HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet

Transkript

1 HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet :30 Velkommen og informasjon om prosjektet v/lars-arne Høgetveit, NLR Viken og produsent 13:00 Hva vet vi nå om gulrotsugerens biologi? Richard Meadow og Geir Kjølberg Knudsen, Bioforsk Plantehelse og Ulf Nilsson, Sveriges lantbruksuniversitet Livssyklus, navigasjon, undersøkelse av ulike skjermplanter, utprøving av granolje og granoljepellets. Fangstplanter hvor effektivt er det? Resultater fra Norge, Sverige og Finland Utprøving av ulike felletyper 14:25 Kaffepåfyll 14:35 Nye midler utprøving i felt, hvordan virker midlene? Annette Folkedal Schjøll, Bioforsk Plantehelse Spørsmål/diskusjon 15:10 Bakterielle undersøkelser hva vet vi nå? Richard Meadow, Bioforsk Plantehelse og Anne Nissinen, MTT Agrifood Research Finland 15:25 Videre undersøkelser og praktiske tiltak de neste årene. Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken 15:50 Oppsummerende spørsmål 16:00 Slutt - hjemreise Gulrot i Norge daa. 50 mill kg /år. En nordmann spiser i snitt 10 kg gulrot / år. Vekstskiftekrav daa.

2 Resultater Forskningsprosjektet har ført til ny kunnskap og fått bekreftet/avkreftet noe gammel kunnskap. Generelt økt kompetanse på biologien til gulrotsugeren Økt kunnskap om at den kan formere seg (egg-nymfe-sverming) på andre skjermplanter, vi har nå sett det på persillerot. Det betyr at vekstskifte inn i områder med for eksempel persillerot kan være problematisk, fordi det kan være en bestand gulrotsuger der allerede. Inn i stang- og knollselleri åkre finner vi også sverming. Lang svermetid og store forskyvninger på svermetopper. Dekkeperioden med nett må i enkelt år utvides helt mot slutten av juli for å unngå avlingsnedgang.

3 Resultater Hovedsvermingen (svermetopper) er vær/temperaturavhengig, mens starten på svermingen (de få individer) er nesten likt mellom ulike år. Andre klima parametere er altså mer underordnet. (Bilde: GRID der navigasjon fra barskog i tid koblet til klima (værstasjon.))

4 Resultater Noen naturlige midler virket minst like bra som syntetiske kjemiske midler. Bioglans (rapsolje + litt pyretriner, naturlige plantestoffer) og Movento var de midlene som virket best. Det jobbes med Movento opp mot bruk i gulrot. Ingen av kjemi-behandlingene er totalt sett tilfredsstillende mht salgbar avling på ca 70 % som best. Det at vi ligger opp mot 70 % effekt av Bioglans og Movento åpner for kombinasjonstekning mht behandlingsmetoder mot gulrotsugeren. Det er gjort funn av bakterien - Candidatus Liberibacter solanacearum - i % av uttaksstedene (2011) - i norske gulrotåkre. Kan dette være et delproblem mht at gulrotsugeren overfører bakterien til gulrota og at dermed silvevet tilstoppes? Vi kjenner skaden som zebra stripes i potet der bakterien fører til for mye sukker som ved steking gir brune striper på flere kontinenter. En bieffekt er at vi har lært en god del mer om problemsstillinger rundt dekking med duk og nett. Henviser til full sluttrapport som snart skal være klar.

5 Neste skritt problemet er ikke løst Hovedprosjektet på gulrotsuger er avsluttet og antagelig lite forskningsmidler fremover til mere arbeid. Det er pågående arbeid i Finland (mest på bakterie), noe i Sverige og noe i Frankrike Kanskje ett feltforsøk mht kjemi på norsk jord i 2014 Vi har muligheten til å dekke med duk og nett. Forskere og prosjektdeltakere i gulrotsugerprosjektet oppsummerte tre års forskning under et seminar på Gardermoen den Fra venstre: Torgeir Tajet (NLR Viken), Richard Meadow og Geir Kjølberg Knudsen (Bioforsk), Ulf Nilsson (Sveriges Lantbruksuniversitet) Anne Nissinen (MTT, Finland), og prosjektleder Lars- Arne Høgetveit (NLR Viken). Foto: Gerd Guren/NLR Viken.

6 Takk til finansørene ( ) Totalramme prosjektet: 3 mill Oslofjordfondet 50 % Egeninnsats for produsenter 30 % Friske midler fra produsenter 20 % Norske gulrotprodusenter Gartnerhallen SA BAMA gruppen AS Nordgrønt Harald Bjerkes Eftf. AS Bjerknes Maskinforretning AS NORGRO AS L.O.G. AS Findus Tønsberg Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013

7 Takk til prosjektpartnere 40 produsenter (feltverter!!!) Bioforsk Plantehelse, MTT og SLU NLR SørØst NLR Oppland NLR Nord-Trøndelag Hedmark Landbruksrådgiving NLR Viken Takk til prosjektgruppa: Deltagere fra de ulike fagmiljøene

8 Publisert info "The carrot psyllid, Trioza apicalis biology and control" (pdf), Meadow, R. (2010), Bioforsk Rapport Vol. 5 nr (Forstudie som gir en oversikt over hva vi vet om gulrotsugeren) "Kampen mot gulrotsugeren" (pdf), Meadow, R. og Høgetveit, L.A. (2012), Gartneryrket nr. 9 (2012) "Gulrotsuger truer avlingen", Haanæs, Ø.R. (2012), på Forskning.no Store Norske Leksikon: Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013 Prosjektrapport m/strategier for bekjemping legges ut på og

9 Aktiviteter i bilder Flere spørsmål?

10 Nasjonalt omfang av problemet? Gulrotsuger. Ca 1,5 mm kroppslengde. Skade høyre bilde. Noe historikk - Norge Alvorlig problem siden tidlig 60tallet både i Vestfold og Hedmark. Stor variasjon mellom år og lokalitet. Svermingstida utvidet fra ca 1 til 2 mnd fra tidlig 2000tallet. (ca 1. juni juli) Bekjempet med kjemi (sprøyting, noe beising), vekstskifte og siste ca 10 år mye dekke. Vist seg problematisk å bekjempe selv svak sverming kan gi stor skade. Skadebildet er fra % utgang. Mange produsenter sluttet med gulrot på 2000tallet. Forskning: Mange hypoteser er prøvd ut. I Vestfold (største problemene før) har siste 15 åra både produsenter/findus (tidl. GRO Industrier)/Fylkesmannen/Innovasjon/Oslofjor dfondet/frøfirmaer m.fl. bidratt med kroner. I dag er dekking en sentral bekjempingsmetode, men det oppstår vanskelige utfordringer med det også.