Undersøkelse om Skolefrukt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse om Skolefrukt"

Transkript

1 Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback

2 Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen. Blant nøkkelspørsmålene finner vi erfaringene med ordningen og hvordan selve skolefrukten smaker. Alle har svart på erfaringer, mens spørsmål om smak på frukten kun er stilt til respondenter der hvor eleven selv har vært med å svare sammen med den foresatte. I tillegg har vi spurt om forbruket av frukt og grønnsaker for eleven gjennom en gjennomsnittlig dag, blant annet for å kartlegge betydningen av at eleven deltar i Skolefrukt. Det har også vært med spørsmål om utdannelse, inntekt og etnisk bakgrunn til respondentene, og svarene her er benyttet som bakgrunnsdata for å analysere forskjeller i svar. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av Questback, dvsat det er sendt e-post til foresatte som deltar i skolefruktordningen nå høsten 0 med forespørsel om deltakelse. I alt ble det sendt ut 0 e-poster og vi fikk 8 svar. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 8. september til. oktober 0. Ansvarlig for gjennomføring og rapport: Tore Angelsen.

3 Oppsummering/konklusjoner (i) Det er omtrent halvparten av de som abonnerer på Skolefrukt som har en meget positiv erfaring med ordningen (svart eller på en skala der er svært god og 1 er svært dårlig erfaring). Det som flest nevner som positivt er at det er god frukt og at det er godt med frukt i skolen. I tillegg er det mange som vektlegger at det er variasjon og at en får utdelt frukt på skolen hver dag. De relativt få som er misfornøyde har opplevd dårlig kvalitet som ofte er knyttet til for umoden eller for moden frukt. Det at frukt er sunt og godt er viktigste årsaker til å melde seg på Skolefrukt. Det er også mange som svarer at frukt er fint når en er litt sulten på skolen. Mors og fars innflytelse på beslutningen om deltakelse i skolefruktordningen er naturlig nok større blant de på 1. og. trinn enn for de på. og. trinn. Graden av innflytelse øker også med utdannelsesnivået, og det kan se ut som de med høyere utdannelse er mer bevisste på at elevene skal delta i Skolefrukt. Selv de som deltar i skolefruktordningen spiser ikke mer enn de anbefalte, frukt pr. dag. Det er kun 1 av som spiser mer enn, frukt i gjennomsnitt pr dag, slik at skolefrukten er et viktig bidrag for 9 av elever. Det er 3 for frukt og for grønnsaker som spiser, porsjoner eller mer i gjennomsnitt pr. dag, så for det totale kostholdet er det enda viktigere med fokus på grønnsaker. Elever som har foresatte med høyere utdannelse og inntekt tenderer til å spise mer frukt og grønt i løpet av dagen enn elever der foreldrene har noe lavere utdannelse og inntekt, selv om begge grupper er med på Skolefrukt.

4 Oppsummering/konklusjoner (ii) Blant de som abonnerer på Skolefrukt: Elever som har foreldre med innvandrerbakgrunn utenom Europa spiser også mer frukt og grønt i løpet av én dag. Selv om det er sterke indikasjoner på at elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad deltar i skolefruktordningen enn etniske nordmenn, er det altså slik at de som først deltar spiser mer frukt og grønt gjennom hele dagen. Vi ser også at elever som er innvandrere utenom Europa er mer positive til selve skolefrukten enn etniske norske barn når det gjelder hvor godt den smaker sammenliknet med frukt de spiser ellers. Det kan være at etnisk norske barn er mer kresne på de ulike smakene som er i skolefruktordningen. Begrunnelsen for dette er at flere har svart at det er en bestemt frukt de ikke liker. Til tross for dette er totalbildet at skolefrukten stort sett smaker som annen frukt. Eple er den frukten som flest elever har som sin favoritt, med kiwi som nummer og banan som nummer 3. Dette kan nok være noe sesongavhengig, dvs. at resultatet kan bli annerledes dersom en spør samme spørsmål på en annen årstid.

5 Det er klart flere med positiv erfaring enn med dårlig erfaring med abonnementsordningen Skolefrukt. Halvparten gir terningkast og, mens kun gir terningkast 1 eller. Spørsmål til foresatt og elev : Hva er erfaringen med Skolefrukt hittil i høstsemesteret? Svar på en skala der er svært braerfaring og 1 er svært dårlig erfaring. Tenk gjerne en terning der er beste terningkast og 1 er dårligst. Totalt (098) Eleven svarer sammen med foresatt (348) Foresatt svarer alene (39) Svært god erfaring () 4 3 Svært dårlig erfraing (1) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

6 De som har positiv erfaring (svart eller ) trekker frem at de har fått god frukt og at det er godt med frukt. I tillegg er det mange som nevner det positive med variasjon og at en faktisk får frukt på skolen hver dag. De som har dårlig erfaring (svart 1 eller ) har opplevd dårlig kvalitet/smak. Det er ofte knyttet til enten for moden eller umoden frukt. Spørsmål til foresatt og elev : Hva er det som oppleves som en god erfaring? Spørsmål til foresatt og elev : Hva er erfaringen med Skolefrukt hittil i høstsemesteret? Svar på en skala der er svært bra erfaring og 1 er svært dårlig erfaring. Tenk gjerne en terning der er beste terningkast og 1 er dårligst. Totalt (098) Svært god erfaring () 4 3 Svært dårlig erfraing (1) Av de som har Antall svart svart eller God frukt/godt med frukt (god) 30, Forskjellig frukt/variert frukt (forskje/varie/ulik) 18, Får frukt hver dag (hver dag) 4 1,1 Får frisk frukt (frisk) 34 8,9 Bra frukt (bra) 1,0 God kvalitet på frukten (kvalitet) 0, Sunt med frukt (sun) 190, Liker frukt (liker) 18,1 Fin frukt (fin) 183,0 Fersk frukt (fersk) 181,0 God smak (smak) 4, Spennende frukt (spennende) 1 0, Spørsmål til foresatt og elev : Hva er det som oppleves som en dårlig erfaring? Av de som har Antall svart svart 1 eller Dårlig kvalitet/smak (dårlig) 9 4, Lite variasjon (vari/samme) 33, Mye råtten frukt (råtten) 0, Umoden frukt (umoden) 19,9 Skulle vært biter av frukt (biter) 1, Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

7 Det er at frukt er sunt og godt er viktigste årsaker til å melde seg på Skolefrukt. Det er også mange som svarer at frukt er fint når en er litt sulten på skolen. Spørsmål til foresatt og elev : Hvorfor er eleven med på Skolefrukt? Her kan en krysse av for flere alternativer. Frukt er godt 8 Frukt er sunt 3 Fint når en er litt sulten på skolen Mor/far bestemmer God erfaring fra tidligere år Mor/fra bestemmer er mest svart blant elever i 1 og klasse med 40. Kun 19 blant de i og. klasse Klassekameratene har også frukt Annet, spesifiser På annet er det mange som har svart at eleven ønsket det selv Eleven svarer sammen med foresatt (349) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

8 Blant respondentene med høyere utdannelse er det flere som svarer at far og mor bestemmer at eleven skal være med på skolefrukt, sammenliknet med de som har fullført videregående og lavere.* Spørsmål til foresatt og elev: Hvorfor er eleven med på Skolefrukt? Andel svart mor/far bestemmer Fullført universitet/høyskole masterfrad eller høyere (3) 3 Fullført universitet/høyskole bachelornivå (0) 31 Alle (3494) Fullført videregående og lavere (83) 4 8 * Det er ingen vesentlige forskjeller når det gjelder utdannelse og de andre svaralternativene Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes Fullført videregående og lavere (83) Alle (3494) Fullført universitet/høyskole bachelornivå (0) Fullført universitet/høyskole masterfrad eller høyere (3) Det er også en forskjell på inntekt selv om den ikke er like stor som for utdannelse på at far/mor bestemmer. Blant par med inntekt på ,-og mer er det 3 der far/mor bestemmer mot blant par med innekt under 0.000,-.

9 Skolefrukt smaker omtrent som frukt ellers. De mest positive til Skolefrukt er de yngste elevene og elever med fremmedkulturell bakgrunn utenom Europa. Spørsmål foresatt og elev: Hva synes eleven om frukten som han/hun får utdelt på skolen sammenliknet med frukten eleven spiser ellers (for eksempel hjemme)? Synes eleven at frukten som han/hun spiser på skolen smaker Totalt (349) 1- klasse elever () 3-4 klasse elever (91) - klasse elever () Begge foreldre født i Norge (3044) Innvandrere fra Europa (38) Innvandrere fra Asia (3) Innvandrere fra Amerika/Afrika/Oseania (31) Mye bedre Litt bedre Omtrent det samme Litt dårligere Mye dårligere Vet ikke Den foresatte (respondenten har svart alene på spørsmål om hvor foreldrene er født) har svart at begge sine foreldre er født i et annet land enn Norge. Den ene eller begge er født i verdensdelen. På andel som mener skolefrukten smaker bedre enn frukt ellers : Det er signifikant forskjell på 99 nivå på elever fra 1-4 klasse og elever fra - klasse. Det er signifikant forskjell på etnisk norske elever og innvandrere fra Asia, Amerika/Afrika/Oseania som gruppe (99 nivå): 1 av de etnisk norske svarer bedre mot 3 som svarer bedre fra innvandrere utenom Europa. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

10 Eple er den frukten som elevene liker aller best som Skolefrukt. Kiwi og banan følger deretter som henholdsvis nr. og 3. Vi merker oss at mange av fruktene er den mest populære hos noen barn, slik at et variert utvalg også er viktig slik at alle får sin favoritt jevnlig. Det kan være at resultatet er noe sesongavhengig. Derfor vil det være et poeng å gjennomføre samme spørsmål også på en annen tid av året. Spørsmål til foresatt og elev : Hvilken frukt/grønnsak som Skolefrukt liker eleven aller best? Eple Kiwi Banan Nektarin Klementin Annet, spesifiser Gulrot Pære Fersken Appelsin Eleven svarer sammen med foresatt (349) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

11 av elevene spiser mer enn anbefalt, frukt pr. dag. Det betyr at skolefrukten er et viktig bidrag for 89 av elevene. Spørsmål foresatt og elev: Omtrent, hvor mye frukt spiser eleven vanligvis i løpet av en dag? Med vanlig frukt tenker vi foreksempel på et HELT eple eller en klase med druer (ikke fruktdrikk). Tenk på hva eleven spiser av vanlig frukt til sammen i løpet av en vanlig dag. Totalt (349) 14 3 Begge foreldre født i Norge (3044) Innvandrere fra Asia/Amerika/Afrika/Oseania (83) Mer enn 3 frukt 3 frukt Fra til 3 frukt frukt Fra 1 til frukt 1 frukt Mindre enn 1 frukt Vet ikke Det er flere elever blant innvandrere utenom Europa som spiser, frukt eller mer sammenliknet med etniske norske barn (0 mot 3 ). Signifikant forskjell på 99 nivå. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

12 Høy utdannelse og inntekt til foreldrene gjør at elever spiser litt mer frukt totalt sett i løpet av én dag. Spørsmål foresatt og elev: Omtrent, hvor mye frukt spiser eleven vanligvis i løpet av en dag? Med vanlig frukt tenker vi foreksempel på et HELT eple eller en klase med druer (ikke fruktdrikk). Tenk på hva eleven spiser av vanlig frukt til sammen i løpet av en vanlig dag. Totalt (349) 14 3 Fullført videregående skole (83) Fullført høyskole/universitet (083) 1 3 Par med brutto inntekt under 0' (4) 14 3 Par med brutto inntekt 0' -999' (49) 3 3 Par med brutto inntekt 00' og mer (8) Mer enn 3 frukt 3 frukt Fra til 3 frukt frukt Fra 1 til frukt 1 frukt Mindre enn 1 frukt Vet ikke Det er flere barn der foreldrene kun har videregående skole som spiser 1, frukt eller mindre sammenliknet med elever der foreldrene har høyere utdannelse: 4 mot 48. Signifikant forskjell på 99 nivå. En finner samme forhold på inntekt. Par med brutto inntekt under har 1 hvor elevene spiser 1, frukt eller mindre, mens tilsvarende for par med brutto inntekt over ,- er 4. Signifikant forskjell på 99 nivå Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

13 8 av elever spiser 1, porsjon grønnsak eller mindre pr. dag. Spørsmål foresatt og elev: ) Omtrent, hvor mange porsjoner grønnsaker (ikke poteter) spiser eleven vanligvis i løpet av en dag?en porsjon kan for eksempel tilsvare en håndfull for eleven. Totalt (349) Begge foreldre født i Norge (3044) Innvandrere fra Asia/Amerika/Afrika/Oseania (83) Mer enn 3 porsjoner grønnsaker (p.g.) 3 p.g. Fra til 3 p.g. p.g. Fra 1 til p.g. 1 p.g. Mindre enn 1 p.g. Vet ikke Det er flere elever blant innvandrere utenom Europa som spiser, porsjoner grønnsaker eller mer sammenliknet med etniske norske barn ( mot ). Signifikant forskjell på 99 nivå Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

14 Høy utdannelse og inntekt til foreldrene gjør at elever spiser litt mer grønnsaker totalt sett i løpet av én dag. Spørsmål foresatt og elev: ) Omtrent, hvor mange porsjoner grønnsaker (ikke poteter) spiser eleven vanligvis i løpet av en dag?en porsjon kan for eksempel tilsvare en håndfull for eleven. Totalt (349) Fullført videregående skole (83) Fullført høyskole/universitet (083) Par med brutto inntekt under 0' (4) Par med brutto inntekt 0' -999' (49) Par med brutto inntekt 00' og mer (8) Mer enn 3 porsjoner grønnsaker (p.g.) 3 p.g. Fra til 3 p.g. p.g. Fra 1 til p.g. 1 p.g. Mindre enn 1 p.g. Vet ikke 3 Det er flere barn der foreldrene kun har videregående skole som spiser 1 porsjon grønnsak eller mindre sammenliknet med elever der foreldrene har høyere utdannelse: mot 48. Signifikant forskjell på 99 nivå. En finner samme forhold på inntekt: Par med brutto inntekt under har 4 hvor elevene spiser 1 porsjon grønnsak eller mindre, mens tilsvarende for par med brutto inntekt over ,-er 4. Signifikant forskjell på 99 nivå. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes

15 Andre tilbakemeldinger Spørsmål til foresatt og elev : Helt til slutt, er det noe du ikke har fått frem i svarene dine som du ønsker å gi oss i Skolefrukt tilbakemelding om? Hvis ja, skriv det ned her. På siste spørsmålet, hvor vi ber om ytterligere tilbakemeldinger, får respondentene oppsummert og fortalt hva de ikke har fått gitt uttrykk for tidligere i undersøkelsen. Det som kommer frem her er enten forbedringsmuligheter eller at de stort sett er fornøyd og at skolefruktordningen fungerer bra. Det er 3 respondenter som har brukt ordene fornøyd eller bra. Det er imidlertid også 3 respondenter som har brukt ordet dårlig, noe som ofte knytter seg til dårlig kvalitet/dårlig frukt. I tillegg er det flere som påpeker at frukten kan være for umoden eller for moden og 4 respondenter har svart noe med ordet moden (umoden eller moden inngår her). En annen dimensjon som kommer klart frem er variasjon. Det er hele 83 respondenter som har brukt noe med ordet variasjon, og det kan enten være at variasjon er viktig eller at en etterlyser mer variasjon. Det er også mange respondenter som nevner at eleven ikke liker en aller annen frukt. Det varierer hva slags type frukt dette er, men de etterlyser større valgmuligheter. Fint om en kunne velge mellom typer frukt nevner noen. Totalt er det 19 respondenter som har skrevet ordene velge/valg. I denne sammenhengen blir også dette med oppdelt frukt nevnt. Det er 3 respondenter som gjerne skulle sett at frukten var oppdelt på skolen. De har brukt ordene dele opp/oppdelt eller oppskjært. Noen foreldre påker også urettferdigheten med at elever på ungdomstrinn skoler får gratis, men ikke elever på 1- skoler. Trodde det skulle bli gratis for alle eller urettferdig at noen får gratis er tilbakemeldinger som går igjen. I alt er det respondenter som har brukt ordet gratis.

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført september 2011 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 01 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2012 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2013 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 13 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 13. På sentrale

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 2009 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 2009. På sentrale spørsmål kan vi

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 10 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 10. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt

Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2011 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte som hadde elever

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever. Gjennomført mai 2017 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever. Gjennomført mai 2017 med Questback Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever Gjennomført mai med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 017 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 018 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Skolefruktansvarlige Gjennomført for vårsemesteret 2017 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter

Detaljer

Undersøkelse om epler med vekt på økologisk

Undersøkelse om epler med vekt på økologisk Undersøkelse om epler med vekt på økologisk Rapport Gjennomført oktober 2013 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra elever og foresatte på økologiske epler.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høstsemesteret 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for høstsemesteret 12. På sentrale

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt. Rapport Gjennomført juni 2009

Undersøkelse om Skolefrukt. Rapport Gjennomført juni 2009 Undersøkelse om Skolefrukt i norske kommuner Rapport Gjennomført juni 2009 Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen var å få forståelse for hvordan ansatte i norske kommuner og politikere i kommunene

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for våren 2008 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for våren 2008 med Questback Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for våren 2008 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 2008. Vi kan nå sammenlikne resultater med

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 16 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 16. På sentrale

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 2010 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2010. På sentrale spørsmål kan

Detaljer

FRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER

FRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER FRUKT OG GRØNT SISTE NYTT OM POTETER BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 INNHOLD o Om undersøkelsen og utvalg o Foreldrene o Barna o Hjemme - holdninger o Frukten - medbragt o Grønnsakene - medbrakt

Detaljer

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Hva har skjedd etter at gratisordningen opphørte i august Hva er utfordringene med abonnementsordningen Skolefrukt Hva gjøres for å møte utfordringene og for å øke

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2016 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 2018 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 2018. På sentrale

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 2014 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 2014. På sentrale

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 2008 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2008. Vi kan nå sammenlikne resultater

Detaljer

Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt

Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen (i) Formål: Kartlegge om størrelsen på epler (konvensjonell) har noen betydning for oppfattet

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført mars 2012 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Skolefrukt i Norge - Blant barn i 1. 7. klasse. TNS Gallup, Mars 2011

Skolefrukt i Norge - Blant barn i 1. 7. klasse. TNS Gallup, Mars 2011 Skolefrukt i Norge - Blant barn i 1. 7. klasse TNS Gallup, Mars 2011 Bakgrunn Det er per i dag to hovedordninger for frukt/grønt i grunnskolen: A) Gratis frukt/grønt - til elever i ungdomskolen (8.-10.

Detaljer

Oppsummering/konklusjon

Oppsummering/konklusjon Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for høsten 2007 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for høsten 2007 med Questback Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for høsten 2007 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2007. Dette er spesielt interessant da

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

*** Spm. 24X1 *** Nedenfor er det en rekke utsagn om FERSK FRUKT. Kryss av for de fruktene du synes passer til hvert av utsagnene.

*** Spm. 24X1 *** Nedenfor er det en rekke utsagn om FERSK FRUKT. Kryss av for de fruktene du synes passer til hvert av utsagnene. *** Spm. 24X1 *** Nedenfor er det en rekke utsagn om FERSK FRUKT. Kryss av for de fruktene du synes passer til hvert av utsagnene. Chi2 nivå(w): 5.0% og fedre- land Antall intervju 2883 1037 1846 258 760

Detaljer

5 OM DAGEN. et pluss for familien

5 OM DAGEN. et pluss for familien 5 OM DAGEN et pluss for familien HVA ER 5 OM DAGEN? 5 om dagen er et av de viktigste kostrådene fra helsemyndighetene. 5 om dagen er anbefalt fordi forskning viser at frukt, bær og grønnsaker er et pluss

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land Undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike og Spania Gjennomført av Kantar TNS på vegne av Stiftelsen Opplysningskontoret

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Navn: with Timon and Pumbaa:

Navn: with Timon and Pumbaa: Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden

Detaljer

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018. FORSKNINGSKAMPANJEN 08 Sjekk skolematen Foto: Shutterstock Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over 0 000 elever høsten 08. Forskningskampanjen 08: Sjekk skolematen I Forskningskampanjen

Detaljer

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold «Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold 2017-18 RØRE-prosjektet 2018 1 Innledning RØRE-prosjektet gjennomførte høsten 2017 undersøkelsen «Min livsstil» for elever på fem ulike ungdomsskoler

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Undersøkelse om Fruktcupen

Undersøkelse om Fruktcupen Undersøkelse om Fruktcupen Rapport Fruktcupen Fruktcupen våren 2013 Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å evaluere aktiviteten Fruktcupen for vårsemesteret 2013. Undersøkelsen ble sendt til

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet?

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA ER DETTE? Dette er en forespørsel til elever og foresatte om å delta i Ungkost. Ungkost

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig

Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig Skolefrukt På nettet for 1-7 skoler Contents 1. Slik starter du med Skolefrukt på nettet... 3 2. Slik starter du opp systemet for

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 08: Supplerende analyser Innhold Introduksjon... Slik foregikk undersøkelsen... Deltakelse i 08... Datasett og manglende svar... Mat og drikke

Detaljer

Frisk frukt på jobben!

Frisk frukt på jobben! Frisk frukt på jobben! Frukt fra HeltOpplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Gjør en avtale med oss og få de tre første ukene gratis! RING 0 23 46 Fra ca kr 4 per person/dag! Sunnere Renere Enklere Fruktige

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Frisk frukt på jobb?

Frisk frukt på jobb? F RUKT Få de tre første ukene gratis! Ring 0 23 46 Frisk frukt på jobb? Vi har flotte fruktkurver tilpasset alle bedrifter. SUNNERE RENERE ENKLERE F R U K T Hverdagskurven - Vårt billigste alternativ Den

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter Smoothies Enkle og smakfulle oppskrifter Antioksidanter Vi vet alle at frukt, bær og grønnsaker er sunt, men hvorfor? De inneholder en rekke stoffer som påvirker kroppen vår positivt. Noen av de viktigste

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer