Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Transkript

1 Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende strekning ved Fosstveit Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Kalket siden: 1985 (Vegår), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) strekning: 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk ned-gang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 198-tallet (L`Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegår: Hindar (199), Storelva: Kaste (1994). Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Storelva og fisk i innsjøen Vegår. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Vegår: ph > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/l (Hindar 199) Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-3/6: ph 6,4, 1/7-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden. Storelva er kalket med egen dose-rer ved Hauglandsfossen siden Doseringen i Vegårvasselva ble avsluttet ved utgangen av 1999, og dosereren er fjernet. 1.3 Kalking i 21 Det ble kalket med betydelig mindre kalk i Storelva (doserer) i 21 enn i 29 pga mindre nedbør og lavere vannføring. Innsjøen Vegår ble ikke kalket i 21. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 1% kalk. År Doserer Storelva 33* 12* 322* 27* 93*** Vegår Vestfjorden 83 ** 66 ** 6* nord Rosalvannet 15** Sum kalk totalt * NK3, ** SK3, *** Fint kalkstensmel (89 % kalk) Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust-Agder v/miljøvernavdelingen. 1

2 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Vegårvasselva Mosbukta Vestfjorden Vegår Sørfjorden.. H auglandsfossen Utløp Ubergsvatn Niksjå Nes Verk Fosstveit Øynesvatn Jostadvatn 5 km Vegårvassdraget Figur 1.1. Vegårvassdraget med nedbørfelt. Kalkdosereren i Vegårvasselva ble fjernet i Nedbør i 21 Meteorologisk stasjon: 352 Gjerstad (figur 1.2) Årsnedbør 21: 99 mm Normalt: 129 mm % av normalen: 77 % Som vist i figur 1.2 var nedbøren meget høy i august. mm nedbør Gjerstad normal 61-9 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon 352 Gjerstad (Meteorologisk institutt, 211). 2

3 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, og bunndyr i Vegårvassdraget er vist i figur 1.3. Vannkjemi Anadrom fisk Bunndyr Utløp 1 2 Utløp 7 15 Utløp Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk og bunndyr i Vegårvassdraget. Stasjonene 1, 4, 5, 7 og 11 er hovedstasjoner for vannkjemi. Bunndyr undersøkes annethvert år. 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetaker for elvestasjonene har vært Liv K. Strand, Vegårshei kommune. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøen har vært Jan Henrik Simonsen. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Det ble gjennomført 18 prøvetakingsrunder (stikkprøver) av Storelva ved Nes verk og 11 prøver oppstrøms nedlagt doserer i Vegårvasselva i 21. Prøvestasjon 7 ble i 28 flyttet noe nedover i elva (i utløpet til Vegårvann), slik at resultater fra 28 ikke er direkte sammenliknbare med tidligere data. Fra og med 29 ble imidlertid prøvene tatt som tidligere. Prøvetakingen i innsjøen Vegår ble gjort 5. mai. Det ble ikke tatt prøver på senhøsten pga usikker is med snø. Etter mai 26 ble prøveprogrammet endret noe av DN ved at stasjonene 9 Vegår utløp og 17 Songe dalselva ble kuttet ut. 3

4 Vannkjemi Resultater Vegårvasselva og Storelva Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 21 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell 2.1. Middelverdien av ph var litt lavere i 21 enn i 29 for begge stasjonene Resultater fra den automatiske ph-målingen ved Nes verk er vist i figur , Kontinuerlig ph, NIVA lab. ph 17 Utløp 6,5 11 ph 6, 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.jul 2.sep 2.nov Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vegårvassdraget. Stasjonene 1, 4, 5, 7 og 11 er hovedstasjoner for vannkjemi. Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Vegårvassdraget. Stasjonen er plassert på Nes verk. ph-verdier fra den manuelle prøvetakingen er lagt inn i figuren. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Vegårvasselva og Storelva i 21. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg/l μekv/l,oppstrøms tidligere doserer Mid 5,2,7, 62 6,1 15 Min 4,9,6, 31 4,2 3 Max 5,7 1,, 85 7,7 46 N Storelva, Nes Verk Mid 6,3 1, , 62 Min 6, 1, ,8 43 Max 6,6 2, ,8 13 N

5 Den automatiske ph-overvåkingen av Storelva ved Nes Verk viste at ph i hovedsak holdt de mål som til enhver tid var satt for lakseførende strekning av elva. Noe lave verdier i slutten av mars ble likevel registrert. Ingen verdier foreligger fra januar og første del av februar. Da var stasjonene nediset på grunn av kortvarig strømstans ved årsskiftet. Fravær av log i juli skyldes stillstand i ph-kyvette. Manuelle målinger viste imidlertid lavere verdier enn ph-målet i vårperioden, noe som samsvarer med dosererkontrollen (figur 2.3). Vi konkluderer derfor at Storelva lå under ph-målet i denne perioden. ph 7,5 7 6,5 6 5,5 Storelva målområde Storelva nedstrøms Storelva oppstrøms 5 3. des. 22. jan 13. mar. 2. mai 21. jun. 1. aug. 29. sep. 18. nov. 7. jan. Lal (μg/l) ph ANC (μekv/l) Nes verk Vegårvasselva 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 nov. 9 feb. 1 mai. 1 aug. 1 nov. 1 feb. 11 Nes verk Vegårvasselva G/M nov. 9 feb. 1 mai. 1 aug. 1 nov. 1 feb Nes verk Vegårvasselva nov. 9 feb. 1 mai. 1 aug. 1 nov. 1 feb. 11 Figur 2.3. Resultater for ph fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms doseringsanlegg i Vegårvassdraget (data fra Vestfoldlab). Vegårvasselva som renner inn i Mosbukta i Vegår, har vært sterkt påvirket av forsuring. ph-verdiene har imidlertid vist en klar økning siden over våkingen startet i 1987, fra et middelnivå i overkant av 4,5 i 1987 til 5,6 i 28. I 29 gav stikkprøvene phverdier i området 5,4 (5,-5,7) og for 21 phverdier i området 5,2 (4,9-5,7) figur 2.2.) De store ph-variasjonene som ble registrert i 28, ble ikke registrert i 29 eller 21. Vegårvasselva er ingen god referanse da det kalkes et stykke opp i nedbørfeltet (Gjerstad). Prøvestasjonen ble i 28 flyttet noe nedover i elva. ph-verdiene ved Storelva ved Nes Verk lå i 21 i intervallet 6, 6,6, litt lavere enn i 29. Dette samsvarer med resultatene fra dosererkontrollen (figur 2.3). Labilt aluminium lå i hovedsak under 2 μg/l. Det ble imidlertid målt en verdi på 24 μg/l i oktober. Figur 2.2. ph, labilt aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 21 oppstrøms dosering og ved Nes verk. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. Utviklingen av ph i og giftig aluminium (LAl) vassdraget ved Vegårvasselva oppstrøms tidligere dosering og i Storelva ved Nes Verk i perioden er vist i figur Resultater for innsjøen Vegår Enkeltdata er vist i primærtabellen i vedlegg A. Som vist i figur 2.5 har det skjedd en forbedring av vannkvaliteten i innsjøen Vegår fra 1996 til og med 22. Deretter kan det se ut som om ph har stabilisert seg på 6,5 fram til 27, og det kan spores en økning i ph til og med 29. I 21 ble det målt ph-verdier under 6,2. Innsjøen ble ikke kalket i 21, men dette skulle ikke spille inn på resultatene fra prøver tatt i begynnelsen av mai. 5

6 8 Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk 3 Fisk ph Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo LAl, μg/l Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk Figur 2.4. Utvikling av ph og labilt aluminium (LAl) i Vegårvasselva og Storelva i perioden ph 7, 6,8 6,6 6,4 6,2 Vestfj. S, 1 meter Vestfj. N, 1 meter Nordfj. 1 meter 6, Figur 2.5. ph-utvikling i Vegår i perioden Høstprøven 24 fra Vestfjorden, sør ble tatt på 5 m dyp ved Ormsund og ved ikke ordinært prøvetakingspunkt grunnet tidlig islegging dette året. Det ble ikke tatt prøver senhøsten 21 på grunn av tidlig islegging og usikker is. 3.1 Innledning Status for den opprinnelige laksebestanden i Storelva er usikker. Mest sannsynlig var det rester igjen av den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit før vassdraget ble kalket (Kaste 1994). Den opprinnelige bestanden av sjøørret har imidlertid klart seg bedre. Deler av vassdraget har vært kalket siden 1985, men kalkingen av selve Storelva kom først i gang i I forbindelse med dette kalkingstiltaket ble det i regi av DN startet en overvåking av ungfisk høsten 1996 (Kaste & Larsen 1997). Det ble imidlertid funnet laksunger i hele vassdraget allerede i 1995 (Kaste et al. 1998). Antall stasjoner som inngår i overvåkningen ble redusert fra ti til åtte stasjoner fra og med 21. I 22 ble vassdraget tatt ut av det nasjonale overvåkingsprogrammet, men ble tatt inn igjen i 23 og videreført etter samme opplegg som i 21. Storelva ble varig vernet i 1986 (Verneplan III). Dammen i utløpet av Vegår tilhørte opprinnelig Fellesfløtningen. Etter nedleggelsen av fløtningen ble manøvreringsreglementet herfra endret i den hensikt å etablere et flomdempingsmagasin samt å holde en jevn vannføring ut av Vegår. Det kan slippes ekstra vann fra Vegår etter 15. august for å oppnå lokkeflommer for laks og sjøørret (Dag Matzow, pers. medd.). To andre større inngrep i elva har imidlertid betydning for laks og sjøørret, i) gjenoppbyggingen av kraftstasjonen ved Fosstveit og ii) restaureringen av Hammerdammen ved Nes jernverk (Dag Matzow, notat). Fra gammelt av har fossen ved Fosstveit vært et vandringshinder. I tilknytning til en papirmasse fabrikk som var i drift til 1972 var det her en liten kraftstasjon. I 1976 ble det bygget en fisketrapp, slik at fisk kunne passere fossen. Tidligere had fisk ikke tilgang til ovenforliggende strekning. Planer for å gjenoppbygge denne ble lagt i 199 og siden vassdraget er vernet ga OED fritak for konsesjons behandling. I mars 26 ga NVE tillatelse til bygging på vilkår av at anadrom laksefisk skulle sikres oppgang. 6

7 Anadrom fisk I de senere år er det investert mye i å restaurere Nes jernverk som museum. Verket har fått anledning til å bygge opp igjen Hammerdammen, som sto ferdig i 25 (Dag Matzow, notat). Et vilkår for gjenreisingen var at vandrende fisk skal slippes forbi. Høsten 26 ble en fiskevandring, populært kalt fiskeheis, innviet. Denne består av et rør som fylles med vann når fisk kommer inn og lar fisken svømme opp gjennom røret. Det er lagt inn automatisk registrering av fisk som går gjennom systemet. Fram til 23 ble det satt ut fisk, deretter er det lagt ut rogn i elva (tabell 3.1). Denne rognu tleggingen er en del av Reetableringsprosjektet. Det ble ikke satt ut fisk eller lagt ut rogn i Storelva i 26 og 27. I 21 ble det lagt ut 27 5 rogn i elva (tabell 3.1). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 8 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i november 21 (figur 3.1). Sen undersøkelse dette året skyldes for mye vann i deler av september og hele oktober, i tillegg til storflom i oktober. For en mer utførlig beskrivelse av metodikk vises det til eget metodekapittel Utløp Figur 3.1. Kart over Vegårvassdraget med lokaliteter for innsamling av fisk avmerket. Tabell 3.1. Oversikt over utsettinger av laksyngel (plommesekkyngel) og rognplanting i Storelva i perioden År Antall laksyngel satt ut Antall lakserogn lagt ut Utsettingslokalitet Hauglandsfoss - Ubergsvatn Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn-Nes Verk 22 3 Ubergsvatn-Nes Verk Fosstveit-munningen Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn-Nes Verk Skjerka Stormo til Klova Stormo Skjerka Stornes Skjerka 7

8 3.2 Resultater Ungfisk Det ble fanget til sammen 116 laksunger og 63 ørretunger (tabell 3.2). For begge arter er antallet langt lavere enn i 27, 28 og 29, men på nivå med antallet i 26. Det ble fanget laksunger på alle stasjonene, mens det ikke ble funnet ørret på de to nederste. Det ble Ikke fanget ål, mens det var trepigget stingsild på stasjon 4, gjedde på stasjon 8 og niøye på stasjon 9. I 28 var antall ål 22 og på stasjon 8 ble det da fanget 15 individer. I 21 var antall ål nede i 5. Laks Det ble beregnet langt lavere tettheter av årsunger (+) av laks i Storelva høsten 21 sammenlignet med de tre foregående år (figur 3.2). Laksunger ble funnet på alle stasjonene, men det var ikke årsunger (+) på de to øverste stasjonene. Total tetthet av + ble beregnet til 12 fisk pr. 1 m 2 mot 31 og 25 fisk pr. 1 m 2 i henholdsvis 28 og 29. For de tre siste årene er dette langt lavere enn i 27 da tettheten ble beregnet til 51 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten av absolutt høyest på stasjon 5. Tettheten av eldre laksunger var 6 fisk pr. 1 m 2, og var ikke vesenlig forskjellig fra tettheten fra og med 27. Tettheten av eldre laksunger var også størst på stasjon 5, nedenfor fossen ved Nes jernverk. Mye av årsaken til lavere tetthet i 21 ligger mye i at tetthetene (også i 28, 29) var langt lavere nederst i elva sammenlignet med 27. Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m LAKS ØRRET + Eldre Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørret i Storelva i Data før 26 er fra Kaste et al. (1998) og Larsen et al. (26). Tabell 3.2. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Storelva i november 21. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret Ål + eldre + eldre TOT ± 2 6 ± 11 ± 1 2 ± Gjsn. 15 ± 22 7 ± 7 13 ± 8 2 ± 1 8

9 Stasjon 6 og 8 hadde flere enn 1 ind. + pr. 1 m 2 i 27. Det var generelt lite laksunger ovenfor Hammerfossen, noe som også var tilfelle i 29, da det bl.a. ikke ble funnet + her. Ørret Det ble beregnet en noe lavere tetthet av ørretunger i 21 enn i de tre foregående år (figur 3.2). Tettheten av årsunger var 11 fisk pr. 1 m 2, mens det tilsvarende tall i 29 var 11 fisk pr. 1 m 2. Tettheten av + ørret etter 26 er lav i forhold til de fleste tidligere år. Tettheten av eldre ørretunger var lav, men er høyere enn i 29 som hadde den høyeste tetthet siden Det ble ikke funnet årsunger og eldre ørret på stasjon 8 og 9, og tettheten av ørret var som tidligere høyest i elvas øverste del (tabell 3.2). Høyeste tetthet av + ble funnet på stasjon 5. Tettheten av fisk eldre enn + var generelt svært lav Fangststatistikk Etter et opphold på over 4 år inngår Vegårvassdraget i 1972 igjen i offentlig statistikk over fangst av anadrom fisk. De innrapporterte fangstene er imidlertid lave fram til midten av 199 tallet (figur 3.3). Samlet ble det i perioden fram til 1994 ikke tatt fangster av laks og sjøørret over 2 kg og det ble i denne perioden tatt mest sjøørret. De år det ble rapportert om fangst av laks i denne perioden, så var laksefangstene helt ubetydelige (figur 3.3). Fra 1994 er fangstene av både laks og sjøørret høyere, men med betydelige variasjoner. Mest fisk ble fanget i 1998, da det ble tatt 59 kg sjøørret og 24 kg laks. Fangstene var også høye i 1999 og 2, men viser for laks en synkende tendens. Fangstene av ørret varierer betydelig etter 2. I 24 og 27 ble det tatt relativt mye sjøørret og en fangst på 417 kg i 27 er den høyeste siden 1998, men også for ørret er det en synkende tendens. Fangsten av sjøørret faller dramatisk i 21 er den laveste siden Det er alle år fanget mer sjøørret enn laks. Etter 2 har fangstene av laks aldri vært over 1 kg. Fangsten av laks i 21 var bare 19 kg, den laveste siden 21, da det ble fanget 13 kg. Fra 29 inngår også fangst gjenutsatt i elva i statistikken. Inkluderes det som ble fanget, men satt tilbake, ble det fanget henholdsvis 25 og 77 kg laks og sjøørret i Vegår i 21 (figur 3.3). Vekt i kg Laks Ørret Utsatt-laks Utsatt-ørret Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Storelva i perioden 1972 til 21. Figuren viser også fangst gjenutsatt i elva. Pil angir tidspunkt for start kalking. Fisketrappa på Fosstveit ble bygd i 1976, og det nye kraftverket på Fosstveit førte til at det ble bygget en forlengelse av fisketrappa. Det gikk mye fisk i trappa i 28, spesielt gikk det mye fisk på høy vannføring august i 28 (figur 3.4). Det gikk nesten ikke fisk i trappa i 29. Lenger opp i elva ligger Hammerdammen. Høsten 26 ble en fiskevandring, populært kalt fiskeheis, innviet etter at Hammerdammen ved Nes jernverk ble bygget opp igjen. Det er lagt inn automatisk registrering av fisk som går gjennom systemet. Det finnes ingen oversikt over hvor mye som passerte denne dammen i 29, men i følge Matzow (pers. medd.) var det ikke mye. Telleren var bare i drift i en kort periode i september 21. Det ble da talt ca. 8 fisk. 3.3 Diskusjon Den totale tettheten av årsunger av laks i 21 (12 fisk pr. 1 m 2 ) er langt lavere enn i de tre foregående år. Selv om tettheten i 21 er noe høyere enn i 26, da tettheten var på et lavmål (1 fisk pr. 1 m 2 ), er dette en av de fire laveste tettheter som er beregnet for +. I tillegg til 26 er det bare 1995 og 1998 som har tilsvarende tettheter. Tettheten i 27 var blant de høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Deretter har det vært en gradvis reduksjon i tetthet fram til 21. Tettheten i 28 og i 29 var på et nivå med tetthetene i perioden 1996 til 21, og må karakteriseres som relativt lave. Dersom fangst legges til grunn som et estimat for antall gytefisk, burde + tettheten i 21 ha vært på nivå med den i 28. En lavere tetthet i 29 kan forklares med færre gytefisk i 28. Det samme gjelder for så vidt tettheten i 26; få gytefisk i 25. Imidlertid ble den lave tettheten av + i 26 knyttet til metodiske forutsetninger for elektrofiske (se Saltveit et al. 27). 9

10 Antall Uke nr Laks Sjøørret En direkte sammenlikning med tidligere år er noe usikker, fordi undersøkelsen ble gjennomført senere på året. Årsaken til dette var stadige flommer i september, storflom og senere høy vannføring i oktober. Undersøkelsene ble gjennomført i november 21, og lav temperatur kan forklare lavere beregnet tetthet, men den direkte effekten av flom kan ha gitt reelt lavere tetthet. Dårlig vannkvalitet er trolig ikke årsak til lave + tettheter i 21, siden tettheten av eldre fisk er tilfredsstillende. Antall Uke nr Laks Sjøørret Figur 3.4. Antall fisk registrert i fisketrappa ved Fosstveit i 28 og 29. (Kilde: Storelva elveeigarlag). Noe av forklaringen på de lave + tetthetene i 21 kan derfor ligge i at denne årsklassen er vanskeligere å fange når vanntemperaturen er lav fordi den oppholder seg nede i substratet. Svært lave + tettheter var for eksempel også tilfelle i Espedalselva i Rogaland i november 28, og ble forklart ut i fra lav fangbarhet som følge av lav vanntemperatur under elektrofisket (Saltveit et al 29, 21a). Denne forklaringen er sannsynlig fordi tettheten av eldre laksunger året etter (i 29) var høy (Saltveit et al. 21a). Resultatene fra Espedalselva tyder på at nedgangen i + i 28 skyldes forholdene under elektrofisket. Overført til Vegår betyr det derfor nødvendigvis ikke at det blir en lav tetthet av eldre laksunger i 211. Storelva, dam utløp Ubergsvatnet. Foto: S. J. Saltveit 1

11 En mulig annen årsak til de lave tettheten av + i 21 er som nevnt flom. I flere av elvene på Sørlandet ble det i første uken i oktober målt vannføringer som tilsvarer 2-års flom (eller enda sjeldnere). I Sokndalselva og Bjerkreimselva ble flommer i 29 trukket fram som forklaring på lave + tettheter i 29 (Saltveit et al. 21b,c). Fangstene av laks i 28 var i disse vassdragene blant de høyeste. Dersom fangst brukes som mål på antall gytefisk i 28, kunne ikke den lave tettheten av + i 29 skyldes rekrutteringsvikt som følge av for få gytefisk, men en faktor som alene berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet var trolig ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk var tilfredsstillende. Ved flom søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder seg på områder der substratet er ustabilt og under ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på + eller at de forflyttes/søker seg til mer stabile områder. Undersøkelsen i 21 i Vegår ble foretatt etter ekstremflommen i oktober. De lave tetthetene av + i 29 i Sokndalselva og Bjerkreim førte ikke til reduksjon i beregnet tetthet på lokalitetene av eldre fisk året etter (se egen rapport). Med bakgrunn i dette, er det derfor ikke sannsynlig at lave + tettheter i Vegår i 21 vil gi redusert tetthet av eldre laksunger i 211. Sett i forhold til tidligere år må + tettheten og utviklingen av denne altså karakteriseres som mindre tilfredsstillende, selv om noe lavere tettheter nå ikke gir en tilsvarende mindre tetthet av eldre laksunger. Ut fra tidligere år kan tettheten av eldre laksunger også i 21 karakteriseres som tilfredsstillende, også den i 21. I 29 ble det ikke funnet + ovenfor Hammerdammen, mens det i 21 ble funnet 1 og 2 ind. + laks pr. 1 m 2 på to av stasjonene. Ved etableringen av en fiskevandring forbi dammen ved Nes (fiskeheisen) var det forventet å finne en noe høyere tetthet fiskunger oppstrøms enn det som var tilfellet. Snarere synes tettheten å være mindre etter at fiskeheisen kom på plass, og at dette er mye av årsaken til at det nå måles lavere tetthet av fisk i elva. Årsaken til de lave tetthetene av laksunger på strekningen ovenfor Nes er er med stor sannsynlighet knyttet til at fisk ikke kommer opp forbi Nes. Strekningen har i utgangspunktet gode gyte- og oppvekstforhold, og det er sannsynlig at fiskeheisen i Hammerdammen ikke fungerer. De ytterst få laks som blir funnet ovenfor Nes er sannsynligvis et resultat av rognplanting. Etter at Hammerdammen ble bygd er det ikke fanget en eneste laks eller sjøørret på oversiden (rapport oppsynsmann Jim Güttrup, 211). LFI-UniMiljø gjorde en gytebestandsvurdering i 28 ved å snorkle fra Klova og ned til Nes-Verk. Ikke en eneste laks eller sjøørret ble observert og forklarer at det ikke ble funnet + her i 29 (se ovenenfor). Før Hammerdamen ble bygd var strekningen fra Nes-Verk til Ubergsvann et veldig godt fiskeområde. Dette er også et av de beste gyte- oppvekstområdene i hele elva (rapport oppsynsmann Jim Güttrup, 211). Nedenfor Fosstveit er tettheten av småfisk (både laks og ørret) begrenset av selve manøvreringen. Det er lite som tyder på at vannkvaliteten er begrensende faktor. Tettheten av årsunger + ørret viste tidligere store variasjoner, generelt mellom ca. 2 og 4 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten har etter en nedadgående trend nå stabilisert seg på ca. 15 fisk pr. 1 m 2, selv om den beregnet i 21 var noe lavere, 11 fisk pr. 1 m 2. Den laveste tettheten som er beregnet siden undersøkelsene startet var i 26 og sannsynligvis av samme årsak som for laks (Saltveit et al. 27). En noe lavere tetthet i 21 kan som for laks forklares ut fra kaldt vann og flom. I de siste 9-1 år har det også vært +ørret på alle lokalitetene, men i årene etter 26 har + manglet på de nederste lokalitetene. Det eneste unntaket var i ørret viser en helt annen fordeling i vassdragets lengderetning enn + laks, noe som nærmest bekrefter vandringsproblemet for laks. De absolutt høyeste tetthetene hos ørret finnes på de øverste stasjonene. Dette er sannsynligvis stasjonær fisk, siden sjøørrret har de samme vandringsproblemene forbi Nes som laks. Tettheten av eldre ørretunger har vært svært lav i hele undersøkelsesperioden siden 1995 og tettheten i 21 er i så måte ikke noe unntak, men har vært en svak økning etter 25. Sett i forhold til tettheten av + ørret er det usedvanlig lite eldre ørret i vassdraget, og det er heller ikke for ørret noen direkte sammenheng mellom tetthet av årsunger og tetthet av eldre ørretunger i elva påfølgende år. Sett i forhold til tidligere år kan imidlertid ikke + tettheten i 21 karakteriseres som tilfredsstillende. 11

12 Fra og med 2 ble utsettingene av laksyngel tatt opp igjen i vassdraget (Larsen et al. 26). Utsettingene ovenfor Ubergsvatnet bidro til at det ble funnet mer laksyngel i 2 og 21 i dette området enn tidligere (Larsen et al. 26). På strekningen mellom Nes Verk og Ubergsvatnet ble det satt ut yngel i 21 og 22. Utsettinger av yngel opphørte imidlertid i 23 og etter 24 er det bare lagt ut rogn. Det er imidlertid usikkert hvilken effekt dette har hatt på ungfisktettheten (Larsen et al. 26). I tillegg til at det legges ut rogn, er det er bygget fisketrapp eller fiskeheis (se foran). Denne ble bygget samtidig med restaureringen av Hammerdammen i 26. Før dammen var det fri passasje. Det ser så langt ut til at heisen ikke fungerer og at bestanden av laksunger og fangstene av laks viser en negativ trend. Imidlertid tyder resultatene fra Fosstveit på at det i 28 gikk opp relativt mye fisk, men heller ikke dette gir økte tettheter av fiskeunger. I 29 var antallet registrert i trappa i Fosstveit svært lavt og dette lovet ikke godt for rekrutteringen i 21. I 21 har det vært problemer med å telle fisk, bl.a. grunnet mye vann og at utstyret for telling ble montert sent. Trappa har også vært stengt (rapport oppsynsmann Jim Güttrup, 211). Det var en liten økning i fangstene av anadrom fisk fram til 2. Deretter viser fangstene en nedad gående tendens, selv om fangstene i 24 og 27 var på nivå med 1999 og 2. Fangsten falt dramatisk i 21 og fangsten av sjøørret i 21 var den dårligste siden 1993, mens den for laks var den dårligste siden kalkingen startet i Noe av årsaken ligger i at hele fiskesesongen (juni og juli) 21 var preget av lite regn og lav vannføring og høy vanntemperatur (rapport oppsynsmann Jim Güttrup, 211). I 24 og 27 var totalfangsten ca. 5 kg, mens den i de øvrige år etter 2 stort sett har vært lavere enn 3 kg. Økningen disse to årene skyldes en sterk økning i fangst av sjøørret. Fangstene har i hele perioden vært dominert av sjøørret. I 28 var 8 % sjøørret. Selv om forholdet mellom artene viser stor variasjon, og det er etter 1994 ingen tendens til redusert andel sjøørret. En negativ tendens i fangst av ørret er gjennomgående i de aller fleste andre vassdragene som inngår i overvåkningen. Utsettinger, det være seg umerket yngel eller rogn, gjør det også vanskelig å vurdere effekten av kalking og effekten av fiskeheisen på naturlig reproduksjon. Det er dokumentert at utsettinger generelt sjelden bidrar til økt avkastning (Fjellheim og Johnsen 21, Saltveit 26). Uttak av stamfisk kan virke negativt hvis det tas fra en bestand som ellers gyter naturlig. Resultatene fra fisketellingene i 29 og i 21 i Fosstveit og Hammerdammen viser med all tydelighet at trappene ikke fungerer. Restaureringen av Hammerdammen og kraftstasjonen ved Fosstveit har gitt en negativ effekt på fiskebestandene i Storelva. I tillegg til å begrense oppvandring, fører også kraftstasjonen ved Fosstveit til betydelig dødelighet på nedvandrenede fisk (Frode Kroglund, Jim Guttrup og Åsmund Johansen (notat 29). Videre er det indikasjoner på at manøvrering av vannføringen fører til stranding av fisk og dødelighet, og kan være en årsak til at det nå beregnes langt lavere tettheter nedenfor Fosstveit. Sannsynligvis reduseres vannføringen for hurtig. Det er i Vegår derfor en rekke andre faktorer enn vannkvalitet som har negativt effekt på fiskebestanden. 12

13 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi ph-data for våren 21 viser at ph i innsjøen Vegår var noe lav for fiskebestanden på denne tiden. Resultater fra ph-overvåkingen ved Nes Verk for 21 (manuell prøvetaking og verdier fra dosererkontrollen) viser at ph-verdiene ved Nes Verk kan ha ligget noe under det fastsatte målet i flere dager i vårperioden. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var i hovedsak lavere enn 2 μg/l, men det er tendens til høyere LAL i 21 enn året før. 4.2 Anadrom fisk I tillegg til kalking er det igangsatt andre tiltak i Storelva: restaurering av dammen ved Nes og fiskeheis gjennom dammen, bygging av kraftstasjon og utbedring av fisketrapp ved Fosstveit, samt uttak av stamfisk til rogn. Når det gjelder selve kalkingen, så er det ingen tydelige effekter på fiskebestandene i Storelva. Det har funnet sted en økning i fangstene av laks- og sjøørret etter kalking fram til 2. Økningen var mindre enn forventet og for både laks og ørret er det en nedadgående trend etter 2. Fangsten falt dramatisk i 21. Fangsten av anadrom fisk i 21 var den dårligste siden 1993, mens den for laks var den dårligste siden kalkingen startet i Tettheten av + må karakteriseres som lite tilfredsstillende. Ovenfor Nes er det i dag nesten ikke laks og nedenfor er lav tetthet av laksunger sannsynligvis et resultat av manøvrering. I følge Larsen et al. (26) er det mye som tyder på at det i tillegg forekommer en overdødelighet i sjøstadiet hos laks. Denne vurderingen baserer seg på at de gode årsklassene med laksunger fra og med 22 ga en forventning om økt tilbakevandring av smålaks fra og med 25 (forutsatt toårig smolt). Dette slo ikke til og det har snarere vært en tilbakegang i fangstene. Tettheten av laksunger økte betydelig i perioden uten synlig økning i tettheten av eldre laksunger. Ut fra tetthetene av + i øvre del synes utlegging av rogn ikke å ha hatt effekt. Det ble nesten ikke funnet + ovenfor Nes. Dersom bestanden av gytefisk er begrenset, vil uttak av stamfisk kunne virke mot sin hensikt. Det er vist at utsatt fisk i liten grad bidrar til økt gytebestand og at uttak av stamfisk kan gå på bekostning av naturlig reproduksjon. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan best oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget, der minstevannføring og en mer skånsom manøvrering av kraftverket bør vurderes. I tillegg må vandringsproblemet for laks og sjøørret forbi Nes løses. Det pågår et prosjekt finansiert av Direktoratet for naturforvaltning som har som formål å belyse overlevelse hos utvandrende laksesmolt i de nære fjordområdene til Storelva. 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Doseringen ved Hauglandsfossen ga ikke tilstrekkelig god måloppnåelse i 21, da ph lå under målet i flere dager. Kalkingsstrategien kan heller ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til resultatene som er oppnådd for fisk. Det ble ikke registrert tydelige effekter av kalking på gytebestanden i Storelva. Inntil resultatene og tilrådingene fra under søkelsene i det marine estuarieområdet utenfor elveløpet foreligger, fortsetter likevel kalkingen som før. Kalkdosereren ved Hauglandsfossen bør fortsatt stoppes om sommeren, men det bør vurderes å øke kalkdosene i smoltperioden. Man har tidligere vurdert at kalkingen i Vegårvann kan reduseres. Det ble ikke kalket i 21. Det synes å ha vært en nedgang i ph i Vegårvann våren 21. Det foreslås derfor at Vegårvann kalkes i Øvrige anbefalte tiltak Eksisterende referansestasjon Vegårvasselva oppstrøms nedlagt kalkdoserer bør beholdes selv om det kalkes oppstrøms, da denne stasjonen representerer forhold øverst i vassdraget. Smoltproduksjonen må økes ved andre tiltak. Pågående prosjekter for oppfølging og optimalisering av smoltproduksjon og overlevelse må videreføres og følges opp. Oppvandrende fisk må registreres i fisketrappene på Fosstveit og Nes verk. Fiskeheisen på Nes verk må fungere, alternativt må Hammerdammen holdes åpen i vandringssesongen. Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Det bør gjennomføres en utredning for å få større kunnskap om årsaken til manglende samsvar mellom ungfiskproduksjon og voksenfiskbestand. 13

14 5 Referanser Barlaup, B.T., Kleiven, E. og Kaste, Ø Utbredelse av surt vann under isen i Vegår effekter på rekruttering av innsjøgytende aure. FoU-rapport sendt til DN (ikke trykket) Direktoratet for naturforvaltning 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat Direktoratet for naturforvaltning 28. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. Notat Direktoratet for naturforvaltning 29. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. Notat Direktoratet for naturforvaltning 21. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 29. Notat DNMI Nedbørhøyder for 21 fra meteorologisk stasjon Gjerstad, samt normalperioden Meteorologisk institutt,oslo. Fjellheim A. & Johnsen B.O. 21. Experiences from stocking salmonid fry and fingerlings in Norway. Nordic Journal of Freshwater Research 75, Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Hesthagen, Trygve, redaktør. 26. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hindar, A Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden Kalking av surt vann, rapport 1/9. NIVA, Grimstad. 53 s. Hindar, A. og Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Høgberget, R Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking.21. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov for kalkingstiltak. NIVA-rapport s. Kaste, Ø. & Larsen, B.M Vegårvassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kaste, Ø. og Høgberget, R. 26. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Kaste, Ø., Kleiven, E. & Håvardstun, J Vegår og Storelva. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kroglund, F. og Rosseland, B.O. 24. Effekter av episoder på parr og på smoltkvalitet til laks. NIVArapport 4797, 45 s. Kroglund, F., Finstad, B., Stefansson, S. O., Nilsen, T., Kristensen, T., Rosseland, B. O., Teien, H. C. og Salbu, B. 26. Exposure to moderate acid water and aluminum reduces Atlantic salmon postsmolt survival. Aquaculture, i trykk. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. 26. Vegårvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saltveit, S.J. 26. The effects of stocking Atlantic salmon, Salmo salar, in a Norwegian river. Fisheries Management and Ecology, 13, Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H., Smedstad, F. 27. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat ; 2-27, 4 s. 14

15 Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 29. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 28. I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 21a. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 29. I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 21b. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 29. I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 21c. Sokndalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 29. I DN-notat Weideborg, M. og Juutilainen 21. Vegårvassdraget. 2. Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 29. DN Notat

16 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 21 Innsjønr: Vegår (1258). Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat PO 4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr. Stasjon Dyp Dato ph Ca Alk-E m mg/l μekv/l 1 Vestfjorden sør ,12 1, Vestfjorden sør ,14 1, Vestfjorden nord ,15 1, Vestfjorden nord ,17 1, Nordfjorden ,12 1, Nordfjorden ,13 1,

17 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l ,1, ,4,47 1,85,18 2,95 1, , 4, 46 1, ,9, ,7,63 1,84,18 1,17,9 2,19 1, , ,92, ,8,35 1,86,18 1,22,15 1,67 1, ,7 3 1, ,7, ,,69 1,56,17 1,1,11 1,75 1, ,7 7 1, ,38, ,3 1,4 1,36,17 1,4,12 1,5 1, ,4 2, 12 1, ,69, ,9 1,2 1,37,17 1,15,15 1,73 1, ,7 2,4 13, ,68, ,2 1,3 1,35,16 1,13,14 1,9 1, ,7 2,1 3, ,29, ,4 1,2 1,36,18,97,1 1,49 1, ,3 1,9 18, ,2, ,7 1,1 1,56,19 1,7,13 1,77 1, ,9 2,2 14 1, ,6, ,3,87 1,7,2 1,19,15 1,99 1, ,8 1,8 15 1, ,7, ,3,8 1,85,21 1,37,16 2,23 1, ,3 1,4 16 1,51 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 11 Storelva, Nes Verk ,3 2, ,7,36 2,8,33 2 1,81) 3,73 2, ) ,4 11 Storelva, Nes Verk ,31 1, ,3,38 2,45,33 1,45,24 2,86 2, ,2 43 1,54 11 Storelva, Nes Verk ,27 1, ,5,65 2,47,36 1,67,28 2,81 2, ,8 67 1,64 11 Storelva, Nes Verk ,23 1, ,56 2,32 11 Storelva, Nes Verk ,28 1, ,58 2,26 11 Storelva, Nes Verk ,28 1, ,58 2,15 11 Storelva, Nes Verk ,33 1, ,6,55 2,14,31 1,45,21 2,56 1, ,1 59 1,27 11 Storelva, Nes Verk ,26 1, ,55 2,1 11 Storelva, Nes Verk ,42 1, ,5 2,12 11 Storelva, Nes Verk ,46 1, ,53 1,94 11 Storelva, Nes Verk ,47 1, ,5 2,11 11 Storelva, Nes Verk ,53 1, ,5,47 2,14,32 1,36,24 2,32 2, ,4 1,2 62,62 11 Storelva, Nes Verk ,64 1, ,6,44 2,26,34 1,52,23 2,6 2, ,6 1,5 68,47 11 Storelva, Nes Verk ,55 1, ,8,73 2,28,32 1,48,27 2,69 2, ,5 2, 58,46 11 Storelva, Nes Verk ,33 1, ,9,57 2,19,35 1,47,24 2,57 2, ,9 1,2 55,9 11 Storelva, Nes Verk ,8 1, ,8 1,8 2,39,38 1,61,32 3,12 2, ,7 47 1,24 11 Storelva, Nes Verk ,99 1, ,3,77 2,23,35 1,53,28 2,54 1, ,9 2, 66 1,27 11 Storelva, Nes Verk , ,3,53 2,47,36 1,8,27 3,5 2, ,8 57 1,6 18