Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi"

Christoffer Sørensen
5 år siden
Visninger:

1 Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes Kristine Akervold

2 Om prosjektet: Varighet: FoU-prosjekt med støtte fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet Samarbeid mellom IVAR IKS, Bergen kommune, og Aquateam COWI Budsjett: 4,286 MNOK (støtte på 3,0 MNOK) Finansierings kilder Offentlige sektor/sluttbruker Basic FoU Applied FoU

biogassproduksjon Grødaland biogassanlegg Oppstart 2016/2017

3 Bakgrunn for prosjektet Bergen biogassanlegg: Oppstart 2016/2017 Avløpsslam, septik, matavfall, glykol Estimert 25 GWh Mål: Øke biogassproduksjon Grødaland biogassanlegg Oppstart 2016/2017 Avløpsslam, matavfall Estimert 80 GWh Mål: Optimalisere gjødselsprodukt

4 Mål for forskningsprosjektet: Hovedmål: Optimalisere utnyttelse av organiske ressurser i fiskeavfall tilgjengelige på Vestlandet for å skape verdier for offentlig sektor gjennom å øke produksjon av fornybar energi ved kommunale biogassanlegg; Delmål: Bestemme optimalt samutråtningsforhold for fiskeavfall, avløpsslam og matavfall Bestemme potensialet for økt metanproduksjon ved bruk av fiskeavfall Forbedre kvalitet og næringsstoffinnhold i restproduktet (f.eks. P og N) Bygge opp lokal FoU kompetanse og etablere samarbeid mellom offentlige brukere og leverandører av fiskeavfall.

5 HA 3 Innsamling av bakgrunnsinformasjon - tilgjengelig fiskeavfall på Vestlandet -viktige aktører innen oppdrettsnæring og logistikk av avfallsstrømmer HA 1 Administrasjon HA 2 Planlegging og koordinering av FoU HA 4 Lab-tester batch Finne ut metanpotensial og gode blandingsforhold HA 8 Bearbeide, formidle resultater og økonomisk potensiale AqC med HVL og UiS HA 5 Lab-tester pilot Finne ut stabilitet av biogassproduksjon Evaluering av P og N tilgjengelighet i biorest HA 6 Kompetanseoppbygging Bachelor og Master studenter for oppgaver i HA 4 og HA 5

Labskala batch-tester AMPTS-tester utført på forskjellige blandinger av avløpsslam og fiskeslam Termofil utråtning med avløpsslam fra Bergen biogassanlegg

6 Labskala batch-tester AMPTS-tester utført på forskjellige blandinger av avløpsslam og fiskeslam Termofil utråtning med avløpsslam fra Bergen biogassanlegg + fiskeslam A, B, C Mesofil utråtning med avløpsslam fra Grødaland + fiskeslam B, C Termofil utråtning med avløpsslam fra Bergen og tørket fiskeslam (pulver)

7 Om fiskeslammet Fiskeslam A: Smolt (sjøvann), pilotanlegg Fiskeslam B: Settefisk (brakkvann) Fiskeslam C: Settefisk (lukket ferskvannssystem) TS for disse slamtypene varierte fra % Slammet ble iblandet avløpsslam som 5, 10, 25 og 30 % av totalt volum. Ble fortynnet til 2-3% VS i reaktorer. Smolt (sjøvann) (A) Tørket fiskeslam fra settefiskanlegg TS 85-95%, tilsatt som 25 % av VS Settefisk (ferskvann) (B, C) Slam er evt. vasket med ferskvann, litt mer konduktivitet og Na og N per % TS

8 Foreløpige resultater AMPTS:

9 Foreløpige resultater Fiskeslam fra forskjellige anlegg ga forskjellige resultater Forskjeller i rensemetoder for avløpsvann gir slam som reagerer ulikt på tilsetning av nye substrater Bergen slam gir BMP ml CH4/g VS Tilsatt fiskeslam ga inntil 40 % økning IVAR slam gir BMP ml CH4/g VS Tilsatt fiskeslam øker ikke utbytte Tilgjengelig fosfor-fraksjon: Foreløpige resultater for substrater viser at omtrent 25 % tot-p i fiskeslam er biotilgjengelig. Bergen slam har 7 % tilgjengelig P, IVAR slam har 40 %

10 Foreløpige resultater Karakterisering av substrater, og biorest etter BMP-forsøk (APHA, 1992; ICP-MS (NS-EN ISO ) og ICP-OES (NS-EN ISO 11885) Nitrogen høyest i termofil BMP-forsøk med fiskeslam B Zn på samme nivå for fisk/avløpsslam, Cu høyest i avløpsslam TS VS Total-N NH 4 -N Total-P PO 4 -P K Ca Mg Na Cd Pb Hg Ni Zn Cu Cr % % of TS mg/ kg TS Fiskeslam A 13,4 12,3 5,7 1,50 0,95 0,19 0,18 1,2 0,31 1,2 0,46 <3,8 0,03 <7, ,1 Fiskeslam B 10,4 9,2 4,9 0,23 0,86 0,28 0,12 1,4 0,26 0,9 0,25 <3,4 0,02 <6, ,5 Podeslam Bergen 2,7 1,8 10 4,5 2,7 0,013 0,42 1,6 0,53 0,39 0, ,521 < Bergen avløpsslam 4,8 3,5 4,6 1,5 1,4 0,004 0,22 0,78 0,34 0,16 0, ,224 < IVAR avløpsslam 8,1 6,6 2,5 0,27 1,2 0,29 0,4 1,3 0,43 0,86 0, ,138 < ,7 Bergen + A (25%) post AMPTS 0,5 0,4 4,6 3,3 2,1 0,110 0,28 1,3 0,44 0,4 0, ,32 < Bergen + B (10%) post AMPTS 2,9 1,8 10 5,3 2,1 0,014 0,41 1,2 0,45 0,51 0, ,269 < Bergen + B (25%) post AMPTS 2,7 1,7 11 5,2 2,7 0,015 0,45 1,6 0,56 0,63 0, ,620 < IVAR + B (25%) post AMPTS 3,2 1,8 6,6 2,7 2,9 0,009 0,32 1,8 0,30 0,36 0,65 <16 0,349 <

og økning på 35-40 % gassutbytte ved tilsats av fiskeslam HVL sin

11 Pågående arbeid: Pilotskala reaktortanker Dolly semi-cstr system (Belach Bioteknik AB, SE) Aquateam COWI har oppnådd stabil produksjon, og økning på % gassutbytte ved tilsats av fiskeslam HVL sin prosess kollapset ved 30 % VS fra fisk. Nytt forsøk med «fiskepulver» er i gang.

12 Pågående arbeid: Pilotskala reaktortanker

13 Pågående arbeid: Pilotskala reaktortanker

14 Tørket overskuddsmasse fra smoltanlegg IVAR IKS har i samarbeid med eksterne aktører ( HØST, Skretting, Scanship) utført et forprosjekt for å dokumentere: - Bruk av tørket smoltslam som alternativ N-kilde direkte i produksjonsprosessen. - Fysisk/ kjemisk kvalitet ( inkl. partikkelvariasjon, durabilitet og styrke) - Lagringsstabilitet og hygienisk kvalitet ( jfr. gjødselvareforskriften) - Biologisk kvalitet i gjødslingsforsøk. - Råstoff til biogassproduksjon. Deler av dette prosjektet utføres innenfor rammen av RFFprosjektet Rapport er under utarbeidelse

15 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Bioseminaret 2019 Sola, Oktober Potensial i marint avfall: Resultater fra FoU-prosjektet RenEner-Mar

Bioseminaret 2019 Sola, Oktober Potensial i marint avfall: Resultater fra FoU-prosjektet RenEner-Mar Bioseminaret 2019 Sola, 17-18 Oktober 2019 Potensial i marint avfall: Resultater fra FoU-prosjektet RenEner-Mar Maria M. Estevez, PhD miljøteknologi Eget FoU selskap, 100% eid av COWI AS Uavhengig forskning