BERGEN biogassanlegg Åpning 21. oktober 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BERGEN biogassanlegg Åpning 21. oktober 2016"

Kjersti Danielsen
7 år siden
Visninger:

1 BERGEN biogassanlegg Åpning 21. oktober 2016 FOTO ÅF Advansia as Bergen

2 Vi g jør f jordene renere og utnytter ressursene i avløpsvannet

Bergen kommune har fokus på byens fjordsystemer Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor- Bergens kloakkproblemer.

3 Bergen kommune har fokus på byens fjordsystemer Før kommunesammenslutningen i 1972 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere løsninger på Stor- Bergens kloakkproblemer. Ekspertutvalget, som senere ble kjent som Rådgivende utvalg for byfjordundersøkelsen, hadde stor innvirkning på valg av hovedløsninger for avløpssystemene. Universitetet ble engasjert til å gjennomføre en resipientundersøkelse (Byfjordundersøkelsen) med tanke på å finne egnede utslippspunkt for avløpsvannet. Byfjordundersøkelsen konkluderte med at de innelukkede fjordområdene var uegnede som resipienter og at utslippene måtte flyttes til hovedfjordsystemet. Den første Rammeplan for avløpsdisponering i Bergen fra 1976 ble utarbeidet med dette som hovedprinsipp, og det samme ble lagt til grunn under revisjonen av planen i Mens den foregående 30-årsperioden var preget av nybygging, har fokus etter 2000 vært rettet mot fornying av eksisterende anlegg. Hovedplan for avløp og vannmiljø som ble vedtatt i 1998 la opp til en økt satsing på fornying for å holde tritt med forfallet i ledningsnettet. Nærmiljøverdier som rent badevann og sunne vassdrag kom i fokus, og mer avansert rensing ble satt på vent. Hovedplan for avløp og vannmiljø viderførte satsningen på fornying av avløpssystemet fra forrige hovedplan og totalt er det fornyet 127 km avløpsledninger i perioden Samtidig gjorde byråd og bystyre det klart at det ikke skulle søkes om unntak fra kravet i forurensningsforskriften til fjerning av organisk materiale i avløpsvannet (sekundærrensing) for utslipp til Byfjorden, og at planlegging av oppgradering av renseanleggene skulle starte. Anleggsarbeidene for oppgradering av Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen og Flesland renseanlegg startet i 2012 og anleggene settes i drift fra 2014 til Med bedre rensemetode på våre største renseanlegg øker også slammengden fra 5000 tonn i året til tonn når anleggene er i full drift. For å kunne håndtere denne mengden med slam ble det besluttet å bygge et biogassanlegg. Når anlegget er i full drift kan det produsere nok biogass til å drifte 80 busser.

Slam - fra problem i vann til ressurs på land Fossilfri transport: Dette er mulig gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff.

4 Slam - fra problem i vann til ressurs på land Fossilfri transport: Dette er mulig gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Det skal utvikles nullutslippsoner i sentrum og i bydelssentra, det skal være god og fossilfri kollektivtransport for alle, fossilfri varedistribusjon og fossilfrie arbeidsmaskiner, og arealplanlegging som reduserer transportbehovet. 2 generasjons biodiesel som utnytter skogsråvarer og avfall i produksjon vil bidra til å oppnå dette målet. Biogassanlegget - et viktig tiltak i målet om fossilfritt Bergen i 2030

5 Foto: Gunn Eklund Breisnes

6 Bergen biogassanlegg Oversikt Septikslam inn SETIKSLAM SANDVASK Fett/frityr inn HYGIENISERIN Slam inn SLAM 1 SANDFANG Utlasting (ristgods) Utlasting (sand) FETT / FRITYROLJE H1 H2 Slam inn SLAM 2 SETIK BUFFER- TANK LOGSKJÆRMIKSER SLAMSIL Utlasting (filler) Storkjøkken inn STORKJØKKEN UME- BUFFER S1 S2 BIKARBONAT Y Glycol inn GLYCOL SUBSTRATBUFFER SEVANN- TANK BIOGASSANLEGG RÅDALEN Forenklet flytskjema med prøvetakingspunkt Brutt vann Biogassanlegget i Bergen er bygget som et sentralt slambehandlingsanlegg for renseanleggene i Bergen kommune. Alt slam kommer til anlegget i avvannet form og ser ut som fuktig jord. å anlegget fortynnes slammet til ca. 6 % tørrstoff før det hygieniseres. (astaurisering ved 70 grader C i 1 time). Deretter pumpes slammet til råtnetankene. I råtnetankene (ut) råtner det organiske stoffet slik at det dannes metangass. Dette er en en termofil prosess (ca. 57 grader C). Det utråtnede slammet, som vi kaller biorest, blir avvannet ved hjelp av sentrifuger slik at det på ny ser ut som fuktig jord. Denne jorden tilfredsstiller kravene i forskriftene slik at den kan benyttes på kornareal og grøntområder. Rejektvannet fra sentrifugene, resirkuleres og brukes på nytt til fortynning av det innkomne slammet i mottakshallen. Biogassen fra råtnetankene går via 2 gassrom og gassklokken til oppgraderingsanlegget (ferdig i januar 2017). Oppgraderingsanlegget oppgraderer gassen til

7 G RÅTNEREST- BUFFER OLYMER GASSFOREDLING NØKKELTALL Slamlommer: 2* 100 m 3 Mottakstank glykol: 50 m 3 Mottakstank fett: 30 m 3 H3 RB1 RB2 C1 C2 SENTRIFUGER C3 Substrat buffertank: 2* 500 m 3 Hygieniseringstank: 3*28 m 3 Råtnetanker: 2* 3200 m 3 Bioresttanker: 2*700 m 3 Slamsilo: 2*60 m 3 Gasslager: 340 m 3 Kapasitet: SKUMDEMER T1 T2 Slammengde: 45327tonn (10166 tonn v / 100 % TS) Biorest: 20393tonn (5700 tonn v / 100 % TS) R1 RÅTNETANK R2 Y REJEKTVANN- LAGER TØRRSLAMSILO Rågass: Forventet: 3,9 mill Nm 3 /år, tilsvarende 450 Nm 3 /h. kapasitet 600 Nm 3 /h Oppgradert gass: 2,5 Mill Nm 3 /år, tilsvarende en energiverdi på ca 25 GWh/år rågasskapasitet på 700 Nm 3 /h røvetakingspunkt Varmeveksler drivstoffkvalitet og kan brukes på bussene i Bergen. Gassfakkelen på anlegget skal kun brukes dersom det er driftsproblemer på oppgraderingsanlegget. Biogassanlegget kan i tillegg til slam, også ta i mot septikslam, fett fra fettavskillere og fettfang, forbehandlet matavfall, avisningsvæske fra flyplassen og evt andre substrater som er forbehandlet eksternt og som vil kunne gi god biogassproduksjon. Alle disse fraksjonene blir hygienisert sammen med slammet før samutråtning i råtnetankene. All biogass som produseres skal oppgraderes til drivstoff. Eget energibehov dekkes fra fjernvarmenettet til BKK Varme og ved bruk av flere interne varmevekslere på anlegget.

8 Foto: Gunn Eklund Breisnes

10 Foto: ÅF Advansia AS

11 BYGGHERRE OG ROSJEKTLEDELSE Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten BYGGHERRERÅDGIVER Cowi AS BYGGELEDELSE ÅF Advansia AS RÅDGIVENDE INGENIØRER Verkis H.F. ARKITEKT Astrup og Hellern AS UTFØRENDE Generalentreprise Veidekke Entreprenør AS - egenregi, samt underentreprenører. De tre største underentreprenørene til Veidekke har vært: - Kaliber AS, som utførende VVS og RIVA. - Bygg & Ventilasjon AS, som utførende av RIV. - Kjell Hansen AS, som utførende av RIE. rosess, maskin og automasjon urac AB Oppgraderingsanlegg Malmberg AB Fjellsikring Sartor Maskin

12 Rent vann til folk og f jord Fjøsangerveien 68 b. 7700, 5020 Bergen Tlf.: E-post : va-kundeservice@bergen.kommune.no

Like dokumenter

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt