Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Transkript

1 Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave: A Dato:

2 Årsrapport Gjerdrum RA DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Interkommunalt innkjøpssamarb. Øvre Romerike Rapportnavn: Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave/dato: Arkivreferanse: <Årsrapport Gjerdrum 2010 > Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Driftsassistanse for vann og avløp på Romerike Kjell Terje Nedland VAR Avløp; Forurensning; Vann; Høydebasseng; Ledningsanlegg; Pumpestasjon; Renseanlegg; Vannverk Prosessbistand / rådgivning Kjell Terje Nedland Magnar Katla

3 Årsrapport Gjerdrum RA FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Interkommunalt innkjøpssamarbeid på øvre Romerike og Interkommunalt innkjøpssamarbeid på nedre Romerike for å drive driftsassistanse for vann og avløp i sju kommuner på Romerike i 2008 og 2009, med opsjon på ytterligere to år. Kjell Terje Nedland er oppdragsleder for Asplan Viak. Magnar Katla har også deltatt i utarbeidelsen av årsrapporten. Kommunens kontaktperson har vært Brita Maria Hellerud. Sandvika Kjell Terje Nedland Oppdragsleder Magnar Katla Kvalitetssikrer

4 Årsrapport Gjerdrum RA Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at alle krav i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 98 % for totalfosfor, 49 % for BOF 5 og 62 % for KOF. Det er tatt 12 prøver, slik forurensningsforskriften krever. Kravene til sekundærrensing i forurensningsforskriften er ikke overholdt for dette anlegget, men anlegget har heller ikke krav om overholdelse av disse kravene før renseanlegget eventuelt endres vesentlig. Registrert tilrenning til anlegget var m 3, mens det ikke har gått vann i overløp foran anlegget i Med avløpsvannet har det i 2010 blitt tilført 2,06 tonn fosfor, det er fjernet 2,02 tonn i renseanlegget og det er sluppet ut 45 kg. Slamproduksjonen i 2010 var 682 tonn med et gjennomsnittlig tørrstøffinnhold på 18,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 123,7 tonn tørrstoff. Lavt tørrstoffinnhold i avvannet slam og svært dårlig rejektvann viser at den 37 år gamle sentrifugen er utslitt og bør skiftes.

5 Årsrapport Gjerdrum RA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Resultater fra utslippskontrollen Vurdering av anleggets drift i Ledningsnett Kjemisk rensetrinn Slambehandling Tiltak som bør prioriteres i Kostra-rapportering Rapportering til Fylkesmannens miljøvernavdeling...12

6 Årsrapport Gjerdrum RA RESULTATER FRA UTSLIPPSKONTROLLEN Renseanlegg:Gjerdrum Maks. kapasitet: 6 000pe Dimensjonerende vannmengde: 50 m 3 /h Antall tilknyttede i 2010: PE (regnet ut fra Komtek-tall med 2,5 pe per bolig) Tilført antall pe i 2010 (basert på organisk stoff): pe (midlere BOF 5 -tilførsel / 60 g BOF 5 /pe*d * 1,5) Rensemetode: Sekundærfelling (rist, luftet sandfang, forsedimentering, flokkulering, ettersedimentering, sandfilter og UV-filtrering, septikmottak, fortykker, slamlagre, sentrifuge, slamcontainer) Driftsansvarlig: Ulf H. Øverby Prøvetype Krav til antall prøver Antall prøver tatt Parametre Ukeblandprøver Totalfosfor Døgnblandprøver Døgnblandprøver Krav til renseanlegget fra Fylkesmannen: Biokjemisk oksygenforbruk (BOF 5 ) Kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ) Utløpskonsentrasjon (mg/l) Renseeffekt (%) Parameter Krav Resultat K1 K2 K1 K2 Krav Resultat Totalfosfor 0,30 0,60 0,21 0, Kravet om 90 % renseeffekt for totalfosfor er også nedfelt i forurensningsforskriften. Renseanlegget har overholdt alle krav i utslippstillatelsen og i forurensningsforskriften. Overholdelse av sekundærrensekravene: Parameter Krav Antall prøver tatt Antall som må overholde kravene Antall som overholder kravene Antall prøver som overskrider konsentrasjonskravet med over 100 %? Er krav i ny forskrift overholdt? BOF 5 KOF 25 mg/l eller 70 % 125 mg/l eller 75 % Nei Nei

7 Årsrapport Gjerdrum RA Gjerdrum renseanlegg har ikke krav om å overholde sekundærrensekravene før anlegget eventuelt endres vesentlig. Renseanlegget har i 2010 ikke overholdt kravene til sekundærrensing, og resultatene blir dårligere år for år. Dette kan man ikke gjøre noe med på et kjemisk renseanlegg uten biologisk trinn, men de dårlige resultatene skyldes også problemer med avvanningen på anlegget samt at septikslam føres til vannlinjen istedenfor fortykkeren. Tilførsler og utslipp av totalfosfor Benevning % endring Tilført renseanlegget kgp/år Utslipp fra renseanlegget kgp/år Holdt tilbake i renseanlegget kgp/år Renseanleggets renseeffekt % 95,3 97,8 +2,5 Det er redusert tilførsel av fosfor til anlegget, renseresultatene for fosfor er bedret og utslippene er redusert. Dette er en forbedring fra 2009, som var et klart bedre år enn Det vil si at fosforrensingen blir bedre år for år. Tilførsler og utslipp av organisk stoff Benevning % endring Tilførsel tonn/år 95,7 56,3-41 BOF 5 Utslipp tonn/år 23,2 28,5 +22 Renseeffekt % 75,8 49,5-26,3 Tilførsel tonn/år 235,5 147,1-38 KOF Utslipp tonn/år 50,3 55,3 +10 Renseeffekt % 78,6 62,4-16,2 Tilførslene av organisk stoff er betraktelig redusert fra 2009 til 2010, mens utslippene har økt. Dette har ført til betydelig dårligere renseeffekter. Normalt pleier renseeffekten å være bortimot 70 % eller høyere i et kjemisk renseanlegg. Årsaken til dette er mest sannsynlig store problemer med avvanningen på renseanlegget, og et elendig rejektvann. 2 VURDERING AV ANLEGGETS DRIFT I 2010 Renseanlegget har fungert meget bra i Anlegget er imidlertid nedslitt etter mange års manglende utskifting av utstyr. Dette preger daglig drift av anlegget, der det stadig oppstår problemer med utslitt utstyr. Det har bl.a. vært problemer med skrapeverk i sedimenteringsbassengene og fortykkeren, utslitte slampumper som det ikke lenger er slitedeler til på lager hos leverandøren, kjemikaliedosering som ikke fungerer og som vi foreslo tilknyttet anleggets PLS i 2009, og utslitt sentrifuge som fører til altfor høye slamtransport- og -behandlingskostnader. Alt dette bør skiftes for å få en rimeligere drift av anlegget de siste årene før nytt renseanlegg står klart. Renseanlegget har ikke krav om å overholde kravene til sekundærrensing, og disse er heller ikke overholdt i Renseanlegget har ikke vært ute av drift i 2010.

8 Årsrapport Gjerdrum RA Ledningsnett Parameter Benevning % forandring Årsvannmengde m³/år Årsvannmengde i overløp m³/år Overløpsvannmåler mangler på anlegget. Største døgnvannmengde m³/d l/pe d Minste døgnvannmengde m³/d l/pe d Separasjonsgrad % Vannmengdene til renseanlegget er noe redusert på grunn av mindre nedbør i Normalnedbøren på Gardermoen er 862 mm. I 2009 falt det 942 mm (109 % av normalen), mens det i 2010 falt 669 mm (78 % av normalen). Det kommer mindre avløpsvann enn det en skulle forvente til renseanlegget (mindre enn 200 liter per person og døgn). Dette skyldes sannsynligvis at det lekker ut avløpsvann fra avløpsnettet og/eller at det er betydelig utpendling fra kommunen. 2.2 Kjemisk rensetrinn Parameter Benevning % forandring Forbruk aluminiumsulfat Ortofosfat i ufiltrerte prøver av utløpsvannet tonn/år 88,3 89,5 +1 g/m³ Middel (mg P/l) 0,05 0,03-40 Maks (mg P/l) 0,11 0,10-10 Det er benyttet ALG hele året som fellingskjemikalium. ph-måleren ble byttet i 2009, og flokkuleringen er bygget om (september/oktober 2009), noe som ser ut til å ha gitt en betydelig forbedring av renseresultatene. Kjemikalieforbruket er meget høyt på dette anlegget, og dette skyldes at ph-overstyringen av kjemikaliedoseringen ikke fungerer som den skal. Vi foreslo i 2009 å styre doseringen via anleggets PLS, og mener det vil være mulig å redusere kjemikalieforbruket med minst 25 %, kanskje 50 %, på dette anlegget uten å bryte utslippstillatelsen. Vi har også i 2009 anbefalt at septikslammet pumpes til fortykker istedenfor å slippes inn i vannebehandlingen. Dette vil også kunne bidra til å bedre renseresultatene. 2.3 Slambehandling Slammet pumpes automatisk fra for- og ettersedimenteringsbassengene til fortykkkeren. Septikslam tømmes i eget septikmottak. Slammet avvannes i sentrifuge og kjøres i container til slambehandling på Lindum ressurs og gjenvinning i Hurum.

9 Årsrapport Gjerdrum RA Parameter Benevning % forandring Mottatt septikslam m³/år 486 Mottatt slam fra andre anlegg m³/år - Bortkjørt ristgods tonn/år - Bortkjørt sand tonn/år - tonn/år Avvannet slammengde % TS 15,5 18,1 +2,6 tonn TS/år Spesifikk slamproduksjon** g TS/pe d Polymerforbruk kg/år - - kg/tonn TS - - SS i rejektvann Middel (mg/l) Maks (mg/l) TS i fortykket slam Middel (%) 5,2 4,2-1,0 TS i avvannet slam Middel (%) 16,2 16,8 +0,6 Det registreres ikke bortkjørte mengder av ristgods og sand fra anlegget, men det er i 2010 mottatt 486 m³ septikslam i månedene juni - august. Spesifikk slamproduksjon er normal for et kjemisk renseanlegg når vi bruker komtek-tallene for tilknytning til anlegget (2010). Det har vært store problemer med å få ut slammet fra anlegget i 2010, på grunn av at skrapeverk og pumper har gått i stykker, og fordi sentrifugen er utslitt etter 37 (!) års bruk. Dette fører både til at transport- og behandlingskostnadene for slammet blir altfor høye, og at kjemikalieforbruket på renseanlegget blir så høyt. Vi ønsker at det noteres i driftsjournalen når det åpnes en ny sekk polymer til avvanningen, slik at vi kan sjekke polymerforbruket. Tørrstoffinnholdet i fortykket slam er rimelig høyt, mens tørrstoffinnholdet i avvannet slam er altfor lavt, og suspendert stoff i rejektvannet altfor høyt. Det vil antakelig kunne lønne seg å kjøpe ny avvanningsmaskin for å redusere transport- og behandlingskostnadene for slammet, selv om renseanlegget kun har 4 5 års gjenværende levetid. Ved 9 % høyere tørrstoffinnhold (hvilket er mulig med en ny avvanningsmaskin) kan man redusere mengden avvannet slam med ca. en tredel! Innholdet av næringsstoffer og tungmetaller i slammet er målt i 7 månedsblandprøver i 2010 (vedlegg). Det er en mer enn forurensningsforskriften krever. Alle slamprøver overholder kravene til tilstandsklasse II (tillatt brukt i jordbruket med 2 tonn TS/daa*10 år), mens en prøve også overholder kravet til kvalitetsklasse I. Det er kun kobber som er for høyt til at kvalitetsklasse I overholdes for alt slammet. Det er normalt innhold av næringsstoffer og organisk stoff i slammet, men ph er lav.

10 Årsrapport Gjerdrum RA TILTAK SOM BØR PRIORITERES I 2011 Renseanlegget har fungert meget tilfredsstillende i Anlegget er gammelt og nedslitt, og vi anbefaler at det skiftes ut en del gammelt og nedslitt utstyr slik at anlegget også kan fungere i de fire-fem årene som gjenstår før et nytt renseanlegg står klart. Det bør vurderes om en ny avvanningsmaskin (skruepresse) kan forsvares ut fra reduserte transport- og behandlingskostnader for slammet (ca. kr per år redusert), reduserte energikostnader samt redusert kjemikalieforbruk på renseanlegget.

11 Årsrapport Gjerdrum RA KOSTRA-RAPPORTERING KOSTRA-rapporteringen gjøres i år direkte til SSB fra vårt avløpsprogram. Kryss av for anlegget rapporteres også via driftsassistansen under punkt 2 Anleggsdata i skjema 26B2.

12 Årsrapport Gjerdrum RA RAPPORTERING TIL FYLKESMANNENS MILJØVERNAVDELING Innen 15. mars skal det leveres et skjema til Fylkesmannens miljøvernavdeling om vannkvalitet, utslippsregnskap, utslippskontroll og slam. Her er fylt ut feltene som gjelder utslippsregnskap, utslippskontroll renseanlegg og slam. Skjemaene skal fylles ut vassdragsvis. Her er satt opp grunnlagsdataene for Gjerdrum renseanlegg. 2. Utslippsregnskap Oversikt over utslipp fra Gjerdrum renseanlegg Utslipp til hovedresipient: Leira-vassdraget I rapporteringsåret Året før Type utslipp Utslippsmengderhet Usikk- Måle- eller Utslippsmengde beregn.- Kommunale RA Kg P/år ± % prinsipp Kg P/år Kommentarer Gjerdrum U* 116 Fra overløp ved/i RA** * U = Ukeblandprøver ** Det er ikke overløpsvannmåler på anlegget. 3. Utslippskontroll 3.1 Renseanlegg Utslippskrav Tabell 3. Vurdering av utslipp i forhold til Fylkesmannens krav Renseanlegg Antall PE tilknyttet Rensegrad inkl. overløp Måler mengde i overløp Utslippsm. pr. tilknyttet pe Utslippskon -sentrasjon (mg P/l) Fosfor Ja/nei Kg P/d*100 pe K1 K2 Antall blandprøver Oppfylt krav? Gjerdrum 3 690* 98 Nei 0,003 0,21 0,29 12 Ja *Beregnet som antall abonnenter multiplisert med 2,5 personer per bolig Tilleggsregistreringer Tabell 4: Resultater fra tilleggsregistreringer Renseanlegg Gjerdrum Konsentrasjon Mengde Parametere K1 K2 Kg/d*100 pe BOF ,11 KOF ,11 Kommentarer Anlegget overholder ikke kravene til sekundærrensing, men har heller ikke krav om dette.

13 Årsrapport Gjerdrum RA Slam 4.1. Slamproduksjon og -disponering Tabell 7. Slamproduksjon og -disponering Slamproduksjon Slambruk (m³) Deponering Renseanlegg m³ % TS Mellomlager Jordbruk Grøntareal Deponi (navn) m³ Gjerdrum ,1 Slammet er levert til Lindum Oredalen for videre behandling der. Slamforskriftens krav fra (også krav i gjødselvareforskriften som gjelder nå) Ja/Nei Behandlingsmetode Tilfredsstillende stabilisering Tilfredsstillende hygienisering Tabell 8: Slamdisponering etter mellomlagring Fra mellomlager Navn Sluttdisponering Jordbruk Grøntareal Deponi Mottaker m³ Mottaker m³ Mottaker m³ 4.2 Tungmetaller Tabell 9: Slam med for høyt innhold av tungmetaller Renseanlegg Tungmetall Navn m³ % TS Parameter mg/kg TS Sannsynlig årsak

14 Årsrapport Gjerdrum RA VEDLEGG Resultater fra utslippskontrollen 2010

15

16

17

18

19

20

21

22