Fra bygass til fjernvarme, fortidens og dagens energimiks med Bergen som case

Transkript

1 Fra bygass til fjernvarme, fortidens og dagens energimiks med Bergen som case

2 Bygass : 17 bygassverk i Norge Det siste bygassverket som ble lagt ned var gassverket i Bergen...

3 BERGEN GASVÆRK Norges lengst-eksisterende gassanlegg - driftsperiode 128 år 1856 avtale med gassverkgründer Oluf Andreas Løvvold Pihl om privat konsesjonsdrift i 30 år Pihl overdro avtalen til et privat aksjeselskap - Bergens Gaskompagnie, som skulle bygge og eie gassverket, men kommunen skulle legge ned gassrørene i gatene og senere få refundert utgiftene 1886: Kommunen overtok gassverket, som gikk godt økonomisk... Sviktende råstoffleveranser etter 2.verdenskrig - produksjonen etter hvert basert på olje...

4

5 Framtidens byer program Byene står for 80% av alle utslipp av drivhusgasser i verden I Norge bor 80% i byene Framtidens byer 13 deltakerbyer Satser på fire hovedområder Vegtransport. Utgjør over halvparten av alle utslipp i byene og er økende Energi. 40 prosent av energibruken er knyttet til bygningsmassen! Redusere energibruk i nye og eksisterende bygg. Utbygging av fjernvarme Avfall. Bidrar til store klimagassutslipp. Det er behov for grunnleggende endringer i holdninger og vaner Klimatilpasning. Styrke beredskapen og treffe tiltak for å forebygge skader

6

7 Stasjonær energi

8 Fjernvarme Utvidelse av fjernvarme i sentrum Lokale fjernvarmenett Åsane, Loddefjord

9 Fakta om fjernvarme : Fjernvarmenett fra BIRs avfallsforbrenningsanlegg i Rådalen til Kokstad og til Bergen sentrum Fjernvarmeanlegget ble satt i drift i august 2003, og i 2006 startet arbeidet med å forlenge ledningsanlegget inne i Bergen sentrum Vinteren 2007 ble den vestre ledningen inn i sentrum, fra Aasegården til Nøstet, satt i drift Den østlige ledningen er en forlengelse fra eksisterende endepunkt ved Jernbanestasjonen. Deler av traseen er bygget i samarbeid med Bybanen (i Kaigaten) og går nå til Kløverhuset. I forbindelse med oppgradering av gatedekket på Strandkaien og Muralmenningen skal ledningen føres videre til Nordnes

10 I dag er det tilknyttet ca 170 større bygg til fjernvarmenettet, inkludert Rådhuset, og i løpet av 2009 vil det være tilknyttet bygg med et årlig varmebehov på omlag 170 GWh Tilsvarer oppvarming av boliger Rådhuset er det 28. kommunale bygget som tilknyttes fjernvarmenettet (kun tappevann) De fleste av disse byggene har benyttet olje og/eller elektrisitet til oppvarming Bergen kommune har erstattet bruk av olje og elektrisitet til varmeformål med et volum på 18 GWh/år, noe som utgjør 10% av den totale fjernvarmebruken i Bergen Bergen kommune har som policy for egne bygg at det skal benyttes fjernvarme der tilknytning er mulig

11 Produksjon av biogass Avløpsslam og storkjøkkenavfall er basis for produksjon av biogass Kan brukes i gassbusser og fjernvarme Antatt energimengde som kan produseres: MWh/år

12 Bakgrunn Oppgradering av fem av de største avløpsrenseanleggene til sekundærrensing medfører en betydelig økning i slammengden Økning fra ca til tonn avløpsslam Samarbeid med BIR

13 Fremdrift og status Skisseprosjekt Byrådet behandlet skisseprosjekt for biogass i Bergen og fattet følgende vedtak: 1. Fremtidig behandling av slam fra avløpsrenseanleggene i Bergen skal baseres på utråtning av slammet og produksjon av biogass i tråd med det fremlagte skisseprosjektet 2. Bruken av biogass utredes nærmere som beskrevet i fagnotatet, supplert med de forhold som fremgår av denne sak. Det fremmes ny sak for byrådet når utredninger en gjennomført Forprosjekt Ny sak til byrådet/bystyret er under utarbeidelse Biogassanlegget ferdig når renseanleggene er oppgradert i 2012

14 Produkt fra biogassanlegget Biogass Oppgraderes til biometan og brukes til gassdrevne kjøretøy, f eks buss Produksjon av strøm Fjernvarme Biorest Kompostere Tørke Videreforedling til gjødselvareprodukt Deponere dersom tungmetallinnholdet er for høyt til å kunne brukes på annen måte

15 Utvidelsesmuligheter Har ledig kapasitet ved oppstart av anlegget Kan utvide med en linje til dersom BIR starter innsamling av matavfall fra husholdninger

16 Bergen Kommune velger energibesparende og miljøvennlig LED belysning til LED har unike egenskaper som: Lang levetid på belysning, min timer Energibesparende Ca % reduksjon i energiforbruk Minimale drifts og vedlikeholdskostna der stort vei & parkområde! Cobra LED armatur langs vei ved Slåtthaug.

17 Energibruk etter energitype, ,0 3545,4 Energibruk i GWh 3000,0 2000,0 1000,0 1969,7 502,9 164,9 292,6 0,0 Elektrisitet Fossilt brensel til stasjonær bruk Avfall og deponigass Fossilt brensel til transport Biobrensel

18

19

20 Status 2009 Klima Klimagassutslipp betydelig høyere enn de verste scenariene Naturens eget opptak av CO2 blir mindre Verden må inn på en reduserende trend (Kilde: Bjerknes senteret) Globalt energiforbruk Klimanøytral energiforbruk Klimatruende energiforbruk Globalt energiforbruk fordeling på kilder Olje 37% Kull 25% Gass 23% Atom 6% Bio 4% Hydro 3% Sol og vind 1% Geoterm 0,2% Biofuel 0,2% Ståsted 2009 Bærekraftig framtid Kunnskaps- og teknologiutfordringen Det internasjonale samfunn har et akutt behov for grunnleggende ny kunnskap, faktisk tilgang til nye store energikilder, ny teknologi, nye effektive produksjons-, transmisjons- og bruksmessige løsninger Verden ventes å øke energiforbruket med 50% fram mot 2030

21 Rullering av klima- og energihandlingplan - status pt Forventet befolkningsvekst ca 20% innen 2030 (SSB) gir utfordringer i forhold til reduksjon av energiforbruk. Befolkningsveksttallene er omdiskutert... Stasjonær energi: Forventninger om å redusere 80% av oljeforbruket og 30% av gassforbruket innen Forventet at el.forbruket vil øke grunnet befolkningsvekst Mobil energi: Reduksjon på 30-40%. Effekten avhengig av 1) befolkningsvekst 2) bilpark 3) hvor mye co2 hver bil slipper ut. Innbyggerne i Bergen disponerer færre biler per person enn andre byer i landet. Dvs at vi har fortsatt noe å ta igjen og det vil bli flere biler.. Virkemidler: Avgifter, kombinert med utvidet kollektiv. Vi kan gjøre noe med arbeidsreiser, men lite med fritidsreiser. Virkemidlene må være regionale

22 Storbyprosjektet Energi og miljø Bergen, Stavanger, Kristiansand Et stort program om energi og miljø basert på at storbyene er Infrastrukturutviklere for energiløsninger Store forbrukere av energi Pådrivere innen næringsutvikling og FoU - katalysatorrolle Ideen er at de tre byene skal samarbeide og lære av hverandre mht innovative løsninger

23 Energi-/kraftselskaper - satsinger Vind/ hav Bio Enøk og annen fornyba r energi Solstrøm Vannkraft Kull CCS BKK X X X X X X Haugaland Kraft X X X X X Lyse X X X X X Statkraft X X X X X Vestavind X Forus X Energigjennvinni Elkem ng X X X

24 Olje-/gass - satsinger Vind/ hav Bio Enøk og annen fornyba r energi Kull Olje/ gass CCS BP Norge X X X X X X Conoco Philips Solstrøm Statoil- Hydro X X X X X X X X X X X Total X X X X X Dong Energy Norske Shell Gasnor X X X X X X X X X

25 Klima- og energihandlingsplanen og Storbysamarbeidet energi Storbyprosjektet skal ende opp med foresight - analyser - og klima- og energihandlingsplanen skal inneholde scenarier Begge prosjektene inkluderer analyser av forsyningssikkerhet, overføringskapasitet/forbindelser mot markedet mm Begge prosjektene er opptatt av energieffektivisering og dreining mot fornybare energikilder

26 Bio, vann, vind, bølger Bærekraftige energiløsninger Den norske olje og gass epoken Marin og maritim kompetanse offshoreteknologi og kompetanse Marin og maritim kompetanse, offshoreteknologi, driftskompetanse og et velutbygd vannkraftsystem utgjør en varig plattform for videre utvikling av mer effektive energiløsninger, renere energi og mer fornybar energi til havs, langs kysten og på fastlandet

27

28 Mulige tiltak for å kutte klimagassutslipp Fjerne alle oljefyrer Elektrifisere personbilparken Øke satsingen på energieffektivisering av bygg og anlegg Økt bruk av IKT Grønn IKT handler om å fokusere på omlegging av verdikjeder og arbeidsprosesser

29

30 Men hvordan få dette til å skje? Representanter for naturvitenskap, teknologer og samfunnsforskere må utnytte hverandres innsikt og jobbe sammen om komplekse problemstillinger Bedre samordning, langsiktighet, tverrfaglighet og flerfaglighet

31

32