Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016

Transkript

1 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen

2 Innhold ( del 1) 1. Betydningen av fast eiendom som fungerende kapital 2. Innledning om Kartverket 3. Veldig forenklet og overordnet om samordnet eiendomsinformasjonssystem

3 Innhold ( del 2) 4. Fem matrikkelenhets- («eiendoms-») typer i Norge 5. Om matrikulering og matrikkelloven 6. Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet 7. Litt om styrker og svakeheter med informasjonen i matrikkelen om matrikkelenheter og matrikkelenhetsgrenser 8. Hvis vi rekker litt om hva matrikkelinformasjon bl.a. benyttes til og oppbyggingen av informasjonen

4 Del 1 Betydningen av fast eiendom som fungerende kapital

5 Noen lysark med viktigheten av fast eiendom som fungerende kapital

6

7 I 2009 ble norske boliger verdsatt til:

8 I 2015 Var utgiftene i Statsbudsjettet på ca: milliarder kr Mens norske bankers samlede lån med pant i bolig var på ca: milliarder kroner

9 Hva betyr eiendom som fungerende kapital for økonomien i et land? Hentet fra Kartverkets opplæringsmateriell for de som skal føre matrikkelen

10 Hva betyr det for enkeltmenneskenes mulighet til å realisere planer som igjen har betydning for landets økonomi

11 Hva skal vi leve av etter oljen? Det samme som før oljen og her har fast eiendom som fungerende kapital en svært viktig rolle.

12 Forenklet kan vi si: Det er fire viktige brikker i forhold til fast eiendom som fungerende kapital: - Landets tre basisregistre med tilhørende lovverk: - Folkeregisteret definerer den enkelte innbygger «unikt» - Enhetsregisteret definerer det enkelte foretak «unikt» - Matrikkelen definerer den enkelte «eiendom» unikt. - Grunnboka (tinglysing i fast eiendom) med tilhørende lovverk Også er dette langt mer omfattende enn som så.

13 Dagens forelesning er om den ene av disse viktige brikkene; Matrikkelen

14 Del 2 Innledende om Kartverket

15 Vår organisasjon

16 Kartverkets Hvem, hva, hvor i 2016 Vi er bl.a.: Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Sentral matrikkelmyndighet Nasjonal geodatakoordinator Etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vi har: Ca. 850 ansatte Kontorer / virksomhet: 15 kontorsteder spredd i hele Norge Jordobservatorium på Svalbard

17 Følg med på Kartverket.no både for eiendomsfaglig stoff, sommerjobb i 2017 eller senere - og etter hvert faste jobber!

18 Diverse faglig stoff (1) -Grunnkurs om matrikkel (bl.a. eiendomsregistreringens historie i Norge):

19 Diverse faglig stoff (2) -Rundskriv for tinglysing

20 Diverse faglig stoff (3) - Viser informasjonen i matrikkelen for alle landets faste eiendommer, som kan legges ut ihht personopplysningslovgivnigen

21 Del 3 Veldig forenklet og overordnet om samordnet eiendomsinformasjonssystem

22 Enten landskapet er by, bygd, land, strand, vann, fjell eller annet, så har landskapene noen ting til felles:

23 Og det er bl.a. at landskapene er delt opp i matrikkelenheter ( eiendommer )

24 Om eiendommene finnes det informasjon i flere «registre» Informasjon om én konkret matrikkelenhet / eiendom kommer fra Eiendomsinformasjon flere kilder Om én konkret eiendom / matrikkelenhent kommer fra flere kilder Matrikkel (eiendoms-, adressebygnings register) Grunnbok (rettighetsregister) Arealplaninformasjon (viser hva en eiendom lovlig kan benyttes til) Annen informasjon om offentlig båndlegging (verna vassdrag, veglov, PBL )

25 Denne delen av forelesningen handler om matrikkelloven og matrikkelen med fokus på matrikkelenheter ( eiendommer )

26 I matrikkelen finnes informasjon om, og omfanget av bruken av denne bygninger eiendommer Ca kall til matrikkeldata hver dag noe som gir ca 72 kall i sekundet (ca 2,1 milliarder kall totalt i 2015 en økning fra hhv ca 1,3 milliarder kall i 2014 og ca 637 millioner kall i 2013) adresser

27 En oversikt over noen av de som står for disse ca 72 kallene pr sekund Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere)

28 Del 4 Fem matrikkelenhets («eiendoms-») typer i Norge

29 Fem forskjellige matrikkelenhetstyper (1) Innledningsvis kan vi litt forenklet si at vi i Norge har fem forskjellige matrikkelenhetstyper, eller eiendomstyper. Dette er offentligrettslige begreper og forteller hva slags type eiendom som et areal eller volum er tillatt opprettet som. De fem typene er: grunneiendom, festegrunn, anleggseiendom, jordsameie og eierseksjon.

30 Fem forskjellige matrikkelenhetstyper (2) Matrikkelloven har bestemmelsene om hvordan en oppretter, endrer, sammenslår eller opphever fire av disse matrikkelenhetstypene. For eierseksjoner er en egen lov, eierseksjonsloven. I tillegg har jordskifteloven bestemmelser om det samme.

31 Grunneiendom Defineres i matrikkelloven 5 bokstav a grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar,

32 Festegrunn Defineres i matrikkelloven 5 bokstav e festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til

33 Jordsameie Defineres i matrikkelloven 5 bokstav d jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane

34 Anleggseiendom Defineres i matrikkelloven 5 bokstav b ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,

35 Antall av de forskjellige matrikkelenhetstypene i matrikkelen pr sept 2012 * * Det er likevel viktig å være klar over at selv om det er få registrerte jordsameier i matrikkelen. Så er det store arealer i Norge som er uregistrert jordsameie pr i dag. Og som må registreres om det skal foretas eiendomsutvikling der.

36 Del 5 Om matrikulering og matrikkelloven

37 Opprettelse av ny matrikkelenhet (1) Forenklet kan vi si at eiendomsdanning av en ny matrikkelenhet («eiendom») skjer gjennom fire hovedprosesser. Med noen unntak er det samme prosessene for å endre en eksisterende matrikkelenhet («eiendom»).

38 Hovedprosess 1: Søknad og tillatelse Søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven (og evt. eierseksjoneringsloven)

39 Hovedprosess 2: Gjennomføring av tillatelsen Gjennomføring av tillatelsen etter matrikkelloven, med matrikulering av den nye matrikkelenheten. To del-prosesser: - Oppmålingsforretning - Matrikulering / matrikkelføring Begge disse prosessene er myndighetsoppgaver tillagt kommunen som lokal matrikkelmyndighet. Føringen i matrikkelen har status som enkeltvedtak.

40 Hovedprosess 3: Tinglysing Opprettelse av grunnboksblad (tinglysing) etter tinglysingsloven for den nye matrikkelenheten.

41 Hovedprosess 4: Fullføring av matrikkelføring med utstedelse av matrikkelbrev Fullføring av matrikkelføringen med utstedelse av matrikkelbrev etter matrikkelloven (Når matrikkelbrev er mottatt begynner 3 ukers klagefrist for partene å løpe)

42 Forsøkt tegnet som en prosesslinje kan opprettelse av en ny matrikkelenhet vises slik Rettslig bindende plan etter PBL Søknad etter PBL kap 20 Tillatelse etter PBL kap 21 Rekvisisjon av oppmålingsforretning, MF 23 Oppmålingsforretning, ML 33 Prosesslinja del 1 : frem til krav om matrikkelføring Prosesslinja del 2 : fra og med krav om matrikkelføring Krav om matrikkelføring, ML 9 Matrikulering, ML 10 Melding til tinglysing, ML 24 (Tilbake)melding fra tinglysing, ML 24 Fullføre matrikkelføringen og utstede matrikkelbrev, ML 24

43 Sakstyper i matrikkelloven Matrikkelloven har detaljerte regler / sakstyper for å: Matrikulere (opprette ny) Endre (grensejustering, arealoverføring) Sammenslå Registrere (uregistrert jordsameie) de fire matrikkelenhetstypene som loven definerer. Samt regler for å måle, merke og registrere ubebygd tilleggsdel for eierseksjoner.

44 Litt om oppmålingsforretning

45 Matrikkelloven kap 7 med tilhørende forskrift har bestemmelser om oppmålingsforretning (1) Matrikkelloven 33: Oppmålingsforretning går ut på å: -Klarlegge og beskrive grenser og retter i tråd med partene sine påstander og fremlagte dokumenter -Og ellers bringe frem opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.

46 Matrikkelloven kap 7 med tilhørende forskrift har bestemmelser om oppmålingsforretning (2) Matrikkelloven 33: Den som utfører oppmålingsforretningen, skal ta vare på alle partene sine interesser og utføre forretningen i samsvar med god landmålerskikk.

47 Matrikkelloven kap 7 med tilhørende forskrift har bestemmelser om oppmålingsforretning (3) Matrikkelloven 34: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene: - Merkes - Måles i marka - Oppgis med koordinater

48 Litt om matrikkelføring foto: Gunnar Grytøyr /lokalavisa NordSalten (bildet viser Geir Martin Johansen i Steigen kommune)

49 Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (1) Matrikkelloven 22: - Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring uten unødvendig opphold. - Krav om matrikkelføring som ikke tilfredsstiller vilkårene etter denne loven skal avvises. Avvisingen skal være skriftlig og begrunnet.

50 Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (2) Matrikkelloven 22: - Føring av opplysninger i matrikkelen kan bare gjøres av person som er godkjent av sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) Matrikkelloven 23: - Kommunen tildeler matrikkelnummer (gårdsnummer/bruksnummer/festennummer/ seksjonsnummer) ved registrering av matrikkelenheten i matrikkelen

51 Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (3) Matrikkelloven 24: - Så snart ny matrikkelenhet er registrert i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysingen (Kartverket). - Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som planlagt, skal kommunen fullføre matrikkelføringen, og bekrefte dette ved å utstede matrikkelbrev.

52 Del 6 Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet

53

54 Nordlys, fredag 13. juni 2014

55 Del 7 Litt om styrker og svakheter med informasjonen i matrikkelen om matrikkelenheter og matrikkelenhetsgrenser

56 I matrikkelen presenteres koordinatene til grensepunktene med centimeters nøyaktighet (d.v.s at en litt ukyndig leser kan få inntrykk av at grenseinformasjonen har stor nøyaktighet)

57 Grenseinformasjonen kan ha stor nøyaktighet, men jo eldre den er jo mer omtrentlig vil utgangspunktet for grenseinformasjonen i matrikkelen være.

58

59

60 Veldig forenklet Vi kan skille mellom matrikkelenhetsgrenser etablert før 1980 og etter I 1980 fikk delingsloven. Med delingsloven fikk vi for første gang ensartet og landsdekkende krav til måling, merking og registrering av eiendom og eiendomsgrenser. Før 1980 var det forskjellige måter å opprette eiendom på i byer og på landet. Delingsloven ble i 2010 avløst av matrikkelloven. Men, bildet er atskillig mer nyansert. Jeg vil anbefale å lese artiklene i vårt forkurs for de som skal føre matrikkelen:

61 Til slutt: Lagt til grunn utviklingen i sakene for lagmannsrettene de senere årene. Så kan det virke som matrikkelmiljøet må øke fokuset på bruksretter i forbindelse med matrikulering, om målet er å redusere fremtidige rettstvister. Fokus på bruksretter og rettighetshaverne til disse kom inn med matrikkelloven i 2010 og var i praksis ikke nevnt i delingsloven.

62 Del 8 Hvis vi rekker litt om hva matrikkelinformasjon bl.a. benyttes til og oppbyggingen av informasjonen

63 Om oppbyggingen av matrikkelinformasjonen Vårt digitale samfunn er avhengig av god kvalitet på informasjonen om selve eiendommen (grenser og identitet (gårdsnummer/ bruksnummer)

64 Nødsituasjon 1) Naboen oppgir adressen, som kommer fra matrikkelen 2) Adressen er koordinatfestet i matrikkelen Foto: Aftenposten.no Foto: vg.no vg.no 3) Entydig, koordinatfestet adresse og GPS fører hjelpen raskt frem

65 Studietid Folkeregisteret henter sin adresseinformasjon fra matrikkelen Antall boliger (bruksenheter) i et bygg er matrikkelinformasjon

66 Bygg og eiendom I matrikkelen registreres datoer, bygningstype og areal som viser byggeaktiviteten her i landet Informasjon benyttes til viktig statistikk

67 Bergens Tidende 15. april 2013

68 ..og også til mer og mer «automatisert saksbehandling» som kan gi noen litt mer spesielle utslag, slik som:

69

70 Og et viktig poeng til slutt:

71 Både i forhold til å få klarhet i utmark men også i tettbygde områder, vil det nok være jobb for mange både jurister og jordskiftekandidater i mange år fremover

72 Takk for meg! Følg med på Abonner på nyhetsbrev fra: Matrikkel- og stedsnavnavdeling Tinglysingsdivisjon Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain