Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Transkript

1 Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt:

2 Fakta om prosjektet Finansiering: Klima- og Miljøprogrammet (SLF) og Bioforsk Kostnadsramme: 1,6 mill NOK Prosjektperiode: Prosjektleder: Ole Martin Eklo, Bioforsk Plantehelse Prosjektdeltakere: Bioforsk Plantehelse og Jord og Miljø Forsøksfelt: Ruteforsøk for jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko, Kjelle vgs.

3 Bakgrunn Funn av plantevernmiddelrester i bekker og elver, overflatenært grunnvann og gårdsbrønner (Bechmann et al., 2014; Roseth, 2013)) Funn også i konsentrasjoner som kan ha skadeeffekter på vannlevende organismer alt. overskrider drikkevannsgrensen Tendens til økning i funn av soppmidler i bekkevann senere år Mangel på studier av effekter av jordarbeiding på tap av soppmidler Resultater fra viser hyppige funn av glyfosat Mangel på oppdaterte data om tap av glyfosat Godkjenning av plantevernmidler forutsetter at modellsimuleringer med utvalgte modeller og modellscenarier (FOCUS, 2001) viser lav risiko for helse og miljø Nylig utviklet modellscenarier også for Norge (Eklo et al., 2009) i og med særnorske jord- og klimaforhold Mangler modellscenarier fra områder med lav erosjonsrisiko under norske jordog klimaforhold

4 Bakgrunn (forts) Direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler (EU 2009/128/EF) trolig implementert i ny plantevernmiddelforskrift før våren 2015 Krav om tiltak for å beskytte vannmiljø og drikkevann Identifisering og reduksjon av risiko for grunnvann og overflatevann må gjøres for hvert plantevernmiddel og bruk Integrert plantevern Valg av kjemisk plantevernmiddel med lavest mulig risiko for helse og miljø Behov for rådgivningsverktøy for å kunne velge plantevernmidler ut fra stedsspesifikke egenskaper - viktig for vurderinger av både kjemisk tilstand, miljøbelastninger og tiltaksbehov i vannresipienter

5 Resultatmål Anbefalt jordarbeidingspraksis og plantevernmiddelbruk som gir liten risiko for avrenning av plantevernmidler i områder med lav erosjonsrisiko

6 Delmål og aktiviteter - 1 Delmål 1: Dokumentasjon på avrenning av plantevernmidler i drensvann og overflatevann fra felt med ulik jordarbeiding. Aktiviteter: sprøyting av forsøksfelt med soppmidlet protiokonazol (Proline) sommer 2014 og 2015 ugrasmidlet glyfosat (eks. Roundup) høsten 2014 og 2015 regelmessig prøvetaking av overflateavrenning og drensvann for analyse av restkonsentrasjoner Resultat: god dokumentasjon og data på avrenningen av plantevernmiddel både til grøftevann og overflatevann ved ulik jordarbeiding input til modelleringsarbeidet i aktivitet 2

7 Delmål og aktiviteter - 2 Delmål 2: Utviklet en modell som gir god beskrivelse av avrenning av plantevernmidler fra de undersøkte feltene. Inndata: to års dokumentasjon for avrenning av plantevernmidler Aktiviteter: kalibrere og validere en modell som skal gi en tilfredsstillende beskrivelse av risiko for avrenning av glyfosat og valgte soppmidler ved ulik jordarbeidingspraksis PEARL (Pesticide Emission Assessment at Regional and Local scales) PRZM (Pesticide Root Zone Model) Resultat: Modeller tilpasset de gitte feltforholdene input til simuleringene for utvikling av prognoser i aktivitet 3

8 Delmål og aktiviteter - 3 Delmål 3: Prognoser for tap av plantevernmidler ved endret klima (140 års klimascenarier). Inndata: kalibrerte og validerte modeller for avrenning av plantevernmidler under de gitte feltforholdene Aktiviteter: modellsimuleringer med modell fra aktivitet 2 basert på to 140 års klimascenarier ( ) utviklet av SMHI (Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut) Resultat: prognoser for miljørisiko ved ulik plantevernmiddelbruk under endrede klimaforhold brukes til utvikling av rådgivningsverktøy i aktivitet 4

9 Delmål og aktiviteter - 4 Delmål 4: Et verktøy for bruk i rådgivningstjenesten for å kunne velge jordarbeidingspraksis og plantevernmidler med minst mulig miljøbelastning ved endret klima. Inndata: validerte modeller (aktivitet 2) prognoser basert på 140 års klimascenarier (aktivitet 3) Aktiviteter: lage veiledningsmateriale til bruk innen rådgivningstjenesten for å kunne velge jordarbeidingspraksis og plantevernmidler med minst mulig miljøbelastning også ved endret klima

10 Framdriftsplan : Innsamling av data for avrenning av plantevernmidler fra feltet Dataene brukes til kalibrering av modellene PEARL og PRZM Kalibrering innebærer at en kan gjøre visse justeringer av modellen for å tilpasse de beregnete data med observerte data

11 Framdriftsplan : Innsamling av data for avrenning av plantevernmidler fra feltet Validering av modellene data fra andre års avrenning blir brukt for å se på om modellen kan simulere de nye observerte verdiene uten å gjøre noen flere justeringer av modellen. Resultatene brukes til informasjon av rådgivingstjenesten og bønder i området Resultatene vil bli publisert på aktuelle konferanser/møter

12 Framdriftsplan : Simulering av data for tap av plantevernmidler med 140 års klimascenarier (SMHI) Utarbeide verktøy for rådgivingstjenesten Resultatene vil bli publisert nasjonalt og internasjonalt

13 Utøvende fagmiljøer og samarbeidspartnere Bioforsk Plantehelse vil ha ansvar for prøvetaking i samarbeid med Bioforsk, Jord og Miljø, som samler inn klimadata. Bioforsk Plantehelse vil også ha ansvar for sprøyting, kjemisk analyse og simulering/modellering av avrenning av plantevernmidlene. Formidling av resultater lokalt vil skje i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, fagforeninger og lokale aktører.