Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning :: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under Vedlegg: Andre saksdok.: Nasjonale prøver 2008 Tabell 1-5 IKKE RØR LINJA&&& Vurdering:... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget for Barn- og unge ble i sak 08/1060 presentert resultater for I denne saken gis det en ytterligere presentasjon av Nasjonale prøver nasjonalt og lokalt. Nasjonale prøver ble første gang avholdt i Støy rundt prøvenes form og bruk av resultatene medførte noen års pause. I 2007 ble Nasjonale prøver avholdt på nytt. I Utdanningsdirektoratets oppsummering heter det: Nasjonale prøver 2007 har vist seg å ha hatt stor nytteverdi for skoleeiere, regionale og sentrale skolemyndigheter og ikke minst allmennheten. Sammen med resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS har resultatene fra nasjonale prøver bidratt til å sette læringsutbytte og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen på den politiske dagsorden. I avisene kan vi lese om skoleeiere som iverksetter tiltak for å styrke elevenes ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk. Dette er en utvikling som er i tråd med formålet med de nasjonale prøvene, nemlig at prøvene skal gi økt kunnskap og være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid lokalt og sentralt. For 2009 vil det også bli Nasjonale prøver for 9. trinn. Disse vil bli gitt samme prøve som 8. trinn får. Hvorfor Nasjonale prøver? Redskap for å kunne vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter Redskap for å gi Tilpassa opplæring til den enkelte

2 Redskap for kvalitetsutvikling Hva måler nasjonale prøver? Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Det er viktig å understreke at det er kompetanse på 4. og 7. trinn som måles. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Grunnleggende ferdighetene er definert som: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Om Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonale prøver i lesing på norsk er ikke en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Utvalget av tekster som skal inngå i prøvene, er basert på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i. Nasjonal prøve i lesing på 5. årstrinn i 2008 består av 6 tekster med til sammen 27 oppgaver. 9 oppgaver er åpne og resten er flervalgsoppgaver der elevene skal velge ett av fire svaralternativer. Nasjonal prøve i lesing på 8. årstrinn består av 7 tekster med til sammen 46 oppgaver. 17 oppgaver er åpne, noen av dem ber bare om et kort svar. 29 av oppgavene er flervalgsoppgaver. Om Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i matematikk som fag, men i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i regning skal dekke tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning. Nasjonal prøve i regning på 5. årstrinn i 2008 innholder 47 oppgaver. 32 av oppgavene er flervalgsoppgaver. Nasjonal prøve i regning på 8. årstrinn innholder 58 oppgaver, der 43 oppgaver er flervalgsoppgaver.

3 Om Nasjonale prøver i lesing på engelsk Prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk. De nasjonale prøvene i lesing på engelsk omfatter følgende aspekter: 5. årstrinn: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i tekster 8. årstrinn: 1. finne informasjon 2. forstå innholdet i tekster 3. reflektere over innholdet i tekster Nasjonale prøver i lesing på engelsk er elektronisk prøver. På 5. årstrinn består prøven av 38 oppgaver, mens prøven på 8. årstrinn innholder 40 oppgaver. Elevene svarer på oppgavene ved å fargelegge flytte på bilder klikke på enkeltord, bilder, tekstblokker og riktig svaralternativ Analyse generelt Alle analyser må ses i sammenheng med at de er basert på et begrenset materiale tidsmessig. Samtidig må det understrekes at det er et massivt FoU trykk, utøvd av de beste fagmiljøer nasjonalt og delvis internasjonalt, på utarbeidelse av oppgaver og analyse av resultater. Analyse nasjonalt 2007 Analyse 2007 viser tre store forklaringsvariabler. Den største er foresattes sosio-økonomiske forhold. Barn av høyt utdannede foresatte skårer bedre enn barn av lavt utdannede foresatte. Den nest største forklaringsvariabel er kjønn. Jenter skårer generelt bedre enn gutter. Resultatene viser dog at det kun er en ulempe å være gutt dersom du er født inn i en familie med lavt utdannede foreldre. Den siste forklaringsvariabelen er etnisitet. Barn med innvandrerbakgrunn skårer dårligere enn barn som er etniske nordmenn, men også her gjelder forklaringsvariablene sosio-økonomiske forhold og kjønn. Prestasjonsforskjellene knyttet til sosial bakgrunn forsterkes i løpet av skolen og er større på 8. trinn enn på 5. trinn, se figur 5.

4 Generelt er det en sammenheng mellom kommunens størrelse og prestasjoner med at kommuner med mange innbyggere har bedre resultat enn små kommuner. Analyser av disse funn antyder at dette skyldes at folkerike kommuner ofte har en overrepresentasjon av høyt utdannede. Her må det dog tilføres at den kommunen som presterer best ligger i gruppen med færrest innbyggere. Analysene gir indikasjoner på at hvordan kommunen utøver eierskap har betydning. Særlig viktig er kompetanseoppbygging og om kommunen stiller rektorene ansvarlig for resultatene. Elever i Oslo presterer bedre enn i det øvrige Norge, selv når det korrigeres for foresattes bakgrunn og etnisitet. Data antyder at dette skyldes en mer effektiv eierskapsutøvelse enn gjennomsnittet av landet. Analysen viser at det presteres signifikant bedre på 1-7 skoler enn på 1-10 skoler og at skoler med stor prosent mannlige lærere presterer dårligere enn skoler med liten prosent menn. Hittil utført forskning har ikke forklart disse forskjellene. Skolenes egenart er funnet å forklare ca 10 % av forskjellen. Analyse nasjonalt 2008 Foreløpige analyser av et utvalg resultater viser at årets nasjonale prøver har fungert godt. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og vanskegraden er rimelig godt spredt og tilpasset elevene. Når det gjelder kjønnsforskjeller, viser de foreløpige analysene at jentene skårer betydelig høyere enn guttene i lesing på 8. trinn, mens guttene skårer signifikant høyere enn jentene i regning på

5 5. trinn. I engelsk (begge trinn) er det små forskjeller mellom gutter og jenter. Gjennomgående for alle prøvene er spredningen større blant guttene enn blant jentene. Rundt 10 prosent av variansen i elevenes skår kan tilskrives skolene. Forskjellen mellom norske skoler er små, sett i et internasjonalt perspektiv. Det forhindrer ikke at det er betydelige forskjeller mellom skoler, men dette har i hovedsak sammenheng med forskjeller i elevenes sosiale bakgrunn, jf. analyser av resultatene i Fra disse analysene vet vi at sosio-økonomiske forhold, som for eksempel foreldrenes utdanningsbakgrunn, har stor effekt på elevenes resultater på nasjonale prøver. Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg i Analyse Alta 2008 Resultatene antyder at målt i oppnådd skår så oppnås det bedre resultater fra 5. til 8. trinn enn fra 1. til 5. trinn. I regning er det en fin fremgang fra 2007 til 2008 på 8. trinn. Mer bekymringsfullt er det at kommunen har en økning av antall barn i laveste mestringskategori i lesing. Alta kommune har også en generell utfordring i engelsk. Resultatene antyder at gutter i Alta underpresterer i alt for stor grad i forhold til gutter nasjonalt. Oppsummering Nasjonale prøver utarbeides av de fremste fagmiljø. I tillegg utføres det betydelig FoU både på utarbeidelse av oppgaver og analyse av resultater. Faktorer som bidrar til at Nasjonale prøver er et kvalitetsprodukt. Nasjonale prøver er også et viktig element i både Nasjonale og lokale kvalitetssystem. Nasjonale prøver anses som: Objektivt mål på nådd mål i kommuner, ved skoler, i team, osv. Nasjonalt mål på nådd mål i kommuner, ved skoler, i team, osv. Mål på nådd mål før eksamen Et bidrag til å identifisere det gode team/den gode skole/den gode praksis Dette gir skoleeier, rektor, lærere, elever, foresatte, politikere, osv., viktig informasjon som er med å danne fundament for refleksjon og handling rundt egen praksis og veien videre. I Alta kommune tas resultater Nasjonale prøver opp i følgende fora: - Rektormøte, på kommunenivå - Den enkeltes skoles resultater i Kvalitetsdialog mellom rektor og ansatte Barn- og unge - På skolene, innen fag og team - I kontaktmøte mellom skole og elev/foresatt På 5. trinn har rektorene fått beskjed om å sette inn ekstra tiltak i lesing og regning for elever som kom på mestringsnivå 1. Samme beskjed er gitt til rektorer med 8. trinn, men her settes det inn ekstra tiltak for både nivå 1 og 2. For å måle effekt av denne ekstra innsats vil disse elevene i mars 2009 bli gitt Nasjonale prøver 2008 på nytt. Guttenes resultat, hvor de systematisk skårer lavere enn jentene, vies særlig oppmerksomhet For å gjøre elevene vant med prøveform vil alle elever på 4. og 7. trinn gjennomføre Nasjonale prøver 2008 i mai Alta kommune er også aktiv i forhold til kompetanseoppbygging i skolen. Konkret er en rekke ansatte gitt innføring i LUS metodikk angående lesing. I tillegg har kommunen ca 40 lærere som for tiden tar 20 studiepoeng i lese- og regneveiledning i regi av Universitet i Oslo. Kommunen har også regneveileder i prosjektstilling. Kommunen har også til høring Kvalitetssystem. Dette forutsettes iverksatt vår Per Hindenes Leder barn- og unge Ole Johansen Rådgiver Barn- og unge

6 Tabell 1 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå og standardavvik for 5. trinn i 2007 og Mestringsnivå 1 er lavest og 3 høyest

7 Tabell 2 Viser prosent elever på 5. trinn i mestringsnivå 1 i 2007 og 2008

8 Tabell 3 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå og standardavvik for 8. trinn i 2007 og Mestringsnivå 1 er lavest og 5 høyest

9 Tabell 4 Viser prosent elever på 8. trinn i mestringsnivå 1 og 2 i 2007 og 2008

10 Tabell 5 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå på kjønn for 5. og 8. trinn

11