Gulrot og kålrot med riktig kvalitet
|
|
- Annette Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode
2 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier
3 - Bakgrunn Norsk grønnsaksproduksjon er konkurranseutsatt Gulrot og kålrot er økonomisk viktige Helsemessige viktige Finne frem til hvilke egenskaper som gir gulrot og kålrot et positivt norsk særpreg, med hovedvekt på smak og helse, t og undersøke hva som skal til for å oppnå en slik kvalitet.
4 - delprosjekter Forbrukernes ønsker og holdninger til gulrot- og kålrot er kartlagt - Forbrukerundersøkelse Betydningen av sorter, jordtype, jordtemperatur og gjødsling på smak og innhold - Dyrkningsforsøk Utviklingsstadium og dyrkingssted hvordan påvirkes smaken i gulrot? - Stedsforsøk Hva gjør angrep av gulrotsuger med smaken? Skadedyr/smak
5 Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Forbrukerundersøkelser Hva er det forbrukeren vektlegger og hvilke ønsker har man til kvalitet hos gulrot og kålrot? Forbrukertest: Diskutere betydningen av kvalitet sammenliknet med andre sosiale og kulturelle faktorer med betydning for forbruk av gulrot og kålrot. Preferanse test: Hva foretrekkes i forhold til smak
6 forbruker test Måltids- og kostholdsvaner endres relativt langsomt tradisjonelle råvarer hører med i det norske kostholdet. Kulturelle og sosiale innovasjoner bidrar til å endre og fornye bruken av de tradisjonelle norske råvarene. Gulrot og kålrot oppfattes både som sunne råvarer samt tradisjonelle og kjente produkter. Befester posisjonen blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.
7 preferanse test Begge kjønn var enige med tanke på hvilke sensoriske attributter det var preferanse for De eldste forbrukerne og personer som ofte spiser kålrot var mest positive Forbrukeren ønsker å kjøpe vasket kålrot, ikke oppdelt. Butikkbetjeningen vet lite om kvalitet på kålrot. Sorten Vigo, dyrket på sand med middels gjødsling, foretrekkes. Denne lå høyt på søtsmak.
8 Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Dyrkingsforsøk Betydningen av sorter, jordtype og gjødsling på smak og innhold To sorter av kålrot Vige og Vigo Fire sorter av gulrot Nelson, Newburg, Natalja og Fontana Forsøksvariable: N og K gjødsel samt jordtype. Tre nivåer av N: 0, 8 og 16 kg/daa Tre nivåer av K: 0,12 og 24 kg /daa Tre jordtyper: Morene / lettleire, sand og myr
9 - Dyrkingsforsøk Kålrot: Utbytte høyest på myr og morenejord. En øking i nitrogentilførsel ut over 8 kg/daa hadde ingen positiv effekt. N-gjødsling har betydning for smak. Et lavt nitratnivå ga kålrot med høyest intensitet av både syrlig smak og søt smak. Sandjord ga tydeligst søtsmak. Gulrot : Sort og Jordtypen er viktige faktorer for smaken i friske gulrøtter.
10 - Kjemiske analyser Innholdsstoffer: Terpener, 6-m etoksymellein, polyacetylener, fytosteroler, sukker (fruktose, glukose, sukrose), karotener, vitamin c, glykosinolater og totale fenoler. Samt analyse av nitratinnhold og oppløst tørrstoff.
11 Stedsforsøket Smak og næringsinnhold i fire sorter av gulrot høstet ved ulike utviklingsstadier og dyrket under ulike forhold med vekt på jordtemperatur De fire sortene av gulrot ble dyrket på syv steder i landet, fra Grimstad i sør til Troms i nord og høstet tre ganger med én ukes tidsforskjell mellom hver høsting. De foreløpige resultatene viser at gulrøtter som ble høstet sist i sesongen hadde den høyeste intensiteten av søtsmak og fargestyrke, mens de som ble høstet tidligst var de hardeste.
12 Skadedyr/smak Effekter av gulrotsuger (Trioza apicalis) på ulike smaksparametre ble undersøkt på sorten Merida. Forsøket ble utført i Lågendalen i Vestfold i samarbeid med forsøksringen GAFA. Gulrøttene ble utsatt for ulike angrepsgrader av sugere ved dekking med fiberduk i ulike tidsrom. Sterke angrep av sugere påvirker gulrøtter smaksmessig negativt. Undersøkelsen tyder på at det ikke er nødvendig med behandling etter siste angrepstopp, hvis angrepet ikke overskrider 5 sugere per felle.
13 - konklusjon Bekreftet at norske grønnsaker er ønsket hos forbrukeren Gulrot og kålrot er blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet de tilpasses godt nye bruksområder. Forbrukeren har klare preferanser i forhold til smak Sort og dyrknings forholdene har klar innflytelse på produktet Balansegang mellom smak; innholdsstoffer og utbytte
14 - - - videre Fokus på sortsvalg og utvalget av sorter tilpasses dyrkningsbetingelsene inkludert økologisk dyrking og bruks område Forbruker undersøkelser bør vektlegges og det bør fokuseres på høy kvalitet på smak og innhold generelt, men også i forhold til forbruket av norske grønnsaker. Det bør jobbes videre med sammenhengen mellom kjemiske innholdsstoffer som representerer sensorisk kvalitet.
15 - Takk! Takk til bidragsytere som har gjort det mulig å gjennomføre et unikt prosjekt med fokus på både forbrukernes ønsker og forventninger, samt betydningen av sorter og dyrkningsbetingelser for smak og innhold i disse grønnsaker. Takk for oppmerksomheten.
16
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot Randi Seljåsen, Bioforsk Øst, Landvik Bioforsk Konferansen 211, Quality Hotel & Resort Sarpsborg 8-1 feb. Samarbeidspartnere: Gunnar
DetaljerGulrot og kålrot med riktig kvalitet
224 S. Dragland / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - informasjon om et samarbeidsprosjekt som er planlagt med start i 2004 Steinar Dragland / steinar.dragland@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerNordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt
Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong
DetaljerHva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerNye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann
DetaljerGartnerhallen og grøntbransjen
Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær
DetaljerVedlegg 1: Intervjuguide Intervjuguide fokusgrupper Qual Org Veg Innledende kommentarer: 1. Kort presentasjon av moderator. 2. Har noen deltatt i en fokusgruppe tidligere? Forklare hva en fokusgruppe er.
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerUtfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO
Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerNY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased
NY JUICE spanjoler og nordmenns dom v/sveinung Grimsby prosjektleder Nofima MAT Collective Research Project Bransjerettet forsking under EU sitt 6. rammeprogram Prosjekttittel: Novel process for reducing
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerStorskalaforsøk nye eplesorterresultater
Storskalaforsøk nye eplesorterresultater 2011 Av Kristin Kvamm-Lichtenfeld og Mekjell Meland 1 Eplearealet i landet gikk ned med 24 % de 10 siste år Er no knapt 15.000 daa Nasjonalt samarbeidsprosjekt
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerPotet til ferskkonsum
Gartnerhallens satsing på økologisk dyrket potet Potet til ferskkonsum Bioforsk-konferansen 2011 Ole Anders Viken Overhalla Klonavssenter AS Gartnerhallen har i sin strategiske plan bestemt at det skal
DetaljerMIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL
MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL Gode produkter begynner med de beste råvarene. Møllerens Mirakelmel er 100 % norsk og kommer fra kornåkre i det sentrale østlandsområdet. Disse områdene er kjent
DetaljerHva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no
Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Poteter i Norge på 2000-tallet (Totaloversikten OFG) Bullets Hvem er egentlig potetspiserne? Potetundersøkelsen
DetaljerInnlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag
IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza
DetaljerArktisk potet og grønnsaker
Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og
DetaljerGulrot. Biologi. Jord. Gjødsling
Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av
DetaljerØstfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus
Østfoldforskning 30 år GRATULERER 19062018 Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Visjon: Vi gjør Norge ferskere og sunnere Vårt ansvar: Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker 3 Hovedmålsetning:
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerHÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet
HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet 2011-2013 12:30 Velkommen og informasjon om prosjektet v/lars-arne Høgetveit, NLR Viken og
DetaljerHVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?
HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,
DetaljerGår den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?
Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?
DetaljerFagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk
Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et
DetaljerResultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen
Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi
DetaljerPotetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
DetaljerDagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?
Dagligvareportalen Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Hvordan kan dagligvareportalen benyttes av forbrukerne? Et av hovedformålene med dagligvareportalen er
DetaljerLa oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova
La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerMarin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima
Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell
DetaljerBruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerOptimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker
OPTIROT Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker - Gjødsling, sårheling og forlagring kålrot. Mette Goul Thomsen,NIBIO Optirot 16.01 2017
DetaljerHva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?
Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerVurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerForutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)
Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerHvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til
DetaljerNedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
DetaljerFremtidens potetforbruker
Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerLærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
DetaljerNorsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?
Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro
DetaljerAurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?
Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store
DetaljerMuligheter og utfordringer for norsk sild i Russland
Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerTidsbruk: ca min
SF O T: AK T IV IT E EPLEFORSKNING Her kan barna oppdage en jungel av eplesmaker. Denne aktiviteten gir barna bedre kjennskap til sin egen smakssans, ulike eplesorter og hvordan man beskriver smaksopplevelser.
DetaljerRapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn
Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerSapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat
1 Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat Barnehagekonferanse Tromsø 01. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke 3000 måltider Foto: Johnér.se «Sapere» - å smake, å kunne
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerHavre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA
Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerGrønnsaker ut av istiden!
Grønnsaker ut av istiden! WE MAKE SENSE, OSLO, 1. FEBRUAR 2018 Stine Alm Hersleth Senior prosjektleder markedsdrevet innovasjon, Nofima Økt sortiment, kvalitet og verdi av fryste norske grønnsaker - NORFRYG
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerAuka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010
Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar prosjekt på industribær Merete Lunde FoU og kvalitetsdirektør Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Kvalitet gjennom
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerPotet. Foto: Per Møllerhagen
Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall
DetaljerNitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen
Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne
DetaljerBakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.
Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik
DetaljerFAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot
FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot Pia Heltoft Blæstad 29.11.2018 Bakgrunn lagring rotgrønnsaker Kort vekstsesong og lang lagringssesong
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerFra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA
Fra løk til potet Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA Bakgrunn for det store løkprosjektet: Norgesgruppen antydet i 2008 at den norske
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerKartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med
Detaljervisste du AT som produseres i verden i dag blir kastet
visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerGulrotsmak. Sammendrag
274 R. Seljåsen / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrotsmak Randi Seljåsen / randi.seljaasen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Sammendrag Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot.
DetaljerLokal læreplan mat og helse 4. trinn
Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerWorkshop gulrotsuger (Trioza Apicalis)
Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis) GA-FA Vestfold arrangerte en workshop med forskere fra fire ulike land med tema gulrotsuger på Gardermoen 8. februar 2010. Hovedmålet var å hente fram den nyeste
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerVurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge
DetaljerSaltreduksjon i røykelaks slår det an?
Saltreduksjon i røykelaks slår det an? En forbrukerstudie med eksperimentelle auksjoner Valérie Lengard Almli Morgendagens mat, 12. januar 2011, Thon Hotell Opera, Oslo 18.01.2011 1 Hvorfor studere saltreduksjon
DetaljerFISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerUgrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst
Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk
Detaljer