Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Transkript

1 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Yndesdalsvassdraget (figur 1.1) har sitt utspring i Gulen kommune i Sogn & Fjordane, og renner ut i Masfjorden kommune i Hordaland. Nedslagsfeltet består av et relativt homogent grunnfjellsmassiv med en svært brutt topografi. Vassdraget har en rekke større bassenger. Disse ligger i hoveddalføret og har liten høyde over vannet. I denne delen av vassdraget er det flere gårdsbruk. Det har vært dokumentert forsuring i vassdraget siden midt på sytti-tallet. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer, fylke: 67.6z, Hordaland Kartreferanse utløp: 32VKN943538, Kartblad 1116 I Areal nedbørfelt: 125 km 2 Spesifikk avrenning: 117 l/s/km 2 Middelvannføring: 14,7 m 3 /s Lakseførende strekning: 6 km Vassdragsregulering: 2 vann i ukalket del nedstrøms Yndesdalsvatn er overført til Kløvtveit Kraftverk, Austgulen Vernestatus: Vernet mot kraftutbygging i verneplan III, unntatt de 6% av feltet som er overført " Yndesdalsvatnet Tangedalsbekken Markhusdalsvatnet Botnabekken Sleirevatnet Kvamsdalsvatnet Frøyset # Kalkdoserer Vandringshinder # Ostavatnet km O Figur 1.1. Yndesdalsvassdraget med kalkdoserer og vandringshinder for laks. 1

2 1.2 Kalkingsstrategi 1.3 Kalking i 29 Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver. Kalkingsplan: Hindar 199, Enge 1992, Bjerknes et al. 24. Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livs miljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph>6.2 på lakseførende strekning gjennom hele året. Kalkingsstrategi: : Årlig fullkalking av Yndesdalsvatn. Dosering av kalk ved Ostavatn fra og med høsten Fra 24: Bare dosering ved Ostavatn. Målestasjon: Høsten 1996 ble det installert en målestasjon ved Frøyset som logger ph og vanntemperatur i sideelva Tange dalselva og i hovedelva oppstrøms og nedstrøms Tangedalselva. ph logges også oppstrøms doserer. Kalkforbruket de siste fem år er vist i tabell 1.1. I 29 var forbruket i dosereren 88 tonn VK3 kalk. Dette var lavere enn i 28, men på samme nivå som flere av de tidligere årene som er det høyeste årsforbruket etter at innsjøkalking i Ynnesdalsvatn ble avsluttet i Nedbør 29 Årsnedbør og nedbørsfordeling i 29 er vist i tabell 1.2 og figur 1.1. Nedbøren i nedre del av nedbørfeltet (Frøyset) var 14 % av normal. I øvre del av nedbørfeltet (Brekke) var nedbøren 87 % av normal i 29. På begge stasjoner ble de største avvikene fra normalen registrert i mai og desember (tabell 1.2). Mai var nedbørrik, mens desember var uvanlig tørr. Størst nedbrmengde falt i september på begge stasjoner (figur 1.2). I de offisielle nedbørdata fra Meteorologisk Institutt er månedsnedbør for november ikke oppgitt for Brekke. Dette skyldes stor usikkerhet knyttet til enkelte døgnmålinger. Her er de foreliggende målinger for døgn i desember summert uten å ta hensyn til usikkerhetene. En sammenligning med andre stasjoner i nærheten indikerer at verdien for desember er tilnærmet riktig. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn, uttrykt som 1% CaCO 3. Fram til juli 24 er det benyttet NK3-kalk, og senere VK3-kalk. År Kalkforbruk doserer Kalkforbruk Yndesdalsvatn 5 4 Sum kalkforbruk Tabell 1.2. Nedbør ved de meteorologiske stasjonene Frøyset (nedre del av nedbørfeltet) og Brekke (øvre del av nedbørfeltet) i 29. Mai (mye nedbør) og desember (lite nedbør) var månedene med størst prosentvis avvik på begge stasjoner. Nedbørstasjon 5275 Frøyset 5293 Brekke 29 Mai Des. 29 Mai Des. Nedbør 29 (mm) Normal (mm) Avvik fra normal (mm) % av normal 14 % 192 % 33 % 87 % 177 % 17 % 2

3 Nedbørsum, mm : 2318 mm Normal: 2234 mm 29: 3116 mm Normal: 3575 mm 7 Frøyset Brekke jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbørsum, mm Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 ved meteorologisk stasjon 5275 Frøyset og 5293 Brekke. Normal årsnedbør for perioden er angitt ( Angitt nedbørmengde i november ved Brekke er uoffisiell, da noen døgndata er usikre, og månedsstatistikk derfor oppgis uten verdi for denne måneden. Nedbørsummen vist her for november er beregnet som sum av døgndata uten å ta hensyn til usikkerheten. 1.5 Stasjonsoversikt Tabell 1.3. Lokaliteter i Yndesdalsvassdraget med UTM referanser. UTM Vannkjemi Fisk Bunndyr Institusjon NIVA LFI, Uni Miljø LFI, Uni Miljø Stasjoner Øyrelva St. 1 32VLN x Kvernhuselva St. 2 32VLN x Yndesdalsvatn St. 4 32VLN x Bekk fra Steinsdalen St. 5 32VLN 13 6 x Utløp Yndesdalsvatn St. 6 32VLN x x Yndesdalselva v. fiskebu St. 7 32VLN 5 59 x Bekk fra Botnatjønn St. 8 32VKN x Yndesdalselva v. Kvamsdalen St. 9 32VKN x Yndesdalselva v. Lauveid St VKN x Yndesdalselva v. utløp Sleirevatn St VKN x Tangedalselva St VKN x Yndesdalselva v. utløp St VKN x Fisk ved utløp St. 1 32VKN x Nedstrøms fisketrapp St. 2 32VKN x Utløp Sleirevatn St. 3 32VKN x Utløp Langevatn St. 4 32VKN x Innløp Langevatn St. 5 32VKN x Markusdalsbekken St. 6 32VKN x Kvamsdalsbekken St. 7 32VKN x Yndesdalsbekken St. 8 32VLN x Tangedalsbekken St. 9 32VKN x Bekk fra Botnatjønn 32VLN x Utløp Sleirevatn 32VKN x 3

4 2 Vannkjemi Prosjektleder: Anders Hobæk 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2, Arne Veidel 3, Terje Daae 4 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlands avdelingen, Thormøhlensgt 53D, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Norsk institutt for vannforskning, CIENS, Gaustadalléen 21, 349 OSLO 4 Frøyset, 5986 Hosteland 2.1 Stasjonsoversikt og vannkjemisk datagrunnlag Stasjonsnettet i 29 omfattet de samme tre prøvestasjoner for overvåking av vannkvaliteten som tidligere (figur 2.1). Stasjonene ligger ved utløpet av Yndesdalsvatn (ukalket fra 24), ved utløpet av Sleirevatn (målområde) og i sideelven Botnanebekk (ukalket). Det er kjørt lang analyseserie (ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC, konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO 4, NO 3, Tot-N, Tot-P) på prøver fra alle tre stasjoner. Yndesdalsvatnet 2 Tangedalsbekken Markhusdalsvatnet 13 Botnabekken Sleirevatnet 5 Frøyset Kvamsdalsvatnet # Kalkdoserer Vannkjemi Vandringshinder # Ostavatnet km O Figur 2.1. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Yndesdalsvassdraget. 4

5 2.2 Karakterisering av vannkvaliteten i 29 Resultater er vist i figur 2.1 og tabell 2.1, og fullstendige data i vedlegg A. I januar-februar var det tegn til en svak sjøsalteffekt på de to ukalkete stasjonene, og denne kunne også spores ved Sleire i den kalkede delen av vassdraget. Vi fikk da en økning i labilt aluminium kombinert med relativt høyt Cl, og lave eller negative verdier for ikke-marint natrium. Ved Sleire ble det imidlertid ikke målt labilt Al over 9 µg/l i denne perioden. Derimot økte labilt Al til >1 µg/l (max 19 µg/l) på denne stasjonen i aprilmai i forbindelse med snøsmelting i øvre deler av vassdraget. I begynnelsen av oktober fikk vi også en episode med labilt Al på 16 µg/l ved Sleire, men ellers lå denne <1 µg/l. ph-verdiene i vannprøver fra Yndesdalsvatn i 29 varierte mellom 5,2 og 5,8, med et middel på 5,43. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 1 og 18 µekv/l (middelverdi 9 µekv/l), og labilt aluminium (LAl) varierte fra 9 til 22 µg/l med et middel på 15 µg/l. Kalsiumkonsentrasjon var i middel,38 mg/l (,28-,48 mg/l). De vannkjemiske forhold var dermed ganske like de i 28. De ukalkete sideelvene: (representert ved Botnanebekken). ph-verdiene i vannprøver fra 29 varierte fra 4,9 til 5,3, med middelverdi 5,3. Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 1 og 4 μg/l, med middelverdi 21 μg/l, og kalsium varierte mellom,19 og,32 mg/l, med middelverdi,25 mg/l. ANC varierte fra -9 til +23 μekv/l, med middelverdi 8 μekv/l. Vannkvaliteten i ukalket del er stadig sur og kritisk i episoder, men viser tegn til svak bedring over de siste årene. Det er fortsatt behov for kalking av vassdraget. Målområdet i hovedvassdraget nedstrøms Ostavatn er representert ved prøvestasjonen nedstrøms Sleirevatn. 3 av 2 prøver i 29 hadde ph-verdier under kalkingsmålet (ph=6.2), med laveste målte ph på 6,3 den 5. oktober. ph i vannprøvene lå i intervallet 6,3 6,55, med middelverdi 6,32 (tabell 2.1) Labilt aluminium varierte fra 2 til 19 μg/l, og kalsium varierte mellom,61 og 1,83 mg/l. Middel ANC lå i 29 på 54 µekv/l, og varierte fra 28 til 77 µekv/l. Det var ingen tegn til overdosering som observert i 28. ph LAl (µg/l) ANC (µekv/l) 7,5 6,5 Botnanebekk Utl. Yndesdalsvatn Utl. Sleirevatn 5,5 4,5 jan./5 jan./6 jan./7 jan./8 jan./ jan./5 jan./6 jan./7 jan./8 jan./ jan./5 jan./6 jan./7 jan./8 jan./9 Figur 2.1. Utvikling i vannkjemi (ph, labilt aluminium og syrenøytraliserende kapasitet -ANC) for perioden ved Botnanebekk (ukalket), utløpet av Yndesdalsvatn (tidligere kalket) og utløpet av Sleirevatn (kalket). 2.3 Doseringskontroll Prøvetaking under DNs doseringskontrollen har sviktet i store deler av 29 (figur 2.2), og målinger foreligger bare fra mai-juni og oktober-november. ph i målområdet lå like under ph-målet (6,2) den 12. mai og 3. november. Laveste registrerte ph i målområdet var 6,5. I 6 av 9 prøver fra målområdet ved Frøyset ble det målt høye kalsium-konsentrasjoner assosiert med høy konduktivitet, og dette tyder på at prøvene er påvirket av tidevann. I så fall må de høye kalsiumkonsentrasjonene tilskrives innblanding av sjøvann, og ikke overdosering. Dette ble påpekt også i 28. ph Ostavatn, oppstr. doserer Logen, nedstr. doserer Frøyset, målomr. ph-mål 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan./9 april/9 juli/9 okt./9 Figur 2.2. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Yndesdalsvassdraget i 29. Prøvene er analysert ved VestfoldLAB AS. 5

6 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Yndesdalsvassdraget i 29. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 13 Botnanebekk Mid 5,3, ,6 8 Min 4,87,19 1 1,5-9 Max 5,3,32 4 8, 23 N Utl. Yndesdalsvatn Mid 5,44, , 9 Min 5,24,28 9 1,4 1 Max 5,78, ,2 18 N Utl. Sleirevatn Mid 6,32 1, ,8 54 Min 6,3, ,8 28 Max 6,55 1, , 77 N Kontinuerlig ph-overvåking Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset omfatter fire målepunkter: I hovedelva ovenfor doserer; i målområdet ved Frøyset ovenfor samløp med Tangedalselva, i målområdet nedenfor samløpet og i Tangedalselva ovenfor samløp. Resultater for 29 er vist i figur 2.3. Målestasjonen nedenfor samløp med Tangedalselva kom i drift i mai 27. De kontinuerlige målingene viser flere perioder med ph under kalkingsmålet (ph 6,2). I begynnelsen av januar var ph ved Frøyset 5,8, men lå senere over ph-målet fram til slutten av juli da vi fikk 7 dager på rad med ph under 6,2. I desember fikk vi en tilsvarende periode på tre uker. Episoden om sommeren skyldtes fallende ph i hovedelva som ikke ble tilstrekkelig kompensert med dosering. Sur avrenning fra ukalket sidefelt (Markhusdalsbekken) har trolig også bidratt. I desember var det ube tydelig ph-endring i hovedelva, og ph i sidevassdragene økte (jfr Tangedalselva). Dosereren synes å ha levert for lite kalk i denne perioden. I målområdet nedenfor samløp med Tangedalselva fikk vi langt flere og lengre perioder med ph<6,2. Som tidligere år var gjaldt dette om våren fram til april, men også lange perioder om høsten og i desember.vannkvaliteten i Tangedalselva er svært sur, og ph tidvis under 4,5. Dette indikerer at det er behov for god bufferkapasitet i hovedelva for å nøytralisere denne tilførselen. Spesielt om våren kan det være behov for å øke doseringen for å oppnå dette, siden avvik fra ph-målet i målområdet om våren har vært et problem over flere år, og denne perioden er særlig kritisk for nyklekket fiskeyngel. ph 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, Frøyset målområde Frøyset nedstrøms samløp Oppstrøms doserer Tangedalselva Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 2.3. Kontinuerlig phmåling på fire stasjoner i nedre del av Yndesdalsvassdraget. Loggedata er korrigert vha. en serie vannprøver fra alle stasjoner. Kurvene er basert på døgnmidler. Målestasjonene Frøyset målområde og Frøyset nedstrøms samløp ligger begge i målområdet, men henholdsvis ovenfor og nedenfor samløp med den ukalkete og sure Tangedalselva. 6

7 3 Fisk Prosjektleder: Sven-Erik Gabrielsen1 Medarbeidere: Ole Sandven 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI, Uni Miljø, Thormøhlensgate 49, 56 Bergen 2 NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden Undersøkelsene omfatter lakseførende og oppstrøms lakseførende strekninger, og inkluderer både elvestrekninger og innsjøer. Ungfisktetthetene har vært undersøkt på sju faste stasjoner i perioden , men med enkelte justeringer. Stasjonsnettet ble utvidet med stasjonene 8 og 9 fra henholdsvis 1992 og Kart over stasjonsnettet er gitt i figur 3.1. I 29 ble ungfiskundersøkelsen utført i oktober. Primærdata er gitt i vedlegg B Resultat og diskusjon Ungfisktettheter Aure På den lakseførende strekningen (stasjon 1-5) har det har vært en reduksjon i tetthetene av eldre aure i perioden (figur 3.1). I perioden synes tetthetene av eldre aure generelt å ha stabilisert seg på et nivå med tettheter på mellom 1 og 15 fisk pr. 1 m 2. Den samme trenden er ikke gjeldende for ensomrig aure som har vist mer variable tettheter i samme periode. I 29 ble det i gjennomsnitt fanget 29,7 ensomrig aure pr. 1 m 2 (figur 3.1). Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Laks I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks på stasjonsnettet for elektrisk fiske. I de etterfølgende årene gjenspeiler resultatene en markert økning i ungfiskbestanden av Yndesdalsvatnet Markhusdalsvatnet Botnabekken Sleirevatnet Kvamsdalsvatnet # Kalkdoserer Elfiskestasjoner Vandringshinder Tangedalsbekken Frøyset # Ostavatnet km O Figur 3.1. Stasjoner for fisk i Yndesdalsvassdraget. 7

8 Tabell 3.1. Antall laks og aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner i Yndesdalsvassdraget høsten 29. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Aure + eldre + eldre , 2, 31,2 11, , 1,4 24, 7, , 23,3 42,1 7, , 2,1 29, 14, ,7 12, 16, 4,4 Sum Tetthet 1 (± KI) 21, ± 1,9 17,1 ± 1,3 29,7 ± 1,9 9, ± 3,9 Tetthet 2 (± KI) 2,5 ± 23,7 17,2 ± 4,6 28,5 ± 24,9 8,8 ± 7,7 laks, og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget (figur 3.2). Dette viser at laksen har etablert seg på hele den lakseførende strekningen. I årene før 1995 var de gjennomsnittlige tetthetene av laks stabilt lave, med registrerte tettheter på under fem fisk pr. 1 m 2 for begge alderskategorier. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av både ensomrige og eldre laks har vært markert høyere i perioden sammenlignet med perioden (figur 3.2). Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.1. Tettheten for ensomrig laks var høyest i 21 da det ble registret hele 87,9 fisk pr. 1 m 2, mens den Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking + Eldre Aure Kalking + Eldre Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for de 5 stasjonene fisket i hovedløpet i Yndesdalsvassdraget høyeste tettheten av eldre laks ble funnet i 1998 med 28,7 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). I 29 var tettheten av ensomrig laks 21, individer pr. 1 m 2, mens tilsvarende for eldre laks var 17,1 individer pr. 1 m 2. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt produksjon av laks i Yndesdalsvassdraget fra og med Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. I de senere år, etter at laksen ble vanlig forekommende, har imidlertid tettheten av eldre aure vært relativt stabil på et nivå som sikrer rekrutteringen til en livskraftig bestand av sjøaure. Tettheter av aure oppstrøms lakseførende strekning Oppstrøms lakseførende strekning er det valgt ut fire stasjoner; Markusdalselv (stasjon 6), innløpselv til Kvamsdalsvatnet (stasjon 7), innløpselv til Yndesdalsvatnet (stasjon 8) og Tangedalselv (stasjon 9). Tetthetene av ungfisk funnet på disse stasjonene i perioden 1991 til 29 er gitt i figur 3.3. På den enkelte stasjon har tetthetene variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter med ensomrig fisk (2-4 pr. 1 m 2 ). Tettheten av eldre fisk varierer også mye mellom år, og i perioden er det på samtlige stasjoner enkelt år hvor det er registrert relativt høye tettheter (> 2 fisk pr. 1 m 2 ) av eldre fisk (figur 3.3). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene har livskraftige aurebestander. Det er registrert en svært begrenset rekruttering av ensomrig aure på stasjon 8, innløp Yndesdalsvatn, i perioden og på stasjon 6, Markusdalselv, i 28. 8

9 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget går tilbake til Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før Statistikken før 1993 er svært mangelfull, men viser at de innrapporterte fangstene var relativt lave. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert før 1993 var på 894 kilo i Gjennomsnittlig fangst i perioden for de årene det ble rapportert inn fangster var på 187 kilo. Tilsvarende var gjennom snittlig fangst av aure og laks på 313 kilo i perioden Den høyeste fangsten som har vært innrapportert i perioden etter 1993 var på 153 kilo i 25. Dette er for øvrig den høyeste offisielle innrapporterte fangsten for Yndesdalsvassdraget. Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Markusdalselv (st.6) + Eldre Innløp Kvamsdalsvatn (st.7) + Eldre Innløp Yndesdalsvatn (st.8) + Eldre Tangedalselva (st.9) + Eldre Laks Det finnes ingen data på fangster av laks i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før I 1999 ble det åpnet for et fiske etter oppdrettslaks, mens det fra og med høsten 23 også har vært tillatt med et fiske etter villaks. Fangstene av laks har vært lave, men i 25 ble det fanget 916 kilo laks (figur 3.4). Av totalt 326 laks undersøkt i perioden hvor det både har vært fiske etter oppdrettslaks og villaks (23-28), var 52 av laksene oppdrettslaks, dvs. et innslag på ca. 16 % (Urdal 29). Det laveste innslaget ble registrert i 28 med 4 % oppdrettslaks. Aure Det finnes få data på fangster av sjøaure i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvass draget før I perioden har fangstene av sjøaure variert fra 37 kilo i 1993 til 366 kilo i 1996 (figur 3.4). Gjennomsnittlig fangst i perioden er 175 kilo. Fangst i. kg Start kalking Laks Sjøaure År Figur 3.4. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Yndesdalsvassdraget i perioden ( Kalking med doserer startet i Det finnes ingen data på fangster av laks i følge den offisielle fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget før Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. Figur 3.3. Beregnet tetthet av ensomrig og eldre aure på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget 29. 9

10 4 Bunndyr Prosjektleder: Godtfred Anker Halvorsen Medarbeidere: Arne Johannesen, Torunn Landås LFI, Uni Miljø, Thormøhlens gate 49, 56 Bergen 4.1 Innledning Yndesdalsvassdraget har vært overvåket med hensyn på bunndyr siden våren/sommeren Vassdraget ble undersøkt under SNSF-prosjektet i perioden og senere i forbindelse med 1-års vernede vassdrag, 1-sjøersundersøkelsene og tålegrenseprosjektet (Haaland og Raddum 1981, Henriksen et al. 1989, Lien et al. 1991). Stasjonsnettet opprettet for overvåking av kalkingen, inkluderer flere av de tidligere undersøkte lokalitetene. Innsamlingen av prøver har foregått hovedsakelig hvert år frem til 23, med unntak av Etter 23 samles prøvene inn annen hvert år. Fra og med 27 ble en lokalitet i littoralen i Yndesdalsvatn (St. 3) og den ene lokaliteten i littoralen i Sleirevatn (St. 14) tatt ut av overvåkingen. En prøve fra littoralsonen i Markusdalsvatnet og en prøve fra utløpsbekken blir undersøkt i forbindelse med sur nedbør-overvåkingen (tidligere St. 12 og 13). Resultatene fra disse lokalitetene er ikke tatt med i denne undersøkelsen. Stasjonsnettet er vist i figur Materiale og metode Prøvene som ble tatt var sparkeprøver (Frost et. al., 1971). Maskevidden i silposen var 25 μm og prøvene ble fiksert på etanol. Sortering og artsbestemmelser ble utført ved hjelp av lupe i laboratoriet. Forsuringsindeks 1 og 2 ble beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). 4.3 Resultat og diskusjon Antallet arter som ble funnet i undersøkelsen i 29 er vist i vedlegg C1 og C2. Totalt ble det registrert 12 sensitive arter. Av de sensitive døgnfluene ble Baetis rhodani funnet i relativt store mengder i innløpselva til Yndesdalsvatnet (St. 1) både om våren og høsten. Utenom denne lokaliteten ble arten registrert på alle de tre kalkede elve lokalitetene både om våren og om høsten (St. 11, 15 og 17), men i noe lavere antall i vårprøvene enn i høstprøvene. I tillegg ble det funnet ett individ av den svært følsomme døgnfluen Caenis horaria på den kalkede St. 15 om høsten, mens fire individer av den moderat sensitive døgnfluen Siphlonurus sp. ble registrert i Yndesdalsvatnet (St. 4) i vårprøvene. Med unntak av ovenfor nevnte St. 1 er bunndyrsamfunnet på alle de ukalkede elvestasjonene påvirket av sur nedbør. Indeks 1 har verdien eller,5 på alle stasjonene. I motsetning til tidligere er gjennomsnittet av indeksen for disse lokalitetene lik både i vår- og høstprøvene (verdi =,44). Den ene lokaliteten i littoralsonen i det tidligere kalkede Yndesdalsvatnet (St. 4) har moderat sensitive arter tilstede både vår og høst. Dette er iglen Helobdella stagnalis i både vår- og høstprøven, døgnfluen Siphlonurus sp. i vårprøven, og vårfluene Lepidostoma hirtum og T. waeneri i høstprøven. Raddum (26) antydet at en effekt av den avsluttede kalkingen i Yndesdalsvatn var at den sensitive vannloppen Daphnia cristata hadde blitt borte fra roteprøvene fra utløpet av Yndesdalsvatnet (St. 6), og fra en elvelokalitet noe nedstrøms utløpet (St. 7). Arten ble ikke funnet på disse lokalitetene i 27 og heller ikke i 29. Fraværet av arten fra disse lokalitetene indikerer at populasjonen har blitt redusert eller utryddet etter at kalkingen av Yndesdalsvatnet opphørte. Figur 4. 2 viser utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 for alle lokalitetene i Yndesdals-vassdraget. Vårverdiene er for begge indeksene er høyere i 29 enn i 27, mens det er liten forskjell mellom vår og høstprøvene i 29. 1

11 Yndesdalsvatnet 7 Markhusdalsvatnet 8 Botnabekken Sleirevatnet 9 Kvamsdalsvatnet # Kalkdoserer Bunndyrstasjoner Vandringshinder 16 Tangedalsbekken Frøyset 11 # Ostavatnet km O Figur 4.1. Stasjoner for bunndyr i Yndesdalsvassdraget. Raddum (26) indikerte at de lave gjennomsnit telige indeksverdiene for høsten 25 var en følge av den avsluttede kalkingen av Yndesdalsvatnet. Figur 4.3 viser at den lave verdien høsten 25 skyldtes svært lave indeksverdier på de ukalkede lokalitetene, men også relativt lave verdier på de kalkede. Bunndyrdataene for 27 og 29 indikerer at dette var en episode som ikke har hatt like stor effekt på den kalkede delen av elva etter 25. Forsuringsindeksene viser imidlertid at bunndyrsamfunnet i den ukalkede delen av vassdraget er forsuringsskadet, med gjennomsnittsverdier på,44 både vår og høst. Vannkjemidataene viser at Yndesdalsvatnet og Yndesdalselva ned til kalkdosereren fremdeles er sure, og at effekten av den tidligere kalkingen av Yndesdalsvatnet har opphørt. Denne gjenforsuringen kan også sees på bunndyrene. Figur 4.4 viser gjennomsnittet av Indeks 1 i høstprøvene på 3 stasjoner i elva mellom Yndesdalsvatnet og dosereren, og på 3 elvestasjoner nedenfor kalkdosereren. Verdiene for 23 og 25 er litt forskjellige i denne figuren sammenlignet med den som ble presentert i Raddum (26), siden han hadde med lokaliteter i Yndesdalsvatnet og i Sleirevatnet som ble tatt ut av overvåkingen fra og med 27. Den kraftige reduksjonen i Indeks 1 i høstprøvene på lokalitetene mellom Yndesdalsvatnet og dosereren i 25 ser ut til å ha vært en episode. Imidlertid viser figuren at indeksen for 27 og 29 synker for de tre lokali tetene oppstrøms dosereren sammenlignet med indeksen i 23. Dette er sannsynligvis en effekt av den avsluttede kalkingen av Yndesdalsvatnet. 11

12 Indeks verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 1 Indeks 2 v91 h91 v92 h92 v93 h93 v94 h94 v95 h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 v2 h2 v3 h3 v4 h4 v5 h5 v6 h6 v7 h7 v8 h8 v9 h9 År Figur 4.2. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 og 2 i Yndesdalsvassdraget fram til og med 27. Figuren viser gjennomsnittet for alle lokalitetene. Siste kalking av Yndesdalsvatnet var i 23. Verdiene for 29 er markert med rødt. Indeks 1 verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vår Kalket Ukalket År Indeks 1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Forsuringsindeks 1 i høstprøver Ovenfor doserer Nedenfor doserer Indeks 1 verdi 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Høst Kalket Ukalket År Figur 4.3. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 i de kalkede og ukalkede lokalitetene om våren (øverst) og høsten (nederst). Siste kalking av Yndesdalsvatnet var i 23. Verdiene for 29 er markert med rødt. Figur 4.3. Utviklingen i Forsuringsindeks 1 i de kalkede og ukalkede lokalitetene om våren (øverst) og høsten (nederst). Siste kalking av Yndesdalsvatnet var i 23. Verdiene for 29 er markert med rødt. 12

13 5 Samlet vurdering Vannkjemi Tidligere kalking av Yndesdalsvatnet fram til 24 har ikke lenger noen merkbar effekt på vannkvalitet i vassdraget nedenfor. I målområdet forekom perioder med ph under målsettingen om ph 6,2, både våren og høsten 29. Det ble likevel ikke registrert labilt aluminium høyere enn 19 µg/l. De fleste periodene med ph lavere enn målsettingen gjelder målområdet nedenfor tilførsel av ukalket og tidvis svært surt vann fra Tangedalselva, og det er behov for bedre bufring mot disse tilførslene. I sutten av 29 har kalkdosen vært for lav til å nå målet også i selve hovedelva. I de ukalkete delene av vassdraget synes vannkvaliteten i hovedsak uforandret og er fortsatt sur (til tross for små tegn til bedring), og det er fortsatt behov for kalking for å sikre vannkvalitet som er levelig for laks og sjøaure. Spesielt under episoder med mye sjøsalter ser vi økning i labilt aluminium i disse delene av vassdraget, selv om slike episoder hadde mindre omfang i 29 enn 28. Fisk Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks. I de etterfølgende årene har det vært en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget. I motsetning til tetthetene av laks har tetthetene av aure vist en nedgang i overvåkingsperioden. I perioden lå tetthetene av eldre aure på et relativt stabilt nivå fra 12 til 2 individer pr. 1 m 2, mens tettheten siden 24 har vært lavere. Resultatene tyder på en redusert rekruttering av sjøaure i overvåkingsperioden, mens rekrutteringen av laks har økt. Fangststatistikken i Yndesdalsvassdraget viser at fangstene av sjøaure har variert fra 37 kilo i til 366 kilo i perioden Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 23. Fangstene av laks har i denne perioden vært lave og har variert fra 16 til 357 kg pr. år. Imidlertid ble det fanget 918 kilo laks i 25, som er den høyeste fangsten av laks så langt. Fangsten inkluderer også oppdrettslaks, og innslaget i perioden har vært på ca. 16 %. Tidligere undersøkelser har vist at laksen bruker alle de tre innsjøene på lakseførende strekning (Sleirevatnet, Langavatnet og Lauveidvatnet) som oppvekstområder. Innsjøene utgjør et relativt stort areal av den lakseførende strekningen i Yndesdalsvassdraget, og det er derfor trolig at laks som vokser opp i innsjøene gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen i vassdraget. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med og en kan følgelig forvente en markert oppgang i gytebestanden av laks fra Den forventede oppgangen i gytebestanden av villaks gjenspeiles så langt ikke i fangstene. På stasjonene for elektrisk fiske oppstrøms den lakseførende strekningen har tetthetene av aure variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter (2-4 individer pr. 1 m 2 ) av ensomrig aure og av eldre aure (> 2 individer pr. 1 m 2 ). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene pr. i dag har livskraftige aurebestander. Bunndyr Utviklingen i bunndyrsamfunnet har vært positiv på de kalkede lokalitetene fram til 27. Gjennomsnittet av Indeks 1 fra vårprøvene i 29 falt imidlertid noe på disse lokalitetene, og var da på nivå med indeksverdien i 25. Gjennomsnittsverdien av indeksen fra høstprøvene viste ingen forsuringsskade og lå på 1,, det samme nivået som i 27. Gjennomsnittet av Indeks 1 om våren i 29 lå på samme nivå som for 25 og 27 for de ukalkede lokalitetene, mens verdien i høstprøvene var noe lavere i 29 enn i 27. Bunndyra indikerer fortsatt forsuringsskade på disse lokalitetene. Gjenforsuringen etter at kalkingen av Yndesdalsvatnet ble stoppet, har ført til at Baetis rhodani har forsvunnet fra elvestrekningen mellom vannet og kalkdosereren. Arten var sporadisk tilstede på to av lokalitetene mens Yndesdalsvatnet ble kalket. Den gjennomsnittelige verdien av Indeks 1 fra høstprøvene på de tre lokalitetene i Yndesdalselva som ble påvirket av kalkingen i vatnet faller, og er lavere i 29 enn i

14 6 Referanser Bjerknes, V., Wright, R., Larssen, T. og Håvardstun, J. 24. Kalkingsplan for Yndesdal-Frøysetvassdraget basert på tålegrensebetraktninger og prognoser for reduksjoner av surt nedfall. NIVA-rapport nr s. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biologi cal monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: Enge, E Kalking av Frøysetvassdraget, Hordaland og Sogn og Fjordane. NOTAT, juni s. Haaland, S. &.Raddum, G.G Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Yndesdalsvassdraget Henriksen, A., Lien, L. Rosseland, B.O., Traaen, T. og Sevaldrud, I.S Lake acidification in Norwaypresent and predicted chemical status. Ambio 18: Hindar, A Plan for kalking av Frøysetvassdraget. NOTAT, s. Lien, L., G.G. Raddum, A. Fjellheim Tålegrenser for overflatevann Fisk og evertebrater II. NIVA, Rapport nr. O Raddum, G.G Large scale monitoring of inverte brates: Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No , Oslo, Radddum, G.G. 26. Yndesdal Bunndyr. I: Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-Notat sider. Urdal, K. 29. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland 28. Rådgivende Biologer. Rapport nr s. 14

15 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 2 Utl. Yndesdalsvatn 4/1/ Utl. Yndesdalsvatn 2/2/ Utl. Yndesdalsvatn 19/2/ Utl. Yndesdalsvatn 11/3/ Utl. Yndesdalsvatn 3/3/ Utl. Yndesdalsvatn 14/4/ Utl. Yndesdalsvatn 4/5/ Utl. Yndesdalsvatn 2/6/ Utl. Yndesdalsvatn 3/8/ Utl. Yndesdalsvatn 7/9/ Utl. Yndesdalsvatn 5/1/ Utl. Yndesdalsvatn 18/1/ Utl. Yndesdalsvatn 11/11/ Utl. Yndesdalsvatn 22/11/ Utl. Yndesdalsvatn 7/12/

16 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 5 Utl. Sleirevatn 4/1/ Utl. Sleirevatn 2/2/ Utl. Sleirevatn 19/2/ Utl. Sleirevatn 11/3/ Utl. Sleirevatn 3/3/ Utl. Sleirevatn 14/4/ Utl. Sleirevatn 2/4/ Utl. Sleirevatn 27/4/ Utl. Sleirevatn 4/5/ Utl. Sleirevatn 11/5/ Utl. Sleirevatn 18/5/ Utl. Sleirevatn 25/5/ Utl. Sleirevatn 2/6/ Utl. Sleirevatn 3/8/ Utl. Sleirevatn 7/9/ Utl. Sleirevatn 5/1/ Utl. Sleirevatn 18/1/ Utl. Sleirevatn 11/11/ Utl. Sleirevatn 22/11/ Utl. Sleirevatn 7/12/

17 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO2/L µekv/l 13 Botnanebekk 4/1/ Botnanebekk 2/2/ Botnanebekk 19/2/ Botnanebekk 11/3/ Botnanebekk 3/3/ Botnanebekk 14/4/ Botnanebekk 4/5/ Botnanebekk 2/6/ Botnanebekk 3/8/ Botnanebekk 7/9/ Botnanebekk 5/1/ Botnanebekk 18/1/ Botnanebekk 11/11/ Botnanebekk 22/11/ Botnanebekk 7/12/

18 Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og alders gruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min, og max tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 7.9(6.1) 16.3(2.1) 16.7(2.8) 7.6(4.6) 1.7(3.7) 91.3(9.6) 33.2(4.3) 17.3(4.8) Tetthet 2 5.(5.1) 2.3(7.8) 16.6(9.8) 7.(5.6) 11.(7.1) 87.9(29.5) 33.4 (17.4) 16.2(15.3) Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 1.6(.3) 7.9(.8) 28.7(1.6) 1.5(1.5) 7.1(1.1) 23.5(2.6) 2.4 (1.1) 2.1(1.) Tetthet 2 1.4(11.) 7.7(13.2) 28.7(9.9) 1.7(4.9) 7.5(4.9) 23.9(9.9) 2.7 (1.7) 2.3(7.4) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet (5.6) 13.(2.) 16.5(7.1) 42.6(4.6) 27.3(6.4) 22.6(3.9) 16.1 (3.4) 21.1(3.1) Tetthet 2 24.(17.) 14.5(8.7) 18.(1.5) 43.1(17.2) 27.7(15.9) 22.1(19.4) 15.9 (6.) 2.8(12.) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet (1.7) 19.9(.9) 15.3(2.6) 17.1(2.6) 17.(3.) 11.9(.7) 18.9(1.5) 13.4(.4) Tetthet 2 26.(13.4) 2.(8.) 14.8(15.8) 17.2(12.5) 17.2(11.6) 11.9(7.3) 19.1(8.) 13.4(4.4) Median Min. tetthet Max. tetthet

19 Fortsettelse primærdata - fisk Yndesdalen År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 9.6(5.1) 19,(5,5) 34,7(6,7) 19,4 (1,3) 18,8(17,9) 21,(5,4) Tetthet 2 8.7(7.9) 18,6(12,4) 34,2(3,) 2,2 (14,5) 18,8(23,5) 2,5(27,) Median 6 24, ,5 8,1 16 Min. tetthet ,8 4 1 Max. tetthet ,7 84,1 43, 6 67 Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 13.(1.3) 12,2(1,8) 5,8(2,5) 2,8 (2,1) 21,4(3,4) 17,1(,6) Tetthet (7.7) 12,1(3,1) 5,5(4,5) 21,1 (9,9) 21,5(8,9) 17,2(5,6) Median , 6 2,4 21, 2 Min. tetthet 4 7 6,5 14 1,4 Max. tetthet 24 15, ,3 35,7 23,3 Aure + Utbredelse Tetthet 1 2.(1.3) 22,9(7,) 47,5(5,1) 13,5 (6,2) 14,5(3,5) 29,7(5,4) Tetthet 2 2.3(6.4) 2,8(13,5) 47,9(17,) 12,1 (4,2) 14,5(6,2) 28,5(9,6) Median , 36,4 14,4 13, 29 Min. tetthet 9 6,5 33,5 5,2 7,1 16 Max. tetthet 25 34,4 79,2 15, 22,6 42,1 Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 7.9(.7) 11,2(2,1) 5,9(1,) 8,7 (2,4) 7,1(1,9) 9,(1,9) Tetthet 2 7.9(2.3) 11,3(7,1) 6,(3,5) 8,2 (4,1) 6,8(6,2) 8,8(3,8) Median ,7 6 1, 6, 7,4 Min. tetthet ,2 1 4,4 Max. tetthet ,6 11,7 12, 17 14,2 Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i hovedløpet av Yndesdalsvassdraget i 29. N = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 5,7, , 1, ,8 1,2 23 Aure + 6,, , 1, ,4 2,5 9 19

20 Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom Stasjon: St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda Bivalvia * Pisidium sp Hirudinea ** Helobdella stagnalis 2 Oligochaeta Crustacea Bosmina sp. 1 5 Eurycercus lamellatus 3 Chydoridae 1 1 Cyclopoida Calanoida 39 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Caenis horaria 1 ** Siphlonurus sp. 4 Leptophlebia vespertina 7 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi ** Diura nanseni 1 ** Isoperla grammatica Leuctra fusca/digitata Nemoura cinerea 4 Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Odonata Cordulegaster boltoni 1 Coleoptera Elmis aenea

21 Vedlegg C.1 fortsetter... Stasjon: St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Trichoptera ** Apatania sp. 3 Ceraclea sp. 1 1 Cyrnus trimaculatus 8 Halesus radiatus 2 1 ** Hydropsyche siltalai ** Lepidostoma hirtum 2 Mystacides sp. 3 Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 1 1 Potamophylax sp. 1 Rhyacophila nubila ** Hydropsychidae indet. 1 Limnephilidae indet. 1 Polycentropodidae indet Trichoptera indet. 7 Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simuliidae indet Dicranota sp. 1 1 Tipula sp. 1 Empididae indet Sum Antall arter / taxa Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5 1 1,5 1 Forsuringsindeks 2, ,

22 Vedlegg C.2 Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Yndesdalsvassdraget *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom Stasjon: St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Nematoda Bivalvia * Pisidium sp. 2 1 Crustacea Bosmina sp Chydoridae indet. 6 Calanoida 3 Cyclopoida 12 Harpacticoida 1 Hirudinea ** Helobdella stagnalis 1 Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Leptophlebia marginata 6 Leptophlebia vespertina 52 1 Leptophlebia sp. 1 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi ** Diura nanseni 1 2 ** Isoperla grammatica Leuctra hippopus Leuctra sp Nemoura cinerea 11 1 Nemoura sp Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Nemouridae indet. 1 22

23 Vedlegg C.2 fortsetter... Stasjon: St. 1 Innløp Yndesdalsvatn St. 2 Bekk ved Yndesdal St. 4 Yndesdalsvatn ved Ropehaugen St. 5 Bekk fra Steinsdalen St. 6 IUtløp Yndesdalsvatn St. 7 Yndesdalselva ved fiskebu St. 8 Bekk fra Botnatjønn St. 9 Yndedalselva v/ Kvamsdalen St. 11 Yndesdalselva v/ Lauveid St. 15 Utløp Sleirevatn St. 16Tangedalselva St. 17 Yndedalselva v/ Frøyset Odonata Cordulegaster boltoni 1 Coleoptera Elmis aenea Dytiscidae indet. 6 Trichoptera Cyrnus flavidus 1 Cyrnus trimaculatus 17 ** Hydropsyche pellucidula 4 2 ** Hydropsyche silatalai ** Hydropsyche sp. 5 2 ** Lepidostoma hirtum Limnephilus rhombicus 3 Mystacides sp. 1 Neureclipsis bimaculata Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 1 Rhyacophila nubila ** Tinodes waeneri 9 Leptoceridae indet. 1 2 Limnephilidae indet Polycentropodidae indet Diptera Chironomidae indet Ceratopogonidae indet Simulidae indet Tipula sp Dicranota sp Empididae indet Muscidae indet Sum Antall arter / taxa Forsuringsindeks 1 1,5,5,5,5,5 1 1,5 1 Forsuringsindeks 2, ,58 -,96 23