og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo

Transkript

1 Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun

2 Innhold 1.Innledning 2.Datakilder 3.Utdrag av evalueringstema og sammendrag av innspillene til dette utdraget t

3 1. Innledning

4 Evaluering av lov egen veileder Justisdepartementet kom i 2009 med egen veileder om evaluering av lov / forskrift / andre rettsregler. I veilederen heter det om hensikt med evaluering: viktig å spørre seg om innføring av en lovregulering faktisk fører til at samfunnsmålene nås og de tilsiktede målsetningene (gevinstene) realiseres.

5 Evaluering av matrikkellov / -forskrift Matrikkellovevalueringen har fulgt veilederen og sett på om: 1) Forbedringene som var bakgrunn for mandatet til lovutvalget er oppnådd 2) Om formålsbestemmelsen l om et ensartet og pålitelig register er oppnådd 3) Etterkontroll i forhold til om det er uklare juridiske tolkninger / rettstomme rom eller normer og rettigheter som ikke ivaretas

6 Denne presentasjonen I denne presentasjonen gjøres en gjennomgang av tilbakemeldinger knyttet til de tre første punktene i mandatet t (som da utgjør 3 / 7 av evalueringstema 1). Dette utvalget fordi disse punktene i mandatet både inneholder matrikkelfaglig kjerne (pkt 1), grenseflaten mot andre juridiske områder (pkt 2) og litt rundt selve arbeidet med å føre matrikkelen (pkt 3). Uttrekket viser dermed litt av hvordan de ulike primærkildene vurderer ulike sider ved matrikkelloven.

7 2. Datakilder

8 Datakilder (1) Primærkilder: Fire samlinger (hhv Gardermoen, Bergen, Værnes og Tromsø) med representanter fra kommunene. Særmøter med Domstoladministrasjonen (p.g.a. jordskifterettene), Statskog (som landets største grunneier og med erfaring fra det landsdekkende Statsgrunn i matrikkelen prosjektet) og NMBU (forsknings- og utdanningsinstitusjon som har produsert doktoravhandlinger om eiendomsregistrering, både før og etter innføring av matrikkelloven) Skriftlig invitasjon til innspill til aktører som kom med høringsuttalelse til enten NOU 1999:1 eller matrikkelforskriftene (n.b. ikke kommunene og andre som er ivaretatt gjennom samlingene eller særmøtene), noen nye sentrale aktører på utbyggingssiden (som har involvert seg i tyngre diskusjoner / deltatt på WS arrangert av NMBU og departement de senere år), noen private landmålerforetak som får oppdrag av kommunene (forsøkt plukket ut for å dekke alle landsdelene)

9 Datakilder (2) Sekundærkilder: NIVI-analyse sin undersøkelse / rapport om kommunene som lokal matrikkelmyndighet Sammendrag av funn etter gjennomført matrikkeltilsyn i ca 10% av landets kommuner N.B. det ble i liten grad behov for å benytte sekundærkilder.

10 2. Utdrag av evalueringstema og sammendrag av innspillene til dette utdraget

11 Tema 1; mandatet pkt 1 Gjennomgang g av hvilke objekter som skal registreres som egne registerenheter i eiendomsregisteret (GAB)* og som derved vil kunne tjene som realsikkerhet for pantelån. Blant annet foretar enkelte kommuner registrering av volumer i undergrunnen uten at dette er lovregulert. Også etablering av eiendommer på «lokk» over bakkenivå må vurderes. *Matrikkelen har overtatt for GAB

12 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå og at de registreres med tilstrekkelig kvalitet. Særmøtene: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå men at kvaliteten på det som registreres er for dårlig i forhold til grenser i sjø og vassdrag. ag Skriftlige høringsinnspill: Hovedsakelig at de fem matrikkelenhetstypene vi har er dekkende for behovet, at de bør bestå men at det registreres med for dårlig kvalitet i forhold til z-verdi på anleggseiendom. I forhold til kvalitet må det ansees som tilstrekkelig for matrikkelens rolle at punkter er beregnet og at krav om innmåling av disse ikke er nødvendig.

13

14 Tema 1, mandatet pkt 2 Gjennomgang g av forholdet mellom delingsloven* og andre lover som regulerer bruksretter i fast eiendom, blant annet eierseksjonslov, tomtefestelov, t t vassdragslov og plan- og bygningslov. *Matrikkelloven har overtatt for delingsloven

15 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at det er behov for gjennomgang av grenseflaten mellom matrikkellov og flere andre lover. Delvis som følge av uklarheter, delvis som følge av manglende sammenheng og delvis som følge av ønske/behov for en annen funksjonsdeling / bedre sammenheng mellom eiendomsregistrering og rettighetsregistrering. Det pekes også på behov for en mer omfattende gjennomgang for å få bedre sammenheng mellom lover som på forskjellig vis, enten privatrettslig eller offentligrettslig, g, har bestemmelser som kommer / kan komme til anvendelse ved eiendomsdanning/- endring med påfølgende registrering.

16 Sammendrag av innspillene Særmøtene: Her må den hovedsakelige tilbakemeldingen deles i 2: 1) Det er uklarheter knyttet til grenseflaten mot noen lover 2) Det er en fragmentert lovsituasjon som gjelder både innenfor det offentligrettslige g og det privatrettslige området. Den fragmenterte lovsituasjonen i kombinasjon med til dels lav kompetanse innenfor mange av disse fagområdene ute i kommunene gjør at det er vanskelige grenseflater mellom lover som isolert sett er ganske bra. Dette forsterkes av at de forskjellige myndigheter kan utøve skjønn i grenseflatene mellom disse lovene. Dette gjør det veldig uoversiktlig for involverte aktører.

17 Sammendrag av innspillene Skriftlige høringsinnspill: Her må den hovedsakelige tilbakemeldingen deles i 2: 1) Det er uklarheter knyttet til grenseflaten mot noen lover. 2) Samspillet mellom matrikkellov og øvrig tilgrensende 2) Samspillet mellom matrikkellov og øvrig tilgrensende lovverk er ikke klart og tolkninger som blir gjort kan være konfliktskapende.

18

19 Tema 1, mandatet pkt 3 Styrking av bestemmelsene om kommunenes rapportering til eiendomsregisteret, blant annet i lys av de endringer som har skjedd mht. elektronisk k grunnbok og digital it eiendomskartlegging, og samfunnets behov for effektiv tilgang til eiendomsinformasjon.

20 Sammendrag av innspillene Kommunene: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at eiendomssaker der kommunen selv står for oppmålingsforretningen registreres i matrikkelen innenfor fristen. Når det gjelder føring av saker der en har inngått avtale med Vegvesenet om at de gjennomfører oppmålingsforretningen så melder noen om etterslep. I forhold til føring av jordskiftesaker (avslutta) og bygningsinformasjon i innen fristen på 5 dager er tilbakemeldingen at flere sliter. Gjennomgående skjer føringen med god kvalitet, jf kravene til dette. Unntaket er særlig for anleggseiendom der matrikkelen ikke har gode nok løsninger. Det gjøres nok også avvik fra kravet om at alle knekkpunkter skal merkes.

21 Sammendrag av innspillene Særmøtene: Her er tilbakemeldingen at det ansees som et betydelig problem at kommunene i mange tilfeller ligger betydelig på etterskudd med saksbehandling og matrikkelføring. Det vises generelt til at det oppleves eksempler på at krav om retting blir nektet behandlet under henvisning til at kommunen ikke har tid / ressurser. Det er gjort opptelling fra en jordskifterett høsten 2012 som viste at kun 15 av 27 saker fullført i 2011 var ført inn i matrikkelen. Og at det fortsatt lå inne jordskifte krevd på 9 saker, og hvor dette bare var riktig for 2 saker. En annen jordskifterett har, uten å vise til konkret opptelling, meldt inn at tidsfristen for å føre jordskifte krevd stort sett overholdes, men at det hender at dette ikke slettes ved matrikkelføring ing av sluttresultatet. ltatet

22 Sammendrag av innspillene Skriftlige høringsinnspill: Hovedsakelig er tilbakemeldingen at kommunene bruker lang tid på å opprette ny matrikkelenhet (men at dette ikke skyldes tinglysingsdelen av en slik prosess), at mange kommuner har for liten kapasitet, at føring av f.eks. veggrunn nedprioriteres. Og det er en opplevelse at kommunene i varierende grad oppdaterer matrikkelen. Når det gjelder kvaliteten på det som føres vises det bl.a. til undersøkelse utført hos flere kommuner om hvordan bestemmelsene forstås. Her er det avdekket store variasjoner, noe av bakgrunnen kan være manglende kompetansekrav til utøverne særlig landmålerne, og at dette kan føre til varierende kvalitet på de data som til slutt registreres.

23 Avrunding

24 Takk for meg! Følg med på Abonner på nyhetsbrev fra: Matrikkel- og stedsnavnavdeling d Tinglysingsdivisjon Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain