bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø

Transkript

1 bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 7. Februar 2011 Lars Elsrud prosessanvsarlig matrikkel STEDSDATA Innhold 1. Overordnet innledning om matrikkellova 2. Overordnet innledning om matrikkelen 3. Matrikkellovas betydning for fradeling etter PBL 4. Tidsfrister i overgangen PBL og matrikkellov, pluss litt forskjellig avslutningsvis 1

2 DEL 1: OVERORDNET INNLEDNING OM MATRIKKELLOVA SAMMENHENGEN OG SKILLET PBL OG MATRIKKELLOV FRA KAP 2 I NOU 1999:1 Utvalget har vurdert om lov om eiendomsregistrering bør være egen lov, eller om den helt eller delvis bør inkorporeres i plan- og bygningsloven, slik Lovstrukturutvalget har foreslått. Utvalget er enig i at det er en kopling mellom lov om eiendomsregistrering og plan- og bygningsloven. I gjeldende lover er dette løst gjennom samordningsbestemmelser. Plan- og bygningsloven inneholder de materielle vilkårene for å få tillatelse til deling, mens delingsloven beskriver hvordan den etterfølgende kartlegging og registrering skal gjennomføres. Kort oppsummert: Matrikkellova er en prosesslov for å gjennomføre noen av de tillatelser som gis etter PBL. 2

3 FORMÅLSBESTEMMELSEN I MATRIKKELLOVA ( 1) Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. MATRIKKELLOVA 4 OG 31 4 Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. 31 Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisiell adresse, skal nytte dei nemningane som er registrert i matrikkelen. Kort oppsummert: Informasjonen i matrikkelen skal benyttes i offentlig saksbehandling. Det er også slik at jo mer den benyttes jo flere feil avdekkes og jo bedre blir informasjonen. 3

4 MATRIKKELLOVA 30: UTLEVERING OG BEHANDLING AV OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Matrikkelopplysningar kan utleverast: a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon, b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei.. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Kort oppsummert: Tilgang til matrikkelinformasjon krever kunnskap om behandling av personopplysninger MATRIKKELLOVA ER KONFLIKTFOREBYGGENDE OG HAR DERFOR EN DEL KRAV TIL PROSESSER KNYTT TIL DET Å FØRE NY / ENDRE GAMMEL / SLETTE INFORMASJON I MATRIKKELEN Krav til dokumentasjon = etterviselighet Krav om varsling, klargjøring av rettighetsforhold, og om merking og måling av eiendomsgrenser = ryddige eiendomsforhold Krav til matrikkelsystem og til kommunen som matrikkelfører (f.eks. varsling av de det berører, før informasjon i matrikkelen endres), herunder den som skal føre i matrikkelen = rettssikkerhet og publisitet 4

5 DEL 2: OVERORDNET INNLEDNING OM MATRIKKELEN MATRIKKELSYSTEMET Matrikkelen er landets offisielle register for (fast)eiendom, adresse og bygning. Statistisk sentralbyrå uttaler at det i Norge er tre basisregistre, som da ligger og danner grunnlaget for en rekke funksjoner og muligheter. Dette er: Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Matrikkelen foreslås i Difi-rapport som én av fem nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. 5

6 INNENFOR BEGREPET SAMLET EIENDOMSINFORMASJON ER MATRIKKELINFORMASJON DEN FYSISKE INFORMASJONEN (EIENDOMSREGISTERET) Eiendomsinformasjon (Samlet informasjon ut fra et konkret Gnr/bnr/(fnr / snr) Matrikkel (eiendomsregister) Grunnbok (rettighetsregister) Arealplaninformasjon (viser hva en eiendom lovlig kan benyttes til) Annen informasjon om offentlig båndlegging (verna vassdrag, veglov, PBL ) Samspillet mellom matrikkele n og diverse registre Det Sentrale Folkeregisteret (DSF) Grunnforurensning Askeladden (kulturminner) Regin@ (Tinglysing) Enhetsregisteret (Inneholder firma og foretak, forvaltning hos Brønnøysundreg.) Posten Matrikk el EDR Avgivelse til markedet 6

7 INFORMASJON OM MATRIKKELENHET Matrikkelenhetsinformasjon - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Hvilken kommune matrikkelenheten tilhører - Gårdsnummer - Bruksnummer - Festenummer - Seksjonsnummer - Matrikkelenhetstype - Dato for matrikkelføring - Utskilt fra / opprettet på - Areal (oppgitt eller beregnet) - Koordinater for et representasjonspunkt - Referanse til kommunalt saksbehandlingssystem - Registrert eier / fester for DE MATRIKKELENHETER som ikke har grunnboksblad - Overføres fra Grunnboka (tinglysing): - Registrert eiers / registrert festers navn (finnes tinglyst hjemmelshaver vil denne/disse alltid ha denne statusen) - Registrert eiers / registrert festers fødselsnummer eller foretaksnummer - Overføres fra folke-/foretaksregisteret: - Registrert eier / festers bosteds-/kontoradresse (forutsatt at det er registrert fødsels- eller foretaksnummer) - Kontaktperson sin bostedsadresse (samme forutsetning som ovenfor) INFORMASJON OM ADRESSE Adresseinformasjon - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Offisiell adresse (gate-/vegnavn/husnummer eller områdenavn/undernummer eller matrikkeladresse) - Bruksenhetsnummer (tidl. Bolignummer) - Grunnkrets - Valgkrets - Kirkesogn - Koordinater for et representasjonspunkt (Kommunal tilleggsdel og derfor ikke en del av den offisielle matrikkelen: Skolekrets) - - Oppdateres fra Posten sitt register: - Poststed 7

8 INFORMASJON OM BYGNING Bygningsinformasjon - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Bygningsnummer - Byggherres navn og adresse (følger regelverket til PBL) - Bygningstype - Byggeår - Størrelse (totalt bruksareal / annet bruksareal) - Bygningsmaterialer - Vannforsyning - Kloakk - Antall WC - Antall bad - Kjøkken - Antall leiligheter og informasjon om den enkelte leilighet - Koordinater for et representasjonspunkt - Referanse til byggesaksarkiv etc. - Status (f.eks. om bygningen er tatt i bruk) 8

9 KVALITETEN PÅ INFORMASJONEN I MATRIKKELEN Det er viktig å være klar over at informasjonen i matrikkelen kan være både feil og mangelfull. Dette kan bl.a. medføre behov for at eiere får klargjort i matrikkelen før de kan få behandlet søknad etter PBL (kommer vi tilbake til i del 3 av foredraget). Men en veldig forenklet og grov tommelfingerregel er at det går et kvalitetsskille på informasjon eldre eller nyere enn 1980, da delingsloven med GAB (grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret) og eiendomskart ble innført. (For mer informasjon om kvaliteten på dataene, se del 3 i dette foredraget: /matrikkelen-2013-innhold-kvalitet-og-regler-for/view) 9

10 DEL 3: MATRIKKELLOVAS BETYDNING FOR FRADELING ETTER PBL INNLEDNING I denne delen tar jeg fore meg noen paragrafer i PBL, for så å trekke med meg disse over i matrikkellova. Det kan være noe av det jeg går inn på bommer litt på tittelen på foredraget, men håper det likevel oppfattes som nyttig informasjon. 10

11 PBL 20-1 TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE, BOKSTAV M opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. (N.B. Steinar Vaadal kommer i neste foredrag inn på de i registreringssammenheng nye begrepene anleggseiendom, jordsameie og arealoverføring jeg sier likevel litt om dette på det neste lysarket, men kobler dette deretter opp mot de eksisterende begrepene grunneiendom og festegrunn) HVA ER GRUNNEIENDOM, ANLEGGSEIENDOM, JORDSAMEIE OG FESTEGRUNN? Dette defineres i matrikkellova 5. D.v.s. at den type matrikkelenhet det gis tillatelse til etter PBL, må være riktig i forhold til definisjonen i matrikkellova. F.eks.: Skal det opprettes festegrunn eller grunneiendom? Dette er offentligrettslige benevnelser og må altså henge sammen mellom PBL og matrikkellov, slik at en etter matrikkellova registrerer det som det er gitt tillatelse til etter PBL. Går en inn i det privatrettslige så er det slik at begge kan festes bort, f.eks. til formål som kommer inn under tomtefestelovens bestemmelser (eller festes bort til formål som ikke kommer inn under tomtefestelovens bestemmelser). Men, fradeles det, så opprettes det ikke festegrunn. 11

12 FESTEGRUNN ELLER GRUNNEIENDOM SOM FESTES BORT? I kartet til venstre er: 87/1 87/1/1 87/1/2 87/2 bnr. 2 fradelt bnr. 1 og dermed opprettet som eget bruksnummer. fnr. 1 og fnr. 2 er opprettet som festegrunn og dekker en del av bnr. 1 Både bnr. 2 og fnr. 1 og fnr. 2 kan festes bort (og hjemmelshaver som eier til bnr. 1 kan i et slik tilfelle også være hjemmelshaver som eier til bnr. 2). Bnr. 2 kan, i motsetning til fnr. 1 og 2, selges og dermed ikke lengre ha opprinnelig hjemmelshaver til bnr. 1 som eier SØKNAD OM TILLATELSE, SJETTE LEDD De som er nevnt i lov om eigedomsregistrering 9 kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring. Søknaden må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart. Søknaden må vise hvordan de nye enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan krav til tomtestørrelse, fellesareal og plassering av bebyggelsen kan oppfylles. 12

13 HVEM ER NEVNT I MATRIKKELLOVA 9 a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, HVEM ER NEVNT I MATRIKKELLOVA 9 e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne, f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål, g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste... 13

14 MERK Uten å bruke mye tid på det her, så er det for eksempel slik at bokstav a) sier klart grunnbokshjemmel som eier. Det er altså mer begrenset når en som har grunnbokshjemmel som fester kan søke om fradeling enn når grunneieren kan, om det er ønske om at en festegrunn ( festenummer ) fradeles slik at det blir egen grunneiendom ( bruksnummer ). Nevner dette eksempelet, da dette har vært spørsmålstilling i konkrete klagesaker knytt til fradeling av grunn som fra før er opprettet som festegrunn. PBL 21-3 NABOVARSLING Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates. 14

15 ADRESSE KAN VÆRE KJENT MEN LIKEVEL IKKE FINNES I MATRIKKELEN (1) Merk: Det finnes et økende antall grunneiere / festere her i landet som er tildelt fortrolig eller strengt fortrolig bostedsadresse. Matrikkelforskriften 12 sjette ledd sier: Utlevering av opplysninger om matrikkelenhet hvor person har fortrolig eller strengt fortrolig bostedsadresse skal behandles av Statens kartverk. D.v.s at disse skal varsles, men da i samarbeid med Statens kartverk. Merk at merknaden til denne bestemmelsen sier at kommunen er å regne som underlagt beskyttelsesinstruksen når det gjelder personer som er tildelt fortrolig / strengt fortrolig bostedsadresse ( hemmelig adresse ). ADRESSE KAN VÆRE KJENT MEN LIKEVEL IKKE FINNES I MATRIKKELEN (2) Merk at merknaden til denne bestemmelsen sier at kommunen er å regne som underlagt beskyttelsesinstruksen når det gjelder personer som er tildelt fortrolig / strengt fortrolig bostedsadresse ( hemmelig adresse ). Beskyttelsesinstruksen 7: Den som har et gradert dokument i sin varetekt, er personlig ansvarlig for at opplysningene ikke blir kjent av uvedkommende. (Begrepet dokument må leses i lys av at instruksen er fra 1972.) Kommunen (eller andre med tilgang til matrikkelen), herunder den konkrete personen som utfører jobben, må påse at nabolister ikke gis ut med informasjon om slik adresse. (Ta kontakt med Statens kartverk for bistand til varsling i slike saker.) 15

16 PBL 21-4 BEHANDLING AV SØKNADEN I KOMMUNEN, SJUENDE LEDD Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom. KOMMENTAR Statens kartverk anbefaler kommunene å gjøre seg opp en mening om dette. 1) Er det hensiktsmessig at det opprettes festegrunn? 2) Er det hensiktsmessig at det opprettes punktfeste (som også er festegrunn, og har like hellig koordinat som grensepunkter forøvrig)? 16

17 PBL 21-9 BORTFALL AV TILLATELSE, FJERDE LEDD Tillatelse til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m faller bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt, eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering. HVA KAN SÅ VÆRE I STRID MED MATRIKKELLOVA? (N.B. IKKE MENT Å VÆRE UTTØMMENDE) 17

18 MATRIKKELLOVA 10, ANDRE LEDD Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klar kva for matrikkeleining eller matrikkeleningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. UREGISTRERT JORDSAMEIE OG TEIG MED FLERE MATRIKKELENHETER Disse to tilfellene kan se ganske eller helt like ut i matrikkelen. Men, festegrunn vil ikke kunne opprettes i matrikkelen fra noen av disse (jordsameie må registreres før det kan opprettes festegrunn der). Fra uregistrert jordsameie kan det foreløpig gjøres fradeling, forutsatt at eierforholdene er klarlagt 18

19 MATRIKKELLOVA 11, ANDRE OG FEMTE LEDD Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) Bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) Den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål -- Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som teneleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. (Neste foredrag kommer tilbake til hva anleggseiendom er) Del 4: Tidsfrister i overgangen PBL og matrikkellov, pluss litt forskjellig avslutningsvis 19

20 ER DET LEVERT INN KOMBINERT SØKNAD OM DELING/OPPRETTING AV NY MATRIKKELENHET ETTER PBL OG REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING ETTER MATRIKKELLOVA? Vær da oppmerksom på at i det kommunen gir delingstillatelse Begynner en tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretningen å løpe (forutsetter at nødvendige formaliteter er på plass ). Hvis kommunen som matrikkelmyndighet oversitter denne fristen, så blir gebyret for oppmålingsforretningen redusert med i første omgang 1/3, og i neste omgang 2/3. Derfor viktig med god saksflyt mellom delesaks- og matrikkelmiljøet i kommunen (se matrikkellova 22 og 35 og matrikkelforskriften 18) HUSK AT KOMMUNEN ETTER MATRIKKELLOVA OGSÅ ER ADRESSEMYNDIGHET Matrikkelforskriften 50 sier bl.a.: Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettings-tillatelsen for tiltaket. Matrikkellova 25 sier bl.a.: Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Viktig at kommunen tildeler offisiell adresse så tidlig som mulig, slik at denne kan tas i bruk (alternativt vil det noen steder oppstå midlertidige adresser som kan skape forvirring). Tenk derfor adressering i forbindelse med aktuelle prosesser etter PBL og seksjoneringslov, slik som f.eks. arealplanlegging. 20

21 HUSK AT MATRIKKELEN OGSÅ ER LANDETS OFFISIELLE BYGNINGSREGISTER Matrikkelforskriften 60 sier bl.a: Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest HUS PÅ FREMMED GRUNN Vær oppmerksom på at den som får tillatelse til å sette opp bygning på matrikkelenhet ( eiendom ) vedkommende selv ikke er hjemmelshaver til, kan risikere å måtte betale dokumentavgift også for bygningen /-er vedkommende selv fullt og helt (eller delvis) har bekostet selv. Dette blir f.eks. tillfellet om sønn/datter setter opp egen bolig i hagen til foreldrene, bruker dette huset i 5 år for så å søke om og får gjennomført fradeling av egen tomt for huset og får denne Skjøtet over til seg selv. Hvis bygningen da er verdt 2 millioner kroner, vil dette utløse ,- kr i dokumentavgift for å bli hjemmelshaver til bygning en selv har bekostet og anser seg som eier til. (se lov- og regelverket for dokumentavgift knytt til tinglysing i fast eiendom for evt. detaljer om hus på fremmed grunn og dokumentavgift) 21

22 Takk for meg! Følg med på Matrikkelavdelingens sider Veiledning til matrikkel og matrikkellov Faglige artikler M.m. Tinglysingsdivisjonens sider Tinglysingen fra a til å Erklæring om arealoverføring (også på matrikkelsidene) Abonner på våre nyhetsbrev!!! 22