjør at det kan kjøres mer vann gjennom kraftverket. Dette kan føre til større problemer med å få avsyret vannet dersom dosereren ikke klarer å kjøre ut nok kalk i perioder med mye vann gjennom kraftverket. I 2009 har dosereren fungert dårlig og har i lengre perioder vært ute av drift. Dosereren er avhengig av driften i kraftverket. For å få en jevnere og bedre vannkvalitet på vannet fra Helgåvassdraget anbefales det å se nærmere på om det er mulig å styre dosereren uavhengig av kraftverket. I en periode på våren 2009 var ph under vannkvalitetsmålet ved Lindtjørnhølen, noe som kan skyldes stans i dosereren ved Hetland. Tidligere målinger fra Lindtjørnhølen har også vist at avsyringen av vannet fra Helgåvassdraget er av stor betydning for vannkvaliteten i nedre del av vassdraget (Saksgård & Schartau 2007). 13

14 5 Referanser Abrahamsen, J., Pallesen, P. F. & Solbakken, T Fylkeskompendium for Rogaland. Om naturvitenskapelige interesser knyttet til uregulerte og ubetydelige regulerte vassdrag. Bind II. - Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. i Oslo. 372s. DNMI Nedbørhøyder for 2009 samt normalperioden fra meteorologisk stasjon Søyland. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Enge, E. og Nordland, J Kalkingsplan for Rogaland. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Rapport 2/89.?? Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA- Oppdragsmelding 582: Fjellheim, A Overvåking av bunndyr i Ogna. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , s Larsen, B.M Ogna. 4 Fiskebiologiske undersøkelser. Kalking i vann og vassdrag FoUårsrapporter. DN-notat : Larsen, B.M Ogna. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Larsen, B.M. & Brørs, S Elvemusling Margaritifera margaritifera i Ogna, Rogaland. Utbredelse og bestandsstatus. NINA Oppdragsmelding 537: Larsen, B.M., Hesthagen, T. & Lierhagen, S Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna, Rogaland. NINA-Oppdragsmelding 130: Larsen, B.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H Ogna. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat : NVE Vannføring ved NVE-stasjonen Hetland i Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Nøst, T Ogna Vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Saksgård, L. & Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saksgård, R. & Schartau, A.K.L Ogna-Vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Saksgård, R. & Schartau, A.K.L Ogna-Vann kjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat dirnat. no/content.ap?thisid= &language=0 Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. & Pavels, H Ogna. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i DN-notat Schartau, A.K.L Ogna-Vannkjemi. - Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter DNnotat Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10:

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2009 Ogna Stasjon 48 Laksesvela-oppstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Ogna Stasjon O2/49 Laksesvela-nedstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,90 6,50 4, ,60 6,55 3, ,80 5,88 0, ,10 6,30 2, ,60 6,30 2, ,40 6,31 1, ,80 6,43 1, ,70 6,69 3, ,20 6,61 2, ,40 6,71 2, ,50 6,88 3, ,10 6,87 4, ,40 6,67 4, ,40 6,39 1, ,80 6,75 3, ,80 6,61 2, ,30 6,66 3, ,50 6,84 4, ,10 6,90 4, ,60 6,95 4, ,00 6,42 3, ,40 6,34 2, ,20 6,27 2, ,00 6,61 3, ,00 6,31 2, ,10 6,46 4, ,20 6,50 3, ,80 6,37 1, ,20 6,56 3,40 Snitt 5,65 6,47 3,06 St.dev. 1,21 0,24 1,12 Median 5,30 6,55 3,15 Min. 3,80 5,88 0,98 Max. 8,10 6,95 4,71 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,50 6,40 3, ,40 6,46 3, ,70 5,91 1, ,00 6,26 2, ,30 6,24 2, ,50 6,42 1, ,70 6,35 1, ,90 6,73 3, ,90 6,57 2, ,50 6,76 2, ,40 6,91 3, ,20 6,98 3, ,40 6,64 4, ,40 6,42 1, ,50 6,65 3, ,70 6,55 2, ,00 6,54 2, ,90 6,73 4, ,00 6,63 4, ,20 6,71 5, ,60 6,45 2, ,50 6,26 2, ,10 6,26 2, ,70 6,45 3, ,80 6,26 1, ,80 6,51 3, ,00 6,40 3, ,70 6,35 1, ,80 6,43 2,92 Snitt 5,49 6,43 2,92 St.dev. 1,15 0,22 1,04 Median 5,00 6,45 2,84 Min. 3,70 5,91 1,01 Max. 7,40 6,98 5,24 15

16 Ogna Stasjon 50 Eikeland-oppstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS Ogna Stasjon 51 Eikeland-nedstrøms (prøver analysert vedvestfodllab AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,90 5,30 0, ,00 5,63 1, ,50 5,10 0, ,70 5,36 0, ,70 5,41 0, ,80 5,28 0, ,00 5,58 0, ,90 5,79 0, ,90 5,55 0, ,00 5,72 0, ,30 5,91 0, ,50 5,94 0, ,10 5,85 0, ,60 5,63 0, ,70 5,74 0, ,60 5,72 0, ,40 5,75 0, ,20 6,02 0, ,10 5,99 0, ,20 6,10 1, ,30 5,84 0, ,00 5,68 0, ,70 5,57 0, ,80 6,11 0, ,10 5,50 0, ,60 6,04 0, ,20 6,07 0, ,20 5,74 0, ,90 5,73 0,70 Snitt 3,76 5,63 0,73 St.dev. 0,57 0,26 0,21 Median 3,70 5,73 0,72 Min. 2,70 5,10 0,26 Max. 5,00 6,11 1,26 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,10 6,00 1, ,40 5,84 1, ,40 5,47 0, ,20 6,51 1, ,80 6,29 1, ,00 6,51 1, ,50 7,17 2, ,60 7,56 2, ,80 7,28 2, ,40 6,95 1, ,80 7,28 2, ,20 7,08 2, ,40 6,63 1, ,60 5,93 0, ,30 7,16 2, ,80 6,77 1, ,80 6,91 2, ,90 6,90 2, ,10 6,77 3, ,10 6,53 5, ,10 7,36 2, ,30 6,40 1, ,80 6,14 1, ,60 7,08 2, ,10 6,04 0, ,40 6,87 2, ,90 6,71 2, ,60 6,45 0, ,30 6,82 1,84 Snitt 4,25 6,36 2,07 St.dev. 0,77 0,51 1,02 Median 4,30 6,77 1,98 Min. 2,80 5,47 0,62 Max. 6,10 7,56 5,76 16

17 Ogna Stasjon 52 Hetland-oppstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,00 6,20 1, ,80 5,10 0, ,70 5,10 0, ,70 4,98 0, ,60 5,11 0, ,30 5,02 0, ,30 5,20 0, ,40 5,14 0, ,20 5,24 0, ,40 5,36 0, ,20 5,34 0, ,30 5,35 0, ,60 5,22 0, ,30 5,20 0, ,60 4,98 0, ,80 4,99 0, ,40 5,07 0, ,00 5,12 0, ,70 6,60 0, ,80 5,46 0, ,10 5,56 0, ,00 5,52 0, ,90 5,19 0, ,20 5,28 0, ,00 5,15 0, ,00 5,43 0, ,30 5,31 0, ,40 5,96 0, ,80 5,48 0, ,90 5,33 1, ,10 5,27 0,56 Snitt 4,15 5,24 0,63 St.dev. 0,75 0,35 0,29 Median 4,20 5,24 0,56 Min. 3,00 4,98 0,40 Max. 7,00 6,60 1,71 17

18 Ogna Stasjon 52 Hetland-oppstrøms (prøver analysert ved Analysesenteret, Trondheim) Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC Tot-P Tot-N ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/L µg/l µg/l µekv/l ,95 0 0, ,00 0 0, ,02 0 0, ,08 0 0, ,09 0 0, ,13 0 0, ,23 0 0, ,18 0 0, ,04 0 0, ,08 0 0, ,09 0 0, ,09 0 0, ,24 0 0, ,25 0 0, ,28 0 0, ,31 1 0, , , ,35 2 0, ,33 1 0, ,22 0 0, Snitt 5,16 1 0, St.dev. 0,39 4 0, Median 5,16 0 0, Min. 4,95 0 0, Max. 6, ,

19 Ogna Stasjon O4 før Hetland kraftverk (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/L µekv/l µg/l µg/l , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Snitt 6, , St.dev. 0, , Median 6, , Min. 6, , Max. 7, ,

20 Ogna Stasjon O6 Lindtjørnhølen (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N ms/m µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/L µekv/l µg/l µg/l ,5 6, ,81 1,15 7,76 0,74 3,68 14, ,0 50 3, ,0 6, ,19 0,81 6,76 0,39 2,93 12, ,3 35 1, ,8 6, ,05 0,69 5,46 0,43 2,39 9, ,0 2 3, ,8 6, ,29 0,75 5,31 0,46 2,48 9, ,1 13 2, ,9 6, ,24 0,77 5,35 0,35 2,72 9, ,7 4 2, ,0 6, ,55 0,85 5,46 0,46 2,84 10, ,2 22 3, , , ,9 6, ,67 0,96 5,67 0,89 2,81 10, , , ,1 7, ,98 1,11 5,67 0,69 3,44 10, ,2 4, , , , , , , ,9 6, ,78 0,78 5,46 0,42 2,48 9, ,5 66 3, ,3 6, ,67 1,13 6,12 0,84 3,35 10, , , ,5 6, ,34 0,77 5,41 0,40 2,66 9, ,0 41 4, ,2 6, ,22 0,67 4,96 0,48 2,51 7, ,1 47 5, ,5 6, ,48 0,71 5,24 0,71 2,36 8, ,6 59 6, ,5 6, ,49 0,87 5,78 0,75 2,93 10, ,9 77 3, , , ,1 6, ,81 0,87 5,65 0,59 3,11 9, ,0 56 4, ,6 6, ,37 0,72 5,17 0,50 2,69 8, ,5 43 4,9 550 Snitt 5,3 6, ,99 0,85 5,70 0,57 2,84 10, ,8 53 4, St.dev. 0,9 0, ,70 0,16 0,69 0,18 0,39 1, ,0 43 1, Median 5,0 6, ,81 0,80 5,46 0,49 2,77 9, ,7 47 3, Min. 4,2 6, ,05 0,67 4,96 0,35 2,36 7, ,3 2 1, Max. 7,5 7, ,67 1,15 7,76 0,89 3,68 14, , ,

21 Ogna Stasjon O6 Lindtjørnhølen (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,20 6,20 1, ,30 6,50 2, ,30 6,10 1, ,50 6,24 1, ,50 5,98 1, ,50 6,07 1, ,50 6,17 1, ,40 6,22 1, ,50 6,26 3, ,70 6,35 1, ,80 6,57 1, ,50 6,86 2, ,80 6,90 2, ,40 6,83 2, ,80 6,38 1, ,80 6,72 2, ,70 6,68 2, ,30 6,51 1, ,80 7,09 2, ,10 7,05 2, ,50 6,90 3, ,60 6,63 2, ,20 6,26 1, ,50 6,25 1, ,30 6,01 1, ,10 6,28 1, ,60 6,42 1, ,30 6,55 2, ,60 6,56 2, ,00 6,38 1, ,70 6,28 1,40 Snitt 4,70 6,37 1,94 St.dev. 0,82 0,31 0,64 Median 4,70 6,38 1,77 Min. 3,10 5,98 1,11 Max. 7,20 7,09 3,31 21