HYGIENISERING, MEN LIKEVEL TKB

Transkript

1 HYGIENISERING, MEN LIKEVEL TKB HVORDAN VI VED HØVRINGEN RA ARBEIDER MED DENNE UTFORDRINGEN UTEN Å FINNE LØSNINGEN DAG BREVIK, RAMBØLL NORGE AS

2 HØVRINGEN RENSEANLEGG Et av Trondheim to store renseanlegg. Mottar avløpsvann fra ca 2/3 deler av Trondheimsbefolkning. Anlegget ble etablert på midten av 1970 tallet. (Grovrister + dyputslipp) Bygd om til et mekanisk sedimenteringsanlegg (primærrensing) med fullverdig slambehandling i årene Anlegget er forbredt for en eventuell utvidelse med biologisk og/eller kjemisk rensetrinn. Dimensjonerende belastning, pe og med en middel vannføring på ca m 3 /d. 2

3 SLAMBEHANDLINGEN Slambehandling; gravitasjonsfortykking, slamsil, pasteurisering, anaerob utråtning og slamavvanning. Pasteurisering; rørvarmevekslere og tre pasteuriseringstanker à 20 m 3, Sekvensiell drift; fylle, holde og tømme. Driftstemperatur ca 72 0 C, oppholdstid 1 time. Anaerob utråtning, temperaturområde, ca C. (Mesofilt) Avvannet slam lagres i tørrslamsiloer, før utkjøring til mellomlager. 3

4 TKB - PROBLEM Etter at prøvetakingspunktet for slam ble flyttet fra slamlager til utkast på sentrifuge, begynte Høvringen å registrere siloer med for høyt innhold av TKB i forhold til krav i forskriften. År Totalt antall siloer * Infiserte siloer * *) 1 silo ~ ca 120 tonn avvannet slam Ladehammeren RA (Primærfelling) med akkurat samme type slambehandling, har ikke noe problem med å overholde kravet til TKB. I starten på 2010 ble nedsatt en egen arbeidsgruppe bestående av Trondheim Bydrift og slamtransportør (Franzefoss/ Norsk Vekstjord). Hensikt, å holde fokus på temaet og komme fram til en rask løsning på problemet. 4

5 HVA BLIR GJORT MED SLAMMET Slam med for høyt innhold av TKB kjøres til mellomlager og legges i karantene. Siloen følges opp av kontrollgruppa til Trondheim Bydrift og første oppfølgingsprøve tas ut ca 1 2 mnd etter at slammet kom til mellomlager. Det blir tatt ut jevnlige oppfølgingsprøver av slammet, inntil verdien av TKB er innenfor kravet og siloen frigis for utkjøring. Mattilsynet aksepterte høsten 2010 bruken av tid på mellomlager sammen med reanalyser som en tilfredsstillende løsning for håndtering av slam med for høyt innhold av TKB. Inntil årsaken til TKB problemet er avdekket, benyttes denne metoden for å frigjøre slam. 5

6 HVILKE UNDERSØKELSER ER GJENNOMFØRT Gjennomgang og oppdatering av rutiner for drift og vedlikehold på pasteuriseringstrinnet. Temperatur justert opp til 72 0 C, endret rutiner mht renhold (1 tank pr uke) samt kontroll/ manuell logging av temperaturmålere. Gjennomgang av sentrale ventiler på varmevekslere, ble avdekket lekkasje på en ventil som skal holde råslam avskilt fra pasteurisert slam. Standardisert uttaket av slamprøver Utførte prøvetaking på ulike steder i steder i slambehandlingen. Gjennomgang med laboratorium, vurdert eventuelle feilkilder ved slamanalysene. Alle slamprøver blir analysert samme dag som de blir mottatt. Begynte å type bestemme bakteriene: Klebsiella Pneumoniae og E-coli. 6

7 HVILKE UNDERSØKELSER ER GJENNOMFØRT Kontrollerte utråtningsgraden, ligger stabilt i området %. En velfungerende stabilisering er en god barriere mot oppblomstring av TKB i etterkant hygieniseringstrinnet, da det vil være lite energi igjen i slammet. Analyserte polymerblandingen, kontaktet leverandør av polymer om mulig tilsettingsstoffer for redusere bakterieinnholdet. Et slikt produkt var ikke på markedet i dag, måtte eventuelt spesialdesignes for anlegget. Kontaktet Lillevik RA, informasjon om TKB problem og rutiner rundt desinfisering av sentrifuge med Oxzin. Sentrifugene har blitt gjennomgått av servicepersonell fra leverandøren og steamet flere ganger. 7

8 STATUS I DAG Pasteuriseringen fungerer, slammet blir hygienisert da tid/ temperatur kravet er oppfylt og analyser i etterkant viser tilfredsstillende verdier for TKB. Slammet blir tilfredsstillende utråtnet, det er lite energi igjen i slammet, men anlegget har problem med mye fiber. Dette fører til betydelig avsetninger på rørverk og i lagertanker rundt om i slambehandlingen. Trodde vi hadde årsaken da det ble oppdaget lekkasje på en sentral ventil i varmevekslerkretsen og vi hadde en periode i etterkant hvor 5 siloer som lå innenfor kravet, men i høst har vi fått nye tilbakeslag. Drifta har gjort forsøk med tilsetting av lut i slamlager, som trolig har ført til at flere siloer den siste tiden har kommet innenfor kravet, men dette er ingen ønskelig løsning. 8

9 VIDERE FREMOVER Letingen etter kilden til TKB problemet fortsetter. Trondheim kommune ønsker å iversette tiltak for å bedre situasjonen med hensyn til fiber/ partikler i slammet samt bedre omrøring i buffertank Følgende teorier er diskutert: a) Rekontaminering i pluggstasjon b) Brukerfeil c) Fiberrikt/partikulært slam kan skjule en større mengde bakterier som eventuelt frigis via slamavvanningen. d) Rekontaminering i slamlager/ slamavvanner 9

10 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN