Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Transkript

1 Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk avrenning: 86,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 1,3 m 3 /s Regulering: Nei Lakseførende strekning: Til Låkafossen (ca. 1 km) Kalking: Siden Kalkingsstrategi Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. Bakgrunn for kalking: Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983), noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen (Henriksen et al. 1984). Kalkingsplan: Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i forkant. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: Gradvis oppgradering siden Siden 1999: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Kalkingen foregår ved kontinuerlig dosering fra et kalkdoseringsanlegg oppstrøms Låkafossen. Anlegget skal avsyre det vannet som passerer fossen, og ikke overdosere med tanke på avrenning lengre nede i vassdraget. Anlegget styres automatisk etter ph nedstrøms dosering. Fra og med våren 1999 er det også kalket med doserer i sidevassdraget, Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen.

2 1.3 Kalking i Stasjonsoversikt Doseringsanlegget ved Låkafossen: 133 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Doseringsanlegget ved Litleelva: 59 tonn NK3 (86% CaCO 3 ) Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi 27 Meteorologisk stasjon: 4691 Nedre Vats Årsnedbør 27: 32 mm Normalt: 226 mm % av normalen: Nedre Vats Norm 61-9 mm nedbør JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon Nedre Vats. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (met.no 28). 16 Holmen Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og fisk i Vikedal. Det var ingen bunndyrundersøkelser i m 3 /s 8 4 jan-7 mar-7 mai-7 jul-7 sep-7 nov-7 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved stasjon Holmen i Vikedal i 27 (NVE 28). 2

3 2 Vannkjemi Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA Medarbeider: T. Norendal, NIVA Prøvetaker: Tor G. Skaar, Vindafjord kommune Overvåkingen av vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget startet for 25 år siden med det nasjonale overvåkingsprogrammet for sur nedbør, og for 2 år siden i forbindelse med kalkingsvirksomheten i vassdraget. I 27 doserte anlegget i Litleelva om lag samme mengde kalk som året før, mens anlegget ved Låkafossen nær doblet mengden og dermed var på nivå med dosert mengde i 25. Hovedårsaken til årsvariasjonen i kalkmengde ved sistnevnte anlegg er variasjon i årlige nedbørsmengder samt forekomst av sjøsaltepisoder. Ukalket referansestasjon Tidsserien gjennom en 25 års periode med overvåking oppstrøms Låkafossen viser at det har vært en gradvis økning i ph i tråd med det reduserte svovelnedfallet over Sør-Norge (Figur 2.1). ph-økningen var spesielt stor i siste halvdel av 199-tallet, mens utviklingen ser ut til å ha stagnert noe de siste årene. Dataene for 2-tallet er noe mangelfulle da stasjonen ble tatt ut av SFTs overvåkingsprogram for langtransporterte forurensninger i 23, og prøvetakingen først tatt opp igjen sommeren 25, nå under DNs kalkingsovervåking. I 27 ble prøvetakingsfrekvensen økt, og det ble tatt 17 stikkprøver mot 1 året før. Dette kan prege sammenligningsgrunnlaget mellom de to årene noe. ph-verdiene lå generelt noe lavere dette året (5,65-6,1) enn i 26 (5,9-6,3) slik Tabell 2.1 og Figur 2.2 viser. Prøven tatt 23. april hadde årets laveste ph-verdi samt årets maksverdi for natrium, klorid og labilt aluminium (LAl). Verdiene for LAl lå i intervallet 3-18 µg/l, noe som gir en årsmiddelverdi om lag som fjorårets. Årsmiddelverdien for syrenøytraliserende kapasitet, ANC, lå derimot 1 µekv/l lavere enn i 26. DNs vannkjemikontroll har høyere prøvetakingsfrekvens enn effektkontrollen, og phresultater for disse prøvene er vist i Figur 2.3. Prøven fra 12. mars var nede i ph 5,4, mens verdiene for øvrig lå i området 5,7-6,2. Dette bekrefter tendensen til noe lavere ph-verdier i 27 sammenlignet med året før. Litleelva Dette sidevassdraget som renner inn i hovedelva like nedstrøms Låkafossen, er blitt kalket med egen doserer de siste åtte årene. ph-resultatene fra DNs vannkjemikontroll i 27 er vist i Figur 2.3. ph-verdiene oppstrøms doseringsanlegget varierte i intervallet 4,9-5,9, med de høyeste verdiene på forsommeren. På samme måte som foregående år, var det svært stor variasjon i ph ved stasjonen nedstrøms anlegget. Verdiene svingte i området 5,1-9,, hvorav syv av de 34 prøvene gjennom året hadde ph<6, og 16 prøver ph 6,8. Lakseførende strekning På lakseførende strekning er det to vannkjemistasjoner. Stasjonen lengst oppe, ligger omlag 7 meter nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen. Stasjonen representerer summen av de to kalkingstiltakene i vassdraget, ettersom den ligger like nedstrøms innløpet av Litleelva. Den kontinuerlige ph-overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen avdekket at det forekom avvik fra ønsket ph-mål i smoltifiseringsperioden (15. februar 31. mai), og i korte perioder ellers i året (Figur 2.4). Totalt var det 1 døgn med middelverdier,3 ph-enheter lavere enn fastsatt mål for kalkingen, og åtte av disse var innenfor smoltifiseringsperioden da laksen er aller mest følsom for surt vann. De største avvikene var 18. og 19. februar med en middel-ph på 5,8 og 27. og 28. mai med middelverdier på hhv. 6, og 5,9. Ved sistnevnte anledning var avviket fra målet hele,5 ph-enheter. Det ble registrert i alt 42 døgn med ph,1 enheter under fastsatt mål. Dette er over det dobbelte av det som ble registrert i 26. Også resultat ene av stikkprøvene under DNs vannkjemikontroll ved samme stasjon, dokumenterer hyppige ph-dropp og avvik fra ph-målet i 27 (Figur 2.3). Den andre vannkjemistasjonen på lakseførende strekning ligger nær utløpet av elva. Stasjonen Opsalfossen kan fange opp eventuelle påvirkninger på den 6-7 km lange strekningen fra Litleelva og ned til sjøen. Med unntak av prøven fra 1. april (ph 6,25), så hadde stikkprøvene fra Opsalfossen ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene gjennom hele året (Tabell 2.1, Figur 2.2). Verdiene for klorid indikerer at det har vært en sjøsaltepisode på etterjulsvinteren i 27. Kloridverdien var oppe i 9,4 mg/l i en stikkprøve fra 5. mars, mens den i store deler av året lå på 3-4 mg/l. Årsmiddelverdien for syrenøytraliserende kapasitet, ANC, lå noe lavere og maks-konsentrasjonen av labilt aluminium (13 µg/l) noe høyere, enn i 26. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Berge et al., under utarbeidelse) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 13 µg/l labilt aluminium moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. 3

4 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 27. Nr Stasjon ph Ca mg/l Alk-E µekv/l LAl µg/l TOC mg C/L 32-9 Oppstr. kalking Mid 5,91, ,1 13 ANC µekv/l Min 5,65,53 3,72-3 Max 6,14, ,7 25 N Opsalfossen Mid 6,48 1, ,2 52 Min 6,25 1, ,68 29 Max 6,7 2, ,1 17 N Vikedalselva o. kalking 1 per. Mov. Avg. (Vikedalselva o. kalking) Låkafossen, oppstr. Låkafossen, nedstr. ph-mål 6,5 8,5 6, 7,5 ph 6,5 ph 5,5 5,5 5, 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 4, Litleelva, oppstr. Litleelva, nedstr. Figur 2.1. ph-utvikling i Vikedalselva oppstrøms kalkingsanlegget ved Låkafossen. 1-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med tykk linje. Bruddet i kurven skyldes at stasjonen ble tatt ut av SFTs overvåkingsprogram i 23. ph 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 ph LAl, µg/l Oppstr kalking Opsalfossen 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan jan-3 jan-4 jan-5 jan-6 jan-7 ph 4,5 jan-7 apr-7 jul-7 okt-7 Figur 2.3. Resultater fra DNs vannkjemikontroll i Vikedalsvassdraget, analysert ved M-lab AS. 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, ph, ukalket ph, kalket Manuell, ukalket ph-mål Kontinuerlig måling 4,5 jan-7 mar-7 mai-7 jul-7 sep-7 nov-7 Figur 2.2. Utvikling i ph og labilt aluminium ved stasjoner i Vikedalsvassdraget for perioden , 15, Kontinuerlig ph-måling Temp vann C 1, 5,, jan-7 mar-7 mai-7 jul-7 sep-7 nov-7 Figur 2.4. Kontinuerlig måling av ph oppstrøms og nedstrøms kalkdoseringsanlegget i hovedelva i Vikedalsvassdraget. Stasjonen ukalket tilsvarer stasjon 32.9 i kalkingsovervåkingen. I nederste del av figuren vises temperaturmåling tilknyttet kontinuerlig ph-måling for det aktuelle tidsrommet. 4

5 3 Fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1 og Åge Brabrand 1 Medarbeider: Hans Mack Berger 2, Einar Kleiven 3, Trond Bremnes 1 og Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Berger feltbio, Flygt. 6, 75 Stjørdal 3 NIVA-Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning I Vikedalselva ble det allerede på 197-tallet rapportert om nedgang i laksefisket på grunn av forsuring (Nordland 1981), og på 198-tallet var det årlig fiskedød i elva om våren (Hesthagen 1989). Laksebestanden ble vurdert som truet og det ble gjennomført fiskeundersøkelser i i forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen i vassdraget (SFT 1987, Fjellheim et al. 1987). I forbindelse med kalkingstiltak i Vikedalselva ble undersøkelsene videreført fra 1987 innenfor kalkingsprogrammet (Hindar et al. 1989). Fra 1993 ble det også startet undersøkelser i Litleelva (Larsen et al. 1996). I ble det undersøkt stasjoner, men senere er programmet gradvis redusert, og fra 21 har det årlig inngått totalt 11 stasjoner i vassdraget. Det er ikke satt ut fisk i Vikedalselva etter at kalkingen kom i gang i 1987, slik at all laks- og aureyngel er et resultat av naturlig reproduksjon. 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 9 stasjoner i lakseførende del av Vikedalselva og på to stasjoner i Litleelva i oktober 27 (Figur 1.4). Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). Fisken ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt. Et utvalg fisk ble tatt med for aldersbestemmelse. I beregningene av tetthet er det skilt mellom årsunger (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele elva. For hele vassdraget er tetthet beregnet både på grunnlag av sum fangst for alle stasjonene samlet, og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. 3.3 Resultater Ungfiskundersøkelser Det ble fanget til sammen 559 laksunger, men bare 65 aureunger, Litleelva medregnet (Tabell 3.1). Laks- og aureunger ble påvist på samtlige stasjoner. Det ble i tillegg fanget to ål (stasjon 13) og to niøye (stasjon 3 og 7). Laks Laksungene var mellom 34 og 143 mm (Figur 3.1). Det var et lite overlapp mellom årsunger (+) og eldre laksunger i lengdefrekvensfordelingen. Største + og minste 1+ målte begge 68 mm. Gjennomsnittslengden til årsungene var 54,6 ±,8 mm. Den totale tettheten av årsunger (+) av laks ble høsten 27 beregnet til 28, fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+, 2+ var 2, fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 15 og 2, nederst i elva, der det ble beregnet henholdsvis 66 og 62 fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1), men tettheten av + på noen av de andre stasjonene må også karakteriseres som høy. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 7, 13, 1 og 3, som var de eneste stasjonene med flere enn 2 fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1). 5

6 PROSENT PROSENT Antall pr.1 m LAKS + Eldre LENGDE I MM Eldre LAKS N= LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Vikedalselva i oktober 27. AURE N= 22 + Eldre Aure Materialet av aureunger var svært lite, og besto hovedsakelig av fisk som var mellom 5 og 8 mm (Figur 3.1). Det var et klart skille mellom årsunger (+) og eldre aureunger i materialet. Største årsunge målte 73 mm, mens de fleste eldre aureunger var større enn 12 mm. + aure var i gjennomsnitt 66,1 ± 4,8 mm (N=14). Den totale tettheten av aureunger i elva var svært lav (Figur 3.2). Tettheten av (+) av aure ble beregnet til bare 1,3 fisk pr. 1 m 2, mens det bare ble beregnet,8 eldre aureunger pr. 1 m 2. Årsunger av aure ble bare funnet på fire av stasjonene, mens det på fem stasjoner ikke var eldre aure (Tabell 3.1). Tetthetene lave på alle stasjonene med aure. Litleelva I sidebekken Litleelva ble det på de to undersøkte stasjonene fanget til sammen 9 laksunger og 43 aureunger (Tabell 3.1). Laksungene var her jevnt over mindre enn de fanget i hovedelva. Det ble fanget svært få årsunger (Figur 3.3). En målte 43 mm, mens de øvrige var mellom 63 og 67 mm. Det ble beregnet svært lav tetthet av årsunger i Litleelva i 27 (Figur 3.4), og det ble ikke funnet + på stasjon L2 (Tabell 3.1). Dette i kontrast til de høye tetthetene som ble beregnet for 26 (Figur 3.4), da det også var betydelige mengder + på stasjon L2. Tettheten av eldre laksunger var imidlertid betydelig og langt høyere enn den i hovedelva. Det ble fanget til sammen flere aure på de to stasjonene i Litleelva enn til sammen i selve Vikedalselva (Tabell 3.1). Tettheten av aure var langt høyere enn i hovedelva. Tettheten av årsunger ble beregnet til 16,2 fisk pr. 1 m 2, mens den for eldre aureunger var 12,6 fisk pr. 1 m AURE + Eldre Antall pr.1 m PROSENT Eldre N= LENGDE I MM Figur 3.2. Tetthet pr. 1 m 2 av laks og aure i Vikedalselva. Data før 26 fra Larsen et al. (26). Det ble satt ut yngel av laks i perioden 1981 til Figur 3.3. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Litleelva i september 27. 6

7 Tabell 3.1. Antall fisk og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Vikedalselva i oktober 27. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure + eldre + eldre ,4 31,6 2,1 1, ,4 2,9 1, ,2 7, ,2 49,5 8,4 1, ,1 2, ,9 5,6,8, ,3 4,9 2, ,1 15, ,6 1,3 Tot , ± 1,7 2, ±,6 1,3 ±,1,8 ±, Gj.sn. 3,7 ± 14,4 19,5 ± 11,5 1,4 ± 1,8,7 ±,6 L ,2 4, 2,5 18,7 L ,1 3, 6,7 Tot ,5 ± 3,5 51,9 ± 6, 16,2 ± 1,5 12,6 ±,4 Gj.sn. 5,6 ± 11, 52,5 ± 24,6 16,3 ± 26,9 12,7 ± 11,8 Antall pr.1 m LAKS AURE 25 + Eldre + Eldre Fangststatistikk Den offentlige statistikk for Vikedalselva strekker seg ikke lenger tilbake enn til Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøaure. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene, men disse var lave fram til ca sammenlignet med fangstene av sjøaure (Figur 3.5). Fangstene av sjøaure økte i Vikedalselva fram til 1993, da det ble fanget nesten 15 kg fisk. Fangstene av aure falt dramatisk i 1994, men tok seg noe opp igjen og økte fram mot Deretter viser fangstene av sjøaure en klart negativ utvikling og fangstene er nå på et lavmål med 6 kg og 57 kg i henholdsvis 26 og 27 (Figur 3.5). Fangstene av laks økte fram til 21 da det ble fanget over 3 tonn. Som for aure viser fangstene av laks nå en negativ utvikling. Antall pr.1 m Vekt i kg Laks Aure Figur 3.4. Tetthet pr. 1 m 2 av laks og aure i Litleelva. Data før 26 fra Larsen et al. (26). Figur 3.5. Fangst av laks- og sjøaure i Vikedalselva i perioden 1969 til 27. 7

8 3.4 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske og resultatene vil derfor måtte referere til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter over år er derfor vanskelig, fordi det areal som undersøkes ikke vil være det samme ulike år dersom vannføring når undersøkelsene gjennomføres er forskjellig. Dette vil også til en viss grad gjelde substrat, vannhastighet og temperatur. I Alta ble det for eksempel funnet redusert tetthet ved høy vannføring, noe som skyldes økt spredning av fisken og som derfor ga et lavere estimat pr. arealenhet. Ved lav vannføring vil forholdet bli motsatt (Jensen og Johnsen 1988, Saksgård og Heggberget 199). Effekt av vannføring vil i langt større grad gjøre seg gjeldende for + enn for eldre fisk, siden + i hovedsak finnes på grunne flate områder. Her vil selv små endringer i vannføring får betydning for størrelsen på det vanndekkete areal. Selv om det er mulig å beregne tettheten av en fiskepopulasjon i store elver, må likevel en sammenligning mellom elver og over tid gjøres med forsiktighet (Bohlin et al. 1989). I stor grad vil elvas beskaffenhet bestemme fiskehabitat og derved sammensetningen av bestanden. En sammenligning med tidligere år er også vanskelig, fordi antall stasjoner er redusert i perioden. Den totale tettheten i elva er beregnet på to måter; på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga en tilnærmet samme tetthet, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene blir større (stort konfidensintervall) og denne beregningsmåten gjør det ikke mulig å vurdere endringer over tid. Det ble funnet både årsunger og eldre laksunger på alle stasjonene i 27. På noen av stasjonene var det hovedsakelig bare +, som for eksempel stasjon 1 og 15. Disse stasjonene har et substrat av små stein og grus, og har oppvekstområder som er lite egnet for større laksunger. I 26 var det for eksempel bare + i høye tettheter på stasjon 15 (Saltveit et al. 27). Tettheten av årsunger var lavere i 27 enn i 26 og er den laveste tetthet av + som er beregnet siden 2. Tettheten av eldre laksunger var imidlertid høyere enn i 26, og er blant de høyeste tettheter som er beregnet for denne årsklassen i elva, dette til tross for at tettheten av + året før var relativt lav. Sammenlignet med tidligere år må tettheten av eldre laksunger karakteriseres som tilfredsstillende. I årene 21 til 23 ble det funnet svært høye tettheter av årsunger. Disse ga imidlertid ikke en tilsvarende økning i tettheten av eldre laksunger. Det er generelt ingen sammenheng mellom tetthet av + året før og påfølgende tetthet av eldre fisk i Vikedalselva. De høyeste beregnede tettheter av eldre laksunger har vært ca fisk pr. 1 m 2, og fremkommer basert på tettheter av årsunger som har variert mellom 25 og 1 fisk pr. 1 m 2. En ytterligere økning i + tetthet ut over de ekstreme tettheter som ble beregnet i 21 og 23 er sannsynligvis lite gunstig. Disse tetthetene er ikke med på å øke produksjonen av laks, og vil sannsynligvis gi økt dødelighet. Det må derfor treffes tiltak som er med på å øke overlevelsen fra + til eldre. Det ble i 26 funnet aureunger på alle stasjonene, mens det ikke ble funnet aure på fire stasjoner i 27. For årsunger av aure ga 27 en ytterligere reduksjon i tetthet. I 26 var tettheten på samme nivå som i 1997 og 21, mens tettheten aldri har vært lavere enn den som er beregnet for 27. Tettheten av eldre aureunger var også svært lav i 27, men det ble i perioden 21 til 24 beregnet enda lavere tettheter. Enkelte år har relativt høye tettheter av aureunger, men det er en klar tendens til redusert tetthet. På 198-tallet og begynnelsen av 199-tallet var tettheten av + enkelte år høyere enn 2 individ pr. 1 m 2, mens den for eldre fisk lå rundt 2-4 fisk pr. 1 m 2. Tettheten av eldre aureunger har vært veldig lav i de siste årene, dog noe høyere i 26. Den lave tettheten av + og en nedadgående trend i tetthet av både + og eldre aureunger forsterker inntrykket av en reduksjon i aurebestanden i Vikedal og at dette har skjedd etter kalking. Denne negative trenden understøttes av fangstutviklingen i elva. Fra å være en elv der sjøaure utgjorde mer enn 7 % av fangstene fram til 1994, er dette blitt en elv der fangstene nå domineres av laks (Figur 3.6). I 25 var det mindre enn 15 % sjøaure i fangstene, mens det i 26 og 27 bare var ca. 5 % sjøaure. Totalfangsten (laks og aure til sammen) har mer enn doblet ved å sammenligne ti år før og de siste ti år etter kalking, men fangstene består nå altså hovedsakelig av laks. Økte totalfangster nådde sitt maksimum i 21, og det har vært en relativt jevn nedgang i totalfangstene fra 21 og fram til 27. Totalfangsten i 26 og 27 er nå nede på et nivå som før kalking (Figur 3.6). Det kan derfor diskuteres om det er riktig å angi at fisket etter sjøaure fortsatt er godt på tross av en klar nedgang i antallet aureunger i hovedvassdraget og at dette skyldes at sjøaureen har viktige gyteområder i de mindre sidebekkene (Larsen et al. 26). I sidebekken Litleelva (kalket fra 1999) er det faktisk en klarere negativ utviklingen i bestanden av aureunger enn i hovedelva (se nedenfor), men det gjenstår å se om trenden er i ferd med å snu siden det ble funnet økte tettheten av aure i Litleelva i 27. 8

9 Total fangst % Laks % Aure Vekt i kg Prosent Figur 3.6. Samlet fangst av laks- og sjøaure i Vikedalselva i perioden 1972 til 27 og andelen laks og sjøaure i fangstene. Det er ikke er rapportert om fangster av laks i 199 og Litleelva Årsunger (+) av laks er funnet i Litleelva siden Generelt har imidlertid tettheten vært svært lav, og fram til 2 ble det bare funnet noen få individer av +. Litleelva ble kalket første gang i I 22 var imidlertid tettheten av + svært høy, noe den også var i 26. Tettheten av + laks som beregnes i 26 var den nest høyeste som er beregnet i Litleelva, mens tettheten i 27 er blant de laveste. Litleelva. foto: S. J. Saltveit Eldre laksunger begynte å dukke opp i Litleelva på midten av 199-tallet, altså lenge før det ble påvist årsunger. De eldre laksunger som var primært fisk som hadde vandret inn fra hovedelva (Larsen et al. 26). Eldre laksunger vandret inn fra hovedvassdraget i store mengder, og i disse årene var det en signifikant sammenheng mellom tettheten av eldre laksunger i Litleelva og den i hovedvassdraget (Larsen et al. 24). I 23 og 24 økte tettheten av eldre laksunger til henholdsvis 58 og 62 individ pr. 1 m 2, noe som delvis kan skyldes en større reproduksjon i Litleelva i 22. Det var en betydelig reduksjon i tettheten av eldre laksunger i 25 og ytterligere i 26, mens det i 27 igjen var en betydelig økning. Tettheten av eldre aureunger viser stor variasjon i Litleelva. Fra et lavmål på slutten av 199-tallet økte tettheten fram til 22, da det ble beregnet 35 ind. pr 1 m 2, sannsynligvis som en følge av kalkingstiltaket i elva. Fra 22 dokumenteres en nedgang i tetthet av eldre aureunger og tetthetene i 25 og 26 er de laveste som er beregnet i elva. Imidlertid økte tettheten også av eldre aureunger i 27, og den var høyere enn de tettheter som ble beregnet på slutten av 199-tallet. Det gjenstår å se om den negative trenden i tetthetsutvikling hos aure i Litleelva er i ferd med å snu. Litleelva har primært vært et rekrutteringsområde for aure, og antall årsunger har alltid vært høyere her enn i hovedvassdraget. Tettheten av årsunger (+) av aure var høy i Litleelva de fleste år på 199-tallet. Fra og med 23 dokumenteres imidlertid en betydelig nedgang i tetthet av årsunger av aure. Fra en tetthet på 53 individ pr. 1 m 2 i 22 er den i de senere år <1 ind. 1 m 2 (Larsen et al. 26). Tettheten i 26 var den laveste som er beregnet, og tettheten av + var da på samme nivå som den som ble beregnet for hovedelva. Imidlertid fant det sted en betydelig økning i tettheten av + aure i 27. Den var imidlertid ikke på samme nivå som i årene før 24. 9

10 3.5 Gytefisktellinger høsten 27 Forfatter: Bjørn Barlaup, LFI-Unifob Den gjennomførte LFI-Unifob telling av gytefisk i Vikedalselva. Tellingen ble gjennomført ved dykking og observasjon av den enkelte fisk (Skoglund et al. 28). I Vikedalselva ble det benyttet to lag med to dykkere i hvert lag. Det ble talt totalt 117 villaks, 6 oppdrettslaks og 193 sjøaure i Vikedalselva. Størrelseskategoriene for villaksen fordeler seg slik: 2 tert (<3 kg), 66 mellomlaks (3-7 kg) og 31 storlaks (>7 kg), for oppdrettslaksen 1 tert, 4 mellomlaks og 1 storlaks. Sjøauren fordeler seg i følgende størrelseskategorier: 7 stk,5-1 kg, 14 stk 1-2 kg, 17stk 2-3 kg, 2 stk >3kg. Siden undersøkelsen ble foretatt den 13. november vil mye av sjøauren være ferdig med gytinga og ha forlatt elva. Laksen burde imidlertid i stor grad være på gyteplassene på denne tiden. Fra nettsidene til elveeierlaget blir det opplyst om at det ble tatt 295 laks i sportsfiske i 27, noe som tilsier at innsiget til elva var minimum 412 laks. Dette gir et estimert fangstuttak på 72 %. Ut i fra et elveareal på m 2 som er oppgitt i rapporten om gytebestandsmål fra NINA (Hindar et al. 27), så tilsvarer dette en eggtetthet på om lag 2,2 egg per m 2 for laks. Dette betyr at gytebestanden synes å være en god del lavere enn gytebestandsmålet på 4 egg/m 2 eller om lag 245 hunnlaks gitt av Hindar et al. (27). Det er viktig å ta i betraktning at gytefisktellingene alltid vil representere et minimumsestimat ettersom en del fisk ikke blir sett. Imidlertid var forholdene for telling akseptable og det kan ikke ha vært veldig mye laks som ikke ble talt. Når det gjelder sjøauren var tidspunktet som nevnt noe sent og en betydelig del kan ha forlatt elva og bidratt til et lavere tall sammenliknet med om tellingen var blitt foretatt i oktober. 1

11 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Den kontinuerlige ph-overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen avdekket at det forekom avvik fra ønsket ph-mål i smoltifiseringsperioden (15. februar 31. mai), og i korte perioder ellers i året. De største avvikene var -,5 ph-enheter fra målet (28. mai) og tre døgn med avvik på -,4 ph-enheter ( februar og 27. mai). Totalt var det 1 døgn med middelverdier,3 ph-enheter lavere enn fastsatt mål for kalkingen. Åtte av disse forekom innenfor smoltifiseringsperioden da laksen er aller mest følsom for surt vann. Det ble registrert i alt 42 døgn med ph,1 enheter under fastsatt mål. Dette er over det dobbelte av det som ble registrert i 26. Resultater fra DNs vannkjemikontroll viser at det fortsatt er store svingninger i ph nedstrøms doseringsanlegget i Litleelva; fra nivåer som er klart skadelig for fisk til nivåer som indikerer kraftig overdosering. Det ble tatt over dobbelt så mange stikkprøver ved Opsalfossen i 27 i forhold til året før. Med unntak av prøven fra 1. april, som lå,15 ph-enheter under ph-målet, så hadde totalt 21 stikkprøver ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene. Vinteren 27 var preget av én eller flere sjøsaltepisoder, og kloridkonsentrasjonen ved Opsalfossen var oppe i 9,4 mg/l i en stikkprøve fra 5. mars. Verdiene for labilt aluminium ved samme stasjon lå i intervallet 1-13 µg/l i 27, noe som gir en noe høyere maksverdi enn i fjor. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Berge et al., under utarbeidelse) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 13 µg/l labilt aluminium moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. Biologi Fisk Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 199- tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjø aure. Fangstene av sjøaure økte i elva før denne ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 21. Det fanges nå praktisk talt ikke sjø ørret. I de senere årene synes det også å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks. Årsak kan være økt dødelighet i sjøen f. eks. som følge av lakselus. Dette, i tillegg til en reduksjon i ungfiskbestanden av både laks og ørret, gir grunn til å følge utviklingen av fiskebestandene nøye. Behovet for kalking og kalkingsstrategi bør vurderes 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Selv om det ble dosert mer kalk fra Låkafossen-dosereren i 27 enn 26 har det vært en generell reduksjon i doseringen fra anlegget i løpet av de senere årene. Hyppigere og mer alvorlige avvik fra de fastsatte vannkvalitets målene tyder på at en har redusert kalkingsinnsatsen mer enn forbedringen i vannkvalitet i den ukalkede delen har gitt grunnlag for. Vannkvalitetsforbedringen oppstrøms Låkafossen har stagnert siden 23, og enkelte år er det også registrert en forverring i surhetsnivået. Også negativ utvikling innenfor fiskebestandene understreker at kalkingsstrategien i vassdraget bør vurderes kritisk i tiden framover. Andre mulige årsaker til dårligere måloppnåelse med kalkingen de senere årene kan være større ustabilitet på styresignaler pga. kalkingen i Litleelva. Målepunktet for nedstrøms ph ble flyttet for noen år siden for å unngå nettopp dette, men lokaliseringen av inntakspunktet bør muligens vurderes på ny. I tillegg er det viktig med hyppig kontroll av styresignaler ved hjelp av kalibrert felt phmeter. Dette gjelder spesielt om våren og i flomperioder, da skade potensialet i elva er størst. Resultatene for 27 viser at det fortsatt er store problemer knyttet til kalkingen i Litleelva. Etter åtte års drift er det grunn til å vurdere kritisk om en skal fortsette med den aktuelle dosereren. Mulige alternativer kan være å kutte kalkingen helt (og dosere alt fra Låkafossen), etablere en ny doserer for kalk eller silikat, eller å terrengkalke deler av nedbørfeltet. 11

12 5 Referanser Berge, D., Schartau, A.K., Mjelde, M., Bækken, T., Hesthagen, T., Ptacnic, R., Halvorsen, G. & Schneider, S. (under utarbeidelse). Foreløpig nytt system for Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vannrammedirektivet. NIVA-rapport, 146 s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Fjellheim, A., Hesthagen, T., Raddum, G. & Larsen, B.M Production, growth and food of young Atlantic salmon in two rivers with different acidification. - S i Perry, R., Harrison, R.M., Bell, J.N.B. & Lester, J.N., red. Acid rain: Scientific and technical advances. Publications Division, Selper Ltd., London. Henriksen, A., Skogheim, O.K. & Rosseland, B.O Episodic changes in ph and aluminum kill fish in a norwegian salmon river. Vatten 4: Hesthagen, T Episodic fish kills in an acidified salmon river in southwestern Norway. - Fisheries, 14 (3): Hindar, A., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Fjellheim, A. & Raddum, G Vikedalselva, Rogaland. - s i: Kleiven, E. (red.). Kalkingsvirksomheten i DN-rapport Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 27. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. Jensen, A.J. & Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Larsen, B.M., Kaste, Ø., Fjellheim, A. & Raddum, G.G Vikedalselva. - Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 24. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 23. DNnotat 24-2: Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Saksgård, R. 26. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: met.no 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteorologisk stasjon Nedre Vats, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Nordland, J års verna vassdrag i Vest-Norge. Vikedalsvassdraget. - DVF-Fiskerikonsulenten i Vest- Norge, 42 s. NVE 28. Vannføring ved NVE-stasjon Holmen i Vikedal i 27. Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, Oslo. Saksgård, L. & Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. SFT Henriksen, A., m. fl. (Red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens forurensningstilsyn. Rapport nr. 18/83. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport SFT Rapport 296/87. 2 s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. & Smedstad. F. 27. Vikedalselva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat 27-2: 4s. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: Skoglund, H., Barlaup,B., Lehmann, G.B., Wiers,T., Gabrielsen S.E. & Sandven O.R. 28.Gytefisktellinger i 18 vassdrag i Hardangerfjordsystemet bestandsstatus for villfisk og innslag av rømt oppdrettslaks. LFI-Unifob. Rapport nr

13 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK ALK-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 32-9 Oppstr. Låkafossen 2/1/7 6,2,75, ,3 2,3,33 2,5,32 3,56 1, , Oppstr. Låkafossen 5/2/7 6,8,82, ,3 2,55,4 2,7,26 5,15 1, , Oppstr. Låkafossen 5/3/7 5,96,85, ,9 2,62,44 2,82,2 5,29 1, , Oppstr. Låkafossen 19/3/7 6,3,76, ,86 2,5,43 2,66,21 5,7 1, , Oppstr. Låkafossen 3/3/7 5,79,76, ,72 2,56,44 2,67,17 5,11 1, <1, Oppstr. Låkafossen 1/4/7 5,72,71, ,91 2,66,44 2,85,2 5,46 1, , Oppstr. Låkafossen 23/4/7 5,65,72, ,91 2,65,44 2,94,18 5,6 1, , Oppstr. Låkafossen 7/5/7 5,8,65, ,93 2,48,4 2,57,18 4,8 1, , Oppstr. Låkafossen 4/6/7 5,82,68, ,79 2,29,39 2,45,17 4,88 1, , Oppstr. Låkafossen 2/7/7 6,14,59, ,78 2,36,34 2,25,25 4,65 1, <1, Oppstr. Låkafossen 6/8/7 5,86,54, ,5 1,79,28 2,4,12 3,53 1, , Oppstr. Låkafossen 3/9/7 5,92,53, ,7 1,72,27 1,84,11 3,8 1, , Oppstr. Låkafossen 1/1/7 6,6,65, ,4 1,86,33 1,99,14 3,4 1, , Oppstr. Låkafossen 15/1/7 5,85,6, ,7 1,87,32 2,12,16 3,52 1, , Oppstr. Låkafossen 5/11/7 6,2,6, ,4 1,83,3 2,,2 3,37 1, , Oppstr. Låkafossen 19/11/7 5,97,62, ,3 1,98,33 2,4,14 3,6 1, , Oppstr. Låkafossen 3/12/7 6,11,79, ,1 1,94,36 2,13,17 3,89 1, ,

14 St.nr. St.navn Dato ph Ca ALK ALK-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 6 Oppsalfossen 2/1/7 6,35 1,54, ,2 3,3,52 2,7,44 4,9 1, , Oppsalfossen 5/2/7 6,28 1,69, ,84 3,87,65 3,65,37 7,73 1, ,5 3 6 Oppsalfossen 5/3/7 6,59 2,81, ,83 5,3,84 4,6,57 9,4 2, , Oppsalfossen 19/3/7 6,65 1,87, ,82 3,76,64 3,5,38 6,97 1, , Oppsalfossen 3/3/7 6,49 1,64, ,77 3,29,54 3,8,26 5,95 1, <1, Oppsalfossen 1/4/7 6,25 1,3, ,1 3,29,53 3,37,29 6,45 1, , Oppsalfossen 16/4/7 6,61 2,28, ,36 6 Oppsalfossen 23/4/7 6,42 1,64, ,1 3,51,56 3,52,36 6,77 1, , Oppsalfossen 3/4/7 6,59 1,86, ,53 6 Oppsalfossen 7/5/7 6,55 1,56, ,2 3,36,54 3,23,36 5,9 1, , Oppsalfossen 14/5/7 6,57 1,75, ,27 6 Oppsalfossen 21/5/7 6,49 1,38, ,5 6 Oppsalfossen 29/5/7 6,58 1,97, ,41 6 Oppsalfossen 4/6/7 6,52 1,56, ,1 3,27,46 3,1,62 6,1 1, , Oppsalfossen 2/7/7 6,6 1,27, ,68 2,93,44 2,35,26 4,65 1, , Oppsalfossen 6/8/7 6,45 1,26, ,6 2,58,38 2,52,25 4,32 1, , Oppsalfossen 3/9/7 6,46 1,21, ,9 2,24,34 2,1,2 3,49 1, , Oppsalfossen 1/1/7 6,7 2,26, ,4 3,24,56 2,59,43 4,2 1, , Oppsalfossen 15/1/7 6,42 1,32, ,1 2,67,44 2,6,47 4,41 1, , Oppsalfossen 5/11/7 6,51 1,41, ,5 2,5,41 2,31,35 3,82 1, , Oppsalfossen 19/11/7 6,41 1,54, ,4 2,63,47 2,4,3 4,3 1, , Oppsalfossen 3/12/7 6,42 1,44, ,4 2,78,45 2,53,43 4,45 1, ,1 5 14