BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Vann- og avløpsetaten

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: VAA-5442 Saksbeh: HHJ Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 31. mai 2010 Disponering av slam fra avløpsrenseanlegg. Hva saken gjelder: Knappen renseanlegg produserer årlig ca tonn avløpsslam. I vinterhalvåret leveres dette slammet til viderebehandling i Eidfjord og i Sløvåg i Sogn. Firmaene som står for behandlingen er ansvarlige for den videre disponering av slammet. Fra mars til september kalkbehandles slammet i Rådalen, og de siste årene er slammet levert til dekking av vegskråninger ved bygging av skogsveier i Fana. Denne saken orienterer om status for slambehandling og -disponering i Bergen, og det gis en anbefaling om inntil videre å fortsette med dagens disponeringsløsning. Saken anbefaler videre utredning av disponeringsløsninger for restslam etter biogassproduksjon når nytt anlegg settes i drift i Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten 1. Dagens disponering av avløpsslam fra Knappen renseanlegg videreføres inntil de andre store renseanleggene i Bergen kommune er oppgradert. 2. Oppgraderingen av avløpsrenseanleggene medfører at slamproduksjonen mangedobles. Disponeringen av restslammet etter biogassproduksjon skal utredes og løsning være iverksatt når anleggene settes i drift i Utredningen gjennomføres i forbindelse med utarbeidelsen av en slamplan som det er stilt krav om i fylkesmannens utslippstillatelse for Bergen kommune. Magnar Sekse Fagdirektør Hogne Hjelle Avdelingsleder 1

2 Saksutredning: Hva er avløpsslam? Slam er "produktet" ved rensing av avløpsvann i kjemiske eller biologiske renseanlegg. Jo bedre rensingen er, jo mer slam produseres det. Størstedelen av slammet er organisk materiale og det er rikt på næringsstoff. Det er en nasjonal målsetting at så mye som mulig av slammet skal tilbakeføres til jordbruk og slik inngå i et matproduksjonskretsløp. Det slammet som ikke kan brukes til jordbruk kan brukes på grøntarealer eller inngå i jordblandinger. Myndighetene betrakter behandlet avløpsslam som en gjødselvare, forutsatt at slammet tilfredsstiller kravene i Gjødselvareforskriften. Det innebærer at krav til maksimalt innhold av tungmetall overholdes og at slammet er hygienisert, dvs. at bruk av slammet ikke skal medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter. Slammet skal ikke inneholde salmonellabakterier eller parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff. Norske renseanlegg produserer ca tonn slamtørrstoff med gjødselvarekvalitet pr. år. 95 % av slammet resirkuleres tilbake til jord, to tredeler til jordbruk og en tredel til ulike typer grøntarealer. Ca dekar jordbruksareal blir tilført slam hvert år. Næringsstoff tilsvarende tonn fosfor og tonn nitrogen føres årlig tilbake til det naturlige kretsløpet. Hvordan slam disponeres i Bergen På Østlandet benyttes slammet i det alt vesentligste på kornarealer, og med det høye innholdet av plantenæringsstoff og organisk materiale har slammet der en betydelig verdi. På Vestlandet domineres jordbruket av husdyrhold, ofte med et overskudd av husdyrgjødsel. Samtidig er jordsmonnet her rikt på organisk materiale. Det betyr at det er en større utfordring å resirkulere slammet som produseres i Bergen. Skogeiere i Fana har tatt initiativ til å få levert behandlet slam ved bygging av skogsveier til tildekking av veiskråningene. Først ute var Hordnesmarka og i de senere år i Bontveitdalen. Vann- og avløpsetaten anser dette som en god anvendelse av slammet. Det meste av slamproduksjonen i Bergen kommer fra Knappen renseanlegg. Dette er et kjemisk fellingsanlegg med ca personer tilknyttet. De andre store renseanleggene er mekaniske anlegg, og rist- og silgods fra disse brukes ikke til skogsveier. Knappen renseanlegg produserte i 2009 ca tonn slam med tørrstoffinnhold på 30 %. Dette tilsvarer ca tonn slamtørrstoff. Av dette ble 830 tonn levert til et komposteringsanlegg i Eidfjord, 337 tonn til kompostering i Sløvåg i Gulen og 513 tonn ble kalkbehandlet ved kommunens eget anlegg i Rådalen. Det er dette slammet som er benyttet ved bygging av skogsveier i Fana i sommerhalvåret. Fra oktober til februar leveres slammet til Eidfjord og Sløvåg. Bakgrunnen for det er at Gjødselvareforskriften bare tillater spredning i perioden 15. februar til 1. november. Kontroll av slam til bruk på skogsveier Kalkinnblandingen i slammet innebærer at ph blir svært høy og at temperaturen stiger til over 55 grader. Dette fører til at bakterier og parasitter drepes. Etter behandlingen blir slammet lagret for ettermodning før utkjøring. I denne perioden blir temperaturen svært høy inne i slamhaugen, ofte så mye som 80 grader. 2

3 Det tas prøver for analyse av slammet før utkjøring og analysene skal alltid foreligge før utkjøringen starter. Det tas prøver av tungmetallinnhold, termotolerante koliforme bakterier, salmonella og parasittegg. Når det gjelder innhold av tungmetall så tilfredsstiller Knappenslammet Gjødselvareforskriftens krav til slam som skal brukes på grøntarealer. Tillatelser til bruk av slammet langs skogsveier For nye veier i Totland-Gimmeland-området er melding i h.t. Gjødselvareforskriften sendt fra Orrtua veilag til Grønn etat Helsevernetaten har stilt krav til tiltaket i brev Det er veilaget som er ansvarlig for bruken av slammet til veianlegg, mens det er Vann- og avløpsetaten / Bergen Vann KF som leverandør sitt ansvar å se til at slammet tilfredsstiller kravene i Gjødselvareforskriften. I henhold til Gjødselvareforskriften er det ikke lenger nødvendig å søke om tillatelse til bruk av slam. Det er tilstrekkelig med melding til kommunen. Det forutsetter at bestemmelsene i Gjødselvareforskriften er fulgt. Protester mot bruk av slam langs skogsveier Det har vært en rekke medieoppslag siste året om bruken av slammet i Fana. Det har vært hevdet at slammet forurenser brønner og vassdrag. Kalandsvannet Grunneierlag mener at slambruken i nedbørfeltet til Kalandsvannet bidrar til økt forurensning i vannet, se vedlagte brev fra Grunneierlagets styre og svar fra Vann- og avløpsetaten. Vann- og avløpsetaten anser det ikke som sannsynlig at slamdisponeringen har negativ effekt på vassdraget. Når det gjelder medieoppslag om forurensede brønner så er det ikke påvist noen sammenheng med utleggingen av slam, og i noen tilfelle er det ikke lagt ut slam i nedbørfeltet til de forurensede brønnene som er omtalt. I medieoppslag er faren for at slamutleggingen kan føre til spredning av harepest. Vann- og avløpsetaten har tatt opp dette med Helsevernetaten som avviser at slam kan være en smittekilde for harepest. Alternativ disponering av slammet Som tidligere nevnt er det få anvendelsesmåter for slammet på Vestlandet. Slammet konkurrerer med husdyrgjødsel i jordbruket, og god tilgang på humusrik matjord gjør slammet mindre attraktivt ved utførelse av anleggsarbeid her enn i andre deler av landet, f.eks ved reetablering av terreng ved vegbygging. Ved videre bearbeiding og "foredling" kan det finnes markeder for slammet. De to mottakerne av slammet som ikke brukes innen Bergen kommune, Bioplan as og Miljøkompost as komposterer slammet og lar det inngå i produksjon av jordforbedringsprodukter for grøntanlegg og jordbruk. Bergen kommune står foran en omfattende oppgradering av de store mekaniske renseanleggene i kommunen. Dette vil innebære at slamproduksjonen øker vesentlig, fra ca tonn tørrstoff fra Knappen i dag til ca tonn tørrstoff totalt i Det er vedtatt at det skal produseres biogass av dette slammet, og bystyret gjorde vedtak om at biogassanlegget skal bygges ved forbrenningsanlegget i Rådalen. Biogassproduksjonen 3

4 vil redusere slammengden med ca. 40 %, men en sitter fremdeles igjen med en betydelig mengde restslam som må disponeres. Det arbeides nå med å utrede mulige anvendelser for dette. Industriell produksjon av et fullverdig jordforbedrings- eller gjødselprodukt er en interessant mulighet. Forbrenningsanlegget i Rådalen har konsesjon til å brenne tonn slam i året. Det kan bli aktuelt å benytte seg av denne muligheten dersom det ikke finnes andre måter å disponere slammet på. Energimessig vil dette ikke gi noen gevinst, og forbrenning må betraktes som ren destruksjon og en miljømessig dårlig løsning. Fylkesmannen har i utslippstillatelsen for Bergen kommune stilt krav om at det skal utarbeides en slamplan for Bergen. Utredning av fremtidig bruk av slammet vil være en del av planen. Kostnader Kostnadene for håndtering av slammet i egen regi består i dag av transport fra Knappen renseanlegg til Rådalen, andel av driftskostnader ved slamanlegget, kalkbehandling og betaling for leveranse til skogsveiene. Totalt utgjør dette en kostnad på ca. 500 kr pr tonn slam med tørrstoffinnhold 30 %. Ca. 200 kr av dette går til skogeierne for mottak av slammet. Dette blir av skogeierne fremhevet som et viktig tilskudd for å få veiene bygget. Se vedlagte brev fra grunneiere datert og Kostnader for det andre delen av slammet består av transport til Rådalen, omlasting til større containere, transport til Eidfjord og Sløvåg og mottak og fortjeneste ved disse anleggene. Bioplan as og Miljøkompost as står selv for transporten fra Rådalen. Kostnaden for denne løsning er på ca kr pr. tonn. Det er ikke inngått noen avtale med BIR om kostnader ved forbrenning dersom dette skulle bli aktuelt, men det antas at prisen vil ligge på kr pr. tonn. Dersom en antar at tonn av de tonn fra Knappen leveres til skogsveier og resten til Eidfjord og Sløvåg blir totalkostnaden på 4,6 mill. kr. Dersom alt leveres til Bioplan og Miljøkompost øker kostnaden til 5,6 mill. kr. I tillegg kommer miljøkostnader ved lenger transport. Denne er ikke beregnet. Det anses ikke som realistisk å levere alt til skogsveier siden en da må lagre hele vinterproduksjonen før utleggingen kan starte. Oppsummering De positive effektene ved bruk av slam til skogsveiene oppveier at det en tid etter utlegging kan lukte litt og at enkelte kan oppleve det som estetisk problematisk. Slammet bidrar til at vegskråningene gror hurtig til og naturen dekker det såret i landskapet som veien har laget. Det er ikke påvist at slammet har negativ miljømessig eller hygienisk påvirkning der det legges ut. Vann- og avløpsetaten anbefaler at dagens disponering av slam fra Knappen renseanlegg videreføres inntil oppgraderingen av de øvrige renseanleggene er ferdig, og slamproduksjonen økes vesentlig. 4

5 Vedlegg: Brev fra Kalandsvannets Grunneierlag, datert 4. januar 2010 Svar fra Vann- og avløpsetaten, datert 27. mars 2010 Brev fra Grunneiere til Kalandsvannet m.fl., datert 21. april 2010, med følgebrev datert 22. april 2010 Brev fra Orrtua veilag, datert