Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger
|
|
- Martine Anita Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave: Dato:
2 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave/dato: / Arkivreferanse: Bikube Skisseprosjekt rapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Norefjell VA-selskap. Renseanlegg for Norefjell, Noresund og Krøderen. Skisseprosjekt renseanlegg - kostnadsberegninger Robertsen Knut Robert VAR Avløpsvann og Renseanlegg Rapport / utredning Kjell Terje Nedland, Frank Jacobsen og Knut Robert Robertsen Frank Jacobsen
3 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) for å gjennomføre grunnundersøkelser på Glesnemoen sør for Krøderen. Formålet med undersøkelsene er å vurdere om løsmassene er egnet for rensing av avløpsvann fra tettstedene Noresund og Krøderen, samt fra Norefjell, totalt tilsvarende pe. I tillegg er det utarbeidet et skisseprosjekt med kostnadsoverslag for renseanlegget, med alternative forbehandlingsløsninger. Arve Pedersen har vært NVA s kontaktperson for oppdraget. Rapporten er skrevet av Kjell Terje Nedland, Frank Jacobsen og Knut Robert Robertsen. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, 25/ Knut Robert Robertsen Oppdragsleder Frank Jacobsen Kvalitetssikrer
4 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Resultater fra grunnundersøkelsene Infiltrasjonsanlegg Prinsipper Forbehandling av avløpsvann Erfaringer fra Rena og Koppang renseanlegg Glesnemoen renseanlegg Forbehandling av avløpsvannet Mulige løsninger på Glesnemoen Dimensjonering av forbehandlingen Sil for fjerning av avløpssøppel Alternativ 1Båndfilter Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng Alternativ 3 Åpne slambasseng Slambehandling Generelt Slam fra ulike forbehandlingsenheter / bassenger Plassbehov til stabilisering og hygienisering av slammet Kostnadsoverslag Kostnader renseanlegg Delkostnader maskinutstyr Alternativ 3 Åpne slambasseng Oppsummering og Anbefaling...19
5 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 5 1 INNLEDNING Norefjell vann og avløpsselskap AS (NVA) og Krødsherad kommune vurderer etablering av et renseanlegg for pe på Glesnemoen, basert på infiltrasjon av avløpsvann i stedlige løsmasser. I den forbindelse har blitt bedt om å utføre grunnundersøkelser for å dokumentere om løsmassene på Glesnemoen er egnet til formålet, samt å utarbeide et teknisk-økonomisk skisseprosjekt, herunder forbehandlingsanlegg, slambehandling, bygg, pumpestasjon, ledningsanlegg og infiltrasjonsbassenger. Glesnemoen renseanlegg skal eventuelt bygges som et alternativ til oppgradering av eksisterende renseanlegg på Noresund. For å kunne etablere et renseanlegg på Glesnemoen må det legges en 12 km lang sjøledning fra Noresund til Krøderen, samt en 3 km lang pumpeledning videre til Glesnemoen. Renseanlegget skal dimensjoneres for m³/d. 2 RESULTATER FRA GRUNNUNDERSØKELSENE Utførte grunnundersøkelser viser at Glesnemoen er bygget opp av m med tørr sand og grus, og viser at løsmassene er svært godt egnet til infiltrasjon av dimensjonerende vannmengde på m 3 avløpsvann pr døgn. Resultater fra grunnundersøkelsene er rapportert i Asplan Viak rapport , datert 19/ Infiltrasjonsanlegg av denne størrelse baseres på bruk av åpne bassenger, hvor vannet infiltreres vertikalt i stedlige sand og grusmasser ned til grunnvannet, og deretter følger grunnvannets strømningsretning mot nærmeste vassdrag. Beregninger basert på kornfordelingsanalyser og resultater fra grunnundersøkelsene tilsier at det vil være behov for et infiltrasjonsareal på m 2, forutsatt slamavskilt avløpsvann. Dette arealet fordeles på flere bassenger, som driftes vekselvis. 3 INFILTRASJONSANLEGG 3.1 Prinsipper Prinsippskisse av et infiltrasjonsanlegg er vist i figur 1. Avløpsvann tilføres åpne infiltrasjonsbassenger, og filtrerer vertikalt ned gjennom sand- og grusmasser, til grunnvann eller underliggende berggrunn. Under bassengene vil det dannes en vannoppstuvning. På Glesnemoen er denne oppstuvningen beregnet til ca 3 m, basert på resultater fra grunnundersøkelsene. Videre vil infiltrert og renset avløpsvann strømme i grunnvannssonen mot Snarumselva. På Glesnemoen vil det være behov for å etablere 5 9 bassenger, avhengig av hvilken metode som blir valgt for forbehandling av avløpsvannet, dvs. graden av slamfjerning. Bassengene vil vekselvis være i drift og hvile. Etter en driftstid på ca 6 12 måneder settes bassenget i hvile, slik at vannet drenerer ut av bassenget, og slammet kan ligge å tørke opp. Ved behov fjernes slam fra bassengbunn, og bassenget er klar for en ny driftsperiode.
6 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 6 Figur 1: Prinsippskisse av åpent infiltrasjonsanlegg for avløpsvann. Tre eller flere bassenger driftes vekselvis. Vannet filtreres vertikalt ned til grunnvann eller fjelloverflate, og drenerer deretter i grunnvannets strømningsretning mot nærmeste vassdrag. 3.2 Forbehandling av avløpsvann Behovet for forbehandling av avløpsvannet er avhengig av flere forhold, deriblant: Løsmassenes sammensetning, mektighet og rensemessige egenskaper. Tilgjengelige arealer. Avstand til nærmeste boliger / bebyggelse som kan bli påvirket av lukt. På Glesnemoen vurderes løsmassene å være svært godt egnet til å rense avløpsvann, og det vil derfor ikke være behov for kjemisk eller biologisk rensing før avløpsvannet ledes til åpne bassenger for infiltrasjon i stedlige løsmasser. Tilgjengelige infiltrasjonsarealer er ca 60 dekar, i tillegg er det ca dekar tilgjengelig for mellomlagring og kompostering av slam. På Glesnemoen er det stor avstand til nærmeste bebyggelse. Aktiviteter i nærområdet er: Kommunal vei over Glesnemoen. Rekreasjon (turgåere, joggere, bærplukkere). Skytebane på østsiden av Snarumselva. Behov for forbehandling av avløpsvannet vurderes ut fra dette å være begrenset til mekanisk fjerning av minimum 50 % slam (SS), før avløpsvannet ledes til infiltrasjonsbassenger.
7 Glesnemoen RA, skisseprosjekt Erfaringer fra Rena og Koppang renseanlegg På eksisterende infiltrasjonsanlegg i Norge er det benyttet ulike forbehandlingsmetoder: Rena, pe: Koppang, pe: Lesja, pe: Bjorli, pe: 3 mm maskinrenset rist (kun fjerning av avløpssøppel). Slamavskilling i fellingsbassenger i nedlagt renseanlegg. Åpne slambasseng. Ingen. Slamavskilling i infiltrasjonsbassenger. I forbindelse med skisseprosjektet for Glesnemoen renseanlegg, foretok Kjell Terje Nedland og Knut Robert Robertsen er befaring til Rena og Koppang, for å vurdere driftserfaringer fra anleggene. Erfaringene er oppsummert under: Driftserfaring fra Rena renseanlegg Svært lave driftskostnader, ca kr ,- pr år. Dette er ikke inkludert strømutgifter for transport av avløpsvann fra Rena til renseanlegget. Svært enkel og lite arbeidskrevende driftsform. Avløpsvann kommer med for stor hastighet inn til maskinrenset rist, og medfører at det tas ut svært lite avløpssøppel / slam på rista. Slam graves ut fra bassengene med gravemaskin og mellomlagres på stedet. Ingen lokal bruk av slammet. Slam transporteres til Hamar, ca 300 m 3 /år. Mye slam sedimenteres i innløpsdelen av infiltrasjonsbassengene. Slam i infiltrasjonsbassengene medfører en driftssyklus på bassengene på 3 5 måneder. Kunne vært lenger drift av hvert basseng med en utvidet forbehandling. Klage på lukt fra nabo ca m nordvest og nedenfor renseanlegget. Luktplager oppstår ved ugunstige værforhold, ved at lukta siger ned i terrenget. På Rena renseanlegg skal det monteres et båndfilter i november Begrunnelsen for dette er å ta ut mer slam for å prøve å redusere luktulempene, samt for å øke driftstiden på hvert enkelt basseng. På Rena er det en del sand i avløpsvannet, pga. at overvann fra deler av Rena sentrum tilføres renseanlegget. Driftsingeniør påpeker at de angrer på at sandfanget på det gamle renseanlegget ikke ble opprettholdt, da sanda medfører slitasje på avløpspumpene.
8 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 8 Driftserfaring fra Koppang renseanlegg Svært lave driftskostnader, ca kr ,- pr år. Dette er inkludert strømutgifter på kr for å transportere avløpsvannet fra forbehandlingsanlegg og opp til infiltrasjonsbassengene. Svært enkel og lite arbeidskrevende driftsform. Slam tømmes 2 x årlig med avvanningsbil, og benyttes sammen med bark som overdekningsmasser på kommunal søppelfyllplass. Svært lite slam i infiltrasjonsbassengene. Det kjøres renseplugg i pumpeledning hver andre måned. Stedlige løsmasser er svært finkornige (fin middelskornig sand). Slamavskilling i forkant er derfor nødvendig. Det blir svært lite slam i bunnen av bassengene, og det blir brukt en harv i bunnen av bassengene etter hvileperioden for å løsne opp det tynne laget med organisk materiale. Mindre lukt fra infiltrasjonsbassengene enn ved Rena renseanlegg. Ingen naboer i området nær eller nedstrøms renseanlegget. Pga. finkornig sand og lav infiltrasjonskapasitet har det vært nødvendig å utvide med to infiltrasjonsbassenger. Anlegget fungerer i følge teknisk sjef svært godt i dag. Driftserfaringer fra Rena og Koppang, samt andre større infiltrasjonsanlegg, er at driftstiden på infiltrasjonsbassengene kan økes dersom avløpsvannet slamavskilles. Selv om det generelt er lite luktproblemer med åpne infiltrasjonsbasseng, er det registrerbar mindre lukt fra bassenger som tilføres slamavskilt avløpsvann sammenlignet med anlegg som tilføres ubehandlet avløpsvann.
9 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 9 4 GLESNEMOEN RENSEANLEGG Mulig utforming av Glesnemoen renseanlegg er vist i figur 2. På planskissen er det vist en løsning hvor avløpsvann pumpes til et driftsbygg med forbehandling, bestående av slambasseng eller båndsil. Slamavskilt avløpsvann pumpes deretter til åpne infiltrasjonsbassenger, som driftes med vekselvise belastnings- og hvileperioder. Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Figur 2: Mulig utforming av Glesnemoen renseanlegg, med driftsbygg, infiltrasjonsbassenger og lagringsområde for slam.
10 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 10 5 FORBEHANDLING AV AVLØPSVANNET 5.1 Mulige løsninger på Glesnemoen Følgende løsninger vurderes aktuelle for forbehandling / slamavskilling av avløpsvannet: 1. Båndfilter (0,35 mm). 2. Sedimenteringsbasseng. 3. Åpne slambasseng. Før slamavskilling anbefales montert en 6 mm sil med silgodspresse og vasker, uavhengig av metode som velges for slamavskilling. Silen benyttes for fjerning av avløpssøppel, slik at slammet kan benyttes til ulike formål når det er stabilisert og hygienisert. 5.2 Dimensjonering av forbehandlingen Forbehandlingen dimensjoneres for m³/d, med en timefaktor på 2, slik at maks. timevannføring blir m³/d / 24 timer/d * 2 = 125 m³/time. 5.3 Sil for fjerning av avløpssøppel Det finnes mange typer siler, hvorav trapperister, båndsiler og roterende siler er de mest vanlige. Vi har i dette prosjektet valgt å ta utgangspunkt i en sil av typen Huber Rotamat Ro 9/400/6 da dette er en robust sil som både har integrert silgodspresse og vasker samtidig som den i stor grad også fjerner sand fra avløpsvannet. Dette er en sil med 6 mm runde huller i en rustfri silduk som roterer i innløpskanalen. Silgodset blir skrudd opp i en silgodsvasker der det tilsettes vann som spyler ut organisk stoff som lar seg spyle ut. Fiber og større forurensninger blir presset i en skruepresse til ca % TS. Silgodset slippes i en liten søppelcontainer på hjul. Silgodset kan deponeres. Det må være punktavsug over båndsiler og over søppelcontainer. Man kan evt. bruke en kvern (for eksempel en TR Muncher fra AxFlow) foran båndfiltrene for å male opp avløpssøppel slik at man får det med oppmalt i slammet. Da slipper man å ta ut silgods fra anlegget, men man får noe oppmalt plast i slammet. 5.4 Alternativ 1Båndfilter Et båndfilter er et roterende filter med 0,35 mm huller i en glassfiberduk. Oppå duken vil det legge seg slam som også filtrerer avløpsvannet. Det er forskjellige måter å fjerne slammet fra båndfiltrene. Ved Salsnesfiltre brukes vann og luftkniver til å fjerne slammet. Det må brukes varmt vann og luft fra blåsemaskiner til dette. Vann i silslammet blir presset ut i integrerte avvanningspresser i maskinene, slik at det kommer ut med et tørrstoffinnhold på ca %. Det er derfor ikke behov for fortykking og avvanning av silslammet i egne enheter. Silslammet har slamkonsistens og kan slippes i vanlige containere og behandles sammen med avvannet slam fra slamlagunene. Også over båndfiltrene må det være punktavsug.
11 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 11 Det kan forventes at båndfilteret vil fjerne ca % av suspendert stoff. Det bør monteres doble siler og båndfiltre som hver klarer dimensjonerende belastning. Silene og filtrene må plasseres innendørs. En skisse av anlegget er vist i figur 3. I tillegg til rom for maskinutstyr bør det være et garderobeanlegg med ren og skitten del, vaskemaskin og tørketrommel og et oppholdsrom med kontorpult, spisebord og tekjøkken. Plassbehov for forbehandling Glesnemoen RA Silbånd og båndfiltre Ca. 1,5 meter Ca. 4 meter Til fordelingskum for infiltrasjonsbassenger Ca. 13 meter Innløpskanal Båndsil Ro9/400/6 med container Rør til båndfiltre Båndfilter SF 2000 Ca. 6 meter Silgodscontainer Innløpskanal Båndsil Ro9/400/6 med container Rør til båndfiltre Båndfilter SF 2000 Figur 3: Plan og snitt av båndsil og båndfilter. Arealbehov ca 80 m 2. I tillegg er det beregnet et areal på ca 40 m 2 for kontor- og sanitæranlegg.
12 Glesnemoen RA, skisseprosjekt Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng Sedimenteringsbasseng bør dimensjoneres for en overflatebelastning på 2,4 m/time ved vanndyp større enn eller lik 2,5 meter i henhold til Norsk Vann Rapport 168 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. Vi får da en overflate på sedimenteringsbassengene på 125 m³/time / 2,4 m/time = 52 m². Også ved sedimentering bør man ha to linjer. Bassengene kan da ha mål: 2 x 3 m x 8,7 m med 3 meter vanndyp. I sedimenteringsbassengene må det være utløpsrenner og skrapeverk som skraper bunnslammet til slamlommene i bassengene. Det bør også være mulighet for å fjerne flyteslam, normalt med et rør med langsgående slisse som monteres i vannoverflaten og som samler opp vannet på overflaten når man ved hjelp av en spake vrir røret slik at slissen kommer under vann. Vannet renner til en fettkum med overløp tilbake til innløp i anlegget. Fettet kan behandles sammen med slammet fra anlegget. En skisse av sedimenteringsbasseng er vist i figur 4. Slammet fra sedimenteringsbassengene pumpes med eksenterskruepumper til et laguneanlegg (ca mm ledninger), og det må være forgreninger med avstengningsventiler på rørene til hver lagune. Slammet inneholder ca. 2 % TS, eller 20 kg TS/m³. Slammengde til lagunene blir: pe * 0,04 kg TS/pe d / 20 kg TS/m³ = 20 m³/d. Det er gode infiltrasjonsforhold på stedet, slik at man kan dimensjonere lagunene for 12 m³/m² år, eller ca. 33 l/m² d. Dette gir en total laguneoverflate på: l/d / 33 l/m² d = 600 m², eller 4 x 150 m². Det bør være fire laguner som fylles opp til 0,5 meter under topp voll rundt lagunen. Vannhøyden i lagunene bør ikke overstige 1 meter. Det fylles opp i en lagune om gangen, to andre lagunene ligger til uttørking og én ligger tom i reserve. Når slammet har tørket opp, graves det opp og legges til mellomlagring. Det kan forventes at sedimenteringsbassenger vil fjerne ca % av suspendert stoff.
13 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 13 Figur 4: Prinsippskisse av båndsil og sedimenteringsbasseng. Arealbehov ca 160 m 2. I tillegg er det beregnet et areal på ca 40 m 2 for kontor- og sanitæranlegg 5.6 Alternativ 3 Åpne slambasseng Etter fjerning av avløpssøppel i båndsil pumpes avløpsvannet direkte ut i åpne slambasseng. Det bør etableres 4 5 slambasseng, hver med et areal på 2 dekar. Fra hvert basseng legges overløp til infiltrasjonsbasseng. Med etablering av store sedimentasjonsbasseng kan behovet for infiltrasjonsbassenger reduseres fra til m 2, fordi avløpsvannet også vil infiltreres i slambassengene. Fordelene med denne løsningen er at forbehandlingen kan reduseres til kun båndsiler, og at bygget kan reduseres til i størrelsesorden m 2. Ulempen er behov for større bassengarealer, at det vil blandes inn mye sand og grus i slammet ved utgraving av slam fra slambassengene, samt noe mer lukt fra bassengene enn ved alternativ 1 og 2. Det kan forventes at store åpne slambasseng vil fjerne ca % av suspendert stoff, før avløpsvannet ledes videre til infiltrasjonsbassengene. Løsningen er i bruk ved Lesja renseanlegg (3 000 pe), og fungerer bra (noe lukt ved tømming av slambassengene).
14 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 14 6 SLAMBEHANDLING 6.1 Generelt NVA ønsker at slamhåndtering og disponering foretas lokalt. Vi foreslår at det etableres en mellomlagerplass for avvannet slam på vestre deler av Glesnemoen, se figur 2. Slam legges opp i hauger / ranker og komposteres. Slammet merkes med årstall, og vendes årlig i minimum tre år. Etter tre år tas det prøver av tungmetaller, koliforme bakterier og Salmonella i haugen. Hvis prøvene overholder kravene i gjødselvareforskriften, kan slammet brukes i jordbruket eller på grøntområder. 6.2 Slam fra ulike forbehandlingsenheter / bassenger Slam fra båndfiltre kjøres i container til mellomlagerplassen, og tømmes i hauger / ranker. Slam fra sedimenteringsbasseng pumpes til åpne slamlaguner, og lagres i lagunene i ett år, før det graves opp med gravemaskin og transporteres til mellomlagerplassen. Slammet vil inneholde noe sand og grus fra bunnen av lagunene. Slam fra åpne slambasseng lagres i 1-2 år i bassengene før det graves opp med gravemaskin, og transporteres til mellomlagerplassen. Slammet vil inneholde en god del sand og grus fra bassengbunnen. Tørket slam fra infiltrasjonsbassengene som har stått i hvile et år, kan enten harves opp ved bruk av traktor med harv, eller skrapes av med gravemaskin hvis slamlaget reduserer infiltrasjonskapasiteten vesentlig. Avskrapet slam kan legges på bassengvoller som vekstmedium, på grøftetrasèer for vegetasjonsetablering eller transporteres til mellomlagerplass for slam. 6.3 Plassbehov til stabilisering og hygienisering av slammet Slam fra forbehandlingsanlegg legges opp i hauger / ranker på en egen del av området. Teoretisk slammengde vil kunne bli (ved 20 % TS eller 200 kg/m³): pe * 0,07 kg TS/pe d / 200 kg TS/m³ * 365 d/år = m³/år Pga. variabel tilførsel av avløpsvann over året forventes slammengden å bli i størrelsesorden m 3 /år. Dette vil være slammengdene ved utlegging. Etter hvert vil haugene tørke ut og organisk stoff omdannes, slik at mengden normalt blir halvert i løpet av det første året. Slammet kan legges ut i ranker med 5 meter bredde og en meter høyde. Vi kan regne ca. 3 m³ slam per lengdemeter i rankene, og får da en rankelengde på ca meter første året. De to neste årene kan vi regne med at rankene har blitt tørrere og med mindre tørrstoffinnhold som følge av omsetting av organisk stoff, slik at vi kan regne med en rankelengde på ca. halvparten av rankelengden det første året. Nødvendig areal for mellomlagring av slam bør være minimum 5 dekar ved oppstart av renseanlegget, med mulighet til å utvide arealene senere med ytterligere 5 dekar.
15 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 15 7 KOSTNADSOVERSLAG 7.1 Kostnader renseanlegg Oppsummering av anleggskostnader er vist i tabell 1. Kostnader er oppgitt i 1000 kroner, eks. mva.. Det understrekes at følgende kostnader ikke er lagt inn i kostnadsoverslaget: Grunnerverv og avtaler Finanskostnader Fremføring av strøm og vannledning Eventuell reserve (det anbefales at det budsjetteres med reserve når løsninger er valgt) I kostnadsestimatet er det antatt en usikkerhet på +/- 25 % for antatt omfang. Tabell 1: Sammenstilling av byggekostnader for 3 alternative løsninger. Hovedkomponenter Alt. 1 Båndsiler Alt. 2 Sediment.basseng Alt. 3 Åpne slambasseng Bygg og maskin Ledningsnett, kummer Vegetasjonsrensk mm Graving bassenger Utsortering stein Vekstjord voller Interne veier Inngjerding Prøvetakingsbrønner Rigg, uforutsett, adm prisstigning, div. 20 % Budsjettkostnad eks. mva Kostnadsberegningene tilsier byggekostnader på i størrelsesorden kr 13,3 15 millioner, avhengig av valgt løsning for slamavskilling av avløpsvannet og nødvendig omfang av grunnarbeider. Alternativ 1 omfatter et bygg på ca 120 m 2 med båndsil, båndfilter, container, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for infiltrasjonsbassenger er m 2. Alternativ 2 omfatter et bygg på ca 200 m 2 med båndsil, 2 sedimenteringsbasseng, slampumper, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for slamlaguner er 600 m 2. Areal for infiltrasjonsbassenger er m 2. Alternativ 3 omfatter et bygg på ca m 2 med båndsil, pumpestasjon + en sanitær- og kontoravdeling. Areal for åpne slambassenger er ca m 2 og areal for infiltrasjonsbassenger er ca m 2.
16 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 16 Tabell 2: Sammenstilling av stipulerte driftskostnader for 3 alternative løsninger. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Båndsiler Sediment.basseng Åpne slambasseng Driftskostnader Se nærmere detaljer i tabellene 4, 6 og Delkostnader maskinutstyr Alternativ 1 Båndfiltre Tabell 3: Investeringskostnader for maskinutstyr for båndfiltre. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 2 x SF 2000 båndfiltre med utstyr 1,7 Containere for silgods og silslam 0,1 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,4 Uforutsett (20 %) 0,6 Totalt 3,5 Tabell 4: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med båndfiltre. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg Strømforbruk pumpestasjon Vannforbruk Vedlikehold Slamtømming og kompostering Personalkostnader Totalt Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
17 Glesnemoen RA, skisseprosjekt Alternativ 2 Sedimenteringsbasseng Tabell 5: Investeringskostnader for maskinutstyr for sedimenteringsbasseng. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 Slamskrape, utløpsrenner 0,3 Slampumper 0,1 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,3 Uforutsett (20 %) 0,3 Totalt 1,7 Tabell 6: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med sedimenteringsbasseng. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg Strømforbruk pumpestasjon Vannforbruk 0 Vedlikehold Slamtømming og kompostering Personalkostnader Totalt Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
18 Glesnemoen RA, skisseprosjekt Alternativ 3 Åpne slambasseng Tabell 7: Investeringskostnad for maskinutstyr, for drift av renseanlegg med åpne slambassenger. Utstyr Investeringskostnad ekskl. mva. (mill. kr) 2 x Ro9/400/6 båndsiler med utstyr 0,5 Rør og ventiler, prøvetakere 0,2 Ventilasjon 0,3 Uforutsett (20 %) 0,2 Totalt 1,2 Tabell 8: Beregnet driftskostnad for drift av renseanlegg med åpne slambassenger. Enheter Driftskostnader Strømforbruk maskinutstyr, ventilasjon, bygg Strømforbruk pumpestasjon Vannforbruk 0 Vedlikehold Slamtømming og kompostering Personalkostnader Totalt Prøvetaking av avløpsvann og slam inngår ikke i oppsatte driftsutgifter. Dette vil være likelydende summer uavhengig av utforming av renseanlegget.
19 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 19 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Alternativ 1 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av % slam i båndfiltre i et bygg på ca 120 m 2. Slam transporteres i container til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Infiltrasjonsareal på m 2. Anleggskostnader er anslått til kr 13,3 millioner, årlige driftskostnader til kr (utgifter til prøvetaking ikke inkludert). Slammet håndteres på en enkel måte, og medfører lite innblanding av sand og grus. Løsningen vurderes å være den som medfører minst lukt fra forbehandlingsanlegg og infiltrasjonsbassenger. Alternativ 2 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av % slam i 2 sedimenteringsbasseng i et bygg på ca 200 m 2. Slam pumpes til avvanning i 4 slamlaguner à Tørket slam graves opp og kjøres til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Infiltrasjonsareal på m 2. Anleggskostnader er anslått til kr 15 millioner, årlige driftskostnader til kr (utgifter til prøvetaking er ikke inkludert). Medfører ekstra utvendige arealer for slamlaguner, med noe innblanding av sand og grus ved tømming. Vil medføre noe lukt fra slamlaguner, samt lukt ved tømming av vått slam fra lagunene. Alternativ 3 omfatter fjerning av avløpssøppel i båndsiler og fjerning av % slam i 4 5 åpne slambasseng med totalt areal på ca m 2. Driftsbygg med areal på ca m 2. Infiltrasjonsareal på ca m 2. Slambassengene står i hvile i 1 2 år for opptørking, før slammet graves opp og transporteres til lokal lagerplass for kompostering og langtidslagring. Anleggskostnader er anslått til kr 12,6 millioner, årlige driftskostnader til kr (utgifter til prøvetaking er ikke inkludert). Alternativ 3 er vurdert som den rimeligste løsningen både når det gjelder anleggs- og driftskostnader. Løsningen er teknisk enkel og krever lite tilsyn og drift. Alternativ 3 medfører behov for større bassengarealer, og det kan påregnes noe mer lukt fra slambassenger når bassengene settes i hvile, samt når de tømmes. Medfører også innblanding av sand og grus i slammet ved tømming av bassengene. Asplan Viak anbefaler primært alternativ 1 med fjerning av slam med båndfiltre, fordi det med denne løsningen kan forventes minst luktulemper fra renseanlegget.
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerInnledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.
Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet
DetaljerPrimærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp
Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls
DetaljerRegistrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.
Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerAvløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
DetaljerEtterpolering ved infiltrasjon i jord
Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse
DetaljerYtre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag
Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Av Kjell Terje Nedland Kjell Terje Nedland er fagkoordinator for avløpsrensing, slam og biologisk avfall i Asplan Viak AS.
DetaljerÅl kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22
Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til
DetaljerSyrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.
Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til
DetaljerInfiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)
Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerGreen Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:
Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med
DetaljerTiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet
Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.
DetaljerJANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM
JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET
DetaljerÅpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter
Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens Masteroppgave ved NMBU, 2017- Inga Potter Lesja Dalholen Rena Hva er åpen infiltrasjon? Prøvetakningsbrønn Behandling
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerOle Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:
VA-plan Bakkestølane Utgave: 2 Dato: 2017-11-03 VA-plan Bakkestølane 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Bakkestølane Utgave/dato: 2 / 3. nov. 2017 Arkivreferanse: - Oppdrag: 602081
DetaljerUTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029
UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for
DetaljerInfiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen
Infiltrasjonsanlegg Funksjon og utforming Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Vannforeningen februar 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI 1990-2003
DetaljerSØKNAD OM LOKAL SLAMDISPONERING VED LESJA OG BJORLI RENSEANLEGG RAPPORT
Lesja kommune SØKNAD OM LOKAL SLAMDISPONERING VED LESJA OG BJORLI RENSEANLEGG Infiltrasjonsanlegg satt i drift hhv. 1994 og 2000. Slam fra anleggene tørker opp i slambasseng før det graves ut og mellomlagres
DetaljerUlike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg
Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Svein Storø Salsnes Filter AS Salsnes Filter er mest kjent for sine renseløsninger for primærrensing og passende rensing. Produserer og bygger komplette renseanlegg.
DetaljerVoss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27
VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:
DetaljerNorconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.
Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: 2014-05-08 Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord
DetaljerNord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26
Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved
DetaljerStore infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen
Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerNorefjell vann- og avløpsselskap. Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen. Utgave: Dato:
Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Utgave: 524 728-1 Dato: 2011-12-23 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Infiltrasjonstest ved
DetaljerMarkbaserad rening - Så här gör vi i Norge
- Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerSlamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.
Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravene til K1, K2 og renseeffekt for totalfosfor er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 97 % for totalfosfor, 87 % for BOF 5, 86
DetaljerOverhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig
Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO Foreløpig Dato 28.02.12 Prosjekt nr. S12018 RAPPORT Tittel: Overhalla kommune Foreløpig Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen, Terje Øksnes Prosjektansvarlig: Finn-Åge
DetaljerQUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN
QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:
DetaljerHuber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Mail: Tlf:
HUBER. huber.no Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Huber Norge Elvis Settnøy www.huber.no Mail: Elvis@huber.no Tlf: 97 15 35 14 HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital:
DetaljerMottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren
Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Norsk Vann fagtreff 5. februar 2014 Innhold Bakgrunn Erfaringer Ombygginger Status Slambehandling
DetaljerRogaland Driftsoperatørforening
Rogaland Driftsoperatørforening Sola 10 og 11 mars 2010 Magne Torgersen Eigersund kommune Vannverk Trykkøkningsstasjoner Toalettbygg E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid Nye prefabrikkerte
DetaljerTrykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune. Hilde Sunde, Asplan Viak
Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune Hilde Sunde, Asplan Viak VA-ANLEGG LØYNING 350 eksisterende hytter, ca 600 moh Odda kommune bygger
DetaljerUtvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn
Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland
DetaljerHva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?
Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg? Anniken Alsos 11.10.17 Rensekrav Kapasitet Dimensjonering mekanisk rensing - båndfilter Vedlikeholdspunkt Tomt/plassbehov Suksesskriterier Sobye Miljøfilter
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerAlternativ Sandbekk rensepark
12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alternativ Sandbekk rensepark 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Regnskap 2010 Selvkost =
DetaljerHuber Norge Midt- og Nord Norge
«Morgendagens renseanlegg» HUBER. huber.no Huber Norge Midt- og Nord Norge Elvis Settnøy Photo courtesy: www.lulu.com HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital: ca.91 millioner NOK Aksjonærer:
DetaljerKontroll Setermoen avløpsanlegg - oversendelse kontrollrapport
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.06.2008 2008/1530-4 460 Magne Nesse 77 64 22 27 Deres dato Deres ref. Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu Kontroll Setermoen avløpsanlegg - oversendelse
DetaljerVedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse
DetaljerVURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...
DetaljerBiovac AS - nøkkelinformasjon
Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerSlamsug as Døgnvakt 900 58 753
Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.
DetaljerHole og Ringerike kommuner
Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerTone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26
VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:
DetaljerMellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann
Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann Erlend Lausund 1 Mellomlagringsplasser for slam Forskjell på mellomlagringsplass, komposteringsanlegg og deponi. Hvorfor har vi mellomlagringsplasser?
DetaljerINFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG
INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen
DetaljerInnhold. Teknologier som er i bruk i Norge. Hva skjer i utlandet? Hva kan det bli stilt krav til i fremtiden? Prosjekteksempler - COWI
1 DaØ's Driftsoperatørsamling 2013 Rensing av avløpsvann; hva skjer på teknologifronten? Erik Johannessen, Ph.D., COWI AS 1 Innhold Teknologier som er i bruk i Norge Oversikt "Nye" teknologier Hva skjer
DetaljerHer ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.
Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->
DetaljerVågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:
Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg Utgave: 1 Dato: 2014-02-17 Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken
DetaljerGjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:
Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave: A Dato: 2011-01-25 Årsrapport Gjerdrum RA 2010 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Interkommunalt innkjøpssamarb. Øvre Romerike Rapportnavn: Årsrapport Gjerdrum RA
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedleg Gnr. xxx, bnr. xxx i Lyngen kommune g: Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg C Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr., bnr. , i kommune for å vurdere
DetaljerAvløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?
Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle
DetaljerInnovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon
Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.
DetaljerVeiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg
Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger
DetaljerAvløpsløsning for Sangefjell
Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille
DetaljerBiogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?
Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.53, bnr. 7, i Trysil kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
DetaljerNAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten
NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom
DetaljerNytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn for tiltakene 2. Prosessvalg 3. Overføringssystem
DetaljerVA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no
HUBER. huber.no VA-dagene i Midt-Norge Elvis Settnøy Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital: ca.94 millioner NOK Aksjonærer: Huber familien siden
DetaljerVestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato:
VA-rammeplan Vestlund Park Utgave: 00 Dato: 2012-04-26 VA-rammeplan Vestlund Park 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-rammeplan Vestlund Park Utgave/dato: 00 / 2012-04-26 Arkivreferanse:
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerKlargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg
Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg Cathrine Lyche prosjektleder for Ringerike kommune Fra kommuneplanen 2015 2030 utarbeidet i 2014 Dagens renseanlegg på Monserud
DetaljerSirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse
2016 Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse Oddvar Kjellesvik 009.004 22.11.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1.0 ORIENTERING 2 2.0 SØKNADENS OMFANG 3 3.0 EKSISTERENDE
DetaljerSTATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15
STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN
DetaljerEndret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.
Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til
DetaljerAvløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften
Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata
DetaljerKrogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA. Dato: 2009-08-06
Krogstad Miljøpark AS Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA Dato: 2009-08-06 Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Delutredning VA II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Krogstad Miljøpark
DetaljerBårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg
Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning
DetaljerGRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene
DetaljerVedtak om tillatelse til mellomlagring av avløpsslam ved Gomsrud avfallsanlegg
Vår dato: 09.05.2014 Vår referanse: 2008/3370 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826 Vedtak om
DetaljerHållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås
Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert
DetaljerVANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5
VANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5 Vann- og avløpsplan for Store Damtjønn hyttefelt. Utbygger: Benjamin Selmer. Utarbeidelse av vann- og avløpsplanen: Konsulenttjenester Halvor
DetaljerUtslipp av renset gråvann 10 m. Gråvannsrenseanlegg
Utslipp av renset gråvann 10 m Gråvannsrenseanlegg Gråvanns-renseanlegg for hytter og fritidshus NORSK P R O D U S E R T VELG TRYGGHET! -- velg norsk-produsert! Tilfredsstiller kravene i VA-Miljøblad nr.
DetaljerDenne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel.
OPPHEVET Forskrift om forurensninger fra asfaltverk. Dato FOR-1999-03-25-508 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Avd. for miljødata, forurensning og miljøeffektivitet Publisert Avd I 1999 1276 Ikrafttredelse
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerVerktøy og prinsipper til bruk i kildesporing
Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing Fagtreff i Norsk vannforening Mandag 27. oktober 2008 Fra kildesporing til tilsyn -jakten på miljøgiftene Siv.ing. Ragnar Storhaug Aquateam A/S www.aquateam.no
DetaljerRENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS. www.odin-maskin.no
Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS www.odin-maskin.no Etter 35 år på det norske markedet har Odin Maskin AS blitt hovedaktøren innenfor rensing av avløpsvann Oljeutskillere Fettutskillere Minirenseanlegg
DetaljerVi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no
Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv
DetaljerGREV WEDELS PLASS AS. Utvendig VA - Konsekvensutredning. Utgave: 1 Dato:
Utvendig VA - Konsekvensutredning Utgave: 1 Dato: 2014-10-13 Utvendig VA - Konsekvensutredning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utvendig VA - Konsekvensutredning Utgave/dato: 1 / 13.
DetaljerSentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam
Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8 Lauvvang VAR Consult 28.11.17 rev.19.02.18 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerOppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold
Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg Kristine Akervold Temaer Avløpsrenseanleggene i Bergen Bakgrunn for prosjektet Hva vi skal bygge Fremdrift Nytt biogassanlegg i Rådalen
DetaljerVi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.
Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Slamavskiller til sjø Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv måte Prinsipielt enkelt Krever erfaring
DetaljerRapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012
Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning
DetaljerTil drift av asfaltverk som nevnt i 3 første ledd er det ikke nødvendig med særskilt tillatelse etter grannelov og vannvernlov.
OPPHEVET Forskrifter om forurensninger fra asfaltverk Dato FOR-1976-03-08-1 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Vannmiljøavd. Publisert I 1976 121 Ikrafttredelse 15.03.1976 Sist endret FOR-1999-03-25-508
DetaljerNorefjell vann- og avløpsselskap. Grunnundersøkelser Glesnemoen. Utgave: 524 728-1 Dato: 2010-10-19
Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave: 524 728-1 Dato: 2010-10-19 Grunnundersøkelser Glesnemoen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave/dato: 1 / 2010-10-18
DetaljerJordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk
Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige
DetaljerHyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02
VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering
DetaljerBiologisk renseanlegg
Biologisk renseanlegg Prinsipp, oppbygging og styring Sondre Kvitli Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 PRINSIPP 3 OPPBYGGING 4 FORSEDIMENTERING 4 BIOLOGISK RENSING 4 DOSERING 4 ETTERSEDIMENTERING
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerVA-RAMMEPLAN FOR FJERNVARMEANLEGG - LODDEFJORD
Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdrag: 521551 Reguleringsplan for fjernvarmeanlegg Loddefjord Del: VA-rammeplan, revisjon01 Dato: 2011-11-25 Skrevet av: Åshild Skare / Anders Prøsch Kvalitetskontroll: Rolf
Detaljer