Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?"

Linda Knudsen
8 år siden
Visninger:

1 Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket, Norsk Vann

2 Innhold Innledning Regelverk Hygieniseringskrav Strategi for kontroll/dokumentasjon av at hygieniseringskravene overholdes Validering av hygieniseringsmetoder med hensyn på inaktivering av Ascaris-egg. Bestemmelse av temperatur-kombinasjoner Oppsummering

3 Innledning NORGE Slamdisponering 2008 Jordbruk Innbyggere: ~ 4,9 millioner Grøntareal Avløpsrensing: Andel av anleggene >50pe: 6% Ubehandlet 21% Mekanisk rensing 38% Mekanisk-kjemisk rensing 35% Biologisk-kjemisk rensing 10 % 2 % 7 % Jordproduksjon Toppdekke avfallsfylling Deponert Annet formål/ukjent Slam til disponering: ~ 100,000 tonn tørrstoff (TS) per år 7 % 16 % 58 %

4 Utvikling av norsk regelverk for avløpsslam År Retningslinjer/ Hygienekrav Ansvarlig myndighet forskrifter for avløpsslam 1976 Retningslinjer Krav til slambehandling: Avvanning + lagring i min. 6 måneder (minst 2 sommermåneder) Sosial- og Helsedepartementet Kompostering eller lignende behandling 1982 Retningslinjer De samme hygienekrav som i retningslinjene fra Mer fokus på lukt og avrenning Miljøverndepartementet Sosial- og Helsedepartementet

5 Utvikling av norsk regelverk for avløpsslam, forts. År Retningslinjer/ forskrifter for avløpsslam Hygienekrav Ansvarlig myndighet 1995 Den første forskrift om avløpsslam (omfatter alle disponeringsalternativer unntatt forbrenning). Har de samme hygienekrav for alle bruksområder for slam - Ingen Salmonellabakterier i 50 gram slam - Mindre enn termotolerante koliforme bakterier (TKB) pr. gram TS - Ingen infektive parasittegg Miljøverndepartementet Sosial- og Helsedepartementet 2003 Ny felles forskrift for alle gjødselvarer av organisk opprinnelse, inkl. bl.a. avløpsslam, kjøkkenavfall, kompost, husdyrgjødsel (gjødselvareforskriften) De samme hygienekrav som i forskriften fra 1995, men i tillegg krav om å implementere et kvalitets-system ved alle anlegg som produserer gjødselvarer Landbruks-og matdepartementet Miljøverndepartementet Sosial- og Helsedepartementet Gjødselvareforskriften revideres - Vitenskapskomiteen for mattrygghet skal vurdere eksisterende hygienekrav og hygieneparametre - Vurdere opp mot biproduktsforordningen og andre lands hygienekrav Mattilsynet (underlagt Landbruks- og matdepartementet)

6 Slambehandlingsmetoder som kan gi et stabilisert og hygienisert slam i Norge

7 Strategi for kontroll/dokumentasjon av at hygieniseringskravene overholdes De aller fleste norske avløpsrenseanlegg har et lavt innhold av infektive parasittegg i slammet før behandling Det er svært vanskelig å finne parasittegg (infektive eller døde) i ferdigbehandlet slam for å kunne verifisere om hygieniseringsprosessen virkelig har inaktivert dem Analyser av parasittegg i slam tar ca. 4 uker, og det er bare 2-3 laboratorier i Norge som utfører slike analyser Enighet mellom VA-bransjen og myndighetene om at analyser av ferdigbehandlet slam ikke er tilstrekkelig for å dokumentere at hygieniseringskravet med hensyn på parasittegg er overholdt Anbefalt løsning: Alle avløpsrenseanlegg og slambehandlingsanlegg skal implementere et kvalitetssystem som er basert på HACCP-prinsippene (Hazard Analysis and Critical Control Points). Dette innebærer bl.a. at man har validert de mest aktuelle hygieniseringsmetoder med hensyn på deres evne til å inaktivere parasittegg (Ascaris suum), og fastlagt de kritiske driftsbetingelsene (primært kombinasjoner av temperatur og eksponeringstid). I tillegg analyseres ferdigbehandlet slam for Salmonella og TKB for å kontrollere om det skjer gjensmitte (rekontaminering)

8 Valideringstester med parasittegg (Ascaris suum) ~ 50 μm

9 Prøvetakingsrør langtidslagring Plassering av parasitteggposer og temperaturloggere

10 Anbefalte driftsbetingelser for inaktivering av Ascaris egg, basert på fullskala valideringstester av ulike hygieniseringmetoder Hygieniseringsmetode Kritiske driftsbetingelser (fra valideringstester) Anbefalte driftsbetingelser Minimum temperatur ( C) Minimum eksponeringstid (minutter) Pasteurisering C i 30 min. Termofil aerob forbehandling C i 90 min. Termofil utråtning (semi-kontinuerlig med kontrollerbar eksponeringstid) Kalk-kondisjonering + vakuum tørking Kalkbehandling (tilsetting av brent kalk til avvannet slam) C i 120 min C i 90 min C i 120 min.

11 Anbefalte driftsbetingelser for inaktivering av Ascaris egg, basert på fullskala valideringstester av ulike hygieniseringmetoder, forts. Hygieniseringsmetode Kritiske driftsbetingelser (fra valideringstester) Anbefalte driftsbetingelser Minimum temperatur ( C) Minimum eksponeringstid (år) Enkel rankekompostering (tilsetting av strukturmateriale til avvannet slam i forholdet ca. 1:1 på volumbasis. Ingen krav til vendinger av rankene) Langtidslagring (lagring av avvannet slam i hauger eller ranker, uten tilsetting av strukturmateriale og uten vendinger) Ingen 1,5 2 års lagring uten tilførsel eller uttak av slam i lagringsperioden Ingen 2 3 års lagring uten tilførsel eller uttak av slam i lagringsperioden

12 Prosesskontroll - etterkontroll (2-delt system) 1 2

13 Erfaringer med kontroll/dokumentasjon av hygieniseringskrav i Norge En hovedutfordring for anleggene har vært å etablere tiltak (løsninger) som kan iverksettes når driftsovervåkingen viser at man har avvik fra de kritiske driftsbetingelsene for den aktuelle metode. Løsningene må være tilpasset hvert enkelt anlegg. Alle anlegg over en viss størrelse tar månedlige prøver av ferdigbehandlet slam for analyse av Salmonella og TKB for kontroll av mulig rekontaminering/gjenvekst av bakterier. Rekontaminering av hygienisert slam fra interne avløps- og slamvannstrømmer var ganske vanlig rett etter igangkjøring av hygieniseringsprosesser og skjer fortsatt på en del anlegg p.g.a. liten hygiene-kunnskap hos operatørene. Siden 2003 har en god del avløpsrenseanlegg hatt revisjonsbesøk fra myndighetene (Mattilsynet), og de fleste har fått noen anmerkninger eller avvik, men generelt sett er både anleggseiere (kommuner og interkommunale selskaper) og myndigheter godt fornøyd med de etablerte kvalitetssystemer for kontroll og dokumentasjon av Gjødselvareforskriftens krav.

14 Oppsummering Strenge hygieniseringskrav helt fra 1995 (kjent for VA-bransjen fra ca. 1990) har medført at brukerne av slam (jordbruk, grøntareal-sektoren og jordprodusenter) har vært lite bekymret for overføring av smitte til mennesker, dyr og planter. Stor uenighet mellom anleggseiere og myndigheter om at det skulle være de samme hygieniseringskrav, uansett bruksområde for slammet, men i ettertid er alle parter fornøyd med at vi ikke har slam med ulike hygieniseringskrav (alle kundene får samme produkt, hygienisk sett). Valg av hygieniseringsmetode har primært sammenheng med størrelsen på slambehandlingsanlegg, og mange avløpsrenseanlegg mottar og behandler septikslam og slam fra små renseanlegg i tillegg til egenprodusert slam. Små anlegg (< ~ pe): Langtidslagring eller kalkbehandling. Tradisjonell kompostering lite populært p.g.a. lukt Mellomstore og store anlegg ( pe): Pasteurisering + utråtning eller termofil utråtning. Både pasteurisering og termofil utråtning har vist seg å være kostnadseffektive og driftssikre metoder for å tilfredsstille de norske hygieniseringskravene for slam.

Like dokumenter

Norske erfaringer med slamhygienisering i snart 20 år. Bjarne Paulsrud, Aquateam. www.aquateam.no

Norske erfaringer med slamhygienisering i snart 20 år Bjarne Paulsrud, Aquateam www.aquateam.no Innhold Innledning Regelverk Hygieniseringskrav Strategi for kontroll/dokumentasjon av at hygieniseringskravene