Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Transkript

1 Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune R Bekker rundt Brønnøysund R Tillremvassdraget R Bekker på Hongset R Auneelva... 5 Elvevannforekomster i Sømna kommune R Bekkefelt Sømna fra Kvaløya til Sømnes R Dalelva R Grøttemsvassdraget R Røyrmarkelva R Gunnarsbekken R Vågselva R Vassbotnelva R Bekkefelt mot Ursfjorden 13 Elvevannforekomster i Bindal kommune R Åelva R Kveinåa, Åsaunelva og Bøkestadeløva R Manabekken og Vikestadbekken 16 Elvevannforekomster i Vega kommune R Møllebekken R Utløp Floavatnet R Fersetvassdraget R Mindre elver og bekker på Vega. 20 Elvevannforekomster i Vevelstad kommune R Brøløselva

2 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekker rundt Brønnøysund i Brønnøy kommune Krokåa Elv fra Skåren Bekker på Skomo Vannforekomsten består av hen hel rekke elver og bekker i området rundt Brønnøysund i Brønnøy kommune. De viktigste er: Krokåa / Sæterstigelva, Åneselva, Skillelva, Oselva, Sandoselva, Vikerelva, elver fra Skåren, bekker på Skomo samt elv mot Slettaunosen, De fleste av disse elvene og større bekkene ligger i landbruksområder med stor andel av dyrket mark i nedbørfeltet (10 35 % dyrket areal), mens andre mindre bekker ligger i utmark uten nevneverdig tilsig fra dyrket mark. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i dårlig økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. Selv om mye av bebyggelsen i området ligger nær sjøen og antakelig har ført avløpet sit dit så er det grunn til å anta at en hel rekke av bekkene hat tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre utfordringer Spredt bebyggelse (?). Anadrom Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Bekker rundt Brønnøysund Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Renseanlegg Turbiditet FTU Rødlistearter Fysiske inngrep Div. påvirkning Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk 10% 32% Antall G.D.E. Antall pe Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert. God hygienisk tilstand. 2

3 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Tilremvassdraget i Brønnøy kommune Innløpsbekk til Tilremsvatnet Tilremvassdraget Vikerelva Tilremvassdraget ligger i Brønnøy kommune. Vassdraget kommer fra området mellom Mosheimfjellet og Tilremhatten. Det består av flere bekker som renner ut i Tilremvatnet og det renner videre derfra som Vikerelva. Elva renner ut i sjøen ved Mosheimsjøen. Området mellom Tilrem og Mosheim er et betydelig jordbruksområde. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i dårlig økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Selv om noe av bebyggelsen i området ligger nær sjøen og antakelig har ført avløpet sit dit så er det grunn til å anta at vannforekomsten har tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Ferskvannsbiologen 2011). Imidlertid er miljøtilstanden, ut fra esamfunn, vurdert som god. Hovedutfordringer Sannsynligvis betydelig påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Ikke registrert men det kan være en betydelig påbvirkning av avløp fra spredt bebyggelse.. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- Fysiske Div. avløp anlegg inngrep påvirkning Tilremvassdraget Risiko. Dårlig. Stor? Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 / 481 3,7 15,9% 50 Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Mulighet for at bekkeørret kan trekke opp i alle fall i en del av bekkene for å gyte (og ellers i nedbørsperioder). biologiske forhold i bekkene. 3

4 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekker på Hongset i Brønnøy kommune Bekker på Hongset (rød markering). Nedbørsfelt mot Hongset Vannforekomsten består av tre bekker i området rundt gården Hongset i Brønnøy kommune. To av bekkene har avrenning mot Åstjønna / Langvatnet og derfra videre mot Fugellielva. Den tredje renner direkte ut i Fugellielva. Bekkene ligger i et landbruksområder med en betydelig andel av dyrket mark i nedbørfeltet. Det pågår også en del nydyrking i området. Et anlegg for oppdrett av røye har avrenning til en av bekkene, men driften her er liten. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i moderat økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. Der er grunn til å anta at bekkene hat tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk Andre utfordringer Begrenset avløp fra røyeoppdrett og spredt bebyggelse. Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Røyeoppdrett Fysiske inngrep Bekker på Hongset Risiko. Moderat. Middels Ukjent Liten Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Målt Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Turbiditet FTU Antall G.D.E. Antall pe 16/399 4,0 8,1% 30 Middelvannføring 61,4 Levedyktig bestand av ørret og laks. 4

5 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Auneelva i Brønnøy og Bindal kommuner Auneelva Vannforekomsten Auneelva i Vassbygda ligger hovedsakelig i Brønnøy kommune, men utløpet i Storvatnet ligger på grensen til Bindal kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Dette er neppe riktig da bare ca 1,2 % av nedbørfeltet består av dyrket mark. Det ligger en del spredt bebyggelse langs nedre deler av elva og dette kan ha betydning for miljøtilstanden i elva. Det er ikke foretatt undersøkelse av miljøtilstanden i elva. Hovedutfordringer Avrenning fra landbruk (?) Andre utfordringer Spredt avløp Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Div. Fysiske inngrep påvirkning Aunelva Risiko. Moderat. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe 14/741 20,7 1,2% 50 Middelvannføring 69,3 Levedyktig bestand av ørret. 5

6 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekkefelt Sømna fra Kvaløya til Sømnes Bøpøla Bekker fra Kvaløya til Sømnes (angitt med gult) Vannforekomsten omfatter over 40 bekker og mindre elver i Sømna kommune. De viktigste er Baustadelva, elvene på Vik, bekk på Vikmyran, bekk på Sande, flere bekker rundt Sundshopen samt Straumen (utløpselva fra samme). Verneområdet Bøpøla med innløpsbekker hører også med i denne vannforekomsten. Utenom dette omfatter vannforekomsten en hel rekke små bekker uten helårsvannføring og som derfor ikke burde være med i noen vannforekomst. Hovedutfordringer Andre utfordringer Det er ikke foretatt målinger av tilstanden i vannforekomsten. Miljøtilstanden for denne vannforekomsten er satt i moderat, men for de elvene og bekkene som er nevnt ovenfor burde den være dårlig eller muligens svært dårlig da nedbørfeltet for disse omfatter fra 20 til 60 % dyrket mark og derfor, ut fra generelle vurderinger, burde være sterkt påvirket. Andre bekker innenfor vannforekomsten kommer fra utmark og er neppe særlig påvirket. Det er ikke registrert påvirkning fra spredt avløp men mange bekker ligger i områder med en del spredt bebyggelse så man kan regne med at dette faktisk er et problem. Påvirkning fra landbruk. Noe påvirkning fra spredt avløp? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Div. påvirkning Bekker Sømna fra Risiko. Moderat. Stor Ukjent Kvaløya til Sømnes Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0/ % 300 Middelvannføring ca 45 Stanse eutrofiering. Levedyktig bestand av ørret i noen av bekkene. 6

7 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Dalelva i Sømna kommune Dalelva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Dalelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Grøndalsfjellet og Øvredalsmarka og renner ut i Nordbotnet sammen med Røyrmarkelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Økologisk tilstand er satt til Moderat noe som sansynligvis ikke er riktig. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Faafeng og Holtan 1996, Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 1992) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser en tydelig forbedring og tilstanden ut fra esamfunn var god mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å ligge i øvre del av Moderat økologisk status. Lukt og begroing trekker ned. Tilførsel av næringsstoffer fra landbruket. Spredt avløp? Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Fysiske inngrep Div. påvirkning Dalelva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 12,0 37, ,2 7,2 8,5 52,3 63,7 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 /617 15,7 14,1% 50 Middelvannføring 60,7 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Stoppe eutrofiering 7

8 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Grøttemsvassdraget i Sømna kommune Grøttemsvassdraget Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Grøttemsvassdraget ligger i Sømna kommune. Den består av Grøttemselva og Holandsbekken. Elva kommer fra fjellet Lysingen og dalene nord og vest for dette og den renner ut i Sørbotnet ved Grøttemsjøen. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Faafeng og Holtan 1996, Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 19912) viser at vannforekomsten var lite til moderat påvirket i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at tilstanden ut fra esamfunn var God til Moderat, mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å være Dårlig. Masseoppblomstring av enkeltarter gir gode ernæringsforhold for. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse. Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Byer og tettsteder Fysiske inngrep Div. påvirkning Grøttemvassdraget Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 3,2 91, ,1 7,3 3,8 12,0 24,3 97,0 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 / ,7 17,4% 120 Middelvannføring 61,5 Levedyktig bestand av laks og sjøørret Stoppe eutrofiering 8

9 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Røyrmarkelva i Sømna kommune Røyrmarkelva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Vannforekomsten Røyrmarkelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra dalen mellom Hestfjellet og Klappfjellet og renner ut i Nordbotnet sammen med Dalelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Økologisk tilstand er satt til Dårlig, noe som ikke ser ut til å være riktig ut fra undersøkelsene. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 1992) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser en tydelig forbedring og tilstanden ut fra esamfunn var god mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å ligge i øvre del av Moderat økologisk status. Lukt og begroing trekker ned. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse... Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Risikovurdering avløp anlegg Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- Fysiske inngrep Røyrmarkeøva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Karakteristika Div. påvirkning Turbiditet FTU 1,6 11, ,3 7,5 3,2 3,4 25,3 25,5 Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 /591 15,4 7,8% 75 Middelvannføring 59,5 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Stoppe eutrofiering 9

10 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Gunnars(eng?)bekken i Sømna kommune Gunnarsengbekken Vannforekomsten Gunnarsbekken ligger i Sømna kommune. Bekken kommer fra Krunkedalen og drener slettene sør for Vikmyran. Den renner ut i Steinselva. Den er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. I vannett er det opplyst av økologisk tilstand er vurdert ut fra målinger, men det er ikke vist til noen undersøkelser. Hovedutfordringer Andre utfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse.. Anadrom Ørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Gunnarsbekken Risiko. Moderst. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Div. påvirkning Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 11/435 2,6 33,5% 30 Middelvannføring 49,8 Levedyktig bestand av ørret. 10

11 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Vågselva i Sømna kommune Vågselva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Vågselva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Øvervågsvatnet og renner ut i sjøen ved Osbakken. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Sømna kommunale vannverk tar ut drikkevann fra Nedre Vågsvatn uten minstevannføring. Det er et naturlig vandringshinder i Kvernhusdalen, ca 2 km fra elvemunningen. Det er registrert elvemusling i Vågselva. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at økologisk tilstanden ut fra esamfunn var moderat mens den ut fra bunnprøvene ble også vurdert til å ligge i Moderat økologisk status. Enorme mengder av Baetis-artene viser likevel at elva er sterkt påvirket. Elvevannet var kaffefarget og luktet gjødsel. Det er mulig at elva bør nederes til Dårlig. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Regulering uten minstevannføring. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse. Ja? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- avløp anlegg Vågselva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Ukjent Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. (km2) landbruk G.D.E. 0 /493 6,1 8,8% 20 Middelvannføring 55,3 Levedyktig bestand av sjøørret og elvemusling. 11

12 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Vasbotnelva i Brønnøy og Sømna kommuner Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Vassbotnelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Vassbotnvatnet og renner ut i Kvervelva (Aunelva?) ved Nordli (selve Kvervelva er en del av R Bekkefelt Sømna). Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Sømna kommunale vannverk tar ut drikkevann fra Vassbotnvatn med en reguleringshøyde på 1,5 m og uten minstevannføring. Området rundt nedre deler av elva har avrenning fra landbruk, men andelen av nedbørfeltet er så lite at det neppe har noen innvirkning på miljøtilstanden. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at økologisk tilstanden ut fra esamfunn var moderat mens den ut fra bunnprøvene ble også vurdert til å ligge i Moderat økologisk status. Enorme mengder av Baetis-artene viser likevel at elva er sterkt påvirket. Elvevannet var kaffefarget og luktet gjødsel. Det er mulig at elva bør nederes til Dårlig. Regulering uten minstevannføring. Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Ja Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg inngrep Fysiske avløp Ukjent Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Sideelver til Fusta Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 34/541 3,1 0,5 % 0 Middelvannføring 62,6 Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Kartlegging av kjemiske og Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som eventuelt er aktuelle. 12

13 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekkefelt mot Ursfjorden i Sømna kommune Bekkefelt mot Ursfjorden (Bekk mot Brekkosen) Vannforekomsten omfatter ca 10 bekker som renner ut i Urdsfjorden i Sømna kommune. De viktigste er Frillstadelva, bekken mot Brekkosen, bekkene rundt og fra (det vernede) Gjerdvatnet, Kjøssvikelva og to bekker på Hjelmset. Utenom dette omfatter vannforekomstennoen små bekker uten helårsvannføring og som derfor ikke burde være med i noen vannforekomst. Det er ikke foretatt målinger av tilstanden i vannforekomsten. Miljøtilstanden for denne vannforekomsten er satt i moderat, men for bekken mot Brekkosen burde den være dårlig eller muligens svært dårlig da nedbørfeltet for denne omfatter 36,6 % dyrket mark og derfor, ut fra generelle vurderinger, burde være sterkt påvirket. Bekkene rundt Gjerdvatnet har 6,7 % dyrket mark i nedbørsfeltet og her kan det være riktig at miljøtilstanden er moderat, mens de andre bekker innenfor vannforekomsten kommer fra utmark og har lite avrenning fra dyrket mark. Disse er derfor neppe særlig påvirket. Det er ikke registrert påvirkning fra spredt avløp men mange bekker ligger i områder med en del spredt bebyggelse så man kan regne med at dette faktisk er et problem. Hovedutfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse.? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Fysiske inngrep Vefsna ved Mosjøen Risiko. Moderat. Stor (for noen) Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/650 ca 20 0,5 36,6 % ca 150 Middelvannføring ca 50 Levedyktige bestander av sjøørret i enkelte elver. Problemkartlegging (registrering av avløp). Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Kartlegging av kjemiske og 13

14 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Åelva i Bindal kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Åelva går fra Åbjørvatnet og har sit utløp i den delen av Bindalsfjorden som kalles Osan, like øst for Terråk sentrum. Nedre deler av elva er tidevannspåvirket. Tidevannet som strømmer inn i og ut av Floet (en poll på over 1000 daa) skaper betydelig større vannføring i de nederste 2 km av elva enn selve elvestrømmen. Åelva har sine kilder i fjellområdet mellom Bindal og Namskogan kommune (i NOrd-Trøndelag). Elva har i utgangspunktet et nedbørfelt på 524,7 km2, men som følge av Kolsvik-utbyggingen føres nesten halvparten av vannet bort fra elve og slippes ut i Kolsvika ved Tosenfjorden. Selv om reguleringen er uten minsteføring så fører kraftutbygginga bort mindre enn 50% av vannet. Det største problemet er at det fraførte vannet kommer fra høgfjellet der snøsmeltinga skjer senere enn i resten av nedbørsfeltet og dette får innvirkning både på sommervannføringa og på vanntempraturen om sommeren. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1989, Haug og Arnekleiv 1997) viser at vannforekomsten varlite påvirket av meneskelig aktivitet, men sterkt påvirket av humus, noe som påvirket målingene av ph, KOF og fargetall. Det ble kommentert i raporten i 1997 at ph mest sannsynlig varierer mye i vassdraget på grunn av de sure bergartene som gir dårlig bufferevne. Påvirkning fra spredt avløp er i Vann-nett satt til middels, men dette er sannsynligvis en overdrivelse sett på bakgrunn av den store vannføringen og den lille befolkningen i dalføret. Regulering uten minstevannføring. Angrep av esykdommen PKD. En del avrenning fra spredt bebyggelse. Fysiske inngrep/ utretting av elveløpet i nedre del (tidevannssonen). Ja Anadrom Laks og Rødlistearter sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Biologisk Fysiske Fysiske avløp påvirkning inngrep endringer Botnelva Risiko. Dårlig. Middels Stor Middels Middels Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 2,7 3, ,55 6,71 1,85 2,13 17,9 19,1 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/81 524,7 (reelt ca 390) 0,5 % 200 Middelvannføring 80,7 (for hele feltet) Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov og for å redusere faren for utbrudd av esykdommen PKD. Vedlikehold av etrapp i Gardsterskelen. Biotopforbedrende tiltak (flere tiltak er allerede gjennomført). Prøveordning minstevannføring (gjennomført av regulanten). 14

15 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Kveinåa, Åsaunelva og Bøkestadelva i Bindal kommune Bøkestadvatnet Kveinåa / Åsaunelva / Bøkestadelva Elvene danner et sammenhengende vassdrag og renner gjennom området vest for tettstedet Bindalseidet i Bindal kommune. Bøkestadelva kommer fra Bøkestadvatnet og skifter navn til Åsaunelva når den renner forbi gården Åsaunet. Den nedre del av elva har navnet Kveinåa og denne renner ut i sjøen i Bursvikbotn ved Lysfjorden. Elvene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elvene drenerer jordbruksområder og området har betydelig bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Hovedbebyggelsen på Bindalseidet er tilknyttet offentlig avløpsnett og dette føres ut på dypt vann i Bindalsfjorden ved Kalvika Vassdraget er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men disse er avbrutt av brattere partier. Det er ikke foretatt undersøkelser i vassdraget. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt avløp. Anadrom Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Kveinåa / Åsaunelva / Risiko. Moderat. Middels Middels Bøkestadelva Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / Fysiske tettsted inngrep Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/565 9,0 6,9 % 200 Middelvannføring 49,1 15

16 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Manabekken og Vikestadbekken i Bindal kommune Vikestadbekken Manabekken Vikestadbekken og Manabekken ligger øst for Bindalseidet i Bindal kommune. Bekkene i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Angitt miljøtilstand i Vannett er Moderat men begge bekkene, og spesielt manabekken har svært stor andel dyket mark i nedbørfeltet (43,6%) og dette skulle tilsi at tilstanden var dårligere. Vikestadbekken får også tilsig av overflatevann fra tettstedet Bindalseidet. Det er ikke foretatt undersøkelser i vannforekomsten. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Laks og Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Lundselva Risiko. Moderat. Middels Middels Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / Fysiske tettsted inngrep? Turbiditet FTU Øvrig Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/142 1,5 23,9 43,6% 100 Middelvannføring 59,9 16

17 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Møllebekken i Vega kommune Møllebekken Møllebekken (Floavassdraget) Møllebekken ligger i Floavassdraget i Vega kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utspring fra fjellene nord og sør for gården Floa og fra slettelandet mellom disse. Ca 14 % av nedslagsfeltet utgjøres av dyket mark. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig. Fra 1988 til 1995 var det påvist en kraftig økning av fosfor og nitrogen (Faafeng og Holtan 1996). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Årengelva Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 120,8 (1996) 945 (1996) 7,1 (1988) 14,5 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 5/261 5,5 15,0 % 20 Middelvannføring 40,8 17

18 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Utløp Floavatnet i Vega kommune Floavatnet Floavassdraget Utløp Floavatnet ligger i Floavassdraget i Vega kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva går fra det sterkt forurensede Floavatnet og ut i Fersetvassdraget. Alt etter vannføringen i Fersetvassdraget kan elva renne beggeveier slik at ved flomm strømmer vann fra Fersetvassdraget og inn i Floavatnet. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig (Hammarsland og Nagy 1989 og 1990). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Tormodsvollelva / Risiko. Dårlig. Stor Middels Fjellelva Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 18,9 24, ,7 8,0 5,2 5, Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 4/5 6,4 14,9 % 25 Middelvannføring 40,8 18

19 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Fersetvassdraget i Vega kommune Eksempel på erosjon i dyrkingsfelt i øvre del av Fersetvassdraget Fersetvassdraget Fersetvassdraget ligger i Vega kommune. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Det har sit utspring fra fjellene vest på øya og fra slettelandet mellom disse. 12,6 % av nedbørfeltet utgjøres av dyket mark. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig. Fra 1988 til 1995 var det påvist en kraftig økning av fosfor og nitrogen (Faafeng og Holtan 1996). I hovedløpet var det jevnt økende belastning nedover i vassdraget. På øverste stasjon tydet resultatet på høyt innhold av humus. Det er registrert en nedgang i laksebestanden på 85% fra 1997 til 2008 (Forslag til lokal forvaltningsplan 2010) noe som i hovedsak skyldes avtagende effekt av et havbeiteprogram som har vært gjennomført, men som også kan skyldes nedgang i vannkvalitet og tilslamming av gyteplasser. Det siste er nok årsak til nedgangen i ørretbestanden på ca 70%. Årsaken til den betydelige tilslammingen av gyteplasser er nok den store utvaskingen av løsmasser fra et dyrkingsfelt på Skjeggmoen, ved øvre del av vassdraget. Det ble i 2010 utarbeidet et forslag til Lokal forvaltningsplan for vassdraget (etter initiativ fra Vega elveeierlag), men det videre arbeidet med denne har stoppet opp som følge av lokal uenighet. Det ble i november 2013 tatt nytt initiativ fra elveeierlaget og kommunen for å komme videre med planen. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Tilslamming av gyteplasser som følge av endring av vannnføring og utvasking av masser fra dyrkingsområde på Skjeggmoen (og muligens andre steder) samt noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske avløp tettsted inngrep Hertenelva øvre Risiko. Dårlig. Stor Middels Effekt av nydyrking Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 14,9(88) 24,6(96) 239(88) 466(96) 7,2 4,0 7,5 36,3 (88) Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/795 23,8 12,6 % 50 Middelvannføring 50,2 Behandlig av Handlingsplan for fersetvassdraget. Videre behandling av forslag til Lokal handligsplan for Fersetvassdraget og gjennomføring av aktuelle tiltak. 19

20 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Mindre elver og bekker på Vega Bekker mot Brandsvika Bekker på Vika Vannforekomsten omfatter det meste av elver og bekker i jordbruksområdene på øya Vega utenom Fersetvassdraget og Floavassdraget. De viktigste er: Bekker mot Brandsvika, Bekk mot Nes, Bekker på Vika og Grønbekken og flere andre mindre bekker i området rundt Gladstad tettsted. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021, men er gitt miljøtilstanden Udefinert da det ikke foreligger undersøkelser som definerer tilstanden. Andelen dyrket mark i nedbørfeltene varierer fra ca 4 % til over 20 % indikerer stor variasjon i miljøtilstanden. I tilknytning til flere av bekkene er det også en god del spredt bebyggelse uten at omfanget av dette er kartlagt. Kommunale avløpsanlegg med pumpestasjoner finnes på Viksås (utslipp Viksåssjøren), Nes Holand, Kolstad og Gladstad (utslipp Gardsøya), Igerøy (utslipp Gjetarvika) og Ylvingen (utslipp Sør-Jektvika). Avløpet fra alle disse anleggene er ført ut i sjø. Dessuten fins det mindre anlegg på Vika og Rørøy. For resten av kommunen er det spredt avløp. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Utslipp fra spredt avløp. Anadrom Muligens noe Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp By / tettsted Fysiske inngrep Hertenelva øvre Risiko. Udefinert. Ukjent Ukjent Ja Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe 20

21 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Brøløselva i Vevelstad kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Brøløselva Vannforekomstene ligger på Vevelstadlandet i Vevelstad kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. De har sit utspring i fjellområdet fra Snøfjellet og sørover men går parallelt med fjellfoten gjennom de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet fra Vevelstad sentrum og sør til Osen ved Brøløs. En stor del av nedbørfeltet er fjell men det er områder med dyrket mark inntil elvas hovedløp på nesten hele strekninga så vi kan regne med at påvirkningen fra landbruk er større enn andelen landbruksarealer i nedbørsfeltet skulle tilsi. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i moderat økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. en er gitt på bakgrunn av opplysninger fra kommunen. Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Muligens noe utslipp fra spredt avløp, men dette er i så fall lite. Anadrom Laks og Rødlistearter sjøørret By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Risiko. Moderat. Middels Ukjent Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Steirostranda / Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/846 13,0 8,9 % 20 Middelvannføring 83,9 21