Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Transkript

1 Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til jord i sivbed.

2 Lindesnes kommune har bygd nytt renseanlegg ved Agnedalstjønn innerst i Syrdalsfjorden. Anlegget ble åpnet i desember 2016 og ble bygd for å møte skjerpede krav i forurensningsforskriften. Kommunen har etablert 15 km avløpspumpeledninger mellom Båly og Vigeland med 6 nye store pumpestasjoner. Syrdal renseanlegg tar i mot avløpsvann fra områdene Ramsland til Vallemoen. Her behandles vannet i flere renseprosesser, biologiske trinn og sedimenteringsbasseng (hvor slammet synker til bunnen), før det slippes ut på dypt vann i fjorden. Forurensningene tas ut i form av slam som pumpes til et anlegg med sivbed. Det er kunstige, grunne dammer der det er plantet takrør. Disse bidrar til å omdanne slammet, og organisk stoff brytes ned. Etter noen år kan dette graves ut som jord, og sivbedet brukes på nytt. Vi gratulerer Lindesnes Kommune med Syrdal Renseanlegg! Prosjektgruppen AS takker for oppdraget med prosjektledelse og byggeledelse.

3 Renseprosessen trinn for trinn FORBEHANDLING BIOLOGISK RENSING I FORBEHANDLINGEN FJERNES SØPPEL OG SAND SOM VI IKKE ØNSKER Å HA MED VIDERE TIL NESTE RENSETRINN. Første trinn i renseanlegget er sil eller rist, med 2 mm lysåpning. Plast, papir og lignende fanges opp der og samles i en egen konteiner. Her kommer det ofte ting som egentlig ikke skulle vært kastet i toalettet. Avløpsvannet kan også inneholde noe sand. Dette blir skilt ut i sandfanget, rett etter ristene. Her blåses det inn litt luft. Det lager omrøring slik at bare sand synker til bunnen. Organisk stoff som er lettere holdes blandet i vannmassen og blir med videre til neste rensetrinn. Vi gratulerer Lindesnes kommune med Syrdal Renseanlegg! RIA har levert automasjon og driftskontroll I BIOREAKTOREN ER DET EN STOR MENGDE MIKROORGANISMER SOM SPISER ORGANISK MATERIALE. Avløpsvannet inneholder organisk materiale som blir næring for mikroorganismer. Når de forbruker organisk materiale, bruker de samtidig oksygen som er oppløst i vannet. I bioreaktoren legges forholdene til rette for en prosess hvor det organiske materialet blir forbrukt (spist opp). I reaktoren er det en stor mengde små plastlegemer, og mikroorganismene setter seg fast og vokser på overflaten av disse. Det blåses inn luft slik at det alltid skal være oksygen i vannet, og lufta sørger også for nødvendig omrøring i massen. Mikroorganismene danner et belegg på plastlegemene, og dette vokser seg tykkere etter hvert. Deler av det kan løsne og følger med vannet videre som slampartikler. Da er det meste av næringen i vann og slampartikler brukt opp. Før vannet skal slippes ut i fjorden blir disse partiklene fjernet i sedimenteringsbassengene. Rogaland Industri-Automasjon AS - ria.no

4 SEDIMENTERINGS- BASSENG 03 SIVBED 04 I SEDIMENTERINGSFASEN TILFØRES AVLØPS- VANNET KJEMIKALIER OG SLAM SYNKER TIL BUNNEN. På vei fra biotrinnet til sedimentering blir vannet tilsatt et fellingskjemikalie, PAX, der aluminium oppløst i form av ioner er den virksomme bestanddelen, og setter i gang to prosesser: Fosfor i avløpsvann er oppløst som fosfat. Det tilsatte jernet reagerer med fosfat og danner et fast stoff som kan sedimentere, synke til bunns, slik at fosforet fjernes fra vannet. Aluminiumet i vannet danner slam som fanger opp mange finpartikler i vannet. Når disse binder seg sammen til større enheter synker de raskere, så de sedimenterer i bassenget. Da får vannet et mye klarere utseende, og man unngår at sjøbunnen rundt utslippet dekkes med slam. Ved innløpet til sedimentering er det en forsiktig omrøring i vannet for at små slampartikler skal binde seg sammen til større, slik at de synker raskere. I sedimenteringsbassenget er det en langsom bevegelse fra innløp til utløpsenden. På veien dit vil slampartikler synke og legge seg på bunnen. Renset avløpsvann trekkes av fra overflaten og ledes i rør til utslippsstedet på 25 m dyp i fjorden. Slamskrapene samler slammet i en fordypning og derfra pumpes det til slamlageret. I SIVBEDDENE OMDANNES SLAM TIL JORD Slammet i slamlageret er tyntflytende og består av ca. 2 % tørrstoff. (Resten, ca. 98 % er vann). Slammet blir pumpet fra slamlager til sivbed. Dette er anlagt ca. 300 m fra renseanlegget. Her skjer det en naturlig prosess med videre nedbryting av næringstoffene. Sivbed består av takrør som virker som sugerør ned i slammet og tilfører oksygen. Slammet brytes ned til jord uten at det dannes lukt. Etter noen år kan man ta ut jord som kan brukes til for eksempel veiskråninger. Sentralbord:

5 KLOAKKPUMPESTASJONER 9 1 Båly 2 Reme 3 Svennevik 4 Åvik 5a Syrdal RA 5b Sivbed Kommunal 6 Furuholmen/ Naversund 7 Lohnestrand 8 Snik 9 Vigeland 10 Egeland Privat 2 3 5b a 4 Vi gratulerer Lindesnes Kommune med Syrdal Renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg. Sulzer takker for et godt samarbeid med de beste ønsker for fremtiden. Pumpestasjon E39 ved Vigeland Sulzer Pumps Wastewater Norway AS Barstøveien 16, 4636 Kristiansand S Tlf SYRDAL RENSEANLEGG Asplan Viak har hatt prosjekteringsansvar for Arkitektur, Byggeteknikk, Vann- og miljøteknikk og VVS Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VARteknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser. Innenfor vann- og miljøteknikk hjelper vi offentlige og private anleggseiere med sikre løsninger for vannforsyning og kostnadseffektive miljøtiltak for håndtering av avløp, avfall og forurenset grunn. asplanviak.no FORMER SAMFUNNET SER MENNESKET

6 Hovedentreprenør på bygget. Vi takker for oppdraget! Byggevarene er levert av Totalleverandør av grunnarbeider Vi takker for oppdraget! Tlf Lyngdal MANDAL TLF: Vi har levert SD-anlegget til Syrdalen renseanlegg. Laugstol AS, Energiservice er Markedsleder og vår erfaring er din trygghet. Tlf jon.ostebovik@laugstol.no