Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2000.

Transkript

1 Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie 1.3 Stasjonsoversikt 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal, nedbørfelt: Kalket del: 82 km 2 (til Brennsætersaga), totalt 18 km 2 Spesifikk avrenning: 14 l/s/km 2 Middelvannføring: 1.15 m 3 /s (for 82 km 2 ) Kalket siden: 1994 Tørrbustilen Nybusjøen Kveådammen 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsøk med styring av kalkdosering som del av ENSIS'94 under OL initierte prosjektet. Vassdraget er nå innlemmet i DN's overvåkingsprogram. Kalkingsplan: Utarbeidet av Hindar (1993) i forb. med søknad om tilskudd til FoU-prosjekt Biologisk mål: Å bedre reproduksjonsmulighetene for Mjøsaure, samt å gi muligheter for reetablering av forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph > 6.2, jfr. Hindar (1993), bør revideres Kalkingsstrategi: Kalkdosering i innløpet til Nybusjøen Brennseter Bjørgedalen Arnkvern Flakstad Åkersvika Hamar Mjøsa Prøvetakingspunkt Doserer 5 km Flakstadelva Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt, kalkdoserer og prøvetakingsstasjoner. 1.4 Hydrologi 2 Stasjonen på Hamar vannverk er nedlagt. Vi bruker derfor Nes på Hedmark. Meteorologisk stasjon: 1252 Nes på Hedmark. Årsnedbør 2: 715 mm Normalt: 57 mm % av normalen: 135 1

2 mm nedbør NES PÅ HEDMARK Norm 61-9 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon Nes på Hedmark. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 21). gunstig geologi med kalkrike kambrosiluriske bergarter, som gjør forholdene for forsuringsfølsomme organismer langt bedre. Her finnes da også et mer intakt organismesamfunn enn i øvre del. Store myrområder og relativt liten avrenning gir svært høye konsentrasjoner av løst organisk stoff i vannet. 2.1 Ukalket referansestasjon ph-verdiene ved Kveådammen varierte mellom 4.7 og 6.3 i 2. Fordi TOC-konsentrasjonen var så høy (13.3 mg/l i middel), var likevel de høyeste konsentrasjonene av labilt aluminium lave. Den maksimale konsentrasjonen av labilt aluminium i 2 var 8 µg/l, og kun 2 µg/l i middel. 5 4 Flagstadelva 2.2 Nedstrøms kalking m 3 /s jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved stasjon Flagstadelva 2 (NVE 21). 2 Vannkjemi Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: L. B. Skancke og J. E. Løvik De vannkjemiske undersøkelsene i Flakstadelva i forbindelse med kalking ble igangsatt høsten Vannprøvene samles inn av NIVA s Østlandsavdeling og analyseres etter standard metoder ved NIVA. Øvre del av Flakstadelva er forsuret og hadde før kalking stor variasjon i vannkvalitet. Dette gjenspeiles fortsatt på referansestasjonen. Nedenfor Brennsætersaga er det Ved Tørbustilen, som er eneste vannkjemistasjon nedstrøms kalking, var ph god gjennom hele året med 6.2 i middel. Kun ved en måling i desember ble det registrert ph-verdier vesentlig under 6. (se Fig. 2.1). Ca-konsentrasjonen var svært høy i perioden januar til april; mg/l, noe som skyldes overkalking. ph verdiene som ble registrert i samme periode var i størrelsesorden Det var en klar reduksjon i reaktivt aluminium (RAl) fra Kveådammen og ned til Tørbustilen. Om en midler alle differanser, er avtaket 32%, dvs. temmelig nær tallene fra foregående år. I desember ble det ikke registrert noen vesentlig forskjell mellom stasjonene fordi kalkingen trolig var avbrutt. Målingene av labilt aluminium (LAl) ved Tørbustilen viste i hele 2 svært lave verdier; de fleste prøvene hadde konsentrasjoner nær null, og høyeste registrerte verdi var 4 µg/l. 2.3 Dosererkontroll DNs dosererkontroll (Fig. 2.2.) viser at nedstrømsstasjonen er plassert så nærme dosereren at ph kommer opp i svært høye verdier. Det skyldes uoppløst kalk i prøvene, og resultatet er dermed mest anvendelig som kontroll på at det er dosert kalk. Siden det hele tiden er registrert forskjeller i både ph og Ca, kan det tyde på at doseringen har vært uavbrudt. Tabell 2.1. Vannkvalitet i 2. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l Kveådammen Mid 5,4 1, ,3 97 Min 4,65, ,9 18 Max 6,25 4, , 237 N Tørbustilen Mid 6,2 3, ,3 Min 5,46 1,2 4 6,6 Max 6,95 5, ,7 N

3 ph Ca, mg/l LAl, µg/l 8, 7, 6, 5, Kveådammen Tørbustilen 4, jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 8, 6, 4, 2, Kveådammen Tørbustilen, jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 Kveådammen Tørbustilen jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 3 Fisk Forfatter: A. Linløkken, HiH Før kalking var det et skille i vannkvalitet og fisketetthet mellom Bjørgedalen og Brennseter, henholdsvis 8 og 13 km fra Åkersvika, på grunn av forskjellige geologiske forekomster med kambrosilur bergarter i nedre del og sparagmitt i øvre del. Ørreten syntes ikke å ha reprodusert ovenfor Bjørgedalen de siste 1 åra før kalking. I 1993 ble det bare fanget 3 år gammel ørret, og de var sannsynligvis fra utsettingene av 2-åringer i Fiskeundersøkelsene ble i 2 gjennomført som tidligere år med tre avfiskinger på hver stasjon, unntatt i innløpet til Nybusjøen der tettheten var svært lav, og tetthet ble estimert på grunnlag av en til to avfiskinger og fangst-sannsynlighet, med konfidensitervaller, beregnet ved Tørrbustilen. Fisken ble bedøvd før prøvetaking og sluppet ut igjen på samme lokalitet etterpå. TOC, mg/l ph Ca, mg/l Kveådammen Tørbustilen jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 Figur 2.1. Utvikling i ph, kalsium, labilt aluminium og TOC i , 8, Nybu-opp Nybu-ned 6, 4, jan- apr- jul- okt- 1, 8, Nybu-opp Nybu-ned 6, 4, 2,, jan- apr- jul- okt- 3.1 Artsfordeling Som tidligere år dominerer ørret i antall i Bjørgedalen og ved Brennseter (tabell 3.1). Det var også innslag av steinulke på begge stasjoner. Ved Brennseter ble det bare registrert et individ av arten, men dette var fjerde år på rad at steinulke ble registrert ved Brennseter, mens det i aldri ble registrert steinulke her. Kalking antas å være grunnen til at den nå stadig registreres ved Brennseter. Ved Tørrbustilen og i innløpet av Nybusjøen var det som tidligere betydelige forekomster av ørekyte, henholdvis 19 og 83 % i antall i fangstene. Ørreten var også tallrik ved Tørrbustilen, sannsynligvis som resultat av de årlige utsettinger av yngel (2-3 stk. av stedegen stamme) som Vang Jeger og Fiskerforening foretar. I tilløpet til Nybusjøen ble det registrert noen få ørret både nedenfor og ovenfor kalkeren, men mens ørekyte dominerte i antall nedenfor kalkeren, ble den ikke registrert ovenfor. 3.2 Ørret-tetthet I Bjørgedalen og ved Brennseter ble tettheten beregnet til henholdvis 32,9 og 22,9 ørret pr. 1 m 2 (tabell 3.2.). Dette var for Bjørgedalen omtrent som i 1999, mens det for Brennseter er ca. 3 % lavere enn i Ved Tørrbustilen ble det beregnet 23, ørret pr. 1 m 2 som er litt lavere enn i I innløpet til Nybusjøen, nedenfor kalkeren, var tettheten mer enn halvert i Figur 2.2. DNs dosererkontrollprosjekt; ph og kalsium (Ca) Nybusjøen oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer i 2. Tabell 3.1. Antall ørret, ørekyte og steinulke fanget ved elektrofiske i Flakstadelva september 2. Artsfordeling Øre- Stein- N Ørret kyte ulke Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen Nybusjøen inn Over kalker 3 1 3

4 Tabell 3.2. Antall ørret fanget ved suksessiv avfisking (C1,2,3 og totalt), estimert tetthet (N/1 m2) med konfidensintervaller samt middelvekter (w, g) og biomasse i gram pr. areal (B,g/1 m 2 ) på fem lokaliteter i Flakstadelva september 2. Lokalitet C 1 C 2 C 3 C tot N/1 m 2 95 % C.L. W B,g/1 m 2 Bjørgedalen ,9 24,5 41,4 2,2 665 Brennseter ,9 17,6 28,2 18,4 421 Tørrbustilen , 2,6 25,3 17,7 47 Nybusjøen inn 5-5 8,2 7,4 9, 44,8 367 Over kalker ,1 3,7 4,5 41,5 17 Tabell 3.3. Middellengder med standardavvik (i parentes) av ørretfangster fra i ulike lokaliteter i Flakstadelva fanget i september 2. Aldersgrupper Lokalitet Bjørgedalen Middellengder 67 (±6,6) 116 (±11,7) 152 (±15,6) 183 (±1,5) Antall Brennseter Middellengder 67 (±4,7) 115 (±6,9) 152 (±13,8) 186 (±19,8) Antall Tørrbustilen Middellengder 61 (±6,) 112 (±1,4) 14 (±6,5) 176 (±3,2) Antall Nybu Middellengder (-) 172 (±24,3) 191 (-) Antall forhold til beregningene fra Tettheten som ble beregnet i 1999, var imidlertid den høyeste siden registreringene startet i 1993, og beregningen for 2 var omtrent som normalt i årene etter kalking. Registreringen ble i 2 foretatt 2-3 uker seinere enn normalt på grunn av nedbørsforholdene som gjorde det umulig å elfiske i store deler av august. Pent vær og redusert vassføring noen få dager rundt registrerings-tidspunktet i ga høy fangbarhet (,41-,61) og dermed gode registreringer. 3.3 Alder og vekst i ørretbestanden I Bjørgedalen dominerte aldersgruppe 1+, mens ved Brennseter og Tørrbustilen dominerte + og 2+ (fig. 3.1). Ved Tørrbustilen dominerte aldersgruppe 1+ i 1999, men aldersgruppen + ble da ikke registrert. Det er da som forventet at 1+ var sparsomt til stede i 2. Oppstrøms Nybusjøen ble det bare registrert ørret i aldersgruppene 1+ og eldre, og ingen gytefisk ble registrert. Det ble ikke registrert ørret eldre enn 3+, og utvandring til Mjøsa skjer sannsynligvis ved 1 2 års alder. Fisket ble foretatt såpass sent at veksten var på det nærmest avsluttet. Tallene i tabell 3.3. gir derfor tilnærmet empirisk vekst i bestanden. Veksten er relativt god med 6 7 cm første år. Deretter ca. 5 cm pr. år i de to neste år, unntatt ved Tørrbustilen, der veksten er litt langsommere. I fjerde leveår avtar tilveksten til 3 4 cm. Antall fisk Antall fisk Antall fisk Antall fisk Bjørgedalen Brennseter Tørrbustilen Nybu Over kalker Nedstr. kalker Alder år Figur 3.1. Aldersfordeling i ørretfangster fra fire lokaliteter i Flakstadelva i september 2. 4

5 4 Bunndyr Forfattere: T. Bækken og G. Kjellberg, NIVA I 2 ble det tatt prøver 3.oktober. Prøvene ble tatt på følgende stasjoner: St.1, referansestasjonen ved Kveådammen. St.2, innløp Nybusjøen. St.3, Tørbustilen. St.4, Brennsetersaga. St.5, Arnkvern. St.6, Flagstad. For metodikk og materiale, vurderingsnorm og bakgrunnsinformasjon samt målsetning henvises til tidligere rapport fra undersøkelser utført i 1993, 1994 og Primærdata for 2 er gitt i Vedlegg B (tabell 1 og 2), og resultatene er vist i Figur 4.1 og 4.2. Forekomsten av makrobunndyr er fortsatt ikke som ønsket i forhold til målsetningen om fullstendig reetablering av bunndyrsamfunnet slik det var før elva ble forsuret. Vi kan blant annet nevne at flere moderat forsuringsfølsomme arter/slekter ikke har reetablert permanent, men for tiden bare påtreffes sporadisk. Her kan vi spesielt nevne arter tilhørende døgnflueslektene Ephemerella og Heptagenia, og vårfluer tilhørende slekten Hydropsyche, samt i elvas nedre del igler og sneglen Lymnea peregra. Videre savnes fortsatt krepsdyret asell. Årsaken til fraværet av disse artene er trolig surstøter under snøsmeltingen om våren i årene før 2. Ved ekstremt høy vannføring høsten (som i 2) vil vi kunne få lignende forhold. Konklusjon: Kalkingen går stort sett bra, men det ser ut som om reetablering av bunndyr har stoppet opp. Mulig årsak til dette er for lite kalktilførsel under surstøter i våravsmeltningen Høsten 2 var det ekstremt stor vannføring med flere flomtopper, og elva hadde til tider redusert ph. Endringene i bunnfaunaen var likevel forholdsvis små sammenlignet med situasjonen i de foregående fem årene. Enkelte endringer bør likevel nevnes. DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Referansestasjon Det ble funnet tre nye insektarter ved stasjon 1. Disse var den litt forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis sp., de litt forsuringsfølsomme steinfluene Isoperla difformis og Nemoura avicularis samt den litt forsuringsfølsomme vårfluen Oxyethira sp. Selv om de ble funnet i et et lite antall, kan forekomst av disse artene på stasjon 1 være en første indikasjon på at vi nå har fått forbedret vannkvalitet og bedre levevilkår for bunndyrene i den del av hovedelva som ikke blir kalket. Videre synes det som om sneglen Gyraulus acronicus har reetablert i Flagstadelvas nedre løp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum DØGNFLUER Ephemerella aurivillii Kalkede stasjoner Baetidae Heptagenia sulph/dalecarl Leptophlebidae STEINFLUER st.2 st.3 st.4 st.5 st.6 På den delen av Flagstadelva som blir kalket (st.2, 3, 4, 5 og 6), var det indikasjon på skadeeffekter pga høy vannføring og/eller surt vann dvs surstøter. Ved st.2, like nedstrøms kalkdosereren, var det få individer og få arter. Her manglet bl.a. steinfluene Brachyptera risi og den moderat forsuringsfølsomme steinfluen Capnia atra. Ved stasjonene 2, 3 og 4 var det unormalt liten forekomst av fjærmygglarver. Videre fant vi ingen eksemplarer av den moderat forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis muticus. Den ekstremt store vannføringen og eventuelle udokumenterte surstøter, eller en kombinasjon av disse faktorer, medførte imidlertid ikke så store skadeeffekter som en kunne ha forventet. Dinocras cephalotes Capnia sp. Siphonoperla burmeisteri Diura nanseni Isoperla sp. Leuctra sp. Taeniopterygidae Nemouridae VÅRFLUER Rhyacophila nubila Polycentropidae Hydropsychidae Micrasema gelidum Figur 4.1. Forekomst av døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 lokaliteter i Flakstadelva Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. 5

6 st.1 st.2 st.3 st.4 st st1 st2 st3 st4 st st1 st2 st3 st4 st st.1 st.2 st.3 st.4 st st.1 st.2 st.3 st.4 st st.1 st.2 st.3 st.4 st st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 st st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 st st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 st Figur 4.2. Relativ forekomst av den moderat førsuringsfølsomme døgflueslekten Baetis (mørke søyler) og den forsuringstolerante døgnfluen Leptophlebia sp (lyse søyler) på 5-6 lokaliteter i Flakstadelva

7 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i 2 var over målet på ph 6.2 med unntak av enkeltprøver i mai og i desember, da ph ble redusert ned mot hhv og Tatt i betraktning det naturgitte forsuringsbidraget fra organiske syrer og de lave konsentrasjonene av labilt aluminium, må imidlertid vannkvaliteter ned mot ph 6. og kanskje enda lavere betraktes som gunstige. Ved Tørbustilen bør imidlertid ph være over 6. for at vannkvaliteten også skal holde seg ned mot Brennsætersaga. Særlig i de fire første månedene i 2 ble det registrert unødvendig høy ph og konsentrasjon av kalsium pga overkalking. 6 Litteratur DNMI 21. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Nes på Hedmark, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Hindar, A ENSIS 94: Miljøforbedring av vassdrag. Kalkdosering i Flagstadelva i Hamar kommune. Vedlegg til søknad av NVE 21. Vannføring ved NVE-stasjonen Flakstadelva i 2. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Biologi Det ser ut som om reetablering av bunndyr har stoppet opp. Mulig årsak til dette er for lite kalktilførsel under surstøter i våravsmeltningen i årene før 2. Det registreres relativt store tettheter av ørret. Ved Tørrbustilen og innløp Nybusjøen var tetthetene de største siden undersøkelsen startet opp. Her var det også mye ørekyt. Steinulke ved Brennseter ble ikke registrert tidligere ( ), men nå er det en økende tetthet. Kalking i kombinasjon med betydelig utsetting gir et godt resultat for ørreten. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Problemet med avbrutt kalking pga snø- og isforhold om vinteren ser ut til å ha vært mindre i 2 enn tidligere år. Uansett har slike problemer neppe hatt negative konsekvenser for fisk, men kan kanskje være med å hindre full reetablering av bunndyr. Selv om årsforbruket av kalk i 2 trolig var nær det en kan forvente, viser den vannkjemiske overvåkingen at kalkforbruket kan fordeles annerledes. Dette vil kreve at doseringsanlegget er operativt i snøsmeltingsperioden og at en reduserer kalkforbruket ellers i året. Om dette er vanskelig i praksis må en regne med å ikke få full reetablering av forsuringsfølsomme organismer i vassdragets øvre del. 7

8 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2 Stasjon Nr Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot N Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Kveådammen 1 14/1/ 5,62 2,2, ,8 1,92,22,84,8 1,7 1, Kveådammen 1 15/3/ 6,25 3,5, ,8 2,5,35 1,33,13 1,1, Kveådammen 1 31/3/ 6,18 3,87, ,9 2,64,38 1,4,19 1,1, Kveådammen 1 17/4/ 6,16 4,3, , 2,6,37 1,26,31 1,4, Kveådammen 1 3/5/ 4,95,6, ,8 1,18,6,38,18,5, Kveådammen 1 15/5/ 5,24 1,5, ,2 1,14,1,56,9,3, Kveådammen 1 1/6/ 4,88 1,5, ,8 1,26,1,39,3,3,3 < Kveådammen 1 15/6/ 5,3 1,45, ,6 1,24,13,56,3,6,5 < Kveådammen 1 14/9/ 4,84 1,55, ,1 1,7,14,5,6,8,6 < Kveådammen 1 16/1/ 4,65 1,14 < ,1 1,77,1,33,3,5,9 < Kveådammen 1 14/11/ 4,73,64, , 1,26,5,15 <.2,2,7 < Kveådammen 1 15/12/ 4,84,49, ,9 1,2,4,13 <.2 <.2,5 < Tørbustilen 3 14/1/ 6,81 5,5, ,5 Tørbustilen 3 15/3/ 6,95 5,97, ,5 Tørbustilen 3 31/3/ 6,8 5,23, ,6 Tørbustilen 3 17/4/ 6,79 5,94, ,2 Tørbustilen 3 3/5/ 5,99 1,62, ,8 Tørbustilen 3 15/5/ 6,64 2,86, ,9 Tørbustilen 3 1/6/ 6,26 2,78, ,3 Tørbustilen 3 15/6/ 6,8 3,47, , Tørbustilen 3 14/9/ 6,17 3,48, ,7 Tørbustilen 3 16/1/ 6,61 4,6, , Tørbustilen 3 14/11/ 6,17 2,9, ,5 Tørbustilen 3 15/12/ 5,46 1,2, ,6 Vedlegg B. Primærdata - bunndyr 2 Tabell 1. Bunndyr fordelt på hovedgrupper på 6 stasjoner i Flakstadelva den Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.1 st.2 st.3 st.4 5 st.6 Fåbørstemark Snegl. 2 3 Vannmidd Muslingkreps 2 2 Døgnfluer Steinfluer Billelarver. voksne 1 Vårfluer Knottlarver Fjærmygglarver Andre tovinger SUM

9 Tabell 2. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer på 6 stasjoner i Flakstadelva Antall dyr per 3 minutter sparkeprøve. Stasjon Kveådammen Nybusjøen innløp Tøbustilen Brennsetersaga Arnkvern Flagstad Stasjonskode st.1 st.2 st.3 st.4 st.5 st.6 DØGNFLUER Ameletus inopinatus 1 Baetis sp Baetis muticus Baetis niger Baetis rhodani Heptagenia sp 1 Heptagenia dalecarlica 2 1 Leptophlebidae 3 Leptophlebia vespertina 3 1 Ephemerella aurivillii 2 Antall E-arter STEINFLUER Diura nanseni Isoperla sp Isoperla difformis Siphonoperla burmeisteri 1 6 Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi Amphinemura sp Protonemura meyeri Nemoura sp Nemoura avicularis Capnia atra Capnopsis schilleri 2 7 Leuctra hippopus Antall P-arter VÅRFLUER Rhyacophila nubila Oxyethira sp 4 Plectrocnemia conspersa 1 Polycentropus flavomaculatus Polycentropidae 3 1 Limnephilidae Trichoptera Indet Antall P-arter Antall arter EPT