Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Transkript

1 Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal kommune), Kåre Fredheim (Toten JFF Lodd nr. 2) og Helge B. Pedersen (prosjektleder). Meldt forfall: Fylkesmannen i Oppland og leder for økologigruppa. Referat: Sendes møtedeltagerne. Kopi til orientering sendes: Runar Bålsrud (ordfører i Hurdal, leder for styringsgruppa) hele økologigruppa i vannområdeutvalget, samt Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Erik Olstad (Toten JFF, Lodd nr. 2), Glommen og Laagens Brukseierforening og Hurdal JFF. Sted og tid: Befaringen foregikk kl Bakgrunn for befaringen Som del av karakteriseringen i forbindelse med vannforskriftsarbeidet, ble Store Svartungen gitt en påvirkningsgrad 4 på grunn av demningen. Det innebærer at det foreligger en risiko for at vannforskriftens miljømål om minst «God økologisk tilstand» innen år 2021 ikke er til stede. Det har vært noe usikkerhet rundt denne påvirkningen, og ytterligere informasjon er innhentet uten at entydig svar forelå. Derfor ble det i økologigruppas møte besluttet at demningen skulle befares. I e- post 4. juli ble aktuelle personer invitert til befaringen. Det er også mottatt tilleggsinformasjon fra Erik Olstad (Toten JFF, Lodd nr. 2) og Ola Hegge (Fylkesmannen i Oppland). Ut fra foreliggende informasjon, var hovedmålet med befaringen å observere og vurdere selve demningen og eventuell antatt påvirkninger for oppvandrende fisk (fiskeunger), samt om det var terrengmessig mulig eventuelt å etablere omløp for fiskepassasje. Generelle tilstandsbetraktninger Det opplyses fra Toten JFF og Østre Toten kommune at fiskebestanden i sjøen betraktes som blant de beste i distriktet. Ørrettettheten i innsjøen er ikke høy, men den er gjennomgående av god kvalitet og rød i kjøttet. Fisk på gram er vanlig, og fisk på opp til 3 kg er tatt i sjøen. Også abborbestanden er god, med bra innslag av større abbor. Røyebestanden derimot er blitt dårligere de siste anslagsvis 5 6 årene. Fortsatt tas brukbart med røye, men det tas færre fisk. Det fiskes både langs land, fra båt og på isen. Garnfiske er tillatt, også om høsten på røyevarpene. Det er i dag anslagsvis 4-5 personer som fisker med garn. Fiskekort selges både av Toten JFF, Lodd nr. 2 og Hurdal JFF. Det finnes kreps i innsjøen, men svært sparsomt. Det er blitt tatt forholdsvis mye småørreter (opp til ca. 150 gram) i elva nedstrøms innsjøen. Alle innsjøene i området ble kalket for ca. 20 år siden, men ingen kalkes nå. Geologien i området er variert, med tilsvarende ulike vannkjemi i vassdragene. Per Arne Holt-Seland har vurdert fiskebestanden i sjøen for en del år siden. Det finnes noe data om vannkjemien i Vann-miljø. Det antas at utløpsbekken er den viktigste før ørretrekrutteringen til innsjøen. Det antas at det også gytes noe i innløpsbekken fra Hagltjern. Videre er det to små bekker i Monsætervika som det muligens gytes i, men det er liten vannføring i disse. Bekkene er ikke elektrofisket, så vidt man vet. Røyevarpene ligger i hovedsak på grunt vann, ofte på ½ - 1 meters dyp.

2 Nåværende demningen ble bygget i 1960 for å lette tømmerfløtingen. Hvorvidt det har vært en demning før den tiden er pt. ukjent. Fløtingen opphørte i Reguleringen av demningen ble overdratt til Hafslund i forbindelse med salget av rettighetene til vannkraftproduksjon i Hurdalssjøen/Andelva. Det var ukjent blant møtedeltagerne i hvor stor grad demningen har vært aktivt regulert som ledd i denne vannkraftproduksjonen. Men oppfatningen var at det neppe kan ha vært viktig for det formålet. Mathiesen Eidsvoll Verk (MEV) er grunneier. Fisket forvaltes av Toten JFF, lodd nr. 2 og Hurdal JFF i samarbeid. Innsjøen er grensevann mellom Hurdal og Østre Toten kommuner. Når det gjelder mulige interessekonflikter i forhold til vannstanden, antas det at det er rimelig stor enighet om at vannstanden bør være på naturlig nivå, dvs. med åpen damluke slik tilstanden er i dag. Utover mulige interesser for kraftproduksjonen, er det kun dersom enkelte hytteeiere ønsker lettere adgang fra båt til brygge at det kan tenkes å være interesse for å ville ha en høyere vannstand enn det som er naturlig. Damluka har tidligere år delvis vært åpen og delvis stengt. For ca. 3 år siden ble låsen til den ene luka fjernet, og den andre luka åpnet til dagens nivå av Toten JFF, lodd nr. 2 som nå har nøkkel til låsen. De siste årene har luka stått permanent i samme posisjon som i dag. Observasjoner i felt Demningen er ca. 1,8 meter høy, og lengden omkring 6 7 meter på toppen og 2 3 meter ved bunnen. Det er to parallelle luker i demningen, hver ca. 0,6 meter bred og inntil full åpning høy. Dvs. maksimal lukeåpning er omkring 1,2 meter bred. Under befaringen sto den ene luka åpen, den andre var stengt. Vannet kunne renne fritt ut av den åpne luka som var i stilling med ca. 0,6 x 0,6 meter åpning, og åpen helt ned til bunnen av utløpet. Det var støpt en såle av betong i bunnen av utløpet. Denne gir oppvandrende fisk liten sprangmulighet til å forsere hindringer. Likevel var det såpass god vannhøyde over betongsålen og med så lite hinder opp til innsjøen, at det ikke betraktes som noe vesentlig hinder med dagens og høyere vannstand. Selv ikke for fiskeunger. Likevel ville det rent faglig vært en fordel med noe tettere steinsetting et par-tre meter nedenfor utløpet, slik at steinene danner en «naturlig» trapp og løfter vannet cm opp til luka. Terrenget er forholdsvis flatt langsmed elva, med noe høyereliggende terreng på begge sider av elveleiet. Det ville vært mulig eventuelt å etablere omløp for fisk rundt demningen. Det ble observert en ørretunge (1+), samt en mink. Utløpsbekken/elva har meget gode fysiske kvaliteter nedstrøms demningen. Bunnen var dominert av mellomstor stein, med innslag av grus i gytestørrelser innimellom. Vannhastigheten var god for gyting og oppvekst på hele det befarte området, uten fosser eller andre hindringer. Bekken ble befart et par hundre meter nedstrøms luka og ca. hundre meter oppstrøms vegkrysset/broa i sørøstenden. I tillegg til demningen, ble det også foretatt en befaring av vassdragsskillet ca. 300 meter nedstrøms demningen. Her er det anlagt en steinsetting, slik at med dagens vannføring ble anslagsvis 2/3 av elva ledet til Vesle Svartungen/Damtjenn og videre som Damtjennsbekken til Skrukkelisjøen, mens ca. 1/3 ledes ut som Svartungselva og videre til Skrukkelisjøen. Steinsettingen var av eldre dato. Opprinnelse/intensjon er ukjent. Dette ble ikke oppfattet som noe problem for fiskebestandene eller vannmiljøet for øvrig. Det var påfallende mye grønne påvekstalger i elva. Under befaringen ble det også reist spørsmål rundt dagens vannkvalitet, mht. forsuringstilstanden. Det ble tatt en del bilder under befaringen.

3 Konklusjoner/videre oppfølging 1) Slik vannet renner ut av luka i dag, ansees det for ikke å representere noe vesentlig problem for oppvandrende fisk fra Svartungselva og inn i Store Svartungen. Men dersom luka tettes, vil det danne en tilnærmet fullstendig barriere for fisk. Elva ansees for å være svært viktig for ørretrekrutteringen til innsjøen. 2) For å sikre at problemer ikke oppstår i framtiden, bør det avklares hvem som har både det formelle og det praktiske ansvaret for damlukene sin posisjon. Videre bør det klargjøres hvem som kan åpne/stenge dem (har nøkler) og det bør være en form for oppsyn med damluka, slik at den ikke tettes igjen med eller uten hensikt (gjelder også under isgang om våren). 3) Problemstillingen tas med inn videre i et kommende dialogmøte, som er avtalt med grunneier, der alle aktuelle parter inviteres inn. På det dialogmøtet vil intensjonen være å avklare selve reguleringen i Store Svartungen, Øyangen, Høversjøen, Skrukkelisjøen, Hersjøen og Steinsjøen. 4) I forhold til vannforskriften vil det være riktig at vannforekomsten fortsatt står i «risiko», og tiltaket vil være å sikre at damluka holdes permanent åpen. Økologisk effekt/tilstand er ukjent. Den vil høyst sannsynlig være «Dårlig» dersom luka stenges, men «God» såfremt den får stå permanent åpen. 5) Utviklingen av røyebestanden er noe bekymringsfull. Denne problemstillingen bør sees i sammenheng med tilsvarende for Øyangen. 6) Helge kontakter Erik Olstad for å høre om det finnes en rapport fra Per Arne Holt-Seland sine betraktninger om fiskebestandene. 7) Utskrift fra vannkjemidata som ligger i Vann-miljø gis som vedlegg til referatet. 8) Helge kontakter Fylkesmannen i Oppland for å høre om de kan betale for nye vannkjemianalyser mht forsuringstilstand (ANC, humus, Ali, kalsium og ph). Hvis det er i orden, kontaktes Toten JFF, lodd nr. 2 for å foreta vannprøveuttaket. Det foreslås å ta 3 vannprøver; 1prøve fra nedre del av bekken fra Hagltjern før samløpet med Store Svartungen, 1 prøve i fra båt fra selve innsjøen på nordsiden eller ved røyevarpene (på 1/2 1 meters dyp) og 1 prøve i Svartungselva, noen meter nedstrøms demningen. Prøvene bør tas om våren like etter snøsmeltingen eller evt. om høsten (helst oktober). 9) Det er ønskelig senere å få elektrofisket gytebekkene til innsjøen, for å vite tilstanden. Referent: Helge B. Pedersen, Vedlegg: A) Bilder fra befaringen B) Sorterte data, utdrag fra Vann-miljø av relevante vannkjemidata Postadresse Telefon E-post Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma / postmottak@nannestad.kommune.no c/o Nannestad kommune Telefaks Internett Teiealleen Nannestad

4 Vedlegg A). Foto fra befaringen Demningen i utløpet av Store Svartungen, der Svartungselva starter. Fra Svartungselva nedstrøms demningen.

5 Parti med betydelig mengde påvekstalger i elva. Betongsålen i bunnen av damluka vanskeliggjør oppvandringen av fiskeunger, uten at det ansees for å være noe stort problem. Vassdragsskillet ca. 300 meter nedstrøms utløpet, der en del av elva går til Skrukkelisjøen via Vesle Svartungen (tv. på bildet) og resten går direkte til Skrukkelisjøen via Svartungselva.

6 Vedlegg B. Utdrag av opplysninger fra databasen Vann-miljø. Vannlokalitet Vannlokalitetkode Oppdragsgiver ParameterID Parameter Prøvetakingstidspunkt Registreringsverdi Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland ALK Total alkalitet ,044 mmol/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland ALK Total alkalitet ,048 mmol/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland ALK Total alkalitet ,038 mmol/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland ALK Total alkalitet ,074 mmol/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium ,01 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CA Kalsium ,48 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland CL Klorid ,00068 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland FARGE Fargetall mg/l Pt Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland FARGE Fargetall mg/l Pt Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland FARGE Fargetall mg/l Pt Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland FARGE Fargetall mg/l Pt Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland K Kalium ,00021 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland KOND Konduktivitet ,82 ms/m Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland KOND Konduktivitet ms/m Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland LAL Labilt aluminium µg/l Al Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland LAL Labilt aluminium µg/l Al Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland MG Magnesium ,00029 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland NA Natrium ,00063 mg/l Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,45 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,3 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,4 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,26 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,45 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland PH ph ,3 Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland RAL Reaktivt aluminium µg/l Al Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland RAL Reaktivt aluminium µg/l Al Store Svartungen, utløp Fylkesmannen i Oppland TURB Turbiditet ,63 FNU For alle data i tabellen, er det Fylkesmannen i Oppland som er oppdragsgiver. Alle data er hentet inn som del av lokal overvåking av kalka vassdrag. Enhet Kommentar til vannkjemien, mht. diskusjoner under befaringen. Fakta om Store Svartungen: Innsjø < 5 km 2, humus < 30 mg Pt/l og kalsium mellom 1 og 4 mg/l, beliggende i skog i Sør-Norge, gir vanntypen 12 (L-N5), dvs. små, kalkfattige og klare innsjøer. Der setter vannforskriften følgende minimumsnivåer (grense «God» vs. «Moderat») mht. forsuring for kjemiske støtteparametere: ph 6,1. Labilt aluminium 30 mikrogr./l Bufferevne. Her bruker vannforskriften ANC som parameter, med grensen 20 mikro-ekv./l (som årsmiddel). Dataene over er målt på alkalitet, der det tidligere ble brukt som «tommelfingerregel» at verdiene helst burde ligger på over ca. 0,05 mmol/l for å være rimelig sikker på at det ikke er episodisk surt. Det er ikke tatt så mange målinger, men de er tatt om høsten i perioder der vannkvaliteten ofte er dårlig. Videre er de tatt i en periode der mengden forsurede stoffer over Østlandet var omtrent dobbelt så store som de er i dag. I det hele tatt viser målingene at vannkvaliteten i Store Svartungen forventes å være god nok (såfremt de ikke er påvirket av kalkinger). Men opplysningen om at røyevarpene ligger så grunt som på ½ til 1 meters dyp, gjør at det kan settes et «varsel» i forhold til periodevis forsuring i de øvre vannlag.