Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr."

Transkript

1 Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord kommune har fått innvilget søknad om fritak fra sekundærrensekravet og planlegger bygging av primærrenseanlegg. I forbindelse med pågående rullering av hovedplan for vann og avløp gjennomføres det flere delprosjekter for å avklare egnet avløpsstruktur og egnede metoder for avløpsrensing. Det er ikke avklart hvilke prosessløsninger renseanleggene skal bygges med. I forbindelse med rulleringen av hovedplanen er det stilt spørsmål om hvilke alternative metoder for sluttbehandling av slam som finnes. Dette notatet vurderer de ulike behandlingsalternativene. 2 AKTUELLE MOTTAKERE 2.1 SIM Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk Slammet fra renseanleggene på Stord leveres og behandles i dag hos SIM - Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk. Slammet komposteres i ranker på friland på Svartasmoget på Fitjar. Anlegget mottar i dag kun slam fra sine eierkommuner hvor Stord er største kommune. Anlegget har kapasitet til å motta større slammengder enn i dag og er i ferd med å søke om utvidet konsesjon. SIM vil kunne drive sin virksomhet i all overskuelig fremtid. Så lenge selskapet får avsetning på komposten og kan drive under forutsetninger som gjør at eierkommunenes totale kostnader for tjenestene SIM tilbyr er lavere enn alternativene. 2.2 Haugesund og Karmøy kommunes biogassanlegg Haugesund og Karmøy kommuner har sammen bygget kjemisk renseanlegg for primærrensing. Anlegget er bygget med biogassanlegg og ligger på Årabrot i Haugesund. Anlegget er bygget med kapasitet til pe med en belastning fra oppstart på pe. Anlegget er ikke bygget for mottak av avvannet eksternslam. 2.3 Bergen kommunes biogassanlegg Bergen kommune er i gang med bygging av biogassanlegg for behandling av slam fra kommunens avløpsrenseanlegg. Anlegget vil bli et eget selskap eid av kommunen. Anlegget bygges med kapasitet til å ta i mot slam fra alle kommunens renseanlegg i Før slam fra kommunens egne renseanlegg utnytter anleggets kapasitet vil anlegget kunne ta i mot slam fra andre renseanlegg. Siden biogassanlegget i Bergen skal motta avvannet slam fra kommunens egne renseanlegg vil anlegget bygges med utstyr for mottak og utblanding av avvannet slam. Dette er en forutsetning for at det skal kunne leveres slam til eksterne biogassanlegg. Det er imidlertid ikke bygget noen form for forbehandling av slammet, og slammet som leveres må derfor være rent for avløpssøppel. Dette vil stille krav til at avløpsvannet har vært forbehandlet med rister, eller at slammet forbehandles før levering i Bergen Side 1 av 8

2 I tillegg til avløpsslam vil biogassanlegget i Bergen ha kapasitet til mottak av septik og fett. Septikmottaket vil teknisk sett kunne ta i mot slammet fra slamavskillerne, men septikmottakets kapasitet er begrenset og vil ikke ha kapasitet til å ta i mot annet enn septik fra Bergen kommune. Biogassanlegget i Bergen er som beskrevet dimensjonert for å behandle alt slam fra renseanleggene i Bergen i Det betyr at anleggets tilgjengelige kapasitet er mindre enn Stord kommunes behov en tid før Eget biogassanlegg for Stord kommune Det har tidligere vært vurdert bygging av biogassanlegg for både slam og våtorganisk avfall for Stord kommune. Etablering av et slikt anlegg vil være en naturlig del av SIMs forretningsområde. For best mulig økonomi i etableringen av et lokalt biogassanlegg er størrelsen viktig, og det er derfor naturlig at et eventuelt anlegg behandler slam eller både slam og våtorganisk avfall fra alle eierkommunene i SIM. Ved tidligere kalkyler av biogassanlegg for andre tilsvarende kommuner i Hordaland kom det frem at billigste løsning var levering av slam til eksterne mottakere, mens nest billigste løsning var bygging av størst mulig biogassanlegg for både våtorganisk avfall og avløpsslam. Med de slammengdene som vil genereres med primærrensing i Stord vil ikke bygging av et lokalt biogassanlegg for avløpsslam gi lavere årskostnader for slambehandling enn levering til aktuelle eksterne mottakere. 3 SLAM FRA FORSKJELLIGE RENSELØSNINGER Stord Vatn og avløp vurderer gjennom pågående hovedplansarbeid hvilke rensemetoder som skal legges til grunn for tilfredsstillelsen av primærrensekravet. Som beskrevet over vil de ulike aktuelle mottakerne stille forskjellige krav til slammet som leveres. 3.1 Slamavskillere I store slamavskillere som skissert i dette prosjektet vil slamuttaket fungere ved at slam fra slamavskillingen tappes av fra sedimenteringsdelen til slamavskillerens slamlagerdel. I og med at slamavskilleren ikke bygges med noen form for forbehandling vil dette slammet inneholde de mengder avløpssøppel som naturlig følger med avløpsvannet. I tillegg vil slammet være være tynt med en tørrstoffkonsentrasjon omkring 2 % Slamtømming For alle slambehandlingsløsninger vil slammet fra slamavskillerne måtte fortykkes og avvannes før levering. Per i dag mottar SIM ufortykket slam fra septiktanker og slamasvkillere og har behandlingsløsninger for dette. Det er imidlertid uklart hvilke kapasiteter disse løsningene har. For levering til de to biogassanleggene vil avløpssøppel også måtte fjernes fra slammet. For levering til kompostering vil det avvannede slammet kunne leveres til SIMs anlegg som i dag. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig å transportere tynt slam fra Stord til SIMs komposteringsanlegg. (Se Tabell 4) Slammet må derfor fortykkes og avvannes før transport. Ved tømming av ordinære slamsvaskillere vil sugebiler med avvanningsfunksjon kunne fortykke slammet før transport fra slamavskilleren. Dette er også løsningen som må benyttes her om det ikke skal bygges en permanent avvanningsløsning i nærheten av anlegget. Bygging av en permanent avvanningsløsning gjør imidlertid det i utgangspunktet enkle slamavskilleranlegget om til et mer omfattende prosessanlegg som det vil være få argumenter for å bygge fremfor et silanlegg eller kjemisk renseanlegg. Slammet må derfor avvannes med en mobil enhet om det skal bygges slamavskillere Side 2 av 8

3 3.1.2 Avvanning Det finnes flere alternative løsninger for mobil avvanning. En av de alternative løsningene består av en flerkamret sugebil med påmontert avvanningsenhet av typen Masko Zoll. Avvanningen drives ved at slamvannet suges inn i bilen, tilsettes polymer før det avvannes i Masko Zollenheten. Masko Zoll er en silmaskin. Slammet føres fra silmaskinen tilbake til sugebilen mens rejektvannet føres tilbake til kilden, i dette tilfellet til innløpet av slamavskilleren. Det finnes også andre mobile løsninger med containere med filterduk eller andre typer avvanningsløsninger for montering på bil. Det danske selskapet Simon Moos Maskinfabrikk leverer flere alternative løsninger. Leverandøren av den mobile avvanningsløsningen beskrevet over hevder å kunne avvanne slammet inntil 22 % TS, men det er trolig at tørrstoffet i praksis blir lavere enn dette. Rejektvannets kvalitet beskrives ikke. Slammets tørrstoff og rejektvannets kvalitet er viktig for driften av de planlagte store slamasvkillerne. Lavt tørrstoff gir store slamvolumer og mye transport samt behov for ytterligere avvanning. Urent rejektvann som ledes til innløpet av slamavskilleren vil kunne gi redusert renseeffekt i anlegget på grunn av mulige dårlige sedimenteringsegenskaper samtidig som dette påslippet ikke kan registreres som innløp av hensyn til den akkrediterte prøvetakingen Fjerning av avløpssøppel For slammet fra store slamavskillere må det, i tilfelle slammet skal leveres til biogassanlegg uten egen forbehandling, etableres en løsning for fjerning av avløpssøppel fra slammet. For dette vil det være flere aktuelle løsninger. Hvilken løsning som er den mest ideelle avhenger imidlertid av renseløsningen som velges for kommunens hovedrenseanlegg. Den viktigste forutsetningen for valget av løsning er at det ikke finnes gode løsninger for fjerning av avløpssøppel fra slam med tørrstoffkonsentrasjoner over 14 %. Dette betyr at avløpssøppel må fjernes fra slam som er tynnere enn dette, som igjen betyr at avløpssøppelet må fjernes før slammet fortykkes/avvannes eller etter uttynning av det fortykkede slammet Mobil fjerning av avløpssøppel En løsning for fjerning av avløpssøppelet før fortykking vil være å bygge en sugebil med to Masko Zoll-siler i stedet for én sil. Den ene silen vil da måtte være grovmasket for fjerning av avløpssøppel, før slammet føres til neste, finmaskede, sil for avvanning. En slik løsning vil imidlertid bli svært kostbar om den skal bygges for dette formålet alene. En bil av denne typen vil gjerne koste omkring 4 mill. kr og dennes kapasitet vil måtte utnyttes bedre enn kun til tømming av de store slamavskillerne for å forsvare investeringen. En slik bil bør derfor leies inn fra en aktør som benytter denne også andre steder. En annen løsning vil kunne være å ha et septikmottak med steinfang og rist som slammet pumpes gjennom før avvanning, montert i en container som settes ved slamavskilleren i avvanningsperioden. Slike løsninger medfører også kostnader Sentral fjerning av avløpssøppel Sentral fjerning av avløpssøppel vil måtte utføres som ristavskilling eller slamsiling av tynt slam ved hovedrenseanlegget. Ristavskilling vil i praksis skje i et ordinært septikmottak. For å pumpe slammet gjennom septikmottaket må det være tynt. Dette medfører at slammet enten vil måtte transporteres ufortykket fra slamavskilleren til renseanlegget eller fortynnes før ristavskilling. Som Tabell 4 viser, gir transport av ufortykket slam en vesentlig transportmengde. Den foreslåtte løsningen for bygging av slamavskillere har separate slamlager for å skille slamfasen fra vannfasen.. Dersom slammet ikke fortykkes før transport vil slammengdene ved de 2-4 årlige tømmingene bli svært store. Disse slammengdene vil kreve stor kapasitet i et evt. septikmottak. For at et septikmottak skal være aktuelt vil slamleveringen måtte utjevnes, og slamavskillerne tømmes jevnlig. Jevnlig tømming genererer i overkant av 2 daglige slamtransporter, som anses lite aktuelt. Å fortynne Side 3 av 8

4 slammet før ristavskilling muliggjøres gjennom bygging av en mottaksbuffer og en tvangsblander hvor det fortykkede slammet tynnes ut med f.eks rejektvann fra slamavvanningen ved renseanlegget. Tynt slam vil også kunne behandles i en slamsil, men dette vil fjerne både avløpssøppel og fiber fra slammet, og anses ikke nødvendig ut fra hensikten om å levere slammet til eksternt biogassanlegg. Ved sentral fjerning av avløpssøppel er det ønskelig å blande det ristavskilte slammet fra slamavskillerne med slammet fra hovedrenseanlegget. Dette innebærer imidlertid behov for et komplett slambehandlingstrinn ved hovedrenseanlegget. Dersom hovedrenseanlegget bygges som et silanlegg med en løsning tilsvarende Salsnes filters siler, er det ingen fullstendig slambehandling med fortykking og avvanning på anlegget da dette foregår i tilknytning til silmaskinene Sand Slam fra slamavskillere vil avhengig av standarden på ledningsanlegget i tilrenningsområdet, inneholde en del sand. Sand er lite ønskelig i biogassanlegg, og det må vurderes om denne også må fjernes fra slammet. 3.2 Silanlegg Dagens silanlegg på Stord har ingen forbehandling. Dette gir silslam med avløpssøppel. Dette slammet komposteres i dag hos SIM. Fremtidige silanlegg vil ha høyere slamproduksjon enn dagens anlegg siden de vil tilfredsstille primærrensekravet. Et moderne silanlegg for primærrensing bør bygges med slamavvanning og forbehandling med ristavskilling. På denne måten vil slammet fra silanlegget kunne leveres direkte til begge de aktuelle behandlingsløsningene. Ser en bort fra silslammets kvalitet, er ristavskilling også fordelaktig ift. driften av renseanlegget. Avhengig av type siler vil ristavskilling være mer eller mindre nødvendig av hensyn til nettopp driften. 3.3 Kjemisk renseanlegg Et kjemisk renseanlegg vil bygges med komplett forbehandling med ristavskilling og sandfang. Slammet vil fortykkes og avvannes og vil kunne leveres til begge aktuelle slambehandlingsløsninger. 4 UTBYGGINGSALTERNATIVER Det eksisterer flere utbyggingsalternativer for tilfredsstillelse av primærrensekravet på Stord. For beregningene i dette notatet legger vi til grunn bygging av ett, to eller tre renseanlegg i tråd med alternativsutredningen fra forstudien Gjennomføring av rensekrav avløp Utredning av fremtidig avløpsstruktur Forstudie av 27. april De alternative løsningene for bygging av primærrenseanlegg fremgår av tabellen under. Under anleggstypen er pe-belastningen til det aktuelle anlegget angitt Side 4 av 8

5 Tabell 1 Alternative kombinasjoner av renseanlegg og deres størrelser Renseanlegg A B C Silanlegg Silanlegg Silanlegg eller kjemisk eller kjemisk eller kjemisk Leirvik/Valevågen RA RA RA pe pe Grunnavågen Slamavskiller pe pe Grindevikjo Slamavskiller pe pe Kårevik Slamavskiller pe pe Sævarhagen Slamavskiller pe pe Skjersholmane Silanlegg eller slamavskiller pe pe Sum Sum SLAMMENGDER Basert på de alternative anleggene i Tabell 1 er det beregnet årlige slammengder for anleggene. Slammengdene fremgår av Tabell 2 under. Tabell 2 Beregnede slammengder for alternative renseanlegg Slamproduksjon Tonn TS/år Renseanlegg A B C Leirvik/Valevågen pe Silanlegg Kjemisk RA pe Silanlegg Kjemisk RA pe Silanlegg Kjemisk RA Grunnavågen Slamavskiller Slamavskiller Grindevikjo Slamavskiller Slamavskiller Kårevik Slamavskiller Slamavskiller Sævarhagen Slamavskiller Slamavskiller Skjersholmane Silanlegg Kjemisk RA Side 5 av 8

6 De beregnede slammengdene er basert på standardverdier for produksjon av suspendert stoff og en gjennomsnittlig renseeffekt for suspendert stoff på 55 %. Denne renseeffekten forutsettes for å overholde primærrensekravet. Slamproduksjonen for slamavskiller og silanlegg beregnes likt, mens et kjemisk anlegg vil ha noe høyere slamproduksjon grunnet hydroksydsaltene som felles ut ved kjemikalietilsats. Avhengig av hvilken anleggsstruktur som velges vil det være en eller flere slamstrømmer som må håndteres. Slamproduksjonen i slamavskillere og silanlegg er beregnet til det samme. For kjemiske renseanlegg vil slamproduksjonen være høyere grunnet kjemikalienes slamproduksjon. Som tidligere beskrevet vil imidlertid et kjemisk renseanlegg for primærrensing forsøkes drevet med lavest mulig kjemikalietilsetning for overholdelse av rensekravene og samtidig begrensning av slamproduksjonen. Det er verdt å nevne at avskillingstrinnet i et kjemisk anlegg vil ha samme funksjon som et slamavskilleranlegg. Under samme driftsforhold som slamavskilleren vil derfor det kjemiske anlegget drevet uten kjemikalier ha samme renseresultat og slamproduksjon Tabell 3 Slamstrømmer for ulike anleggsstrukturer Slamstrømmer silanlegg og 4 slamavskillere A 1 kjemisk RA og 4 slamavskillere 1 silanlegg 1 kjemisk RA 2 silanlegg 2 kjemiske RA Avvannet slam m 3 /år Silslam 25 % TS Kjemslam 25 % TS Slamavskillerslam 25 % TS Slamavskillerslam 15 % TS Sum m. SA-slam 25 % TS Sum m. SA-slam 15 % TS B C I tabellen over er slamproduksjonen vist som m 3 avvannet slam per år. Som det beskrives under vil valget av løsning for sluttbehandling avgjøre om slammet fra slamavskillerne avvannes til ca 25 % tørrstoff, eller om det avvannes med mobilt utstyr med lavere kapasitet, her illustrert med 15 % TS. Lavere tørrstoff gir større slammengder. Se Tabell 4 for illustrasjon av dette. Ang. alternativ C er det naturlig at to eventuelle større renseanlegg bygges med samme teknologi og at det da blir enten silanlegg eller kjemiske renseanlegg. 5.1 Silslam og kjemisk slam Dersom det kun bygges silanlegg vil dette som tabellen over viser gi en slamproduksjon på omkring 1300 m 3 /år. Silanleggene forutsettes bygget med forbehandling med rister og sandfang. Som beskrevet i kap. 3.2 over vil dette slammet kunne leveres til begge de to aktuelle behandlingsløsningene. Ved å bygge det største renseanlegget som et kjemisk renseanlegg vil vi i de forskjellige utbyggingsalternativene få en årlig produksjon av kjemisk slam mellom 690 og 1445 m 3 avhengig av utbyggingsalternativ. Slammet fra det kjemiske anlegget vil som slammet fra silanleggene kunne disponeres til begge mottakerne. Øvrig slam i tillegg til det kjemiske slammet vil være slamavskillerslam. 5.2 Slam fra slamavskillere Slamavskillerslammet vil som beskrevet i kap. 3.1 måtte avvannes og evt. behandles før levering til viderebehandling. Den årlige mengden slamavskillerslam vil ved alternativ A bli omkring 1140 m 3 eller 690 m3 avhenig av om slammet avvannes ved hovedavløpsrenseanlegget Side 6 av 8

7 Tabell 4 Slamvolum og slambiler fra slamavskillere Slam fra slamavskillere 2014 A TS Kommentar m 3 /år Slambiler á 13 m 3 2,0 % I slamavskillerens slamlager ,0 % I slamavskillerens slamlager ,0 % Forventet gjennomsnittlig TS etter avvanning på bil ,0 % Normalt TS etter avvanning i renseanlegg Slammengdene over avviker fra mengdene i Forprosjekt Slamavskiller med eget samlager Grunnavågen og Skjershomane da slammengdene benyttet i forprosjektet er basert på erfaringstall fra tilsvarende slamavskillere. Disse tallene angir slammengdene som de er pumpet fra slamlageret med ukjent tørrstoffkonsentrasjon. Tabellen over viser de slamvolumene som genereres i slamavskillerne avhengig av avvanning. Som det fremgår av tabellen vil det være lite aktuelt å transportere slammet uten forutgående avvanning. I planleggingen av slamavskilleranleggene er det planlagt mellom 2 og 4 årlige tømminger. Med 4 årlige tømminger vil transportmengden i alternativ A være ca. 80 lass ved hver tømming for alle de 4 slamavskillerne til sammen. 6 KOSTNADER Kostnader for slambehandlingen utgjøres av transportkostnader og behandlingskostnader. For levering av slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg tilkommer det merkostnader for søppelavskilling ved hovedrenseanlegget på Stord. Ved levering til SIMs komposteringsanlegg vil det ikke tilkomme noen ekstrakostnad for fjerning av avløpssøppel, da komposten uansett behandles for dette. Det anses imidlertid lite aktuelt å levere slamavskillerslam til eksternt biogassanlegg så lenge SIMs komposteringsanlegg skal opprettholde driften. Formålet med en kostnadsvurdering av slamhåndteringen er ikke å kalkulere de totale kostnadene knyttet til slamhåndteringen, men å vurdere om de ulike prosessløsningene gir slamvolumer eller krever løsninger som igjen medfører kostnader som diskvalifiserer løsningene. I kostnadskalkylen kommer videregående slambehandling for de 3 vurderte alternativene likt ut med et avvik mellom billigste og dyreste løsning på kun 6 %, som er langt innenfor usikkerheten i denne typen beregninger. Samlede kostnader for de alternative anleggsstrukturene vil beregnes i det endelige hovedplansdokumentet Side 7 av 8

8 7 KONKLUSJON Slammengdene på Stord er ikke store nok til å forsvare bygging av et lokalt biogassanlegg. Et biogassanlegg for flere kommuner kan imidlertid være aktuelt, men er da et prosjekt som bør tilhøre SIM. Hvilke slambehandlingsløsninger Stord Vatn og Avlaup velger avhenger av hvilke planer SIM, hvor Stord kommune er største eier og kunde, legger for fremtidig drift. Dette bør avklares. Det er ikke grunn til å diskvalifisere noen av de alternative anleggsstrukturene på grunnlag av kostnadene for sluttbehandling av avløpsslammet. Sandvika, Truls Inderberg Side 8 av 8

Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD

Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Slammengder i Bergen vs kapasitet på biogassanlegget Kristine Akervold fagansvarlig avløpsrensing Vann- og avløpsetaten Hvorfor biogassanlegg? Nye nasjonale/internasjonale

Detaljer

Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren

Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Norsk Vann fagtreff 5. februar 2014 Innhold Bakgrunn Erfaringer Ombygginger Status Slambehandling

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet 25. - 26. mai 2016 1 Vi trenger en samlet strategi for Vestlandet Det blir skjerpede

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder Oppgradering av silanlegg RA2 - Nøisomhed Ole Østigård Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet 2006 - Krav fra Klima og Forurensningsdirektoratet (KLIF) om at alle utslipp over 10.000 pe skal tilfredsstille

Detaljer

Huber Norge Midt- og Nord Norge

Huber Norge Midt- og Nord Norge «Morgendagens renseanlegg» HUBER. huber.no Huber Norge Midt- og Nord Norge Elvis Settnøy Photo courtesy: www.lulu.com HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital: ca.91 millioner NOK Aksjonærer:

Detaljer

Hvordan møter vi befolkningsveksten på Romerike Eirik Rismyhr

Hvordan møter vi befolkningsveksten på Romerike Eirik Rismyhr Hvordan møter vi befolkningsveksten på Romerike Eirik Rismyhr NRA IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) har Skedsmo, Lørenskog og Rælingen kommune som eiere, Nittedal fra 2017 Selskapet ble stiftet

Detaljer

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

VA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no

VA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no HUBER. huber.no VA-dagene i Midt-Norge Elvis Settnøy Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital: ca.94 millioner NOK Aksjonærer: Huber familien siden

Detaljer

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg Tiendeholmen renseanlegg Eneste kommune i Nord-Trøndelag som har 14-anlegg med primærrensekrav Krav til rensing: 50 % reduksjon av SS 20 % reduksjon av BOF5 Eller konsentrasjon 60 mg SS/l ved utløp 40

Detaljer

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Stord Vatn og Avlaup KF Bilag 4, KDP avløp og vassmiljø, Forprosjekt store slamavskiljarar Kommunedelplan for avløp og vassmiljø Forprosjekt Slamavskiller med eget slamlager Grunnavågen og Skjersholmane

Detaljer

«Riktig dimensjonering av Mek. Renseanlegg» Huber Norge. Elvis Settnøy. Photo courtesy: HUBER. huber.no

«Riktig dimensjonering av Mek. Renseanlegg» Huber Norge. Elvis Settnøy. Photo courtesy:   HUBER. huber.no «Riktig dimensjonering av Mek. Renseanlegg» Huber Norge Elvis Settnøy Photo courtesy: www.lulu.com HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital: ca.91 millioner NOK Aksjonærer: Huber familien

Detaljer

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Renseanlegg mot nye markeder

Renseanlegg mot nye markeder Renseanlegg mot nye markeder Salsnes Filter AS Etablert i 1991 - del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: - FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG Side 1 av 7 PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG Gjennomføres i forhold til krav i NSISO 566710 og veileder for prøvetakning og analyse av miljøgifter (TA 2378/2008) Felt Dato Medvirkende Rapportnr.

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG Side 1 av 6 PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG Gjennomføres i forhold til krav i NSISO 566710 og veileder for prøvetakning og analyse av miljøgifter (TA 2378/2008) Felt Dato Medvirkende Rapportnr.

Detaljer

Søndre Follo Renseanlegg IKS oppfyllelse av rensekrav.

Søndre Follo Renseanlegg IKS oppfyllelse av rensekrav. Søndre Follo Renseanlegg IKS oppfyllelse av rensekrav. Saksbehandler: Sjur Authen Saksnr.: 18/01360-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.05.2018 Kommunestyret 28.05.2018 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Passende rensing og lokal slambehandling. Jan Munkvold, Salgsansvarlig Norge

Passende rensing og lokal slambehandling. Jan Munkvold, Salgsansvarlig Norge Passende rensing og lokal slambehandling Jan Munkvold, Salgsansvarlig Norge Salsnes Filter AS Etablert i 1991 del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg,

Detaljer

DRAINMASTER mobil slamavvanner

DRAINMASTER mobil slamavvanner Skandinavisk Miljøteknikk AS DRAINMASTER mobil slamavvanner Avvanneren er et komplett avvanningsprodukt basert på mekanisk avvanning av forskjellig slamprodukter. Produktet er basert på den patenterte

Detaljer

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning

Detaljer

GIVAS. Norsk Vann Fagtreff oktober Hanne Rolsdorph Daglig leder

GIVAS. Norsk Vann Fagtreff oktober Hanne Rolsdorph Daglig leder GIVAS Norsk Vann Fagtreff 24 25 oktober 2017 Hanne Rolsdorph Daglig leder Agenda NY FELLES SLAMBEHANDLING UTREDES FOR RENSEANLEGGENE I GIVAS OG KOMMUNENE SØR- HEDMARK HVORDAN TENKER VI, OG HVA KAN LØSNINGEN

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Faggruppe for avløpsrensing

Faggruppe for avløpsrensing Faggruppe for avløpsrensing Silanlegg og store slamavskillere Quality Hotel Alexandra Onsdag 14. desember 2016 Silanlegg i Møre og Romsdal Oversikt Jon Ivar Gjestad, Sivilingeniør Gjestad AS 30.12.2016

Detaljer

Huber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Mail: Tlf:

Huber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad!   Mail: Tlf: HUBER. huber.no Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Huber Norge Elvis Settnøy www.huber.no Mail: Elvis@huber.no Tlf: 97 15 35 14 HUBER. huber.no The Company Structure HUBER SE Egenkapital:

Detaljer

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato: Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave: A Dato: 2011-01-25 Årsrapport Gjerdrum RA 2010 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Interkommunalt innkjøpssamarb. Øvre Romerike Rapportnavn: Årsrapport Gjerdrum RA

Detaljer

En milepæl for slambehandling i havbruk

En milepæl for slambehandling i havbruk En milepæl for slambehandling i havbruk Lavt strømforbruk ca 2 kwh! Tørrstoff 40-45% Plug and play containerisert løsning Vi løser slamproblemer i oppdrett Den GRØNNESTE, mest effektive slamhåndteringsløsningen

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Fra: Truls Inderberg og Ingrid Frogner Skår Dato: 2014-02-27 Bilag 7, KDP avløp og vassmiljø, Alternative reinsemetodar Biologisk eller kjemisk renseanlegg

Detaljer

Dato: 26. mars Eventuelle høringer etter forskrift om konsekvensutredninger kommer forut for høringsperioden til konsesjonssøknaden.

Dato: 26. mars Eventuelle høringer etter forskrift om konsekvensutredninger kommer forut for høringsperioden til konsesjonssøknaden. BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/vann- og avløpsetaten Notat Saksnr.: 200608116-45 Saksbehandler: BRMO Emnekode: VAA-5442 Til: Fra: Per Vikse Britt Mo Dato: 26. mars 2009 Utdypende informasjon

Detaljer

Kommunedelplan avløp. Delutredning - Primærrensing Grunnavågen og Skjersholmane Forprosjekt - Silanlegg. Stord vatn og avlaup KF

Kommunedelplan avløp. Delutredning - Primærrensing Grunnavågen og Skjersholmane Forprosjekt - Silanlegg. Stord vatn og avlaup KF Stord vatn og avlaup KF Bilag 5, KDP avløp og vassmiljø, Forprosjekt Silanlegg Kommunedelplan avløp Delutredning - Primærrensing Forprosjekt - Silanlegg 2014-05-07 B02 2014-05-08 For informasjon/kommentar

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 5 - Biogassanlegg Forstudie 2012-11-28 B01 28.11.2012 For kommentar hos oppdragsgiver TIN EBJO WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende? Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende? Magnhild Føllesdal, Driftsassistansen for vann og avløp

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester Møtested: Hagelin Dato: 24.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp

Primærrensing Erfaringer fra Tromsø. Jan Stenersen Driftssjef Avløp Primærrensing Erfaringer fra Tromsø Jan Stenersen Driftssjef Avløp Avløpsstrukturen i Tromsø Mekaniske renseanlegg Pumpestasjoner fra andre avrenningsområder Litt historie Opprinnelig planlagt et titalls

Detaljer

Avløpsrensing for en renere fremtid

Avløpsrensing for en renere fremtid Avløpsrensing for en renere fremtid Temaer Salsnes Filter / teknologien Hvordan sikre at rensekrav nås? Aktuell forbehandling driftsfeil Salsnes Filter AS Etablert i 1991 - del av Trojan Technologies fra

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn for tiltakene 2. Prosessvalg 3. Overføringssystem

Detaljer

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012

Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås - Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus Om

Detaljer

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg Kristine Akervold Temaer Avløpsrenseanleggene i Bergen Bakgrunn for prosjektet Hva vi skal bygge Fremdrift Nytt biogassanlegg i Rådalen

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 4 - Prosessløsning for avløpsrenseanlegg Forstudie 2012-06-07 Revisjon: J03 J03 07.06.12 For bruk RHFre TIN WAG D02 23.05.12

Detaljer

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravene til K1, K2 og renseeffekt for totalfosfor er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 97 % for totalfosfor, 87 % for BOF 5, 86

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave: 524 728-2 Dato: 2010-10-25 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her: Informasjon om ansvarlig enhet Organisasjonsnr: 874777072 Organisasjonsnavn: BJUGN KOMMUNE DRIFT OG ANLEGG Postadresse: Alf Nebbs gate 2 Postnr og -sted: 7160 Bjugn Informasjon om anlegget Anleggsnummer:

Detaljer

Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar

Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar Innsamling og handtering av septikslam med fokus på bærekraft og fleksible løysingar Arild Bødal Norva24 Norva24 selskap og tenester Omsetning 2016 NOK ~ 500 mill 290 tilsette Fokusert selskap med Nordiske

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

HYGIENISERING, MEN LIKEVEL TKB

HYGIENISERING, MEN LIKEVEL TKB HYGIENISERING, MEN LIKEVEL TKB HVORDAN VI VED HØVRINGEN RA ARBEIDER MED DENNE UTFORDRINGEN UTEN Å FINNE LØSNINGEN DAG BREVIK, RAMBØLL NORGE AS HØVRINGEN RENSEANLEGG Et av Trondheim to store renseanlegg.

Detaljer

Forbedret primærrensing ved bruk av koagulant og/eller polymer i kombinasjon med Salsnes Filter finsiler

Forbedret primærrensing ved bruk av koagulant og/eller polymer i kombinasjon med Salsnes Filter finsiler Forbedret primærrensing ved bruk av koagulant og/eller polymer i kombinasjon med Salsnes Filter finsiler Subhash S. Rathnaweera*, Bjørn Rusten*, Ashish K. Sahu** * Aquateam COWI, Oslo, Norway ** Salsnes

Detaljer

Prøvetaking viser seg å være ett utfordrende område. Benchmarking Water Solutions

Prøvetaking viser seg å være ett utfordrende område. Benchmarking Water Solutions Prøvetaking viser seg å være ett utfordrende område Status oppfyllelse av rensekrav Nasjonalt nivå - Norge 75% av innbyggerne er tilknyttet RA som ikke oppfyller rensekravene Andelen primæranlegg av disse

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Paulsrud Consulting AS Norsk Vann sitt fagtreff 25 26.10.16, Quality Hotel 33, Oslo 1

Detaljer

Metoder for slamhåndtering

Metoder for slamhåndtering Metoder for slamhåndtering Bjarne Paulsrud, Aquateam COWI VA-Konferansen 2016 18-19 oktober Innhold Mulighetene for slamdisponering bestemmer valg av slambehandlingsmetoder Slamdisponering på Vestlandet

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, KAP. 15 A PÅSLIPP I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet

Detaljer

BYKLE KOMMUNE HARTEVATN RENSEANLEGG. Søknad om tillatelse til luktutslipp fra slambehandlingsanlegg

BYKLE KOMMUNE HARTEVATN RENSEANLEGG. Søknad om tillatelse til luktutslipp fra slambehandlingsanlegg BYKLE KOMMUNE HARTEVATN RENSEANLEGG Søknad om tillatelse til luktutslipp fra slambehandlingsanlegg 3 Innhold 1 Innledning... 4 2 Definisjoner... 4 3 Søknaden... 4 3.1 Søkerens navn og adresse... 4 3.2

Detaljer

NYTT HOVEDRENSEANLEGG PÅ HAGELIN VURDERING AV PROSESSLØSNINGER

NYTT HOVEDRENSEANLEGG PÅ HAGELIN VURDERING AV PROSESSLØSNINGER Oppdragsgiver Kristiansund kommune Rapporttype Skisseprosjekt 2012-09-13 NYTT HOVEDRENSEANLEGG PÅ HAGELIN VURDERING AV PROSESSLØSNINGER VURDERING AV PROSESSLØSNINGER 3 (19) NYTT HOVEDRENSEANLEGG PÅ HAGELIN

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering av avløpsslam og EE-avfall

Hjelpetekster for: Årlig rapportering av avløpsslam og EE-avfall Hjelpetekster for: Årlig rapportering av avløpsslam og EE-avfall Generert: 30. januar 2019 1.1 Innledning Kontaktinformasjon Kontaktperson: Navnet på den personen som har fylt ut skjema eller som forurensingsmyndigheten

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Langnes avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune

Rapport fra tilsyn med Langnes avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Vår dato 30.06.2015 Rapport fra tilsyn med Langnes avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Ansvarlige virksomhet Navn: Tromsø kommune, Vann og Avløp Organisasjonsnr: 940101808 Adresse: Boks 2513, 9272 Tromsø

Detaljer

Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017

Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017 Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017 Forurensningsforskriften del 4 Avløp Kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp Kapittel 12 Krav til utslipp

Detaljer

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional

Detaljer

VEDLEGG 1. Prosessgaranti

VEDLEGG 1. Prosessgaranti VEDLEGG 1 Prosessgaranti Vedlegg 1 - Side 2 (13) LOGG Endringer i dokumentet Gjelder dokument Vedlegg 1 prosessgaranti.pdf Dato Side Fargemerke Merknad 7.9.2015 9 «Feil! Fant ikke referansekilde» er rettet

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2010/7688-30 Saksbehandler: Kristian Foss Saksframlegg Tiendeholmen avløpsrenseanlegg - oppgradering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap

Detaljer

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 26.Mai 2016

Detaljer

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Av Kjell Terje Nedland Kjell Terje Nedland er fagkoordinator for avløpsrensing, slam og biologisk avfall i Asplan Viak AS.

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Slambasert avfall som regional Vestlands-ressurs Sambehandling

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Presentasjon for driftsassistansen, Kristiansund, 19. november 2014 Vidar Dyrnes, enhet for kommunalteknikk Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn eksisterende

Detaljer

Årsrapport Fetsund Sammendrag:

Årsrapport Fetsund Sammendrag: Sammendrag: Anlegget har vært ute av normal drift i januar og februar.det har vært gitt tillatelse til direkteutslipp i anleggsperioden, så vurderingen av driften opp mot stilte krav er gjort på grunnlag

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Vann- og avløpsetaten

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten. Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Vann- og avløpsetaten BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 201005595-1 Emnekode: VAA-5442 Saksbeh: HHJ Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! God Morgen! Sven Vikøren Valg av renseløsninger. Velkommen. Vestfoldplastindustri

Vi tar hånd om miljøet! God Morgen! Sven Vikøren Valg av renseløsninger. Velkommen. Vestfoldplastindustri God Morgen! Velkommen Sven Vikøren Valg av renseløsninger Bedriften 95 ansatte Mål 2018: ca. 170 mil Fabrikker Bokn i Rogaland Andebu i Vestfold 2 Kjerneområder Støperi for glassfiber Prosess leverandør,

Detaljer

Rehabilitering av avløpsrenseanlegg

Rehabilitering av avløpsrenseanlegg Rehabilitering av avløpsrenseanlegg Innlegg på VA-dagene 2012, torsdag 13.09.12 v/ Finn-Åge Søråsen, RG-prosjekt AS Basert på egne inntrykk og erfaringer fra oppdrag i Trøndelag. Eksempler på ulike valg

Detaljer

Biovac AS - nøkkelinformasjon

Biovac AS - nøkkelinformasjon Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Rapportnummer: I.FMHO (Kjøtteinståa) og I.FMHO (Eldøyane)

Rapportnummer: I.FMHO (Kjøtteinståa) og I.FMHO (Eldøyane) Saksbehandler, telefon Sissel Storebø, 5557 2317 Vår dato 12.03.2015 Deres dato Vår referanse 2015/3539 461.2 Deres referanse Kværner Stord AS Eldøyane 59 5411 STORD Rapport fra inspeksjon Kværner Stord

Detaljer

Kompostering i Norge potensial og muligheter. Bergen 29. september Gro Staveland Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, HIM

Kompostering i Norge potensial og muligheter. Bergen 29. september Gro Staveland Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, HIM Kompostering i Norge potensial og muligheter Bergen 29. september 2017 Gro Staveland Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, HIM Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS: Oversiktsbilde over Toraneset

Detaljer

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode

Overgjødsling og oljeforurensning. Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode Overgjødsling og oljeforurensning Primærrensing Rapport om valg av rensemetode 288 25 PRIMÆRRENSING TA-288/25 ISBN 82-7655-253-6 ii Forord Miljøverndepartementet og SFT tok i 24 initiativ til et program

Detaljer

Avløpsrensing og slam Hva skjer på Vestlandet? Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Fylkesmannen i Hordaland 22. september 2016

Avløpsrensing og slam Hva skjer på Vestlandet? Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Fylkesmannen i Hordaland 22. september 2016 Avløpsrensing og slam Hva skjer på Vestlandet? Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Fylkesmannen i Hordaland 22. september 2016 1 2 Status i Hordaland Fedje Masfjorden Modalen Øygarden Meland Lindås Vaksdal Voss

Detaljer

Kvalifikasjonsgrunnlag for prekvalifisering

Kvalifikasjonsgrunnlag for prekvalifisering Kvalifikasjonsgrunnlag for prekvalifisering 510529 Grødaland forbrenningsanlegg Rådgivende ingeniørtjenester 1 Innhold 1 BAKGRUNN: 3 2 ANSKAFFELSEN: 3 3 OPPDRAGSGIVER 3 4 INNLEVERINGSFRIST 3 5 KVALIFIKASJONSKRAV:

Detaljer

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc.

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc. Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc. Norsk Vann Fagtreff 9. februar 2016 Sveinung Folkvord HØST med sine Grønn Vekst selskaper Ansvar for bruk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV 2012 RÅDMANNENS FORSLAG: Gebyrregulativ for Tilsynet

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad Dimensjoneringsgrunnlag RA2 - NØISOMHED Største utslippet i Molde: - 12.200 pe fra befolkning. - 1.800 pe fra virksomheter. - 5.000 pe forventet økning 2010 2025 (Årølia

Detaljer

Rapport fra tilsyn ved Andslimoen avløpsrenseanlegg, Målselv kommune, den

Rapport fra tilsyn ved Andslimoen avløpsrenseanlegg, Målselv kommune, den Vår dato 22.05.2015 Rapport fra tilsyn ved Andslimoen avløpsrenseanlegg, Målselv kommune, den 04.03.2015 Ansvarlige virksomhet Navn: Målselv kommune Organisasjonsnr: 972418005 Adresse: Kommunehuset, 9321

Detaljer

Erfaring med behandling og bruk av slam.

Erfaring med behandling og bruk av slam. Erfaring med behandling og bruk av slam. Rankekompostering, jordprodukter, langtidslagring, marked Vestlandet etc. Slamløsninger for Vestlandet 26.mai 2016 Sveinung Folkvord HØST med sine Grønn Vekst selskaper

Detaljer

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013 Årsrapport for driftsassistansen i Vestfold 2013 Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013 Driftsassistansen i Vestfold Aquateam COWI AS Kontrollprøver Oppsummering

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

Hemnesberget RA - en totalentreprise

Hemnesberget RA - en totalentreprise Hemnesberget RA - en totalentreprise Salsnes Filter AS Etablert i 1991 del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

Avløpsaksjonen 2014 Namsos kommune Kontrollrapport

Avløpsaksjonen 2014 Namsos kommune Kontrollrapport Virksomhet: Virksomhetens adresse: Avløpsaksjonen 2014 Namsos kommune Kontrollrapport Namsos kommune, Tiendeholmen renseanlegg Carl Gulbrandsonsgate 23, Tidsrom for kontrollen 5.6.2014 Virksomhetens kontaktpersoner

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Tømming av slamavskillere Skånland Kommune

Konkurransegrunnlag. Tømming av slamavskillere Skånland Kommune Konkurransegrunnlag Tømming av slamavskillere Skånland Kommune 2018-2019 Saksnummer: 17/1404 Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 I Generell del;... 3 1.1 Bakgrunn:...

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer