Oppgradering av renseanleggene i Bergen

Transkript

1 Oppgradering av renseanleggene i Bergen - Planlegging - Valg av rensestrategi - Anskaffelsesprosessen Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av avløpsanlegg januar 2009, Trondheim

2 Avløpsanlegg i Bergen km avløpsledningar 130 pumpestasjonar Eitt kjemisk renseanlegg 5 mekaniske renseanlegg pe 14 anlegg < pe 10 trapperister 3 små biol./kjemiske eitt tidligare biologisk anlegg, no slamavskiller

3

4 Hovedplan for avløp og vannmiljø Bergen kommune ønsker å føre en offensiv miljøpolitikk og styre utviklingen lokalt. Mål: Avløpsrensingen i Bergen skal være resipientorientert og ligge på et nivå som sikrer vannkvaliteten i hovedfjordsystemet og hindrer nedslamming av bunnen i nærsonen rundt utslippet. Føre var-prinsippet skal legges til grunn ved valg av strategi. Valgt rensenivå skal være i samsvar med avløpsdelen i forurensningsforskriften. Slam fra renseanleggene skal behandles og disponeres i samsvar med gjeldende regelverk. Størst mulig del av slammet skal gjenbrukes.

5 Systematiske resipientundersøkingar fra 1973 Historisk utvikling Flytting av utslepp fra indre fjordområder til hovedfjordsystemet kontinuerlig arbeid Utbygging av lavgradige renseanlegg Fornying av transportsystemet Separering for å redusere overløpsdrift

6 Resipientorientering Bergen har 254 km kystlinje (Oslo har 39, Trondheim 61 og Belgia 66 km) Stor spredning i resipienttilstand/-kapasitet Hovedplanen deler kommunen i avløpsrensesoner med ulikt rensenivå, basert på resipientkapasitet og bokstav k i forskriften

7 Rensenivå Renseanleggene ved Byfjorden skal oppgraderes til sekundæranlegg. Dette gjelder Holen Ytre Sandviken Kvernevik Hovedplanen forutsetter primæranlegg på Flesland, byrådet har nå vedtatt sekundærrensing også her Garnes oppgraderes til primæranlegg 11 mindre anlegg oppgraderes til sekundær- og primæranlegg etter at utbyggingen av hovedanleggene er ferdig.

8

9 Ytre Sandviken pe - 1 mm finrist

10 Holen pe - 1 mm finrist

11 Kvernevik pe - 0,4 mm skivefilter

12 Flesland pe - 0,5 mm skivefilter

13 Garnes pe - 10 mm rist og sand-/fettfang

14 Deltaking i SFT sitt Primærrens - prosjekt i 2004 Karakterisering av avløpsvatnet ved renseanlegga Vurdering av eige anlegg for Hansa Borg bryggerier eller eitt fellesanlegg på Flesland Vurdering av konsekvensar ved påslepp av glykol fra Bergen lufthavn Skisseprosjekt (COWI) for framtidig slambehandling. På grunnlag av det har byrådet vedtatt at det skal byggast biogassanlegg Forprosjekt (COWI/Aquateam) med forslag til lokalisering av biogassanlegget og bruk av biorest skal til politisk behandling no Grunnlagsarbeid

15 Karakterisering av avløpsvatnet (Sintef ) Analyser av avløpsvatnets sammensetning, JAR-forsøk med kjemisk rensing og biologisk rensing i eit lite pilotanlegg for å få indikasjonar på Forholdet mellom totalt og filtrert organisk stoff (KOF og filtrert KOF) og biodegraderbarhet (BOF 5 og filtrert BOF 5 ) Vannmengder, SS, ph og temperatur Effekt av bruk av kjemikalier til forbedring av separasjon Effekt av biologisk behandling Partikkelstørrelsesfordeling Hovedkonklusjonen er at biologisk behandling må inngå i prosessløysingane for å oppfylle krav til sekundærrensing

16 Eksempel på karakterisering Tab. 1 Sammendrag av resultater fra karakterisering av avløpsvannet ved Flesland RA (Sintef) Parameter Minimum Middel Median Maksimum SS (mg/l) KOF (mg/l) FKOF (mg/l) BOF 5 (mg/l) FBOF 5 (mg/l) Vannføring (m 3 /døgn)

17 Status for rensekrav Fylkesmannen sin mulighet til å dele resipienter ( 11-3k) er på vei ut. Dette betyr slutten for resipientorientering fra staten si side, og forutsetningane i hovedplanen om resipientbaserte avløpsrensesoner er dermed borte. Bergen kommune har no fått utkast til nytt utsleppsløyve for Bergen og Indre Arna tettbebyggelser (> pe) fra fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen følger forskriften og legg opp til sekundærkrav for heile området, med ferdigstillelse innen Bergen kommune vil ikkje søke unntak for sekundærkravet for Bergen tettbebyggelse, men be om meir tid for småanlegga som ligg innanfor denne tettbebyggelsen. Plan for desse skal leggast fram i Bergen kommune skal i h.t. hovedplanen oppgradere Garnes RA til primæranlegg. Om vi skal søke om unntak fra sekundærkravet vil bli avgjort av byrådet.

18 Fra slam til biometan Som følge av oppgraderinga vil slammengdene over tid auke fra tonn/år til ca tonn/år i Bergen. Basert på eit skisseprosjekt har byrådet vedtatt at det skal produserast biogass av slammet. Andre aktuelle råstoff til biogassproduksjonen: Septikslam, ca. 360 tonn Storkjøkkenavfall, ca tonn Frityrolje og fett, ca. 210 tonn Fiskeavfall Matavfall fra husholdninger?

19 Gassproduksjon og -bruk Termofil prosess enkel oppbygging hygienisering god energiøkonomi Potensiale for gassproduksjon: ca. 3,8 mill. Nm 3 /år (ca. 2,4 mill. oppgradert til biometan), tilsvarande ca. 23 Gwh/år Oppgradert til biometan og brukt til gassdrevne kjøretøy gir dette ca. 6 mill. busskilometer/år

20 Lokalisering Biogassanlegg transportøkonomi tomtekostnader / grunnlagsinvesteringar omsyn til naboane Innkjøpsprosess og bygging eigen prosess uavhengig av renseanlegga sannsynlegvis totalentreprise utlysing for prekvalifisering tidleg i 2009 må stå klart til renseanlegga er ferdige i 2012

21 Bruk av biorest Vidareforedling til gjødselvarer Tørking og eksport ut av området Jordforbedring, f. eks. vegskråningar Evt. deponering ved klasse 3+ Forbrenning som siste utveg

22 Innkjøpsprosess for oppgraderinga Oppgradering av Holen, Ytre Sandviken, Kvernevik og Flesland RA til sekundæranlegg har så langt gått som eitt fellesprosjekt. Oppgradering av Garnes til primæranlegg er eit eige prosjekt. Norconsult er engasjert som byggherrerådgjevar, og har bidratt ved utarbeiding av tilbudsgrunnlaget. Det er gjennomført ei prekvalifisering av prosessleverandørar etter utlysing i EØS-området. God respons fra leverandørar, og det ligg etter vår oppfatning til rette for ei god konkurranse. Prekvalifiserte firma utarbeider no parallelle skisseprosjekt med leveringsfrist 20. mars Dei leverandørane som leverer skisseprosjekt som tilfredsstiller kriterier gitt i konkurransegrunnlaget får økonomisk kompensasjon for kvart anlegg. Prosessleveransene vil være totalentrepriser (for prosess) for kvart anlegg. Desse vert tiltransportert hovedentrepriser for bygg og anlegg, herunder fjellsprengning og betongarbeid, under anleggsutførelsen.

23 Evalueringskriterier for skisseprosjekta Tekniske forhold Driftsstabilitet/robusthet i forhold til å overholde rensekrav Driftssikkerhet Provisorisk drift i anleggsfasen Kommersielle forhold Investering herunder konsekvens for anleggskostnader (fjellsprengning, betong etc.) Driftskostnader personellbehov straum kjemikalier etc. Forbehold Prosjektadministrative forhold Organisering Framdrift Referanser for foreslått prosess. mm.

24 Vidare arbeid Utlysing for prekvalifisering av rådgjevarar til detaljprosjektering vil skje tidleg i 2009 Prosessvalg til sommeren 2009 Valgt(e) prosessleverandør(er) utarbeider grunnlag for detaljprosjektering Detaljprosjektering Anleggsperiode

25 Takk for meg!