Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland og Anne Nylend. -me arbeider med natur

Transkript

1 Faun rapport, Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2014 Helge Kiland og Anne Nylend -me arbeider med natur

2 Føreord Tilstandsovervakinga i Tokke-Vinje vassdraget har i 2014 vore organisert av Faun Naturforvaltning ved Helge Kiland, som er prosjektleiar for arbeidet etter vassforskrifta i Tokke-Vinje vassområde. Vassprøvene er tekne av Anne Nylend i Faun, som saman med Tor Gunnar Austjord også har samla inn botndyrprøver. Undersøkingar av vassvegetasjon og prøvetaking i Tveitevatn er gjennomført av Anne Nylend og Helge Kiland. Botndyrprøvene er analysert av Steinar Tronhus i Tronhus Bunndyrundersøkelser. Vassprøvene er analysert av Labnett i Skien, med Marianne Hansen som kontaktperson. Bakterieinnhald er analysert av Fjellab på Rjukan. Fyresdal den Helge Kiland Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2014 Forfattar: Helge Kiland ISBN Tilgang: Fri tilgang Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Prosjektleiar: Helge Kiland Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Vasskvalitet. Botndyr. Eutrofiering. Forsuring. Bakterieinnhald. Vassvegetasjon i reguleringsmagasin. Tveitevatn og E 134. Tilstandsklassifisering etter vassforskrifta. Samandrag: Norsk Dato: Tal sider: 19 + vedlegg Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: E-post: post@fnat.no Kontaktopplysningar forfattar: Navn: Helge Kiland E-post: hk@fnat.no Telefon: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhald Innleiing Samandrag Overvakingsprogrammet Resultat Vasskjemi og bakterieinnhald Botndyr Vassvegetasjon Ekstra prøvetaking i Tveitevatn Vurdering Eutrofiering og forsuring Vasstandsregulering Konklusjon Referansar Vedlegg Faun Naturforvaltning AS 3

5 1 Innleiing Forskrift om rammar for vassforvaltning (vassforskrifta) fastset at målet om minst god økologisk tilstand/minst godt økologisk potensial skal vera nådd for alle vassførekomstar innan utgangen av Den økologiske tilstanden i desse vassførekomstane er basert på eksisterande data, som kan vera mangelfulle. Seinare skal tilstanden kontrollerast gjennom overvaking. Det er skilt mellom 3 typar overvaking; basisovervaking, tiltaksovervaking og problemkartlegging. Basisovervaking er eit nasjonalt ansvar og skal mellom anna kontrollere verknaden av klimaendringar. Tiltaksovervaking gjeld i fyrste rekke vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla. Overvakinga skal her kontrollere verknaden av tiltak. Problemkartlegging blir nytta der det er ukjente årsaker til at ikkje miljømåla blir nådd. Rettleiar for vassovervaking etter vassforskrifta (Direktoratsgruppa 2013) gjev retningsliner og standardiserte metodar for korleis overvakinga skal gjennomførast. Der ein kjenner årsaka bak påverknaden kan pålegg om utgifter til overvaking og tiltak påleggast etter sektorlovgjevinga. Løyve til utslepp blir gitt med vilkår om tiltak og tiltaksovervaking. Tokke-Vinje vassområde var eit av dei 29 vassområda i landet som var med i fyrste planfase (pionerfasen) for gjennomføring av vassdirektivet. Prøver av den kjemiske tilstanden i enkelte vassførekomstar kom så smått i gang i Frå 2009 har ein hatt eit overvakingsprogram for vassområdet, med stønad frå Fylkesmannen. Resultata frå overvakinga er presentert i ein samlerapport for og frå 2012 og Gjennom desse åra har overvakingslokalitetar og overvakingsparametrar variert. Tilstanden skal generelt vera basert på økologiske tilstandsparametrar, med vasskjemi, hydrologi og morfologi som støtteparametrar. I samband med utvidinga av E 134 langs Tveitevatn frå Grunge kyrkje til Velemoen har Statens vegvesen gitt ekstra midlar til overvaking av tilstanden i Tveitevatn under anleggsarbeidet. Det er funne grunn til å gjennomføre ei nærare kartlegging av forsuringstilstanden i Nautebergdalen og Strandstøyldalen for å sjå om forsuring framleis er eit problem for den økologiske tilstanden. Karakterisering av sterkt modifiserte vassførekomstar er eit viktig tema i vassområdet, og status som sterkt modifisert eller ikkje sterkt modifisert er avgjerande for miljømålet. I sterkt modifiserte vassførekomstar vil det ikkje vera så strenge krav til den økologiske tilstanden. Det er biologiske kvalitetselement som skal brukast som grunnlag for vurderinga, og det mest aktuelle kvalitetselementet i reguleringsmagasin er vassvegetasjon. Det er derfor registrert vassvegetasjon i 4 utvalde vassførekomstar. Faun Naturforvaltning AS 4

6 2 Samandrag Tilstandsovervakinga har i 2014 omfatta 15 lokalitetar. Det er lagt vekt på innsamling av botndyr på elvestasjonane. I reguleringsmagasin er makrovegetasjon (vassplantar) rekna som det mest sensitive kvalitetseelementet. Prøver frå 3 regulerte vatn viser dårleg tilstand for slik vegetasjon og stadfester at vatn med over ei viss reguleringshøgde må reknast som sterkt modifiserte vassførekomstar der miljømålet må vera godt økologisk potensial (GØP) i staden for god økologisk tilstand (GØT). Botndyrfaunaen viser god/svært god tilstand med omsyn til eutrofiering. På to av stasjonane er faunaen også vurdert med omsyn til forsuring. Saman med ph og syrenøytraliserande kapasitet (bufferevne) blir også forsuringstilstanden vurdert som god. Kjemiske støtteparameterar viser god/svært god tilstand på alle stasjonar. Resultatet er basert på bare ei prøvetaking. Men sett i samanheng med dei resultata ein har frå før frå dei same stasjonane er materialet på mange måtar likevel tilstrekkeleg. Eit utvida prøveprogram i Tveitevatn på grunn av anleggsarbeid på E 134 gav ingen spesielle utslag på innhald av oppløyste partiklar (turbiditet) eller nitrogensambindingar frå sprengstoff. På grunnlag av vassvegetasjon viser både vasstandsindeksen Wlc og trofiindeksen Tlc svært god tilstand. Faun Naturforvaltning AS 5

7 3 Overvakingsprogrammet 2014 Overvakingsprogrammet for 2013 hadde vekt på klorofyll a som alternativ til registrering av påvekstalgar. Det blei ikkje registrert anna enn svært god tilstand for denne parameteren for alle vasslokalitetar. I 2014 er det lagt vekt på botndyr og ein runde med vasskjemi for å kontrollere tilstanden på stasjonar som har vore med i overvakingsprogrammet før. Det er i tillegg gjennomført registrering av botndyr og vasskjemi på 2 stasjonar innanfor Strandstøyldalsvatnet, der det tidlegare har vore rapportert om dårleg rekruttering av fisk på grunn av dårleg vasskvalitet (sur nedbør). I 3 reguleringsmagasin med middels sterk regulering er det gjennomført ei registrering av vassvegetasjon for å få eit betre haldepunkt for kor sterkt tilstanden er påverka av reguleringa, og om det er grunnlag for å klassifisere vassførekomsten som noko anna enn sterkt modifisert (SMVF). I Tveitevatn er det gjennomført eit noko utvida program i samband med anleggsarbeidet på E 134 langs vatnet. Tabell 1. Stasjonar for tilstandsovervaking/problemkartlegging i Kvalitetselement Kj = kjemiske, Mi = makroinvertebratar (botndyr). Vasstypen er bestemt ut frå høgde over havet og innhaldet av humus og kalsium. Vasstype 2 og 16 er kalkfattige og klare. Type 4 og 15 er kalkfattige og svært klare, type 17 er kalkfattige og humusrike, medan type 12 er svært kalkfattige og svært klare. Namn vassførekomst Vannmiljø ID Påverknad Vassty pe Kvalitet s- elemen t Prøv er pr år Tokkeåi ved Elvarheim Spreidde avløp 2 Kj, Bakt 1 1 Tokkeåi nedstraums Avrenning 16 Kj. Bakt 1 1 Hovdestadmogen avfallsdeponi Tokkeåi oppstraums Utslepp 16 Kj, Bakt 1 1 Hovdestadmogen reinseanlegg Tveitevatn Spreidde avløp Veganlegg 16 Kj, Bakt, Vp 2 3 Kjelaåi Utslepp 4 Mi, Kj, 1 1 reinseanlegg Bakt Tansåi Spreidde avløp 16 Mi, Kj, 1 1 Bakt Sauråi ved Rukkemo Spreidde avløp 17 Mi, Kj, 1 1 Rv 37 Bakt Liåi Spreidde avløp 17 Kj, Bakt 6 1 Vågslivatn Utslepp 15 Kj 6 1 reinseanlegg Lognvikvatn Landbruk 16 Kj 6 1 Nautebergdalen Sur nedbør 12 Kj, Mi 6 1 Strandstøyldalen Sur nedbør 12 Kj, Mi 1 1 Totak Arabygdi Reguleringsmagasin Vp 1 Våmarvatn Reguleringsmagasin VP 1 Ståvatn Reguleringsmagasin VP 1 Stasjon ar Alle prøvene er tekne i samsvar med Norsk Standard. For botndyr er det bruka sparkemetoden (NS 4718 og NS-ISO 7828). Det er berekna ASPT indeks for eutrofiering og Raddumindeks og Faun Naturforvaltning AS 6

8 RAMI-indeks for forsuring. Døgnfluger, steinfluger og vårfluger er registrert på artsnivå (EPT taksa), som grunnlag for vurdering av biologisk mangfald. Metode for utrekning av indeks for vasstandsvariasjonar i reguleringsmagasin (WIc) er gitt i Klassifiseringsrettleiar 02:2013 og er basert på tilhøvet mellom sensitive og tolerante artar av karplantar. Alle resultat er lagt inn i rapportsystemet Vannmiljø. Innhaldet av termostabile kolibakteriar er også registrert. Faun Naturforvaltning AS 7

9 5 Resultat 5.1 Vasskjemi og bakterieinnhald Tabell 2. Resultat frå prøvene i Blått er særs god tilstand, grønt er god, gult er moderat, oransje er dårleg og raudt svært dårleg tilstand. Namn vassførekomst Lokalitet ID ph ANC µekv/l Tot-P µg/l Tot-N µg/l E-koli MPN/100 ml Tokkeåi ved ,2 88 6, Elvarheim Tokkeåi nedstraums ,7 75 4, Hovdestadmogen Tokkeåi ,8 97 4, oppstraums Hovdestadmogen Tveitevatn ,6 67 4, Kjelaåi ,4 62 2, Tansåi , , Sauråi ved , , Rukkemo Rv 37 Liåi , , Vågslivatn ,7 53 < 2, Lognvikvatn ,9 97 2, Nautebergdalen ,0 21 2, Strandstøyldalen ,8 14 2, Innhaldet av fekale koliforme bakteriar stammar frå fersk avføring, anten frå husdyr, menneske eller andre dyr. Også ein del jordbakteriar som førekjem naturleg kan vera inkludert i talet, som er gitt som MPN/100 ml. MPN står for «Most Probable Number». Det finst ikkje klassegrenser for MPN i klassifiseringsrettleiaren etter vassforskrifta. Men det er utvikla andre kvalitetsmål basert på brukarinteresser. I drikkevatn er grensa lik null. I råvatn til drikkevassuttak kan det vera inntil 30 MPN/100 ml. Vatn med mindre enn 100 MPN/100 ml har god kvalitet som badevatn og til jordbruksvatning. Meir enn 1000 MPN/100 ml blir rekna som ueigna. PH og ANC (syrenøytraliserande kapasitet) blir bruka som kvalitetsmål for forsuringstilstand i høve til fisk. ANC er definert som differensen mellom dei viktigaste metallkationane (natrium, kalium, magnesium og kalsium) og anionane av sterke syrer (svovelsyre, saltsyre og salpetersyre). Dei viktigaste næringssalta i ferskvatn er fosfor og nitrogen. Alle dei målte verdiane er god/særs gode, men stammar frå bare ein prøverunde. Faun Naturforvaltning AS 8

10 5.2 Botndyr Grensa mellom god og særs god tilstand er sett ved ein ASPT-indeks på 6,8. Grensa mellom god og moderat tilstand er ved ein ASPT-indeks på 6,0. Resultatet viser god/særs god tilstand for alle prøvene. ASPT-indeks = (toleranseverdi alle familiar)/tal familiar. Referanseverdien for ASPT er lik 6,9 for alle elvetypar. EPT-indeks er lik summen av artar innanfor gruppene døgnfluger (Ephemeroptera), steinfluger (Plecoptera) og vårfluger (Trichoptera) når alle gruppene er representert i prøva. RAMI (River Acification Macroinvertebrate Index) er basert på relativ mengde av botndyrtaksa og deira toleranseverdi for forsuring og er meir var for endringar i botndyrfaunaen enn Forsuringsindeks 2. Indeksgrunnlaget har vist seg å ikkje vera heilt avklart og inntil vidare har me derfor valt å bruke forsuringsindeks 2 (tidlegare Raddum 2) som også tilfredsstiller krava i Vassdirektivet. Forsuringsindeks 2 er lik 0,83. Referanseverdien er lik 1,5. EQR (økologisk kvalitetsforhold) er lik observert verdi/referanseverdi = 0,83/1,5 = 0,55 som er god tilstand. Tabell 3. Resultat frå analyse av botndyrprøver i ASPT er indeks for eutrofiering medan RAMI er indeks for forsuring. Namn Lokalitet ID Tal Artar pr EPT- ASPT - Forsuringsindeks vassførekomst taksa taksa indeks indeks 2 Tokkeåi ovanfor ,8 Hovdestadmoen Tokkeåi nedanfor ,9 Hovdestadmoen Tokkeåi ,4 v/elvarheim Tansåi ,5 Liåi ,0 Sauråi ,2 Nautebergdalen ,83 Strandstøyldalen Faun Naturforvaltning AS 9

11 Figur 1. Nautebergåi. Foto Anne Nylend 5.3 Vassvegetasjon Utbreiinga av vassvegetasjon i Våmarvatn, Tveitevatn, Ståvatn og Totak blei undersøkt , i opphaldsvær, sol, ca 20 0 C og 1 m/s vind. Vassvegetasjonen blei undersøkt frå båt med bruk av vasskikkert, Ekmangrabb og rive. Vassdjupet er målt med Plastmo Echotest II og siktedjupet er registrert med Secchiskive. Undersøkingane er konsentrert om bukter som er litt beskytta mot erosjon og der det er sjanse for førekomst av noko anna enn bare stein og fjellbotn. Metode for utrekning av indeks for vasstandsvariasjonar i reguleringsmagasin (WIc) er gitt i Klassifiseringsrettleiar 02:2013 og er basert på tilhøvet mellom sensitive (Ns) og tolerante (NT) artar. N er lik det totale talet på artar. Formelen er WIc = (Ns - NT)*100/N. Indeksen er basert på eit utval av artar gitt i vedlegg til klassifiseringsrettleiaren. Blant dei sensitive artane er kortskotsplantar (isoetidar) som tjønngras, botngras og stivt brasmegras. Nålesivaks og evjesoleie er døme på tolerante artar. Med unntak av Tveitevatn var det svært sparsamt med vassvegetasjon i dei undersøkte vatna. I Våmarvatn blei det funne litt evjesoleie og moglegvis noko nålesivaks ned til 3 m djup. I Ståvatn blei det ein stad registrert kortskotsplantar på 6 m djup. I Totak ved Arabygdi blei det funne litt flotgras. I Tveitevatn blei det funne rikeleg med tjønngras og stivt brasmegras. Her var det også store parti med mudderbotn der vegetasjonen var meir sparsam. Det blei også registrert ein svamp; vanleg ferskvassvamp, Spongilla lacustris. Arten er ikkje registrert i Tveitevatn før men er registrert på Bykleheia (Sæsvasstjønni) og i Vågsli (Tyrvelitjønni). Faun Naturforvaltning AS 10

12 Figur 2. Frå Våmarvatn. Foto Anne Nylend WIc for Tveitevatn: ((tjønnegras, stivt brasmegras, tusenblad) - (krypsiv, flotgras)/(tjønnegras, stivt brasmegras, tusenblad, krypsiv, flotgras, storblærerot))*100 = 1/6*100 = 16,7. Svært god tilstand er WIc > 10. Tilstanden i Tveitevatn med omsyn til vasstandsindeks for vassplantar er med andre ord svært god. Eutrofieringsindeks for vassplantar Tlc er lik (Ns NT)/N * 100. For vasstype 001 som er svært kalkfattige klare vatn blir Tlc indeksen lik 83. EQR (økologisk kvalitetsforhold) er lik observert verdi + 100/referanseverdi er lik 0,94, som betyr svært god tilstand. Figur 3: Frå Ståvatn. Evjesoleie til venstre. Foto Anne Nylend. Figur 4. Frå undersøkinga i Totak.. Foto Anne Nylend. Faun Naturforvaltning AS 11

13 Figur 5. Sporlogg frå undersøkinga i Totak, Arabygdi. Figur 6. Sporlogg frå undersøkinga i Ståvatn Ekstra prøvetaking i Tveitevatn På grunn av anleggsarbeidet på E 134 med utfylling langs delar av Tveitevatn er det teke ekstra vassprøver i vatnet i varierande avstand frå vegfyllinga. Det blei teke vassprøver i ein avstand på 1 m, 50 m og 75 m frå E 134. Det blei valt å ta prøve frå 1 m og ikkje 25 m i forsøk på å fange opp det som var ei tydeleg blakking av vatnet heilt nære land. Vassprøvene blei tekne som blandprøver av eufotisk sone (ca 2x siktedjup), noko som i Tveitevatn tilsvara heile djupna. Det låg ikkje ute noko siltgardin ved vegarbeidet i Tveitevatn. Tabell 4. Vassprøver frå Tveitevatn Avstand m Turbiditet FNU ph Ammonium Mg/l Tot-N Mg/l Nitrat + nitritt Mg/l 1 0,62 6, , ,56 6, , ,74 6, ,01 Faun Naturforvaltning AS 12

14 Prøvene viser ingen tydeleg påverknad frå slam og sprengstoffrestar i vegfyllinga. Dei verdiane som er målt er i samsvar med bakgrunnsverdiane i vassførekomsten. Bruk av sprengstoff vil gje utvasking av slam og sprengstoffrestar til vassdrag. Meir enn 10 % av sprengstoffet kan bli liggande att udetonert i steinmassane. Det kan føre til auka nitrogeninnhald og auka ammoniuminnhald i vatnet. Ammonium kan ved høg ph gå over til ammoniakk, som er giftig for fisk og andre organismar i vatnet. Ved ph 7,5 8 vil anslagsvis 0,5 1 % av ammoniumet gå over til ammoniakk. Ein konsentrasjon på 0,01 mg NH3 er nok til at laksefisk reagerer. Grensverdien for ammoniakk i vatn er sett til 0,02 0,05 mg/l for fisk. Figur 7. Bilete frå Tveitevatn inne ved land utanfor steinfylling og vegarbeid med sprenging. Foto Anne Nylend. Figur 8. Ferskvassvamp frå sørenden av Tveitevatn. Foto Anne Nylend. Faun Naturforvaltning AS 13

15 Figur 9. Sporlogg frå undersøkinga i Tveitevatn Faun Naturforvaltning AS 14

16 6. Vurdering 6.1 Eutrofiering og forsuring EQR = Observert verdi/referanseverdi. EQR > 1 får verdi 1 og normalisert EQR-verdi neqr blir derfor også lik 1,0. Normaliserte EQR-verdiar gjer det mogleg å samanlikne tilstanden direkte med internasjonale mål. neqr = [(EQR nedre klassegrense)/(øvre klassegrense nedre klassegrense)]*0,2 + nedre klassegrense. Prøvene tilfredsstiller ikkje dei krava som er sett til datagrunnlag, idet det skal vera minst 2 prøver kvart overvakingsår, frå vår og haust. Her har me bare hatt haustprøver. Men frå to av stasjonane; Tansåi og Sauråi blei det teke botndyrprøver også i fjor haust. Tansåi hadde også den gongen god tilstand og Sauråi særs god tilstand. Namn vassførekomst Lokalitet ID neqr biologi Vasskjemiske støtteparameterar Tokkeåi ovanfor ,80 Særs god tilstand Hovdestadmoen Tokkeåi nedanfor ,00 Særs god tilstand Hovdestadmoen Tokkeåi ,00 God tilstand v/elvarheim Tansåi ,72 Særs god tilstand Liåi ,00 Særs god tilstand Sauråi ,00 Særs god tilstand Nautebergdalen ,64 God tilstand Strandstøyldalen God tilstand Totalvurdering Når ulike kvalitetselement skal kombinerast er det «verste styrer» prinsippet som gjeld. Det kvalitetselementet som har den dårlegaste tilstanden avgjer også tilstanden for vassførekomsten. Tilstanden for støtteparameterar kan bare trekke den økologiske tilstanden ned eit steg, frå særs god til god og frå god til moderat. Tabell 5. Tilstandsklassar og normalisert EQR-verdi, alle parameterar SÆRS GOD 1,00 0,80 GOD 0,80 0,60 MODERAT ,40 DÅRLEG 0,40 0,20 SÆRS DÅRLEG < 0, Vasstandsregulering WIc indeks viser svært god tilstand for Tveitevatn og under god tilstand for Våmarvatn og Totak. For Ståvatn er berekninga usikker, men det er generelt svært lite botnvegetasjon i vatnet. Tilstanden med omsyn til vassvegetasjon er derfor sannsynlegvis mindre enn god her også. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Våmarvatn er regulert 10,3 m, Ståvatn 12,5 m og Totak 7,3 m. Det er innført tapperestriksjonar i Totak og i Ståvatn som reduserer verknaden av reguleringa noko. Det gjeld hovudsakleg sommarhalvåret. Også i Våmarvatn er variasjonen i vasstanden vanlegvis mindre enn det reguleringsreglementet gjev rom for. Ei vinternedtapping på meir enn 3,5 m vil vanlegvis gje dårlegare enn god tilstand med omsyn til vassvegetasjon. Tilhøvet mellom strandsone og reguleringssone er avgjerande for verknaden av reguleringa. Strandsona kan her reknast ned til eit djup lik to gonger siktedjupet (SD). Tilhøvet mellom reguleringshøgde (RH) og strandsone (2xSD) kan derfor vera ein indeks for skade på biologisk produksjon i strandsona. Både avstanden mellom høgaste og lågaste reguleringsvasstand (HRV og LRV) og korleis vasstanden varierer gjennom året er dei viktigaste parameterane. Den reelle manøvreringa av magasina, som er den økologisk relevante parameteren, er derimot ikkje lett tilgjengeleg utan direkte kontakt med regulanten. Klassegrenser for støtteparameteren reguleringshøgde i høve til fisk viser ei grense mellom "God" og "Moderat" tilstand på 5 m differanse mellom HRV og LRV, under føresetnad av tradisjonell årstidsvariasjon, magasinfylling før klekking av skjoldkrepsegg, og at gyteareal i innsjøen eller i tilløpsbekkar ikkje blir øydelagt eller avsperra. Tabell 6. Indikative klassegrenser for innsjøregulering i høve til fisk og tilhøvet mellom reguleringshøgde (RH) og siktedjup (SD). Belastningsgrad Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg RH = HRV LRV <1 m 1-5 m 5-8 m 8-12m >12 m RH / (2xSD) <0,2 0,2-0,4 0,4-0,6 0,6-0,8 >0,8 I rettleiinga for karakterisering av vassførekomstar (Direktoratsgruppa Vassdirektivet 2011) er det framlegg om grenser for når vassførekomsten skal bli kandidat til sterkt modifisert vassførekomst (SMVF). For aktiv regulering gjennom året er det framlegg om ei grense for reguleringssona på 3 m. Men for fisk er grensa noko streng, da mange norske reguleringsmagasin med større reguleringar har fiskebestandar i god tilstand. Tilsvarande gjeld også for botndyr og andre næringsdyr for fisk. Slike moderate reguleringshøgder kan likevel ha stor negativ effekt på fisk som aure og røye, til dømes dersom dei einaste høvelege gyteplassane for røya finst på grunnare vatn enn 3 m. For marflo, sniglar og vårflugelarvar er tolegrensa av erfaring sett til 6 m, 8 m og m. Det betyr at dei bare sjeldan eller aldri blir påvist som næring for aure når reguleringshøgda er større enn tolegrensa. Næringstilbodet i form av krepsdyrplankton i dei frie vassmassane reknar ein med blir nær uendra etter regulering. To viktige næringsdyr som svært ofte dominerer i reguleringsmagasin er skjoldkreps og linsekreps. Medan skjoldkreps finst i vatn ca. 800 moh. i Sør-Norge, er linsekreps utbreidd både i høgfjellet og i låglandet. Det er ikkje påvist noko øvre tolegrense for reguleringshøgde for nokon av desse. Sein oppfylling gjer at skjoldkrepsegg som blei lagt på grunt vatn hausten før ikkje blir dekt tidleg nok med vatn til at skjoldkrepsen rekk å få gjennomført sin livssyklus. Av erfaring er 15. juli sett som dato for når egga må vera dekt av vatn. Faun Naturforvaltning AS 16

18 7 Konklusjon Tabell 7. Resultat frå perioden For enkelte år er tilstanden bare vurdert ut frå dei kjemiske støtteparameterane. Nr Stasjon Tokkeåi v/dalen SD M M G 7 Tokkeåi oppstraums Hovdestad SG G G SG SG 30 Tansåi utløp Totak G G G SG G G 35 Sauråi ved Rukkemo M G M G SG Resultatet for dei stasjonane med lengre tidsseriar er oppmuntrande, sjølv om resultatet nok ikkje alltid er direkte samanliknbart frå år til år. LFI har på oppdrag frå Statkraft 2014 gjennomført registreringar av fisk og botndyr i Tansåi, Bitu og andre tilløpselvar til Totak og i Bora. Det er også gjennomført fiskeundersøkingar i Totak og Våmarvatn. Undersøkingane skal vera utført etter same overvakingsmetodikk som tilrådd i klassifiseringsrettleiaren og bør såleis gje grunnlag for indeksutrekning og økologisk tilstandsvurdering når rapportane er publisert. Ein ventar også på rapporten frå NINA mfl som skal oppsummere erfaringar og resultat frå 4 års registreringsarbeid i nedre del av Tokkeåi og Bandak. Faun Naturforvaltning AS 17

19 8. Referansar Direktoratsgruppa Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften. Versjon Direktoratsgruppa Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02: Kaste, Ø., Schneider, S.C., Eriksen, T.E. og Skancke L.B Overvaking av Tokke- Vinjevassdraget NIVA rapport LNR Kaste, Ø., Skancke, L.B., Eriksen, T.E. og Røste, M Overvaking av Tokke-Vinjevassdraget NIVA rapport L.NR Kiland, H. og Nylend, A Tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Faun rapport Vedlegg Botndyr stasjon Botndyr stasjon Botndyr stasjon Botndyr stasjon Botndyr stasjon Botndyr stasjon Botndyr stasjon Fjellab rapp 2014 Labnett v1 Labnett rapp Tveitevatn Faun Naturforvaltning AS 18

20 Tokkeåi 1 Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Oligocheatae 2 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Chironomidae 8 2 Antall arter/taxa 1 Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivilli 1 10 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 45 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 4 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia sulphurea 1 10 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia fuscogrisea 1 Ephemeroptera Leptophlebiidae 1 10 Antall arter/taxa 5 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 3 7 Trichoptera Hydroptilidae Hydroptila sp. 4 6 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche siltalai 1 5 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 2 7 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 1 7 Trichoptera Lepidostomatidae Lepidostoma hirtum 2 10 Antall arter/taxa 6 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 13 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura borealis 10 Plecoptera Nemouridae Protonemura meyeri 1 Plecoptera Chloroperlidae Siphonoperla burmeisteri 1 10 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 3 10 Plecoptera Perlodidae Isoperla obscura 2 Plecoptera Taeniopterygidae Brachyptera risi 2 10 Plecoptera Capniidae Capnia atra 9 10 Plecoptera Capniidae Capnopsis schilleri 9 Antall arter/taxa 9 Sum individer 126 7,4 Antall taxa 22 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 20 Kommentar: Litt lite med bunndyr, men artsdiversiteten er god (spesielt innenfor orden steinfluer) og EPTindeksen er veldig bra. ASPT-verdien viser svært god tilstand mtp. eutrofiering/org.belastning.

21

22 Hovedstadmoen nedstr. Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Diptera Chironomidae 26 2 Antall arter/taxa 1 Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivilli 1 10 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 51 4 Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger 20 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 4 Antall arter/taxa 3 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 2 7 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche sp. 2 5 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 34 7 Trichoptera Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata 1 Trichoptera Polycentropodidae 1 Antall arter/taxa 4 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 4 7 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 4 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 1 10 Plecoptera Perlodidae Isoperla obscura 21 Plecoptera Capniidae Capnia atra 5 10 Antall arter/taxa 5 Sum individer 177 6,9 Antall taxa 13 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 12 Kommentar: Bra mengde individer, spesielt døgnflua B.rhodani og vårflua P. conspersa. Ok artsdiversitet og EPT-indeks. ASPT-indeksen viser svært god tilstand mtp. eutrofiering/org.belastning.

23

24 Hovedstadmoen oppstr. Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Oligocheatae 6 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Chironomidae 15 2 Diptera Tipuliidae 1 5 Diptera Limoniidae 1 Antall arter/taxa 3 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 3 4 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica 1 10 Ephemeroptera Leptophlebiidae Leptophlebia vespertina 4 10 Antall arter/taxa 3 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 2 7 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche sp. 2 5 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche siltalai 1 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 1 7 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 8 7 Trichoptera Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata 1 Antall arter/taxa 5 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 1 7 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 1 Plecoptera Chloroperlidae Siphonoperla burmeisteri 5 10 Plecoptera Perlodidae Isoperla obscura 2 10 Plecoptera Capniidae Capnia sp Plecoptera Capniidae Capnia atra 4 Antall arter/taxa 5 Sum individer 61 6,8 Antall taxa 17 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 13 Kommentar: Ok artsdiversitet og EPT-indeks. Lite mengder bunndyr. Prøven tilfredstiller ikke kravene når det gjelder antall individer. Jeg synes likevel at med så god artsdiversitet at analysen kan brukes. ASPT-indeksen stemmer godt med nedstrømsprøven.

25

26 Tansåi Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Diptera Chironomidae 40 2 Diptera Pediciidae 4 Diptera Tipuliidae 1 5 Diptera Simuliidae 2 5 Diptera Limoniidae 2 Antall arter/taxa 5 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 6 4 Ephemeroptera Baetidae Centroptilum luteolum 2 Ephemeroptera Leptophlebiidae Leptophlebia vespertina 6 10 Antall arter/taxa 3 Coleoptera Elmidae Elmis aenea 3 5 Coleoptera Elmidae 1 Antall arter/taxa 1 Pulmonata Lymnaeidae 10 3 Pulmonata Planorbidae 1 3 Antall arter/taxa 2 Trichoptera Polycentropodidae Polycentropus flavomaculatus 4 7 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 7 7 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche sp. 6 5 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche siltalai 22 Trichoptera Lepidostomatidae Lepidostoma hirtum 1 10 Trichoptera Hydroptilidae Hydroptila sp Trichoptera Sericostomatidae Sericostoma personatum 2 10 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 9 7 Antall arter/taxa 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 17 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura borealis 5 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 2 Plecoptera Capnidae Capnopsis schilleri 5 10 Plecoptera Capnidae Capnia atra 3 Plecoptera Taeniopterygidae Brachyptera risi 2 10 Plecoptera Perlidae Dinocras cephalotes 9 10 Antall arter/taxa 7 Veneroida Sphaeriidae 2 3 Antall arter/taxa 1 Sum individer 175 6,5 Antall taxa 26 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 17 Kommentar: ASPT-indeksen ganske lik høsten Bedre artsdiversitet, mengde og EPT-indeks enn fjoråret. God tilstand mtp. eutrofiering/org.belastning

27

28 Liaåi utløp 34 Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Oligocheatae 12 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Chironomidae 12 2 Diptera Simuliidae 1 5 Diptera Tipuliidae 1 5 Diptera Pediciidae 2 Diptera Ceratopogonidae 3 Diptera Limoniidae 1 Antall arter/taxa 6 Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivilli 2 10 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 32 4 Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger 22 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 4 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica 1 10 Ephemeroptera Leptophlebiidae Leptophlebia vespertina 2 10 Antall arter/taxa 5 Coleoptera Elmidae Elmis aenea 2 5 Antall arter/taxa 1 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 1 7 Trichoptera Hydroptilidae Hydroptila sp. 7 6 Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche siltalai 1 5 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 7 7 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 6 7 Trichoptera Goeridae Silo pallipes 2 10 Trichoptera Sericostomatidae Sericostoma personatum 1 10 Antall arter/taxa 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 5 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura borealis 8 Plecoptera Nemouridae Protonemura meyeri 2 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 1 Plecoptera Chloroperlidae Siphonoperla burmeisteri 1 10 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 6 10 Plecoptera Perlodidae Isoperla obscura 1 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa 2 10 Plecoptera Capniidae Capnia atra Plecoptera Capniidae Capnopsis schilleri 3 Antall arter/taxa 10 Pulmonata Lymnaeidae 3 3 Antall arter/taxa 1 Sum individer 179 7,0 Antall taxa 31 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 22 Kommentar: Svært god miljøtilstand mtp. eutrofiering/org.belastning. Bra med individer. Svært bra artsdiversitet, spesdielt innenfor orden steinfluer. Svært bra EPT - indeks.

29

30 Sauråi Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Diptera Chironomidae 10 2 Diptera Simuliidae 7 5 Diptera Tipuliidae 1 5 Diptera Pediciidae 1 Diptera Ceratopogonidae 3 Diptera Limoniidae 1 Antall arter/taxa 6 Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivilli Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 58 4 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 8 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica 2 10 Antall arter/taxa 3 Coleoptera Elmidae Elmis aenea 21 5 Coleoptera Hydraenidae Hydraena sp. 3 Antall arter/taxa 2 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 2 7 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 2 7 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 5 7 Trichoptera Hydroptilidae 1 6 Antall arter/taxa 4 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 1 7 Plecoptera Nemouridae Amphinemura borealis 10 Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. 4 Plecoptera Chloroperlidae Siphonoperla burmeisteri 1 10 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 1 10 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa 3 10 Plecoptera Taeniopterygidae Brachyptera risi 5 Plecoptera Capniidae Capnopsis schilleri 3 10 Plecoptera Capniidae Capnia atra 30 Antall arter/taxa 9 Sum individer 196 7,2 Antall taxa 24 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 16 Kommentar: Svært lik høstprøven tatt høsten Bra artsdiversitet og mengde individer. Kan ikke se tegn til forurensning hva angår eutrofiering og organisk belastning. Bra EPT - indeks.

31

32 Nautebergdalen Orden Familie Slekt Art Antall ASPT Oligocheatae 8 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Chironomidae 65 2 Diptera Simuliidae 2 5 Diptera Tipuliidae 3 5 Diptera Pediciidae 4 Diptera Limoniidae 6 Antall arter/taxa 5 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 2 4 Antall arter/taxa 1 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 1 7 Trichoptera Hydroptilidae 1 6 Trichoptera Limnephilidae Potamophylax sp. 7 7 Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 4 7 Trichoptera Polycentropodidae 1 Antall arter/taxa 4 Plecoptera Nemouridae Amphinemura sulcicollis 1 7 Plecoptera Chloroperlidae Siphonoperla burmeisteri 2 10 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 1 10 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa 1 10 Plecoptera Capniidae Capnia atra Plecoptera Leuctridae Leuctra fusca 2 10 Antall arter/taxa 6 Sum individer 142 6,7 Antall taxa 17 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 11 Kommentar: Lite individer innenfor EPT-taksa og arter som er artsbestemt. Mener likevel at prøven kan brukes.aspt-indeksen viser god tilstand. Raddum 2 viser god tilstand, mens RAMI viser svært dårlig. Jeg tror RAMI indeksen er den mest troverdige i dette tilfelle, det kommer litt ann på hva som er

33 Raddum1 Raddum2 Sk Wk hk RAMI 1 6 0, , , , , ,5 0, ,33 0, ,5 4,67 0, ,67 0, ,5 6 0, , ,0 0,83 3,874

34 Rjukan Næringspark bygg 248, 3660 RJUKAN - (+47) firmapost@fjellab.no - Faun Naturforvaltning Att: Anne E. Nylend Fyresdal Næringahage 3870 FYRESDAL ANALYSERAPPORT Prøvested: Tokke-Vinje vassdraget Prosjekt: Vassdragsovervåking Utstedt: Kunde: Rapportnr.: Uttaksdato: :00 Tatt ut av: Leverandør Mottatt: Analyseperiode: Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Dalen Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 260 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Oppstrøms H. Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 150 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Nedstøms Hovedstadmoen Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 100 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Ferskvann, innsjø Merket: Tveitevatn Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 34 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Kjelaåi Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 26 MPN/100ml 9-72 Side 1 av 3

35 Rjukan Næringspark bygg 248, 3660 RJUKAN - (+47) firmapost@fjellab.no - Utstedt: Kunde: Rapportnr.: Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Tansåi Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 25 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Liåi Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 140 MPN/100ml Prøvepunkt: Prøvetype: Elv, Bekk Merket: Sauåi skytebanen Analyse Resultat Enhet Måleusikkerhet Veiled. Grenseverdi E.coli - Colilert 250 MPN/100ml Side 2 av 3

36 Rjukan Næringspark bygg 248, 3660 RJUKAN - (+47) firmapost@fjellab.no - METODEFORKLARING Utstedt: Kunde: Rapportnr.: E.coli - Colilert Metode: Colilert -18 Inkubert 37 C, 1 døgn Måleområde: Nedre grense 0 MPN/100ml Analyseresultatene gjelder kun den innleverte prøven. Analyserapporten skal ikke kopieres i ufullstendig form uten skriftlig godkjennelse av laboratoriet. Måleusikkerhet angis som utvidet usikkerhet beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95 %. Med hilsen Marit Hernes Ingeniør, tlf Side 3 av 3

37 LabNett Skien NO MVA Rødmyrlia Skien Telefon: Faun Naturforvaltning AS Prosjekt Tokke-Vinje Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Att: Anne Engh Nylend Gjelder: Faun, Tokke-Vinje Dato: Prøve ID: ver 1 ANALYSERESULTATER Prøvemottak: Analyseperiode: Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tokkeåi-ned-Lio Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.2 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.48 ms/m NS-ISO 7888 ±0.15 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.013 Turbiditet 1.6 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.2 Fargetall (etter filtrering) 33 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±3.3 Total fosfor 6.3 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±1.3 Total nitrogen 275 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±36 Ammonium 11 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±3.3 Kalsium 1.73 mg/l ICP-AES ±0.3 Magnesium 0.19 mg/l ICP-AES ±0.03 Natrium 0.68 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.18 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 0.87 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.86 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.08 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.015 ANC,syrekapasitetsfaktor 88.1 uekv/l Total organisk karbon 4.3 mg C/l NS-EN 1484 ±0.4 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tokkeåi Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.7 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.43 ms/m NS-ISO 7888 ±0.14 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.024 Turbiditet 0.86 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.09 Fargetall (etter filtrering) 13 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±1.3 Total fosfor 4.1 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.9 Total nitrogen 172 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±52 Ammonium 11 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±3.3 Kalsium 1.55 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.16 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.59 mg/l ICP-AES ±0.09 Kalium 0.15 mg/l ICP-AES ±0.02 Sulfat 30) 1.0 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.75 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.04 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.007 ANC,syrekapasitetsfaktor 75.1 uekv/l Total organisk karbon 2.2 mg C/l NS-EN 1484 ±0.4 *) Intern Side 1 av 5

38 Dato: Prøve ID: ver Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tokkeåi Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.8 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.66 ms/m NS-ISO 7888 ±0.17 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.029 Turbiditet 0.97 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.10 Fargetall (etter filtrering) 17 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±1.7 Total fosfor 4.5 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±1.0 Total nitrogen 208 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±27 Ammonium 24 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±7.2 Kalsium 1.89 mg/l ICP-AES ±0.3 Magnesium 0.19 mg/l ICP-AES ±0.03 Natrium 0.68 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.19 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 1.0 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.85 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.03 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.007 ANC,syrekapasitetsfaktor 97.0 uekv/l Total organisk karbon 2.7 mg C/l NS-EN 1484 ±0.5 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Kjelaåi-nedre Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.4 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.29 ms/m NS-ISO 7888 ±0.13 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.018 Turbiditet 0.44 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.04 Fargetall (etter filtrering) 6 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.6 Total fosfor 2.6 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.6 Total nitrogen 136 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±41 Ammonium 14 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±4.2 Kalsium 1.32 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.12 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.64 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.13 mg/l ICP-AES ±0.02 Sulfat 30) 0.98 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.79 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.03 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.006 ANC,syrekapasitetsfaktor 62.1 uekv/l Total organisk karbon 1.1 mg C/l NS-EN 1484 ±0.2 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tansåi Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.9 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.72 ms/m NS-ISO 7888 ±0.17 Alkalitet 0.10 mmol/l Basert på NS4754 ±0.010 Turbiditet 0.85 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.09 Fargetall (etter filtrering) 24 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±2.4 Total fosfor 4.3 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±1.0 Total nitrogen 212 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±28 Ammonium 6.3 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±1.9 Kalsium 1.80 mg/l ICP-AES ±0.3 Magnesium 0.23 mg/l ICP-AES ±0.03 Natrium 0.70 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.23 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 0.87 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.81 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.03 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.006 ANC,syrekapasitetsfaktor 102 uekv/l Total organisk karbon 3.3 mg C/l NS-EN 1484 ±0.3 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Sted: Sauråi Parameter Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet Side 2 av 5

39 Parameter Dato: Prøve ID: Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 7.0 ±0,2 Konduktivitet 25 C 2.43 ms/m NS-ISO 7888 ±0.24 Alkalitet 0.16 mmol/l Basert på NS4754 ±0.016 Turbiditet 3.7 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.4 Fargetall (etter filtrering) 61 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±6.1 Total fosfor 8.5 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±1.7 Total nitrogen 260 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±34 Ammonium 8.1 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±2.4 Kalsium 3.38 mg/l ICP-AES ±0.5 Magnesium 0.38 mg/l ICP-AES ±0.06 Natrium 0.70 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.20 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 0.88 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.96 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.02 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.004 ANC,syrekapasitetsfaktor 189 uekv/l Total organisk karbon 6.4 mg C/l NS-EN 1484 ±0.6 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Liåi Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 7.0 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.06 ms/m NS-ISO 7888 ±0.11 Alkalitet 0.13 mmol/l Basert på NS4754 ±0.013 Turbiditet 1.6 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.2 Fargetall (etter filtrering) 68 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±6.8 Total fosfor 7.7 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±1.5 Total nitrogen 253 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±33 Ammonium 7.8 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±2.3 Kalsium 2.76 mg/l ICP-AES ±0.4 Magnesium 0.26 mg/l ICP-AES ±0.04 Natrium 0.75 mg/l ICP-AES ±0.11 Kalium 0.20 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 0.73 mg SO4/l ISO ±0.1 Klorid 30) 0.77 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.01 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.002 ANC,syrekapasitetsfaktor 159 uekv/l Total organisk karbon 7.3 mg C/l NS-EN 1484 ±0.7 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Nautebergdalen-Strandstøyldalen-Ny-B Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.0 ±0,2 Konduktivitet 25 C 0.58 ms/m NS-ISO 7888 ±0.06 Alkalitet <0.020 mmol/l Basert på NS4754 ±0,0064 Turbiditet 0.34 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.03 Fargetall (etter filtrering) 7 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.7 Total fosfor 2.5 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.6 Total nitrogen 125 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±38 Ammonium 4.8 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±1.90 Kalsium 0.39 mg/l ICP-AES ±0.06 Magnesium 0.06 mg/l ICP-AES ±0.009 Natrium 0.32 mg/l ICP-AES ±0.05 Kalium <0.05 mg/l ICP-AES ±0,0075 Sulfat 30) 0.58 mg SO4/l ISO ±0.1 Klorid 30) <0.020 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.0 Nitrat + nitritt 30) 0.06 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.012 ANC,syrekapasitetsfaktor 21.4 uekv/l Total organisk karbon 1.0 mg C/l NS-EN 1484 ±0.2 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Sted: Nautebergdalen-Strandstøyldalen-Ny-A ver 1 Parameter ph ved romtemp. Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523: ±0,2 Side 3 av 5

40 Parameter Dato: Prøve ID: Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet Konduktivitet 25 C 0.52 ms/m NS-ISO 7888 ±0.05 Alkalitet <0.020 mmol/l Basert på NS4754 ±0,0064 Turbiditet 0.24 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.02 Fargetall (etter filtrering) 9 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.9 Total fosfor 2.2 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.5 Total nitrogen 116 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±35 Ammonium <2.5 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±1 Kalsium 0.27 mg/l ICP-AES ±0.04 Magnesium 0.06 mg/l ICP-AES ±0.009 Natrium 0.31 mg/l ICP-AES ±0.05 Kalium <0.05 mg/l ICP-AES ±0,0075 Sulfat 30) 0.64 mg SO4/l ISO ±0.1 Klorid 30) <0.020 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.0 Nitrat + nitritt 30) 0.06 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.011 ANC,syrekapasitetsfaktor 13.8 uekv/l Total organisk karbon 1.3 mg C/l NS-EN 1484 ±0.3 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tveitevatn Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.6 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.45 ms/m NS-ISO 7888 ±0.15 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.023 Turbiditet 0.57 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.06 Fargetall (etter filtrering) 6 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.6 Total fosfor 4.1 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.9 Total nitrogen 137 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±41 Ammonium 13 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±3.9 Kalsium 1.43 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.16 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.73 mg/l ICP-AES ±0.11 Kalium 0.17 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 1.0 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 1.1 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.02 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.005 ANC,syrekapasitetsfaktor 66.8 uekv/l Total organisk karbon 1.2 mg C/l NS-EN 1484 ±0.2 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Vågslivatn Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.7 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.16 ms/m NS-ISO 7888 ±0.12 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.021 Turbiditet 0.34 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.03 Fargetall (etter filtrering) 2 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.4 Total fosfor <2.0 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0,4 Total nitrogen 82 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±24.6 Ammonium 6.4 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±1.9 Kalsium 1.24 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.10 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.45 mg/l ICP-AES ±0.07 Kalium 0.08 mg/l ICP-AES ±0.012 Sulfat 30) 0.94 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.64 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.1 Nitrat + nitritt 30) 0.02 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.004 ANC,syrekapasitetsfaktor 52.8 uekv/l Total organisk karbon 0.6 mg C/l NS-EN 1484 ±0.1 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Lognvikvatn Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.9 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.63 ms/m NS-ISO 7888 ±0.16 ver 1 Side 4 av 5

41 Dato: Prøve ID: Parameter Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.030 Turbiditet 0.36 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.04 Fargetall (etter filtrering) 18 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±1.8 Total fosfor 2.3 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.5 Total nitrogen 180 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±54 Ammonium 9.7 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±2.9 Kalsium 1.75 mg/l ICP-AES ±0.3 Magnesium 0.23 mg/l ICP-AES ±0.03 Natrium 0.66 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.23 mg/l ICP-AES ±0.03 Sulfat 30) 0.86 mg SO4/l ISO ±0.2 ISO 10304, IC Klorid 30) 0.76 mg Cl/l ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.05 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.011 ANC,syrekapasitetsfaktor 97.3 uekv/l Total organisk karbon 2.7 mg C/l NS-EN 1484 ±0.5 *) Intern *) Laboratoriet er ikke akkreditert for denne analysen < betyr: Mindre enn 30) Analysen er utført av ALcontrol AB - Umeå ver 1 Med hilsen Marianne Hansen Laboratorieleder Måleusikkerhet angis som utvidet måleusikkerhet multiplisert med en dekningsfaktor(k) på 2, som tilsvarer et konfidensintervall på 95%. For ytterligere informasjon, ta kontakt med laboratoriet. Resultatene gjelder kun de undersøkte prøvingsobjekter. Rapporten må ikke offentliggjøres annet enn i sin helhet uten skriftlig tillatelse. Informasjon om hvilken avdeling som har utført de enkelte analysene oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Side 5 av 5

42 LabNett Skien NO MVA Rødmyrlia Skien Telefon: Faun Naturforvaltning AS Prosjekt Tokke-Vinje Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Att: Anne Engh Nylend Gjelder: Faun, Tokke-Vinje Dato: Prøve ID: ver 1 ANALYSERESULTATER Prøvemottak: Analyseperiode: Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tveitevatn m-fra-land Referanse: Tillegg, 1m Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.6 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.42 ms/m NS-ISO 7888 ±0.14 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.024 Turbiditet 0.62 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.06 Fargetall (etter filtrering) 5 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.5 Total fosfor 3.4 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.8 Total nitrogen 138 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±41 Ammonium 15 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±4.5 Kalsium 1.48 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.16 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.74 mg/l ICP-AES ±0.11 Kalium 0.16 mg/l ICP-AES ±0.02 Sulfat 30) 1.0 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 1.0 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.02 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.004 ANC,syrekapasitetsfaktor 72.7 uekv/l Total organisk karbon 1.4 mg C/l NS-EN 1484 ±0.3 *) Intern Vann, overflate Tatt ut: Parameter Sted: Tveitevatn m-fra-land Referanse: Tillegg, 50m Resultat Enhet Metode Måleusikkerhet NS-EN ISO10523:2012 ph ved romtemp. 6.7 ±0,2 Konduktivitet 25 C 1.36 ms/m NS-ISO 7888 ±0.14 Alkalitet mmol/l Basert på NS4754 ±0.023 Turbiditet 0.56 FNU NS-EN ISO 7027 ±0.06 Fargetall (etter filtrering) 5 mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 C ±0.5 Total fosfor 3.5 µg P/l NS-EN ISO 6878, AA ±0.8 Total nitrogen 129 µg/l NS 4743, Autoanalyzer ±39 Ammonium 15 µg N/l Basert på NS 4746, AA ±4.5 Kalsium 1.32 mg/l ICP-AES ±0.2 Magnesium 0.15 mg/l ICP-AES ±0.02 Natrium 0.68 mg/l ICP-AES ±0.10 Kalium 0.15 mg/l ICP-AES ±0.02 Sulfat 30) 1.0 mg SO4/l ISO ±0.2 Klorid 30) 0.98 mg Cl/l ISO 10304, IC ±0.2 Nitrat + nitritt 30) 0.01 mg N/l SS-EN-ISO 13395:1996 ±0.002 Side 1 av 2