Utfordringer med hygienisering av avløpsslam Rekontaminering eller gjenvekst

Transkript

1 Utfordringer med hygienisering av avløpsslam Rekontaminering eller gjenvekst Norsk Vann Fagtreff slam Gardermoen, 25. oktober 2017 Bjarne Paulsrud, COWI 1

2 Innhold ØBakgrunn ØValiderte ("godkjente") hygieniseringsmetoder for slam ØKontrollregime for hygienisering ØDefinisjoner av rekontaminering og gjenvekst ØTiltak for å begrense avvik fra hygienekravene ØTiltak for å lukke eksisterende avvik fra hygienekravene ØOppsummering 2

3 Bakgrunn Slamforskriften (1995/1998) Gjødselvareforskriften (2003) Alt slam som skal brukes på jordarealer, skal være hygienisert slik at det ikke inneholder infektive parasittegg og Salmonella og ikke mer enn 2500 TKB/g TS Norske avløpsrenseanlegg har levd med disse kravene i mer enn 20 år Hygienekravene medførte en ny måte å tenke på for de anleggene som ble bygd ut med hygieniseringstrinn (internkontroll, risikovurderinger, urene/rene soner) Bransjen v/ NORVAR/Norsk Vann har i dialog med myndighetene (Mattilsynet) bidratt vesentlig til at det er blitt etablert fornuftige og realistiske spilleregler for etterlevelse av hygienekravene Det viktigste elementet: Validering av metoder for hygienisering av slam 3

4 Validerte ("godkjente") metoder for hygienisering av slam i Norge 4

5 Kontrollopplegg for hygienekravene To-delt regime: Kontroll av hygieniseringsprosessen Dokumentasjon på at validerte kombinasjoner av temperatur og eksponeringstider blir overholdt (normalt via anleggets SCADA-system). Ingen krav om prøvetaking. Kontroll ved prøvetaking og analyser av ferdigbehandlet slam rett før bortkjøring Blandprøver (flere stikkprøver tatt på samme tid, men på forskjellige steder i ferdigbehandlet slam) for analyse av Salmonella og TKB I tillegg trengs en "plan B" som kan iverksettes når kontrollene avdekker avvik 5

6 Kontrollopplegg for hygienekravene 6

7 Prøvetakingsopplegg for slam Ø Ø Tar utgangspunkt i Mattilsynets "Veileder for prøvetaking av slam, kompost og andre avfallsbaserte gjødselvarer" fra 2012, og som ligger på Mattilsynets hjemmeside Omfatter følgende hovedkapitler: Planlegging av prøvetakingen, inkl. ulike prøvetyper og prinsipper for prøveuttak, hvor i prosessrekken prøvene skal tas (angis for hver av de prosess-kombinasjonene som omfatter validerte hygieniseringsmetoder) og hvor ofte det skal tas prøver. Prøvetakingsutstyr og prosedyrer for ulike typer sluttprodukter Prøvebeholdere. Merking, konservering, lagring og transport av prøver. Prøvetakingsrapport 7

8 Definisjoner Rekontaminering av slam Slam som er ferdig hygienisert eller sterilisert (termisk hydrolyse), blir forurenset (kontaminert) igjen før det kjøres bort fra anlegget. Dette kan skje (og har skjedd ved de fleste hygieniseringsanlegg i Norge), og er da uavhengig av hvilken hygieniseringsmetode som er i bruk. Gjenvekst i slam (reactivation/regrowth) Bakterier i slam (TKB) som bare blir "svimeslått" i hygieniseringsprosessen (registreres ikke ved tradisjonell analysemetode for TKB), kan begynne å vokse igjen under spesielle gunstige vilkår, bl.a. etter avvanning i sentrifuger. Mye fokus på dette i USA for ca 10 år siden, men ikke i Norge 8

9 Muligheter for re-kontaminering av slam som er ferdig hygienisert UREN SONE REN SONE Muligheter for rekontaminering av slammet 9

10 Vanlige årsaker til rekontaminering av slam Ø Forårsaket av ulike væskestrømmer Lekkasjer fra urenset avløpsvann eller renset (ikke desinfisert) avløpsvann Renset avløpsvann (ikke desinfisert) brukt som spylevann Vann/slam fra pumpesumper (lav-punkt) i uren sone Forbikobling/omløp av slam eller slamvann fra uren til ren sone Ø Bruk av mobilt utstyr (f.eks. lensepumper og containere) som flyttes fra uren til ren sone Ø Bruk av felles prøvetakingsutstyr for uren og ren sone 10

11 Tiltak for å unngå/begrense avvik fra hygienekravene Ø Fokus på mulighetene for rekontaminering i alle skriftlige drifts- og vedlikeholdsrutiner Ø Skilte/merke alle dører som fører fra "uren" til "ren" sone Ø Kartlegge og beskrive hvilke muligheter som finnes for å forbikoble hygieniseringstrinnet pga svikt i utstyr eller menneskelig svikt, og iverksette driftsrutiner som skal begrense mulighetene og redusere skadene dersom det likevel skjer Ø Dublere alt bærbart driftsutstyr (pumper, slanger, kuplinger, osv) og merke det tydelig med hhv "ren" og "uren" sone Ø Innføre samme praksis for alt utstyr som benyttes i forbindelse med prøvetaking av slam 11

12 Tiltak for å unngå/begrense avvik fra hygienekravene,forts. ØVed planlagt eller akutt vedlikeholdsarbeid som vil kunne omfatte både uren og ren sone, må det etableres prosedyrer (tilsvarende en SJA plan) som kan sikre at vann/slam ikke overføres fra uren til ren sone utenom hygieniseringstrinnet Ø Ved planlagt eller akutt vedlikeholdsarbeid som omfatter bare ren sone, er det viktig at det kun brukes drikkevann (rentvann) for spyling av pumper, rør, avvanningsmaskiner, etc. 12

13 Tiltak ved påvisning av for høyt bakterie-innhold i ferdigbehandlet slam Ø Ø Ø Start med å ta ut og få analysert en ny, representativ prøve av slammet. Kontroller at alt prøvetakingsmateriell er sterilt Kontroller i SCADA-systemet eller annen dokumentasjon om hygieniseringstrinnet har vært driftet iht kriteriene for eksponerings-tid og temperatur Ved fortsatt bakterieinnhold høyere enn tillatt i gjødselvare-forskriften, og hygieniseringstrinnet er driftet som forutsatt, gjør en vurdering ut fra følgende situasjoner: Det er påvist Salmonella i det ferdigbehandlete slammet Det er ikke påvist Salmonella, men bare høyere TKB-verdier enn tillatt 13

14 Tiltak ved påvisning av for høyt bakterie-innhold i ferdigbehandlet slam, forts. Ø Ved påvisning av Salmonella er det høyst sannsynlig at man har en rekontaminering av slammet etter at det har passert hygieniserings-trinnet. Start søk etter rekontaminerings-muligheter ved å gå tilbake i driftslogger og se om det har vært driftsuhell, driftsomlegginger eller vedlikeholdsarbeid som kan ha gitt rekontaminering Ø Ved bare påvisning av forhøyete TKB-verdier kan det i tillegg til rekontaminering også skyldes gjenvekst av noen av disse bakteriene. I tillegg til søking etter rekontaminerings-muligheter bør en også vurdere om hygieniseringstrinnet skal oppgraderes (lengre eksponeringstider og/eller høyere temperaturer) 14

15 Oppsummering ØHygienekravene i gjødselvareforskriften har vært og er fortsatt en stor utfordring for mange norske avløpsrenseanlegg ØUtfordringen er to-delt: Opprettholde de kritiske driftsbetingelser for hygieniseringstrinnet (temperatur og eksponeringstid) hver dag hele året Unngå rekontaminering av hygienisert slam ØRekontaminering av slam kan skje (og skjer) uavhengig av hvilken hygieniseringsmetode som er valgt ØFinne årsak(er) til rekontaminering kan være vanskelig og tidkrevende ØAnleggene må ha en "Plan B" som iverksettes dersom rekontaminering eller gjenvekst avdekkes 15

16 Takk for oppmerksomheten