Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Transkript

1 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Universitetet i Oslo, P.boks 1172 Blindern, 318 Oslo. Ansvarlig overvåking bunndyr: Arne Fjellheim, LFI - Uni Miljø, Universitet i Bergen (adresse:, Stavanger Museum, Muségt 16, 41 Stavanger). 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 93,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 14,3 m 3 /s ( ) Vassdragsregulering: 17,6 km 2 overført til Lysefjordområdet Lakseførende strekning: Totalt ca. 5 km, derav hhv.,3 og 1 km opp i Måna og Brådlandsåna Kalking: Forsøkskalking i Brådlandsåna 1993, igangsetting av ordinær kalking vha. kalkdoserere i hhv. Måna og Brådlandsåna i Brådlandsgreina har vært innsjøkalket siden Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Biologisk mål: Laksestammen var før kalking utdødd. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15. feb. 31. mars), ph 6,4 (1. april 31. mai). Resten av året ph = 6,. Kalkingsstrategi: Kalking vha. to doserere i vassdraget. Hovedstasjonen for kalking er plassert ved gården Eikjeskog ved Måna. Den andre stasjonen er plassert i Brådlandsåna. Elven Måna drenerer ca. 52 % av nedbørfeltet, mens Brådlandsåna drenerer ca. 23 %. Største rapporterte kalkmengde var i 21 da det ble tilført 921 tonn kalk (1 % CaCO 3 ) i dosererne og 38 tonn i innsjøer, totalt 959 tonn. Mengden er senere redusert med mellom 2 og 5 tonn (tabell 1.1). Kalkforbruket i årene før 21 er ikke rapportert. Tabell 1.1 Kalkforbruk i tonn i Frafjordelva i årene Det er brukt kalktypene NK3 (84 % CaCO 3 ) og VK3 (99 % CaCO 3 ) i dosererne og biokalk 75 (67 % CaCO 3 ) i innsjøene. Alle verdier er omregnet til 1 % CaCO 3. År Kalkdos. Brådlandsåna Kalkdos. Måna Innsjøer Totalt Hydrologi 21 Det er tidligere brukt nedbørdata fra stasjonen i Lysebotn, men fra og med 28 er det brukt data fra stasjonen i Maudal. Dette fordi stasjonen i Lysebotn ligger lengre øst og bak et fjellparti sett i forhold til Frafjordelva, mens stasjonen i Maudal ligger mest riktig sett ut fra hvor nedbøren kommer inn i forhold til dette vassdraget. Årsnedbør 21 med unntak av juni: 1852 mm Normalt, unntatt juni: 2672 mm % av normalen: 69 1

2 Figur 1.1. Frafjordelva med nedbørfelt. mm nedbør Maudal 21 Det finnes ingen vannføringsmålinger fra Frafjordelva etter reguleringen. Norm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon Maudal (data fra DNMI 211). Nedbør for juni 21 er ikke registrert. 2

3 Figur 2.1. Frafjordelva med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi. 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Lien Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7584 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 2.1 Innledning Frafjordelva ble i 1969 inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Denne overvåkingen omfattet en målestasjon ved Molaug bru i hovedelva. Det ble igangsatt forsøkskalking i Brålandsåna i 1993, og fra 1995 er vassdraget kalket vha. to kalkdoserere. En doserer er plassert i Måna ved Eikjeskog og en i Brålandsåna. Det ble samtidig opprettet fem vannkjemiske stasjoner i vassdraget, og disse er fulgt opp med prøvetaking siden september 1995 (figur 2.1). Tidligere Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland, nå M-Lab AS, hadde ansvaret for den vannkjemiske overvåkingen frem til 2. I de første årene var det kun vannkjemikontrollen som ble gjennomført årlig, mens effektkontrollens overvåking gikk hvert 2. år. Fra og med juli 26 har det vært en kontinuerlig overvåking av Frafjordelva i hht. begge programmene. VestfoldLAB AS har gjennomført analysene for vannkjemikontrollen i 21, og Analysesenteret i Trondheim for effektkontrollen. En nærmere beskrivelse av analysemetodene er gitt i eget metodekapittel. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Frafjordelva, her representert ved stasjon 1, er ikke helt tilfredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hensyn til ph (figur 2.2). Enkelte ph-verdier var marginale i forhold til vannkvalitetsmålet, og 12 % av verdiene lå under ph-målet minus,1 ph-enheter. Avviket var størst i februar og 3

4 april. En prøve fra vannkjemikontrollen i april lå,3 ph-enheter under vannkvalitetsmålet, mens tilsvarende måling fra effektkontrollen samme dato gav en ph-verdi likt med ph-målet (vedlegg A). Utover sommeren og høsten måles enkelte høye ph-verdier sammenlignet med vannkvalitetsmålet, og 27 % av verdiene lå over ph-målet pluss,3 ph-enheter. Vannkjemien i 21 Årsgjennomsnittet for ph i 21 var 6,3 (effektkontrollen) på hovedstasjonen i Frafjordelva (Lok. 1), og varierte mellom 5,7 og 6,7 (tabell 2.1). Mengde kalsium varierte mellom,3 mg/l og 3, mg/l, med et gjennomsnitt på 1,4 mg/l. I likhet med året før er to prøver (6.9 og 19.1) tatt ut fordi de ikke holder en forventet kvalitet, blant annet med alt for høye verdier av nitrogen, men også andre ioner (se vedlegg A). Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) varierte i 21 mellom 31 og 78 μg/l (tabell 2.1). Med unntak av 1997 har Tot-Al stort sett ligget mellom 5 og 1 μg/l etter at kalkingen startet (figur 2.3). Høyeste verdi av giftig aluminium målt som uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i 21 var 9 μg/l, i november (figur 2.3, vedlegg A). Mengden av totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot- N) viser at vassdraget er lite humuspåvirket og nærings fattig (vedlegg A). Det ble imidlertid målt enkelte høye verdier av spesielt nitrogen ( μg/l), men se kommentar over angående prøvekvalitet. Årsgjennomsnittet for TOC ved hovedstasjonen (Lok. 1) var 1,6 mg C/l, mens gjennomsnitt for Tot-P og Tot-N var hhv. 2, μg/l og 426 μg/l etter at ikkerepresentative verdier er fjernet. Driftskontroll av kalkdoserere Vannkvaliteten på målestasjonen nedenfor kalkdosereren i Måna (Lok. 2) var i 21 ikke helt tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet (figur 2.4, vedlegg A). Totalt lå 9 % av ph-verdiene under ph-målet minus,1 ph-enheter. ph varierte mellom 5,8 og 7,1, mens årsgjennomsnittet var 6,3 (tabell 2.1). Mengde kalsium varierte mellom,3 og 3,7 mg/l i 21, og gjennomsnittet var 1,2 mg/l (tabell 2.1). Ovenfor kalkdosereren i Måna (Lok. 3) varierte ph i 21 mellom 5,5 og 9,7 og årsgjennomsnittet var 5,9 (vedlegg A). I januar-februar og ut på høsten ligger ph oppstrøms doserer langt over målte phverdier nedstrøms. Kombinasjon av lav vannføring og kald vinter gir frysing av inntaket til dosereren i Måna. Dette kan forklare noe av problemene i Måna vinteren 21. I de siste fem årene har det imidlertid vært stor usikkerhet omkring prøvetakingen/ analysene ved de to stasjonene i Måna (Lok. 2 og 3), spesielt stasjonen ovenfor doserer. I perioder på vinteren kan det være problematisk å få tatt Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), totalt aluminium (Tot-Al), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Frafjordelva i 21. Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l μekv/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l 1 Hovedstasjon Mid 6,32 1, ,6 59 Min 5,66, ,9 11 Maks 6,7 3, , Måna, nedstr. Mid 6,3 1,18 Min 5,77,27 Maks 7,5 3,73 3 Måna, oppstr. Mid 6,3 1, ,4 42 Min 5,89, ,7 21 Maks 6,68 1, , Brålandselva, nedstr. Mid 6,34 1,7 Min 6,,48 Maks 6,82 2,19 5 Brålandselva, oppstr. Mid 5,79,43 Min 5,45,2 Maks 6,35 1,16 4

5 prøver på begge de etablerte prøvestasjonene i Måna grunnet is og snødekke. Årsaken til de svært varierende verdiene kan derfor være at prøvene ikke er tatt på samme sted gjennom hele året. Det kan også tenkes at enkelte lave verdier kan skyldes at prøven er tatt over isen, og at prøven derfor representerer overflatevann/smeltevann. Den største usikkerheten knyttes imidlertid til at målinger fra vannkjemikontrollen og effektkontrollen på Lok. 3 viser svært sprikende resultater fra prøver tatt samme dato (se vedlegg A). Tilsvarende er også registrert tidligere år. I Måna var konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) stort sett lav i 21, 2-9 μg/l (figur 2.5, vedlegg A). Tidligere analyser av aluminium viser at vannkvaliteten i denne delen av elva er marginal i forhold til overlevelse av fisk (jfr. Saksgård & Schartau 27). I Brålandselva (Lok. 4) var ph i 21 på et forholdsvis høyt og jevnt nivå gjennom hele året. (figur 2.4, vedlegg A). Ingen av ph-verdiene lå under ph-målet, men to verdier i april var marginale i forhold til vannkvalitetsmålet. 3 % av målingene lå,3 ph-enheter over ph-målet. I de to siste årene har ph vært lavere og jevnere sammenlignet med hele den tidligere måleperioden ( ). Årsgjennomsnittet for ph var 6,3, og varierte mellom 6, og 6,8 (tabell 2.1). Ovenfor dosereren i Brålandselva (Lok. 5) varierte ph mellom 5,5 og 6,4 i 21, og gjennomsnittet var 5,8. I perioder var ph høyere enn de tre foregående år, spesielt i mai og november-desember, men lavere enn tilsvarende perioder i 26 (figur 2.4). Mengde kalsium varierte mellom,2 og 1,2 mg/l oppstrøms dosereren, og mellom,5 og 2,2 mg/l nedstrøms dosereren, mens gjennomsnittet for 21 var hhv.,4 og 1,1 mg/l (tabell 2.1). Det er ingen analyser av aluminium i Brålandselva etter 21, men tidligere målinger (2-21) av totalt aluminium viser i hovedsak verdier under 1 μg/l (jfr. Saksgård & Schartau 22). Langtidstrender Det har vært foretatt vannkjemiske analyser i Frafjordelva i forbindelse med vannkjemisk overvåking av norske elver ( Elveserien ) siden Målingene i denne forbindelsen ble avsluttet i Vannprøvene ble da tatt ved Molaug bru. Før kalkingen startet lå ph mellom 5, og 5,5 (Saksgård & Schartau 22). Vannkvaliteten økte gradvis med opptrappingen av kalkingen, og i lå ph rundt 6,5. Analyser av aluminium fra Molaug bru viste en tilsvarende reduksjon i aluminiumskonsentrasjonene fra 1988 til 1996 (Saksgård & Schartau 22). I perioden har ph på dagens hovedstasjon (Lok. 1), med få unntak, ligget mellom 6, og 7,, og fra 21 har ph stabilisert seg med mindre variasjon gjennom året (figur 2.3). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) har med enkelte unntak vært svært lavt etter 21. I perioden før 21 ble det oftere registrert høye verdier av Um-Al (figur 2.3). Ulike metoder for analyse av aluminium i perioden før og etter 21 er sannsynligvis en medvirkende årsak til disse forskjellene. ph 6,8 ph-mål 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6, 5,9 5,8 5,7 jan. feb. mars apr. mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. Figur 2.2. ph ved hovedstasjonen (Lok. 1) i Frafjordelva, Rogaland, i 21. 5

6 ph Tot-Al (μg/l) 7,5 7, 6,5 6, 5, jan..96 juli.96 jan..97 juli.97 jan..98 juli.98 jan..99 juli.99 jan.. juli. jan..1 juli.1 jan..2 juli.2 jan..3 juli.3 jan..4 juli.4 jan..5 juli.5 jan..6 juli.6 jan..7 juli.7 jan..8 juli.8 jan..9 juli.9 jan..1 juli.1 Tot-Al Um-Al jan..96 juli.96 jan..97 juli.97 jan..98 juli.98 jan..99 juli.99 jan.. juli. jan..1 juli.1 jan..2 juli.2 jan..3 juli.3 jan..4 juli.4 jan..5 juli.5 jan..6 juli.6 jan..7 juli.7 jan..8 juli.8 jan..9 juli.9 jan..1 juli Um-Al (μg/l) Figur 2.3. ph og konsentra sjonen av totalt (Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) ved hovedstasjonen (Lok. 1) i Frafjordelva i perioden Tot-Al ble fram til og med 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Alr), mens Um-Al ble målt som labilt aluminium (L-Al). ph 9,4 9, 8,6 8,2 7,8 7,4 7, 6,6 6,2 5,8 5,4 5, Måna oppstrøms nedstrøms jan.6 apr.6 juli.6 okt.6 jan.7 apr.7 juli.7 okt.7 jan.8 apr.8 juli.8 okt.8 jan.9 apr.9 juli.9 okt.9 jan.1 apr.1 juli.1 ph okt.1 9, 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan.6 apr.6 juli.6 okt.6 jan.7 apr.7 juli.7 okt.7 jan.8 Brålandselva apr.8 juli.8 okt.8 jan.9 apr.9 juli.9 okt.9 jan.1 apr.1 juli.1 okt.1 Figur 2.4. ph på lokalitetene oppstrøms og nedstrøms kalkdosererne i Måna (Lok. 2 og 3) og i Brålandselva (Lok. 4 og 5) i Frafjordelva i perioden Se kommentarer i teksten når det gjelder målingene fra Måna. Merk ulik skala på y-aksene. Data fra vannkjemikontrollen. Tot-Al (μg/l) Tot-Al Um-Al jan..96 juli.96 jan..97 juli.97 jan..98 juli.98 jan..99 juli.99 jan.. juli. jan..1 juli.1 jan..2 juli.2 jan..3 juli.3 jan..4 juli.4 jan..5 juli.5 jan..6 juli.6 jan..7 juli.7 jan..8 juli.8 jan..9 juli.9 jan..1 juli Um-Al (μg/l) Figur 2.5. Konsentrasjonen av totalt (Alr/Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (L-Al/Um-Al) i Måna ovenfor kalkdoserer (Lok. 3) i Frafjordelva i perioden Data for 27 er utelatt pga. usikkerhet omkring prøvetakingen. Se for øvrig figur 2.3 for ytterligere informasjon om analysemetoder. 6

7 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 2, Henning Pavels 1 og Sven-Erik Gabrielsen 3 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 LFI, Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 3.1 Innledning Frafjordelva ble regnet som en god lakseelv, og utbyttet av anadrom fisk varierte normalt fra et par hundre kilo til noe over 8 kg fra midten av 188-tallet til ca 196 (Offentlig statistikk). Det finnes flere rapporter fra tidligere episoder med fiskedød i elva (Huitfeldt-Kaas 1922, Rosseland 1953), og den opprinnelige laksestammen ble etter hvert regnet som utryddet (Sivertsen 1989). Imidlertid ble det også i årene før kalking rapportert om fangster av laks de fleste år. Totalfangstene har imidlertid vært lave og stort sett aldri vært over 7 kg. Til tross for yngelutsettinger på 198-tallet ble det ikke påvist laksunger (Hongve & Matzow 1984, SFT 1986), heller ikke ved en undersøkelse i 1993 (Helgøy 1999). I forbindelse med kalkingstiltakene ble det i 1994 startet en overvåking av ungfiskbestanden av laks og ørret (Larsen 1995). Sidebekker til lakseførende strekning (deriblant Norddalsåna) var inkludert i undersøkelsene i 1995 og 1996 (Larsen 1997), men antall overvåkingsstasjoner ble redusert i I 22 ble kun en redusert undersøkelse gjennomført av Fylkesmannen i Rogaland (Helgøy 24), men ellers har Frafjordelva vært undersøkt årlig som en del av kalkingsovervåkingen. Det er satt ut laksyngel i Frafjordelva i mange år, men først fra 1994 ble det fanget utsatt yngel ved elektrofiske om høsten (Larsen et al. 26). I de senere år er det satt ut relativt mye fisk (se tabell 3.1 i Larsen et al. 26). I 29 ble det satt ut 12 yngel og i tillegg ble det plantet 35 rogn. I 21 ble det kun plantet øyerogn. Det ble plantet ca 22 øyerogn i elva i vibertbokser, fra Lakshølen Figur 3.1. Frafjordelva med stasjoner for innsamling av fisk. 7

8 ned til hølen nedenfor midtre bro, dvs. nedenfor Molaugvatnet. Det var 99,3 % overlevelse til klekking (Rapport fra SRJFF). Det er generelt usikkert hvordan fordelingen er mellom utsatt og naturlig produsert yngel i vassdraget. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 1 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i oktober 21 (figur 3.1). For nærmere beskrivelse av metodikk for elfiske vises det til eget metodekapittel. Tellingen av gytefisk ble utført ved dykkerobservasjoner 25. november 29. Det ble benyttet to lag med to dykkere på hvert lag. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser I Frafjordelva ble det fanget til sammen 26 laksunger og 39 ørretunger (tabell 3.1). Antallet laks og ørret var lavere enn i 28 og 29. Laks ble funnet på alle stasjonene, mens det ikke ble fanget ørret på stasjon 8 og 9. Det ble i tillegg fanget tre ål på nederste stasjon. Laks For + har det vært en nedadgåenede trend i tetthetsutviklingen i de siste fem årene, mens eldre laksunger viste en økende tetthet i perioden Tettheten av årsunger ble høsten 21 beregnet til bare 15 fisk pr. 1 m 2. For årsunger (+) er det ikke funnet lavere tetthet siden 1998 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, dvs. hovedsakelig 1+ og 2+, var også 15 fisk pr. 1 m 2. Dette er den laveste som er beregnet siden 21. Det ble funnet eldre laksunger på alle stasjoner, mens det ikke var + på de to nederste stasjonene. Det var bare på stasjon 6 at tettheten av + kan karakteriseres som høy, mens ingen av stasjonene skiller seg ut med hensyn på tetthet av eldre laksunger (tabell 3.1). Ørret Tettheten av årsunger (+) av ørret var svært lav, bare 1 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). Årsunger ble bare funnet på fire av stasjonene, og kun på en av på lokalitetene nedenfor Molaugsvatn. Tettheten av eldre ørretunger var også lav, kun 4 fisk pr. 1 m 2. Eldre ørretunger ble funnet på syv stasjoner, men bare på en lokalitet (stasjon 1) nedenfor Molaugsvatn, som til gjengjeld hadde den høyeste tettheten. Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Frafjordelva i oktober 21. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret Skrubbe Ål + eldre + eldre Tot ± 2 15 ±,5 1 ±,8 4 ±,4 Gj.sn. 29 ± 12 4 ± 1 1 ± 1 4 ± 2 8

9 . Antall pr. 1 m LAKS + Eldre Vekt i kg Total Laks Ørret ØRRET + Eldre Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Frafjordelva i perioden 197 til 21. Piler angir tidspunkt for hhv. forsøkskalking i Brådlandsåna og oppstart av ordinær kalkingsaktivitet. Antall pr. 1 m Figur 3.2. Tetthet av laks- og ørretunger i Frafjordelva i perioden 199 til 21. Data før 26 fra Larsen et al. (26). Piler angir tidspunkt for hhv. forsøkskalking i Brådlandsåna og oppstart av ordinær kalkingsaktivitet. Fangststatistikk Fra 197 til 1995 var fangstene av laks svært lave og enkelte år ubetydelige (figur 3.3). Noen år inngår ikke laks i statistikken. Fram til 198 ble det også tatt minimalt med ørret. Fangstene av ørret tok seg imidlertid noe opp og varierte fram til 2 mellom ca. 1 og 37 kg. Den høyeste fangsten ble registrert i Etter 2 har det vært en gradvis reduksjon i fangst av sjøørret, med unntak av et lite oppsving i 27, og i 29 ble det bare registrert 33 kg. I 21 var fangst av sjøørret ikke tillatt. Økningen i fangsten av laks fra 1995 har sannsynligvis sammenheng med bedre vannkvalitet. Det var en økning i fangstutbyttet som fortsatte fram mot 2, da det ble fisket nær 1,2 tonn. Dette er den største fangsten som er registrert i vassdraget noensinne. Deretter gikk fangstene ned, for igjen å øke etter 23 og fram til 26, da det ble fanget 756 kg laks. Fangsten i 21 (555 kg) var lavere enn i 29, men på nivå med den i 28. Sett under ett er det i perioden etter 2 en svak nedadgående trend i fangst av laks (figur 3.3). Telling av gytefisk i 21 Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer i Frafjordelva har vært utført i 28, 29 og i 21. I 21 ble det totalt registrert 25 sjøaurer (figur 3.4). Grunnet lave fangster av sjøaure i de siste årene, var sjøauren fredet i 21. Størrelsesfordelingen av sjøaurene observert ved dykkerregistreringene i 21 er vist i figur 3.5A. I forhold til at vassdraget er relativt stort viser tellingene av gytefisk i Frafjordelva at antall sjøaure har vært lavt i både 28 og 29, og spesielt i 21 til tross for fredningen. Sen telling i 21 kan ha ført til at noe av sjøauren var ferdig med gytinga. Ved gytefisktellingen i 21 ble det observerte 362 laks som ble klassifisert som villaks. Disse laksene var fordelt på 53 % smålaks, 38 % mellomlaks og 9 % storlaks (figur 3.5B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av villaks inngår det derfor noe rømt oppdrettslaks. Antall fisk Laks Gytefisktellinger i Frafjordelva Sjøørret Figur 3.4. Gytefisktellinger i Frafjordselva i 28, 29 og i 21. Tall over søylene er antallet fisk observert. År 9

10 Antall Sjøørret.. A) Frafjordelva Sjøørret Under tellingen i 21 ble det registrert 5 oppdrettslaks, en andel på om lag 1,5 %. Dykkerregistreringene gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks i både 28, 29 og i 21. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 18 laks på sportsfiske i 21. Dette tilsier at innsiget av villaks til elva var minimum 542 laks. Antall Laks B) >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Vektklasse (kg) Frafjordelva Villaks Oppdrettslaks < 3kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) Figur 3.5. Kategorier av A) sjøaure og B) laks observert på gytefisktelling i Frafjordelva høsten Diskusjon Selv om den opprinnelige laksebestanden i Frafjordelva regnes som utdødd, er det hele tiden før kalking blitt fanget laks i elva. Det har imidlertid ikke vært vellykket reproduksjon før høsten Det ble ikke fanget laksunger i elva i I 1994 ble det fanget årsunger (+) av laks, mens eldre laksunger først ble fanget i Dette kan skyldes forsøkskalkingen som ble iverksatt i Brådlandsåna i Kontinuerlig kalking i Måna og Brådlandsåna startet i Allerede i 1997 ble det funnet årsunger av laks på alle stasjonene. Deretter og fram til 21, er det hvert år fanget + på alle stasjonene i den lakseførende delen av vassdraget. En merkbar økning i tettheten av + i hovedvassdraget og i Måna kom imidlertid først i Dette skyldtes at en ombyg- Frafjordelva, stasjon 2 i Brålandsåna. Foto: S. J. Saltveit 1

11 ging av begge kalkingsanleggene i 1998/99 ga mer stabil vannkvalitet for laksungene i hele vassdraget. Holdes 23 utenfor, ligger tettheten av + laks etter 1999 på et nivå på 3-6 fisk pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26). Tettheten av + i 29 og 21 var imidlertid under dette nivået, og for + har det vært en gradvis reduksjon i tetthet på 2-tallet, fra ca. 5 til ca. 25 fisk pr. 1 m 2 i 29 og i 21 kun 15 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten av årsunger i 29 var den laveste som er beregnet siden 22, mens tettheten av + i 21 er betydelig lavere og på et nivå som på slutten av 199-tallet. 21 var også det første året etter 1996 det ikke ble funnet + på alle stasjoner. Tettheten av eldre laksunger har også hatt en positiv utvikling, med en gradvis økning i tetthet til et akseptabelt nivå i 29. De høyeste beregnede tettheter av eldre laksunger har vært ca. 4-5 fisk pr. 1 m 2, mens den de fleste år har vært ca fisk pr. 1 m 2. For eldre laksunger var det også en betydelig reduksjon i tetthet i 21 til en av de lavest målte på 2-tallet. Det ble imidlertid funnet eldre laksunger på alle stasjonene i 21. Tettheten av eldre laksunger i 29 var blant de høyeste som er beregnet, dette altså til tross for at tettheten av + laks i 28 var blant de laveste. Dette tyder på at tettheten av + stort sett har vært over bæreevnen for +. Sett i forhold til dette ble det på bakgrunn av resultatene i 29 konkludert med at det ikke var grunn til bekymring for at den noe lavere tettheten av + laks enkelte år skulle gi redusert tetthet av eldre fisk. Tettheten av eldre fisk har tvert i mot økt årlig siden 26, men altså ikke ytterligere i 21. En sammenligning med tidligere år må ta hensyn til at antall stasjoner er redusert i perioden, og at vannføringen varierer fra år til år. Høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. arealenhet, noe som kan skyldes spredning av fisken (Saksgård og Heggberget 199). Ved lav vannføring vil forholdet bli motsatt og gi høyere tetthet pr. arealenhet (Jensen og Johnsen 1988). Undersøkelsen i 21 ble gjennomført ved noe høyere vannføring enn i 29, men nær den samme som i 28. I 28 var det langt høyere tetthet av både + og eldre laksunger enn i 21, og høyere + tettheter enn i 29 som var et år med noe lavere vannføring. Vannstandsforskjeller mellom årene kan derfor alene ikke forklare variasjon i fisketetthet. Utsettinger av fisk og øyerogn gjør det også vanskelig å vurdere omfanget av naturlig reproduksjon. Stort antall + i 21 og i 23 skyldes imidlertid med stor sikkerhet naturlig reproduksjon og ikke utsettinger (Larsen et al. 24). Det er også på det rene at bestanden av + oppstrøms Molaugvatn i 21 er naturlig reprodusert, da det her ikke er lagt ut øyerogn. Det samme gjelder for stasjon 7 nedenfor Molaugvatn. Årsaken til de lave tetthetene av laksunger i 21 lar seg ikke umiddelbart forklare. Det kan skyldes dårlig vannkvalitet, rekrutteringssvikt som følge av mangel på gytefisk eller dødelighet/forflytning som følge av flom og degradering av habitat. Vannstandsforskjeller mellom årene kan ikke forklare den lave tettheten i 21 (se ovenfor). Rekrutteringssvikt som følge av mangel på gytefisk i 29 er neppe årsaken. Det fanges nå mer laks enn noen gang i vassdraget og fangstene i 29 var langt høyere enn i de to foregående år. Det finnes tellinger av gytefisk høsten 29. Disse gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks både i 28 og 29 (Saltveit et al. 21). Trolig er årsaken ikke mangel på gytefisk, ei heller dødelighet på rogn- eller plommesekkstadiet. Øyerogn av laks som ble lagt ut i Vibertbokser hadde en klekkeprosent på 99 %. Årsaken til de lave tetthetene av laksunger må derfor være en faktor som berører + på et senere stadium og også eldre fiskunger. Dårlig vannkvalitet kan være en mulig forklaring, siden både + og eldre laksunger synes å være påvirket, mens nedgravd rogn kan ha vært mer beskyttet. Det er ikke bunndyrstudier i 21, men situasjonen i den kalkete delen av vassdraget var generelt sett god i 29, med en forsuringsindeks verdi på 1, henholdsvis vår og høst (Fjellheim 21). Verdien av Forsuringsindeks 2 på strekningen nedenfor Molaugvatnet høsten 29 (,77) tyder på at faunaen her fortsatt er utsatt for subletalt stress. Vannkjemiske målinger utført før gjennomføringen av fiskeundersøkelsene i 21 gir imidlertid ikke indikasjoner på dårlig vannkvalitet eller episoder. I 21 er årsunger borte fra eller påvises i svært lave tettheter på stasjoner som i flere enkeltår har hatt høye tettheter av + (stasjon 3, 4, 6, 9 og 1) (figur 3. 6). I 27 ble det for eksempel beregnet 67 ind. + pr. 1 m 2 på stasjon 3, mens tettheten her i 21 bare var 11 ind. + pr. 1 m 2. De lave + tetthetene var imidlertid spesielt fremtredende på stasjonene nedenfor Molaugvatn, og spesielt på 11

12 de tre nederste, stasjon 8, 9 og 1, der det bare ble funnet en + laksunge i 21 (tabell 3.1, figur 3. 6). Tradisjonelt har det her vært høye tettheter av +, nær nivået på de øverste stasjonene ovenfor Molaugvatn. Mye av årsaken til at gjennomsnittlig + tetthet i Frafjordelva var lav i 21, er at det ikke ble funnet + på de nederste stasjonene. Disse tre stasjonene omfatter også strekningen nedenfor Molaugvatn der det ble lagt ut øyerogn. Til tross for utsettinger av rogn med høy klekkeprosent ble det så å si ikke funnet årsunger i 21 på denne strekningen. Dette er strekningen der det i 29 ble funnet de laveste verdiene av Foruringsindeks 2 basert på bunndyr (se ovenfor). En annen og kanskje mer sannsynlig forklaring på de lave + tetthetene er den ekstremt høye vannføringen under flommen første uke i oktober, dvs. før undersøkelsen i 21 ble gjennomført. Ved flom søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder seg på områder der substratet er ustabilt, som det er spesielt nedenfor Molaugvatnet, og under ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på + eller en forflytning til områder der substratet er mer stabilt. I Sokndalselva og Bjerkreimselva ble flommer i 29 trukket fram som forklaring på lave + tettheter i 29 (Saltveit et al. 21). Fangstene av laks i 28 var også her blant de høyeste, og de lave tetthetene av + i disse to elvene i 29 kunne ikke skyldes rekrutteringssvikt. Dårlig vannkvalitet i disse to elvene ble utelukket, da tettheten av eldre laksunger ikke var spesielt lav. Lav tetthet av + i disse to elvene førte ikke til lavere tetthet av eldre laksunger i 21. Det er satt ut laksunger i Frafjordelva i mange år, men det er generelt usikkert hvordan fordelingen er mellom utsatt og naturlig reprodusert yngel (Larsen et al. 26). I de senere år har antall utsatt fisk også vært relativt høyt. Utsettinger gjør det vanskelig å vurdere effekten av kalking på naturlig reproduksjon (overlevelse av rogn og yngel). I tillegg benyttes gytefisk i produksjon av utsatt fisk, og uttak av gytefisk fra elva går derved på bekostning av naturlig reproduksjon. Det er dokumentert at utsettinger sjelden bidrar til økt avkastning (Fjellheim og Johnsen 21, Saltveit 26). Mye tyder på at tettheten av + laks har nådd bæreevnen, og det bør vurderes å redusere utsettingene av lakseyngel. Årsunger (+) av ørret ble fanget på bare fire stasjoner og var ikke til stede på de tre nederste. Tettheten var generelt sett lav på de stasjoner der + ørret ble påvist. Det var heller ikke eldre ørretunger på alle stasjonene. Ørret ble bare funnet på en av fire lokaliteter nedenfor Molaugsvatn, stasjon 1, som skiller seg ut med relativt høye tettheter av eldre ørretunger. Antall pr. 1m Snitt STASJON Figur 3.6. Tetthet av + laksunger på ulike stasjoner og ulike år i Frafjordelva i perioden 25 til 21 vist sammen med gjennomsnittstetthet på stasjonene i perioden. Data fra 25 fra Larsen et al. (26). 12

13 Tettheten av ørret er nå på et stabilt lavmål. Tettheten av + og eldre skiller seg ikke vesentlig fra de beregnet i 28 og 29 og er blant de laveste som er beregnet i hele perioden. De høyeste tetthetene av ørretunger ble funnet i 1994 og 1995, dvs. før kalking (Larsen et al. 26), og ørretunger ble da funnet på alle stasjonene. Deretter dokumenteres en reduksjon i tetthet og i utbredelse. Det har lenge vært en nedgang i tetthet av ørretunger i Frafjordelva, og sammen med nedgangen i fangst av sjøørret gir dette all grunn til bekymring for bestanden. I 21 ble det ikke åpnet for fangst av sjøørret. Frafjordelva ble tidligere regnet som en god lakseelv, med et utbytte som varierte fra et par hundre kilo til noe over 8 kg. Selv om den opprinnelige laksestammen ble vurdert som utryddet (Sivertsen 1989), ble det også i årene før kalking fanget et lite kvantum laks årlig. Fangsten av laks har økt etter kalking, og synes å ha stabilisert seg på et nivå rundt ca. 5 til 75 kg. Fangsten av laks i 27 var den laveste på ti år, men etter det har det vært en økning i forhold til denne, selv om fangsten av laks i 21 ikke er blant de høyeste etter kalking. Sjøørret utgjorde en langt større andel av fangstene før kalking enn det sjøørret nå gjør. Det fanges nå langt mindre sjøørret i elva og fangstene er på et historisk lavmål. De første årene etter kalking utgjorde ørret 4 til 6 % av fangstene, mens andelen nå er nede i ca 5 % (29). I 21 var det ikke tillatt å fange sjøørret. 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i Frafjordelva i 21 er ikke helt tilfredsstillende ved hovedstasjonen på anadrom strekningen i forhold til vannkvalitetsmålet. Enkelte ph-verdier var marginale i forhold til vannkvalitetsmålet, og 12 % av verdiene lå under ph-målet minus,1 ph-enheter. Utover sommeren og høsten måles enkelte høye ph-verdier sammenlignet med vannkvalitetsmålet, og 27 % av verdiene ligger over ph-målet pluss,3 ph-enheter ved hoved stasjonen i Frafjordelva. Vannkvaliteten på målestasjonen nedenfor kalkdosereren i Måna var ikke helt tilfredsstillende i 21 i forhold til vannkvalitetsmålet. Totalt lå 9 % av ph verdiene under ph-målet minus,1 ph-enheter. Det er stor usikkerhet omkring prøvetakingen/analysene ved de to stasjonene i Måna (Lok. 2 og 3), spesielt stasjonen ovenfor doserer. I perioder på vinteren kan det være problematisk å få tatt prøver på begge de etablerte prøvestasjonene i Måna grunnet is og snødekke. Årsaken til de svært varierende målingene kan derfor være at prøvene ikke er tatt på samme sted gjennom hele året. Enkelte lave verdier kan også skyldes at prøven er tatt over isen, og at prøven derfor representerer overflatevann/smeltevann. Den største usikkerheten knyttes imidlertid til at målinger fra vannkjemikontrollen og effektkon trollen ved stasjon 3 viser svært sprikende resultater fra prøver tatt samme dato. I Brålandselva var ph i 21 forholdsvis høy gjennom hele året. Ingen av ph-verdiene lå under ph-målet, men to verdier i april var marginale i forhold til vannkvalitetsmålet. 3 % av verdiene lå,3 ph-enheter over ph-målet. Det er færre høye ph-verdier i Brålandselva i de to siste årene sammenlignet med hele den tidligere måleperioden ( ). Innholdet av giftig aluminium er lavt på alle stasjoner med kun få verdier > 5 μg/l. 4.2 Fisk Kalking har opplagt hatt en positiv effekt på bestanden av laks i Frafjordelva, og det fanges nå mer laks enn noen gang i vassdraget. Det er imidlertid etter 2 en reell nedgang i sjøørretfangst, som nå er på et lavmål (i 29). Tellingene av gytefisk i Frafjordelva viser også at antallet sjøørret er lavt og synkende. Dette gir grunn til bekymring for ørret bestanden. Tellingene gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks, med dominans av mellomlaks. Tettheten av + laks ble fram til 21 karakterisert som tilfredsstillende, selv om det har vært en reduksjon fra 26. Tettheten av eldre laksunger var også fram til 21 tilfredsstillende og økende. Den lave tettheten i 21 lar seg ikke umiddelbart forklare, men kan skyldes flom i forkant av fiskeunder søkelsene. Det ble tidligere satt ut yngel av laks i elva, og dette ga en usikkerhet med å vurdere effekten av kalking. Dette skyldes ikke bare det forhold at den utsatte fisken ikke lot seg skille fra naturlig reprodusert fisk, men også det forhold at gytefisk benyttes i produksjon av utsatt fisk. I 21 ble det satt ut øyerogn på strekningen nedenfor Molaugvatnet. Klekkeprosenten var svært høy, men til tross for disse utsettingene og naturlig reproduksjon fra en tilfredsstillenede gytebestand ble det ikke funnet + på strekningen med utsetting. 13

14 4.3 Bunndyr Det var ingen bunndyrundersøkelser i Frafjordelva i Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Overvåkingen av kalkdosereren i Måna viser at driften er svært ustabil. Det har tidligere vært uheldige driftsavbrudd, og problemer med å holde en stabil vannkvalitet i Frafjordelva. Kombinasjon av lav vannføring og kald vinter gir frysing av inntaket til dosereren i Måna. Dette kan forklare noe av problemene i Måna vinteren 21. Det ble foretatt en ombygging av kalkdosererne i 1998/1999, og begge fungerte tilfredsstillende i perioden , men driften har senere variert. På stasjonene ved Måna kan det i perioder på vinteren være problematisk å få tatt prøver på samme sted grunnet is og snødekke. En bør derfor se nærmere på prøvetakingen ved Måna og eventuelt vurdere å flytte stasjonene for å sikre at prøvene er mest mulig representative for vannkvaliteten i denne delen av vassdraget. Dagens overvåking gir resultater som er lite egnet for å vurdere vannkvaliteten i Måna generelt og driften av dosereren spesielt. Dosereren i Brålandselva ser ut til å ha fungert godt i Referanser DNMI 211. Nedbørmengder for 21 fra meteorologisk stasjon Vigmostad, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Helgøy, S. 24. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 22. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Hongve, D. & Matzow, D Kalkingsforsøk i Frafjordelva. Kalkingsprosjektet, Rapport s. Huitfeldt-Kaas, H Om aarsaken til massedød av laks og ørret i Frafjordelven, Helleelven og Dirdalselven i Ryfylke høsten 192. Norsk Jæger Fiskefor. Tidsskrift (1/2): Larsen, B.M Frafjordelva. Fiskeundersøkelser. - I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat. Larsen, B.M Frafjordelva. 4 Fisk. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 24. Frafjordelva. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 23. DN-notat 24-2: Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 26. Frafjordelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Rosseland, L Om virksomheten i I Fiskeriinspektørens årsmelding for årene 1948, 1949, 195. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Ås. Kap. 4. Saksgård, L. & Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saksgård, R. & Schartau, A. K. L. 22. Frafjordelva vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 21. DN-notat 22-1: Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 27. Frafjordelva - vannkjemi. - I Kalking av vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Saltveit, S.J. 26. The effects of stocking Atlantic salmon, Salmo salar, in a Norwegian river. Fisheries Management and Ecology, 13, Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 21. Frafjordelva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 29. I DN-notat Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 29. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/ s. 14

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Frafjordelva 21. Stasjon 1 Hovedstasjon (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Prøve-dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l ,4 6, ,19,47 2,61,49 2,3 4, <6 <6 23 1,2 85 1, ,4 6, ,,5 2,85,55 2,42 4, ,6 7 1, ,3 6, ,73,5 3,19,48 2,12 4, ,1 74 3, ,6 6, ,21,4 2,64,27 1,52 4, ,8 36 2, ,3 6, ,15,33 2,26,27 1,41 3, ,5 35 1, ,1 6,28 31,99,29 2,12,22 1,32 3, ,7 35 1, , 6,35 32,98,29 2,5,21 1,14 3, ,6 38 2, ,43 5 1, ,24 29, , 6, ,23,29 1,86,21 1,14 2, ,2 49 1, ,48 4 1, ,37 32, ,6 6,43 35,88,21 1,46,17,99 2, <6 <6 27,9 36 1, ,1 6, ,5,35 2,21,66 1,79 3, <6 <6 32 1,8 89 3, ,1 6, ,39,27 1,82,28 1,32 2, ,8 58 2, ,9 6,37 7 3,2,5 2,56,73, 3, ,9 83 2, ,8 6, ,38,67 2,76 1,55, 3, , 159 1, ,2 5,66 8,3,16 1,22,9,78 1, ,8 11 1, ,8 6, ,3,37 2,12,41 1,47 3, ,8 79 1, ,6 6, ,4,48 2,61,54 2,6 3, , ,1 61 Snitt 2,5 6, ,43,35 2,22,35 1,54 3, ,6 59 2, 426 St.dev.,7,23 28,69,11,54,17,48, ,4 32,8 196 Median 2,5 6, ,22,34 2,17,28 1,44 3, ,7 54 1,6 37 Min. 1,2 5,66 8,3,16 1,22,9,78 1, <6 2 23,9 11 1,1 11 Max. 3,6 6, ,4,5 3,19,66 2,42 4, , ,

16 Frafjordelva 21. Stasjon 1 Hovedstasjon (analysert ved VestfoldLAB AS) Frafjordelva 21. Stasjon 2 Måna nedenfor kalkdoserer (analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,3 6,31 1, ,8 6,42 2, ,2 5,88 1, ,8 6,13 1, ,1 6,26 1, ,7 6,26 1, ,9 6,23 1, , 6,26 1, ,5 6,17, ,5 6,3 1, ,9 6,25, ,1 6,7, ,2 6,61 1, ,7 6,62, , 6,43 1, ,7 6,56 1, ,3 6,53, ,7 6,73 1, ,5 6,2, ,9 6,62 1, ,6 6,44 1, ,6 6,13, ,7 6,21, ,7 6,39, , 6,12 3, ,8 6,2, ,4 6,53 1, ,7 6,12 6, ,4 5,99, , 6,29, ,4 6,45 2, , 6,7 4, ,1 6,68 2,35 Snitt 2,43 6,26 1,65 St.dev. 1,12,22 1,24 Median 2, 6,26 1,24 Min. 1,3 5,88,51 Max. 6,7 6,73 6,82 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,5 5,83, ,1 6,48 1, ,4 6,1 1, ,4 6,95 1, ,5 6,57 1, ,9 6,39 1, ,6 6,25 1, , 6,32 1, ,6 6,4 1, ,6 6,31 1, ,9 6,12 1, , 6,67 1, ,2 6,54 1, ,6 6,57, ,7 6,36 1, ,7 6,5 1, ,1 6,38, ,5 6,64 1, ,3 6,23, ,4 6,54, ,4 6,54 1, ,4 6,12, ,3 6,23, ,4 6,38, ,3 6,87, ,2 6,12, ,5 6,38 1, ,2 5,77, ,8 6,31 2, ,8 6,19 1, ,8 6,36 1, ,4 7,5 3,73 Snitt 1,83 6,3 1,18 St.dev.,59,28,58 Median 1,65 6,38 1,8 Min. 1,1 5,77,27 Max. 3,4 7,5 3,73 16

17 Frafjord 21. Stasjon 3 Måna ovenfor kalkdoserer (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Prøve-dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l ,3 6, ,43,28 2,18,13 1,64 3, <6 <6 18,7 52 <1, ,3 6, ,28,3 2,36,15 1,79 3, <6 <6 14 1,2 47 <1, ,9 6, ,42,4 2,92,33 1,94 4, ,5 45 5, ,6 6, ,27,37 2,6,28 1,44 4, ,2 43 4, ,3 6, ,28,28 2,12,19 1,26 3, ,1 35 1, , 6, ,33,23 1,71,18 1,5 2, ,6 53 2, ,6 6,34 3,98,22 1,59,16,93 2, ,2 37 1, ,5 6,14 31,8,17 1,34,15,87 2, ,8 3 1, ,6 6, ,13,17 1,41,9,9 1, <6 <6 13 1,2 51 <1, ,5 6,3 31,78,17 1,44,9,99 1, ,5 32 1, ,4 6,45 36,87,15 1,33,8,9 1, ,7 43 1, ,5 6, ,17,15 1,22,1,84 1, ,4 56 <1, ,4 5,89 16,53,21 1,5,13,93 2, , 21 1, ,9 6, ,12,24 1,87,19 1,14 2, ,3 45 1, ,8 6,2 31,99,2 1,72,16 1,2 2, , 36 1,2 21 Snitt 1,9 6,3 38 1,9,24 1,82,16 1,19 2, ,4 42 1,6 239 St.dev.,5,2 1,26,8,51,7,36, ,4 1 1,4 92 Median 1,8 6, ,13,22 1,71,15 1,5 2, ,3 43 1,2 21 Min. 1,4 5,89 16,53,15 1,22,8,84 1, <6 2 13,7 21 <1, 14 Max. 2,9 6, ,43,4 2,92,33 1,94 4, ,2 56 5,

18 Frafjord 21. Stasjon 3 Måna ovenfor kalkdoserer (analysert ved VestfoldLAB AS) Frafjordelva 21 Stasjon 4. Brålandselva nedenfor kalkdoserer (analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,4 6,5, ,9 7,29 5, , 6,22 1, ,2 7,49 3, ,5 7,84 37, ,5 6,76 11, ,5 6,29 1, ,3 5,64, ,4 5,61, ,3 5,59, ,5 5,58, ,7 5,56, ,6 6,18, ,5 5,49, ,4 5,48, ,7 5,47 3, , 5,61, ,1 6,17, ,1 5,75, ,3 8,92 12, ,1 5,97, ,1 5,49, ,1 5,75, , 5,76, ,3 9,65 4, ,3 5,86, ,8 6,2, ,1 5,88, ,1 6,53 4, ,6 5,81, ,6 5,9, ,6 6,32 5, ,8 6,6,45 Snitt 4,9 5,85 4,14 St.dev. 7,1,98 8,48 Median 1,6 5,9,53 Min. 1, 5,47,18 Max. 27,2 9,65 37,7 Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,5 6,31 1, ,3 6,41 1, ,5 6,3 1, ,1 6,3 1, ,2 6,42 1, ,8 6,42 1, ,5 6,82 2, ,9 6,25 1, ,5 6,3, ,5 6,47 1, ,7 6,55 1, ,9 6,32 1, ,1 6,5 1, ,6 6,59 1, ,7 6,35 1, ,7 6,6 1, ,3 6,45, ,7 6,69 1, ,3 6,12, ,4 6,49, ,4 6,51, ,4 6,1, ,3 6,13, ,3 6,2, ,3 6,4, ,4 6,21, ,4 6,45, ,4 6,38, ,3 6,14, ,2 6, 1, ,9 6,45 1, ,7 6,24, ,7 6,48,88 Snitt 1,7 6,34 1,7 St.dev.,4,18,37 Median 1,7 6,4 1,3 Min. 1,3 6,,48 Max. 2,5 6,82 2,19 18

19 Frafjordelva 21. Stasjon 5 Brålandselva ovenfor kalkdoserer (analysert ved VestfoldLAB AS) Prøvedato Kond ph Ca ms/m mg/l ,3 5,79, ,5 5,79, ,7 6,33, ,6 6,3 1, ,8 6,35 1, ,5 5,81, ,9 5,77, ,8 5,5, ,3 5,45, ,3 5,59, ,5 5,51, ,6 5,6, ,7 5,95, ,4 5,7, ,5 5,66, ,3 5,77, ,1 5,71, ,2 5,94, ,2 5,82, ,2 5,92, ,1 5,86, ,2 5,69, ,2 5,78, ,2 5,97, ,1 6,5, ,2 5,62, ,2 6,9, ,2 5,94, ,2 5,79, ,6 5,79, ,5 5,89, ,6 5,92, ,5 6,8,46 Snitt 1,4 5,79,43 St.dev.,2,22,21 Median 1,3 5,79,35 Min. 1,1 5,45,2 Max. 1,9 6,35 1,16 19