Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?

Transkript

1 Prosesslinja fra plan til matrikkelenhet (v. 3.0) Sentral matrikkelmyndighet, september 2012 Innhold 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 2.Prosesslinja 3.Kontroll av krav om matrikkelføring 4.Div å være oppmerksom på i tidlig fase av prosesslinjen, i grenseflaten PBL og matrikkellov Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 1

2 Kommunen har mange myndighets roller Kommunen har myndighetsroller etter mange lovverk. Flere av disse myndighetsrollene, slik som f.eks. planmyndighet, byggesaksmyndighet, delesaksmyndighet og seksjoneringsmyndighet, er involvert på forskjellige stadier langs prosesslinja. Kommunens forskjellige myndighetsområder må forstå lovverket rett Fordi tillatelsen, jf plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd, faller bort dersom matrikkelføring vil være i strid med matrikkelloven. Så er det et viktig poeng at kommunens forskjellige myndighetsroller er så samkjørt. Slik at ikke feil vedtak i kommunen tidligere langs prosesslinjen fører til bortfall av tillatelsen. For DEG er dette kanskje et ekstra viktig poeng Fordi det er tenkelig at du som fører matrikkelen får saker på bordet som har kostet partene både mye tid og penger. Og som følge av kommunens egne feil tidligere langs prosesslinjen, må stoppes fordi den ikke kan føres i matrikkelen. Selv om det er du som i et slik tilfelle har utøvd arbeidsoppgaven din faglig riktig. Så kan det likevel være en tøff situasjon og fortelle at fordi en kollega i kommunen har gjort feil vedtak / vurdering, så må kravet om matrikkelføring nektes. Kanskje også partene svarer (og kan ha rett); Greit, men da krever vi erstattet utgiftene våre av kommunen. 2

3 Del 2 Prosesslinja Prosesslinja kan forenklet deles i to; før og etter krav om matrikkelføring Rettslig bindende plan etter PBL Søknad etter PBL kap 20 Tillatelse etter PBL kap 21 Rekvisisjon av oppmålingsforretning, MF 23 Oppmålingsforretning, ML 33 Prosesslinja del 1 : frem til krav om matrikkelføring Prosesslinja del 2 : fra og med krav om matrikkelføring Krav om matrikkelføring, ML 9 Matrikulering, ML 10 Melding til tinglysing, ML 24 (Tilbake)melding fra tinglysing, ML 24 Fullføre matrikkelføringe n og utstede, ML 24 Litt om de to delene av prosesslinja Det er i del 2 av prosesslinja at du som fører matrikkelen skal utøve din rolle. Samtidig er det slik at den som fører matrikkelen i del 2 av prosesslinja skal kontrollere at kravet om matrikkelføring er i samsvar med de tillatelser kommunen har gitt gjennom sine andre myndighetsroller tidligere langs prosesslinjen. Viktig at kommunens tidligere myndighetsroller langs prosesslinjen kan nok om matrikkelfaget, til at vedtakene ikke medfører at kravet om matrikkelføring må avvises. 3

4 Viktig å være klar over (1) Avhengig av sakstype (f.eks. arealoverføring) og matrikkelenhetstype (f.eks. anleggseiendom), vil prosesslinjen kunne være svært forskjellig. Det blir derfor for omfattende i en kort presentasjon å følge en sak fra a til å. Men i del 3 og del 4 av dette foredraget forsøker vi å vise hvordan du som fører matrikkelen må vurdere en sak knyttet til noen av fasene på prosesslinjen når kravet om matrikkelføring foreligger. Viktig å være klar over (2) Samtidig kan dette snus for å fremheve hva de som utfører de tidligere fasene på prosesslinjen må forholde seg til for å unngå at kravet om matrikkelføring må avvises. Viktig å være klar over (3) Oppbygging av ei prosesslinje sett ut fra de som fører matrikkelen, kan være ulogisk for f.eks. partene. Eksempel er at den som fører matrikkelen må forholde seg til søknad om deling av grunneiendom og rekvisisjon av oppmålingsforreting som to faser. Mens parten gjerne har sendt kombinert søknad og rekvisisjon. 4

5 Del 3 Kontroll av krav om matrikkelføring Innledning MF kapittel 8 inneholder vilkår som må være oppfylt for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning. Dette er det du som fører matrikkelen som skal kontrollere. På de neste lysarkene tar vi en gjennomgang av hva denne kontrollen bl.a. vil bestå av. Vurdering av kravet om matrikkelføring, MF 27, første ledd bokstav a Bestemmelsen omhandler kontroll av protokoll: - Hva protokollen skal inneholde er opplistet i MF Bl.a. skal protokollen dokumentere hvordan partene er varslet og hvem som møtte til forretningen. - Link til protokoll: e/matrikkelavdelingen/blanketter/ eProtokoll2.pdf 5

6 Vurdering av kravet om matrikkelføring, MF 27, første ledd bokstav b Bestemmelsen omhandler evt. avvik fra tillatelsen: Enheten slik 1. tillatelsen viser 2. - Det følger av merknad til ML 33 at landmåler kan gjøre mindre avvik, forutsatt at dette er innenfor tillatelsen. Du som fører matrikkelen må vurdere om avviket som foreslås fra oppmålingsforretningen kan godtas eller ikke. Fig 1 slik enheten er tillatt opprettet. Fig 2 viser hvordan den etter oppmålingsforretningen er foreslått - Merk at de fleste avvik skal vurderes mot deletillatelsen. Mens veggrunn, massetak og div saker fra jordskifteretten skal vurderes mot reguleringsplanen (jf. hhv byggesaks- forskriften 4-3 og PBL 20-1) Vurdering av kravet om matrikkelføring, MF 27, første ledd bokstav c Bestemmelsen omhandler det må være klart hvilke matrikkelenhet(er) som ny 1. matrikkelenhet opprettes på / fra. Her vises som eksempel to krav om matrikkelføring der det er opplyst at begge opprettes fra bnr. 17. Matrikkelenhet 1 på kartet kan opprettes, det er klart at dette er fra bnr. 17. Matrikkelenhet 2 på kartet kan ikke opprettes da det ikke er klart at denne opprettes på /fra bnr. 17. Her må grensene mellom bnr. 13, 17, 18 og 22. Del 4 Div å være oppmerksom på i tidlig fase av prosesslinjen, i grenseflaten PBL og matrikkellov 6

7 Pbl 20-1 tiltak som krever søknad og tillatelse, bokstav m opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Hva er grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie og festegrunn? Dette defineres i matrikkellova 5. D.v.s. at den type matrikkelenhet det gis tillatelse til etter PBL, må være riktig i forhold til definisjonen i matrikkellova. Matrikkelenhetstyper er offentligrettslige benevnelser og det kan være gitt tillatelse til opprettelse av matrikkelenhetstype som det etter matrikkelloven ikke er lov å føre inn i matrikkelen. F.eks. tillatelse til å anleggseiendom der eierseksjonering skal benyttes. PBL 21-4 behandling av søknaden i kommunen, sjuende ledd Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom. 7

8 Noen kommentarer til dette (1) Festegrunn eller grunneiendom? Det kan være gode grunner til at den som søker ønsker opprettet festegrunn. Men det kan også være at søker, selv med bistand fra advokat / annen konsulent, ikke har god nok kunnskap om forskjellen mellom det offentligrettslige (festegrunn) og det privatrettslige. - F.eks vil tomtefesteloven gjelde for festeforholdet? Noen kommentarer til dette (2) Punkt eller areal? Noen momenter her: - Kan det bli aktuelt med flere bygninger knyttet til fremtidig festeforhold (hvis ja areal) - Kan det bli aktuelt med innløsning av festegrunnen, f.eks at tomtefesteloven og innløsningsreglene der vil gjelde (hvis ja areal) Pbl 21-9 Bortfall av tillatelse, fjerde ledd Tillatelse til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m faller bort. dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering. --- Når kan så slik strid oppstå? 8

9 Matrikkellova 10, andre ledd Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klar kva for matrikkeleining eller matrikkeleningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Uregistrert jordsameie og teig med flere matrikkelenheter Disse to tilfellene kan se ganske eller helt like ut i matrikkelen for en byggesaksbehandler uten tilstrekkelig matrikkelkunnskap. Men for uregistrert jordsameie kreves registrering, noe som kan være en omfattende prosess med mange parter. For teig med flere matrikkelenheter kan det være det kun er den som allerede er part som må rydde opp (er eier av alle aktuelle enheter) Matrikkellova 11, femte ledd Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som teneleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. 9

10 Konkret sak Ønske og vurdering Partene ønsket parkeringskjelleren opprettet som anleggseiendom. Kartverket vurderte saken (over flere møter) og kom frem til dette måtte løses som eierseksjonering. Dette ut fra: Vurdering (1) Det er trolig begrenset sammenheng med resten av bygget siden dette er en åpning til bakenforliggende areal. Likevel er det vel tvilsomt om en kan trekke grensene for en eventuell anleggseiendom til vegg slik at volumet bare består av luft. Etter loven skal grensene svare til fysiske yttergrensen. I forarbeidene til loven viser alle tegninger at det inkluderer konstruksjon som gjør at dette blir en adskilt enhet fra grunneiendom over eller under 10

11 Vurdering (2) Selv om en legger til grunn at den eventuelle anleggseiendommen er tilstrekkelig funksjonelt adskilt fra resten av bygget er det mer tvilsomt konstruksjonsmessig. Det er liten grunn til å tro at ved brann i bygningen ville det som utgjør anleggseiendommen stå igjen som en inntakt del. Avslutning Denne presentasjonen kunne vært gjort langt mer omfattende. Men formålet er å peke på sammenhengen mellom de forskjellige faser av prosesslinjen. Og at det er viktig kommunens forskjellige myndighetsområder har god kunnskap om faser av prosesslinjen som de i utgangspunktet kanskje ikke har særlig forhold til. 11