Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum

Transkript

1 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum

2 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen legger rammebetingelsene. Skisseprosjekt. Et felles renseanlegg med nitrogenfjerning for Ullensaker og Nannestad, med OSL (OHAS) og Forsvaret som ordinære abonnenter. Ullensaker kommune er vertskommune for rensesamarbeidet med Nannestad, og får ansvar for utbygging og drift samarbeidet får navnet UNIAVLØP Det nye renseanlegget dimensjoneres for pe (år 2020) Det gjennomføres en alternativsvurdering for lokalisering av renseanlegget i 1995 NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 2

3 Avtaler Avtale inngås med OSL (OHAS) i februar 1996 om samarbeid og fordeling av oppgaver vedrørende vannforsyning og håndtering av avløpsvann. Det etableres en dagtank (30 m 3 ) for mottak av B-glykol i konsentrasjonsområdet 1-3 %. Formål: Utnytte brukt avisingsvæske som ekstern karbonkilde for etterdenitrisering i renseanlegget. OSL legger fram en egen ledning for dette formålet Ingen tiltak for andre fraksjoner. OSL vil håndtere all C-glykol i egne jordrenseanlegg og gjenvinne det meste av A-glykolen. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 3

4 Dimensjonering og utslipp Ved behandling av utslippstillatelsen ble det stor oppmerksomhet omkring utslipp til Leira En rapport fra ANØ vurderer konsekvenser knyttet til tre alternative utslippssteder Rapporten berører naturgrunnlag, brukerinteresser, vannkvalitetspåvirkning, hygieniske forhold, tilsetningsstoffer i avisingsvæske mm Tiltak: Beredskapsplan, nødstrømsaggregat, parallelle linjer og omløpsmuligheter, desinfiseringstrinn (UV), oppfølgende risikovurdering av tilsetningsstoffer i avisingsvæske. Biofilmløsning er ønsket prosessvalg for biologisk rensetrinn. Underbygges med Labskala-tester og erfaringer fra Nordre Follo og Lillehammer. Oppdraget tildeles Kaldnes Miljøteknologi etter en totalentreprise på prosessteknisk og maskinteknisk leveranse NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 4

5 Åpning av anlegget og erfaringer gjennom første driftssesong Gardermoen renseanlegg (GRA) hadde sin offisielle åpning 1. oktober 2008 (en uke før flyplassåpningen) Renseanlegget etablerte relativt raskt gode betingelser for nitrogenfjerning, basert på bruk av B-glykol som karbonkilde for etterdenitrifisering Jordrenseanleggene hadde ikke den forventede kapasitet og renseevne og OSL ønsket raskt å få levert mest mulig av brukte avisingsvæsker direkte til renseanlegget Ullensaker kommune tilrettelegger GRA provisorisk for mottak av C- glykol til innløpet av biologisk rensetrinn i februar 1999 NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 5

6 Tiltak etter første driftssesong OSL etablerer store fordrøyningsmagasiner for oppsamling av C-glykol og baneavisingsvæske (sommeren og høsten 1999) Det etableres et midlertidig forbehandlingsanlegg for C-glykol og formiat ved renseanlegget, som finansieres av OSL (høsten 2000) Det legges fram nye ledninger til forbehandlingsanlegget Baneavisingsvæske (formiat) ledes inn på hovedledningen, sammen med ordinært avløpsvann Hensikten med forbehandlingsanlegget er å sikre tilstrekkelig rensekapasitet for et utvidet behov ved Gardermoen renseanlegg og høste erfaringer (pilot- og fullskalaforsøk) for dimensjonering av et permanent forbehandlingsanlegg NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 6

7 Problemstillinger og erfaringer i perioden med midlertidig forrenseanlegg Utrede hvor stor andel forsedimentert avløpsvann som må tilføres forrenseanlegget for å sikre tilstrekkelig mengde næringssalter til organisk nedbrytning (tilførsel av ekstern næringssalt- og bufferløsning ga ikke vellykket resultat) Utrede optimal/maksimal andel og konsentrasjon av formiat for å tilfredsstille forbehandlingsanleggets hydrauliske og organiske kapasitet Utrede renseanleggets maksimale kapasitet for bruk av B-glykol til etterdenitrifisering, forutsatt at anlegget slutter med fordenitrifisering Utrede om innblanding av formiat i B-glykolen gir en dårligere karbonkilde/evt. reduserer andelen av toksiske tilsetningsstoffer i karbonkilden Risikoanalyse i forhold til utslipp til Leira som resipient setter begrensninger på daglig mottak/behandling av flyavisingsvæske NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 7

8 Kapasiteter og dimensjonering Maksimal kapasitet GRA + midlertidig forbehandlingsanlegg Dimensjonering av permanent forbehandlingsanlegg Midlertidig forrenseanlegg C-glykol, formiat 300 kg COD/d 3500 kg COD/d Med innkommende avløpsvann eller inn biologisk trinn GRA Formiat, C-glykol, overskudd av B-glykol 2800 kg COD/d Totalkapasiteten ved GRA er 5480 kg COD/d Etterdenitrifisering GRA B-glykol 750 kg COD/d 750 kg COD/d Totalsum 3850 kg COD/d NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 8

9 Permanent forbehandlingsanlegg Hensikt: Skal gi økt rensekapasitet for avisingsvæsker og frita det ordinære biologiske rensetrinnet fra å være fullbelastet til enhver tid Hensikt: Sikre optimal bruk av B-glykol som ekstern karbonkilde Prosessløsning: En andel av forsedimentert avløpsvann fra hovedanlegget ledes inn på forrenseanlegget. Blandingen av biologisk renset avløpsvann ledes inn på en av tre kjemiske renselinjer (flotasjonslinjer) i det eksisterende anlegget, alternativt ledes inn på det ordinære biologiske rensetrinnet for ytterligere nedbrytning av organisk stoff. Det permanente forrenseanlegget står driftsklart i NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 9

10 Erfaringer fra bruk av B-glykol som karbonkilde Ved bruk av glykol kreves noe høyere karbontilførsel pr. gr. nitrogen fjernet enn ved bruk av etanol og metanol Denitrifikasjonshastigheten med glykol er gjennomgående høyere i alle aktuelle temperaturområder sammenlignet med etanol og metanol Glykol gir en signifikant høyere slamproduksjon enn metanol og etanol ( % høyere) Valg av karbonkilde kan endres begge veier mellom glykol og etanol, uten at det får vesentlig innvirkning på renseresultatet. Bakteriekulturen tilpasser seg relativt raskt. Dette er ikke tilfelle ved skifte mellom glykol og metanol. NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 10

11 Resultater fra drift av Gardermoen renseanlegg Perioden fra november 1999 til desember 2000 ga følgende gjennomsnittlige renseresultater: 94 % reduksjon av COD, 97 % reduksjon av BOD7, 96 % reduksjon av SS, 93 % reduksjon av nitrogen og 97 % reduksjon av total fosfor Uønsket erfaring: Overdosering av glykol som ekstern karbonkilde ga svært gode renseresultater, men medførte en betydelig H2 S -produksjon i slambehandlingen NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 11

12 Hovederfaring: Glykol er en svært godt egnet karbonkilde. Erfaringene fra Gardermoen har lagt grunnlaget for en god og vellykket bruk av et avfallsstoff i miljøets tjeneste. OSL har også knyttet avtaler med NRA og Nordre Follo for tilsvarende bruk av A-glykol som karbonkilde, og den norske løsningen har vakt internasjonal oppmerksomhet! NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP 15. oktober 2008 Side 12