SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 09. februar 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 09. februar 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: 1. Utekontaktene studentenes erfaring i arbeid som utekontakter. 2. Helsesøstertjeneste ved Alta videregående skole. 3. Lærersituasjonen og vikardekning. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/09 08/2783 PROSJEKT GRØNN OMSORG - SLUTTEVALUERING 2/09 09/293 BEVILGNING LYS PÅ NORNETT STADION 3/09 09/297 ARBEIDSTIDSAVTALE FOR SKOLEVERKET KOMMUNALE FØRINGER 4/09 09/296 VIRKSOMHETSPLAN 2009 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 58 5/09 09/312 REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE 6/09 09/246 BUDSJETT DETALJERING AV RAMME SEKTOR 210 BARN OG UNGE SEKTOREN 7/09 09/324 ORIENTERING NASJONALE PRØVER 8/09 09/299 AKTIVITETSSKOLEN INNSTILLINGSSAKER TIL FORMANNSKAPET: 9/09 09/310 ORGANISASJONSMESSIG PLASSERING AV VAKSINASJONSKONTOR 10/09 08/738Unntatt offentlig ofl 13 INTRODUKSJONSPROGRAMMET - UTVIDELSE AV TILBUD 2009 INNSTILLINGSSAK TIL FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET: 11/09 08/4141 BOSETTING AV FLYKTNINGER I UTFORDRINGER VED ØKT BOSETTING Alta rådhus, politisk sekretariat, 03. februar Otto Erik Aas /sign. leder Torunn Gallavara sekretær

3 Sak 1/09 PROSJEKT GRØNN OMSORG - SLUTTEVALUERING Saksbehandler: Evy Jeanette Olsen Arkivsaksnr.: 08/2783 Arkiv: U01 &40 Saksnr.: Utvalg / Hovedutvalg for helse- og sosial 1/09 Hovedutvalg for kultur og næring 1/09 Hovedutvalg for barn og unge Møtedato Innstilling: Sluttevaluering Grønn omsorg Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening dat tas til orientering. Vedlegg: Sluttevaluering Grønn omsorg Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening dat Aktuelt: Det vises til vedlagte rapport. Vurdering: Som det framgår av rapporten har prosjektet vært svært vellykket, ikke minst takket være helhjertet innsats fra prosjektleder Evy J. Olsen. Jeg har ikke kommentarer utover det som framkommer i rapporten. Saken legges fram for berørte hovedutvalg til orientering. Side 3 av 58

4 Sak 2/09 BEVILGNING LYS PÅ NORNETT STADION Saksbehandler: Per Hindenes Arkivsaksnr.: 09/293 Saksnr.: Utvalg 2/09 Hovedutvalg for barn og unge Arkiv: 223 &48 Møtedato Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge bevilger kr i støtte til reparasjon av lysene på Nornett stadion. Kostnaden dekkes av hovedutvalgets reserve ansvar og utbetales BUL. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Lysene på Nornett stadion ble besluttet avslått fordi det var feil ved det elektriske anlegget. Eier av anlegget BUL meddelte at de ikke hadde økonomi til å dekke reparasjonskostnadene. Stenging av lyset medførte ulemper for Bossekop skole og elevene der. Dette skyldes at banen brukes av elevene som en del av aktivitetstilbudet i løpet av skoledagen og i den tiden elevene var i skolefritidsordningen. Det foreligger henvendelser til Alta kommune fra skolen og fra anleggseier. Høring/merknader: Vurdering: Lysanlegget er BUL sin eiendom og plikten til å vedlikeholde dette ligger på anleggseier. Det tilligger også anleggseier å beslutte om lysanlegget skal være påslått eller ikke. Lysanlegget har vært i drift i skoletiden for å sikre elevene lys under aktiviteter. Da lysene ble slått av ble dette vurdert som uheldig for elevene, og det medførte også usikkerhet knyttet til elevenes sikkerhet. Det kom av at uteområdet for Bossekop skole inkluderer Nornett stadion, og manglende belysning førte til vansker med å inspisere og følge godt nok med på elevenes aktiviteter i skoletiden og barnas lek i utetid på SFO. Side 4 av 58

5 Sak 2/09 Administrasjonen fant ikke at det var grunnlag for bevilgning til formålet ettersom det ikke er budsjettert med midler til den type tiltak. Gjennom et spleiselag der flere aktører var involvert ble det lagt til rette for en løsning av saken. Spleiselaget inkluderte en bevilgning fra Alta kommune på til sammen kr fordelt med kr fra henholdsvis Barn og unge sektoren og Drift og utbyggingssektoren. Hovedutvalgsleder drøftet saken med administrasjonen og i fellesskap ble det vurdert at det ville være i samsvar med kommunens satsing på barn og unge å bidra i spleiselaget. Det ble derfor besluttet at det skulle fremmes sak for hovedutvalget der Barn og unge sektoren bidrar med kr til formålet. Det er selvsagt mulig å reise flere spørsmål til om en slik bevilgning vil skape presedens for andre lignende saker. Det er selvsagt en mulighet. Og fra administrasjonens side vil slike saker da bli forberedt og lagt fram for hovedutvalget til beslutning. Det har videre vært anført at kommunen på flere områder bidrar med ikke ubetydelig støtte til idretten og også til BUL. Det som er spesielt i denne saken er at denne banen inngår i skolens uteområde, og banen brukes vinterstid til svært mange aktiviteter både i skoletiden og av barn og familier på fritiden. Banen er på mange måter et viktig tilbud for barn og familier i Bossekop området. Saken har vært omtalt i media og det har vært forespørsel til sektorleder om saken fra kommunerevisjonen. Forespørselen har vært knyttet til om det forelå en utbetaling til formålet. Det er ikke foretatt en slik utbetaling. Det er uheldig at saken ikke har vært avklart tidligere, men dette skyldes også det forhold at hovedutvalgets møte i januar ble avlyst. Side 5 av 58

6 Sak 3/09 ARBEIDSTIDSAVTALE FOR SKOLEVERKET KOMMUNALE FØRINGER Saksbehandler: Per Hindenes Arkivsaksnr.: 09/297 Saksnr.: Utvalg 3/09 Hovedutvalg for barn og unge Arkiv: A20 &01 Møtedato Innstilling: 1. Hovedutvalget for barn og unge viser til kommuneplanen Alta vil og til vedtatt verdigrunnlag Trygghet, åpenhet og respekt som sentrale føringer for en kommunal arbeidstidsavtale for ansatte i skoleverket i Alta. 2. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en kommunal arbeidstidsavtale skal bidra til å øke læringstrykket i skolen. Det er avgjørende at arbeidstidsavtalen bidrar til å sette fokus på læring som skolens fremste oppgave. 3. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en ny arbeidstidsavtale skal bidra til å realisere gjennomføring av organisatoriske tiltak i skolen i form av: Tiltak som sikrer at skoler gir elever på trinn som sliter med lese- og regneopplæringen særskilt hjelp for å mestre disse ferdighetene. Tiltak som bidrar til at elever på andre trinn som ikke nyttiggjør seg opplæringen i klassen får et tilbud i grupper som gjennom tilpasning bidrar til økt læring og mestring. 4. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at en kommunal arbeidstidsavtale skal sikre gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i virksomhetsplan for oppvekstsektoren i 2009 med vekt på: Struktur i skolen med vekt på at elever vet hva som skal læres, hva de har lært og hva som kreves av de og at foresatte får klare tilbakemeldinger på elevens læring. Sikring av en lese- og skriveopplæring som bidrar til at barn leser ved utgangen av 1.klasse. Sikring av at elevenes leseferdigheter utvikles gjennom skoleløpet ved at elevene systematisk følges opp og får lese- og læringsstrategier som bidrar i læringsarbeidet. Systematisk oppfølging av resultater fra nasjonale prøver og annen kartlegging slik at elever sikres de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for videre opplæring. Oppfølging av resultatene må føre til organisatoriske og pedagogiske tilpasninger som gir den enkelte elev best mulig læringsutbytte. Side 6 av 58

7 Sak 3/09 Sikring av grunnleggende regneferdighet hos alle elever slik at de matematiske ferdighetene kan utvikles bedre. Det er behov for et sterkt fokus på realfagene med sikte på at den generelle kompetansen forsterkes på disse fagområdene. Tidlige tiltak som bidrar til at barn får hjelp så tidlig som mulig. Det er viktig å iverksette tiltak så snart som mulig for at barn skal få mulighet til læring. Den nye barn unge sektoren krever samhandling, og en kommunal arbeidstidsavtale må bidra til dette arbeidet. Utvikling av gode læringsmiljø. Læreren er den viktigste personen i arbeidet med å skape gode læringsmiljø. Arbeidstidsavtalen må sikre rom for arbeid med læringsmiljøet og klassemiljøet med vekt på å fremme læring. 5. Hovedutvalg for barn og unge ønsker at skolene gjennom den kommunale arbeidstidsavtale skal få et handlingsrom for fornying og utvikling. Målrettet innsats i den enkelte skole med basis i nasjonale og lokale mål tilpasset den enkelte skoles situasjon vil gi det beste grunnlaget for utvikling. Vi forutsetter at skoler i all sin virksomhet har barns beste og barns læring som grunnlag i alt arbeid. 6. Hovedutvalg for barn og unge mener at arbeidstidsavtalen må sikre rammeverk for samarbeid og utvikling gjennom at det avsettes tid til skolens og klassens planlegging og vurdering knyttet til: Å utvikle skoler som lærende organisasjoner Å sikre at læringsresultat målt gjennom kartlegging, nasjonale prøver og andre metoder systematisk blir fulgt opp for at den enkelte skal forbedre egen læring Å sikre at skoler evner å handle kollektivt for å fremme tilhørighet og trivsel i en skole med nulltoleranse for mobbing og vold Å sikre de grunnleggende ferdighetene for alle elever i Alta skolen Å sikre at skoler har nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme Vedlegg: SFS 2213:Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Andre saksdok.: Side 7 av 58

8 Sak 3/09 Bakgrunn: Det er inngått en sentral arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet i skoleverket. Arbeidstidsavtalen er en sentral særavtale. Med hjemmel i den sentrale særavtalen forutsettes det at det framforhandles arbeidstidsavtaler i den enkelte kommune for den enkelte skole. Gjeldende særavtale har varighet til Høring/merknader: Vurdering: Det er framforhandlet lokale arbeidstidsavtaler i Alta kommune for den enkelte skole i de to foregående skoleår. Rent praktisk har dette skjedd ved at det er ført drøftinger på den enkelte skole mellom rektor og de tillitsvalgte. Resultatene av disse drøftingene har vært grunnlaget for de kommunale forhandlingene. Vi har i de foregående år kommet fram til lokale avtaler uten at det har foreligget brudd eller tvister som har vært behandlet etter tvistebestemmelsene i tariffavtalen. Den arbeidstidsavtale som skal forhandles fram vår 2009 skal etter gjeldende avtale ha en varighet fram til Det innebærer at de sentrale partene har lagt opp til at en ny sentral arbeidstidsavtale skal framforhandles midt i et skoleår. I prinsippet betyr det at gjeldende avtaler bare skal vare i et halvt skoleår. Det er ikke mulig å si noe sikkert om innhold eller prosess i en ny sentral arbeidstidsavtale. Den kan bli utformet som den eksisterende avtalen med lokale prosesser ved den enkelte skole og i den enkelte kommune. Men en ny avtale kan også innebære andre sentrale føringer og andre løsningsmodeller. Usikkerheten i saken gjør at det er naturlig å vurdere om det mest hensiktsmessige ville vært om Alta kommune som arbeidsgiver inviterte partene til å prolongere gjeldende avtaler fram til Dersom partene gir tilslutning til en slik løsning vil det bety at vi ikke får en tidkrevende og mulig vanskelig prosess for en avtale som bare skal gjelde ½ år. Ulempen med en slik løsning er at vi ikke får gjort forsøk på å videreutvikle de lokale arbeidstidsavtalene i samsvar med kommunale prioriteringer/vedtak. Alternativt kan vi legge opp til en prosess der det vår 2009 inngås en lokal arbeidstidsavtale der de lokale parter har som intensjon at avtalen skal ha en Side 8 av 58

9 Sak 3/09 varighet skoleåret 2009/10 altså fram til Ulempen med en slik løsning er at vi er ukjent med om bestemmelser i den nye avtalen vil åpne for en slik løsning. Arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet i grunnskolen skal bygge på lokale prioriteringer av utviklingsmål for skolene. Slike lokale utviklingsmål handler om den retning som skoleeier ønsker at utviklingen i skolene skal styres mot. I avtaleteksten heter det: Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter. De tiltak vi iverksetter skal sikre at våre elever får en best mulig skole og et best mulig læringsresultat. Siktemålet for kommunale prioriteringer må være å gjøre skolene best mulig. Best mulig for å sikre den enkelte innbygger det beste utdanningstilbud og det beste læringsresultat. Men siktemålet med tiltak i skolen går utover det å skape en skole som realiserer den enkeltes potensiale. Skoleeiers engasjement er en vesentlig forutsetning for å tydeliggjøre de mål som anses som de vesentlige for innbyggerne i kommunen. Skoleeier kan gjennom slike føringer skape en utvikling og en retning for skolers arbeid som sikrer at skolene bidrar til å realisere de langsiktige målene i kommuneplanen. Alta er en vekstkommune med en næringsstruktur som bygger på primærnæringer, kompetanse og service. Videre positiv utvikling av Alta samfunnet forutsetter hovedfokus i skoler som understøtter de langsiktige målene for samfunnet. De tiltak som iverksettes i skolene våre i dag skal gi langsiktige resultater for utviklingen av Alta samfunnet på lang sikt. Her gjengis noen sentrale føringer fra gjeldende vedtatte planverk: Fra kommuneplanen: Side 9 av 58

10 Sak 3/09 Barn og unge er Altas mest verdifulle ressurs. Hensynet til deres interesser, behov og oppvekstmiljø er viktig å ivareta på alle samfunnsområder. I årene som kommer blir individuell tilpasning av tilbudene i barnehage, sfo og skole et viktig stikkord. For skolene og SFO-tilbudet ligger utfordringen i å skape tilbud som er tilpasset enkeltelevens muligheter, behov og interesser samtidig som tilbudet holder høy faglig kvalitet og gir gode muligheter for sosialt fellesskap og personlig vekst. Skolens innhold og læringsmiljø Skolene må ta i bruk sitt handlingsrom for å organisere og legge til rette opplæringen slik at alle elever får opplæring av høy kvalitet. Ikke alle elever har godt nok utbytte av det vanlige skoletilbudet. I enkelte tilfeller kan det være påkrevd med alternative opplæringstilbud for å gi alle elever god læring og muligheter til å mestre utfordringen de får. Det er klar sammenheng mellom god læring og godt læringsmiljø. Skolene må sikre at Opplæringslovens 9a om elevenes arbeidsmiljø iverksettes med sikte på å sikre elevenes læring og trygghet. Det vises i denne forbindelse til veileder som er laget for dette området i skolenes arbeid. De nye læreplanene representerer en betydelig endring i planleggingsarbeidet fordi de ikke gir direkte henvisning til hva og hvordan ting skal gjøres. Denne friheten betyr økt fokus på lærerens planlegging, lærerens valg og elevenes medvirkning i planlegging av læringsarbeidet. De nye læreplanene inviterer skoler og lærere til en systematisk tenkning knyttet til tilpasning av opplæringa for den enkelte elev gitt de mål og formål som læreplanene i fagene beskriver. Alta kommune har gjennom prosesser og vedtak besluttet en satsing på å sikre felles lærebøker og læremidler for skoler i fagene. Det er et viktig bidrag i arbeidet med å rette skolens og lærernes fokus mot læringens innhold og læringsarbeidets organisering. Side 10 av 58

11 Sak 3/09 Den enkelte skole er den sentrale arena for utvikling og forbedringsarbeid Skoler er forskjellige og det er med utgangspunkt i lokale behov og lokal analyse de beste forutsetningene for forbedring ligger. Vi vil først og fremst ha et fokus på selve læringsarbeidet og de oppgaver som skal løses lokalt - et oppgavefokus og ikke et organiseringsfokus Målsettingen med ny arbeidstidsavtale må være: Bedre læring Bedre resultater Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Med læringstrykk menes hvilken atmosfære og kultur for læring vi klarer å skape for eleven. Dette forutsetter bl.a. lærere som gjennomfører undervisningen med velfundert faglig innhold og bruk av varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat. Utdanningsforskningen viser entydig at godt resultat av opplæringen er nært knyttet til kvaliteten av møtet mellom lærer og elever. Side 11 av 58

12 Sak 3/09 Samarbeid og medvirkning Lærerne og skolen er forpliktet på målet om å skape et godt samarbeid med de foresatte om læringen og oppdragelsen. Det er læreren som profesjonsutøver som har hovedansvaret for initiativet til og profesjonaliteten i møtet med de foresatte. Arbeidstidsavtalen må bidra til at skoler følger opp den enkelte elev, forbedrer tilpasning av opplæringen og legger til rette for elevmedvirkning og godt samarbeid med de foresatte Samarbeid med hjemmet om elevenes læring er en viktig forutsetning for at vi skal lykkes i arbeidet med å stille høye krav og få bedre resultat. Foreldre og foresatte er en ressurs som kan bidra aktivt i arbeidet med å skape motivasjon hos elever, legge til rette for gode arbeidsvaner og til ønske om å levere gode faglige prestasjoner. Kartlegging og vurdering Elevene må følges og vurderes jevnlig og systematisk. Det er viktig at alle elever får tilpasset og jevnlig tilbakemelding på arbeidet sitt. Skolen skal vurdere elevenes faglige utvikling. Det er elevens prestasjoner i læringsarbeidet som skal vurderes. Skolene skal bruke nasjonale prøver og kartleggingsverktøy som grunnlag for kvalifisert tilbakemelding til elever om deres faglige nivå. Elevmedvirkning: Det er et viktig mål at elevene skal oppdras til kritiske samfunnsborgere med god evne til å ta ansvar for eget liv og for fellesskapet. Derfor er det også et viktig mål at elevenes meninger og synspunkter skal bli hørt og tatt hensyn til i opplæringen. Det er et viktig læringsmål at elevene lærer å utvikle og uttrykke individuelle oppfatninger om forhold som påvirker deres eget liv. Skolen som lærende organisasjon: Side 12 av 58

13 Sak 3/09 Alta kommune forventer at lærerne arbeider kontinuerlig med å forbedre egen og kollektiv pedagogisk praksis. Arbeidstidsavtalen må bidra til at alle lærere deltar i utviklingen av kollektiv læring og profesjonalitet Det er viktig lærdom at nye kunnskaper og ny kompetanse utvikles raskest og mest effektiv gjennom meningsbrytning. Det må derfor hvile en profesjonell forpliktelse på lærere at de deltar i kollektive læringsprosesser i kollegiet i tillegg til de individuelle. Vurdering av skolens resultater og etisk og faglig refleksjon over egen praksis er en viktig del av dette. Side 13 av 58

14 Sak 4/09 VIRKSOMHETSPLAN 2009 Saksbehandler: Per Hindenes Arkivsaksnr.: 09/296 Arkiv: 146 Saksnr.: Utvalg 4/09 Hovedutvalg for barn og unge Møtedato Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge er glad for at virksomhetsplanen har målformuleringer og konkrete tiltak som skal gjennomføres i De områder som er beskrevet er i samsvar med kommuneplan og kommuneplanens handlingsdel. Hovedutvalget mener videre at tiltakene vil bidra til videre forbedringsarbeid i sektorens virksomheter til beste for kommunens innbyggere. Hovedutvalg for barn og unge tar den framlagte virksomhetsplan for Barn og unge sektoren for 2009 til orientering. Hovedutvalg for barn og unge ber om at det rapporteres på planens mål og tiltak i årsmelding for sektoren Vedlegg: Virksomhetsplan for Barn og unge sektoren 2009 Andre saksdok.: Bakgrunn: Med bakgrunn i kommuneplan for Alta Alta vil, kommuneplanens handlingsdel slik denne er beskrevet i budsjettdokumentet og nasjonale føringer, er det laget en virksomhetsplan for Barn og unge sektoren. Planen har blitt til i en medvirkningsbasert prosess der ledere i alle deler av Barn og unge sektoren er involvert gjennom møter. Planen er videre forelagt virksomheter og fagforeninger med sikte på å sikre så bred deltakelse i planprosessen som mulig fra ansatte og deres organisasjoner. Planen som foreligger er resultat av denne planprosessen. Side 14 av 58

15 Sak 4/09 Høring/merknader: Vurdering: Virksomhetsplan for Barn og unge sektoren er utformet med basis i en felles mal for slike planer. Saksområdene som er beskrevet er delvis oppfølginger av de føringer som kommunestyret har vedtatt eller av føringer som er gitt administrativt av rådmannen. Der er videre inntatt sektorspesifikke områder som er oppfølging av Plan for kvalitetsutvikling i skoler , Plan for kvalitetsutvikling i barnehager , nasjonale føringer og lokale vedtak. Virksomhetsplan for 2009 er utviklet slik at den beskriver mål og tiltak. Utforming av tiltak er gjort slik at vi bedre skal kunne rapportere til rådmann og politiske organ om de resultater som er oppnådd i Virksomhetsplan for 2009 vil derfor være et viktig grunnlag for tilbakemelding på virksomheten i 2009 som skal gis i årsmelding. Virksomhetsplanen er et administrativt styringsdokument. Planen legges fram for Hovedutvalg for barn og unge fordi det er viktig å sikre informasjon og åpenhet i administrasjonens arbeid med å nå fastsatte mål. Side 15 av 58

16 Sak 5/09 REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksbehandler: Per Hindenes Arkivsaksnr.: 09/312 Saksnr.: Utvalg 5/09 Hovedutvalg for barn og unge Arkiv: 410 A2 Møtedato Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge er sterkt bekymret for rekruttering av studenter til førskolelærer- og lærerutdanningene. Den svake rekrutteringen vil føre til at arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere vil bli svært presset. Det er derfor nødvendig med tiltak for å sikre flere søkere til disse utdanningene. Det å sikre nok og gode nok lærere og førskolelærere er avgjørende for kvaliteten i skoler og barnehager. Det er først og fremst et nasjonalt ansvar å gjennomføre tiltak som bidrar til at flere unge velger disse yrkene. Nasjonale myndigheter og partene i arbeidslivet har ansvar for å sikre rekrutteringen. Vi mener at det er nødvendig med tiltak nå fordi effektene av tiltakene først vil bli merkbare om flere år. Vi mener at det er nødvendig å vurdere omfattende tilta som f.eks: Informasjons- og motivasjonskampanjer rettet mot ungdom. Tiltak for å bygge omdømmet til yrkene og virksomhetene. Forbedre lønns- og arbeidsvilkår slik at yrkene framstår som attraktive. Alta kommune vil aktivt støtte opp om den nasjonale satsingen GNIST, men oppfordrer nasjonale myndigheter til å ta i bruk flere virkemidler. 2. Hovedutvalg for barn og unge vil støtte opp om kampanjen Drømmejobben som fylkesmannen, høyskolen og kommunene iverksetter for å få flere unge til å velge utdanning som lærer eller førskolelærer. 3. Hovedutvalg for barn og unge mener at Alta kommune sammen med Høyskolen i Finnmark må utarbeide og iverksette en tiltaksplan som bidrar til å øke studenttallet ved Høyskolen i Finnmark sine lærerutdanninger. Det å sikre lærerutdanningen i Alta vil være viktig for rekruttering av lærere og førskolelærere til Alta og til Finnmark. Det vil dernest være svært viktig for Alta som utdanningssted og Alta som en kompetansekommune. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Side 16 av 58

17 Sak 5/09 Høring/merknader: Vurdering: Svakere tilgang på vikarer en indikasjon på et strammere arbeidsmarked Alta har hittil ikke hatt vansker med å rekruttere lærere og førskolelærere til ledige stillinger ved hovedutlysning om våren. Vi har imidlertid vansker med å få kvalifisert arbeidskraft til å dekke vikariater i løpet av året i våre virksomheter. De siste årene har vi hatt et generelt stramt arbeidsmarked som har vanskeliggjort tilgang også på annen arbeidskraft i skoler og barnehager. Ettersom arbeidsmarkedet generelt ser ut til å bli noe bedre, antas det at vi vil få en bedret rekruttering til andre stillinger i skoler og barnehager. Det merkes at antall studenter ved Høyskolen i Finnmark som tar lærer- eller førskolelærerutdanning er redusert. Det gir oss færre søkere til stillinger, men det gir oss også mindre tilgang på vikarer. Det er en markant endring i tilgangen på vikarer til skolene, og det medfører utfordringer for skolene, hardt press på lærerne og ulemper for elevene. Ulempene for elevene kommer i form av grupper som må slås sammen og bortfall av opplæring. Belastning for personalet kommer i form av sammenslåtte grupper, press på å ta vikartimer og vanskeligere arbeidsforhold knyttet til oppfølging av elever. Alta skolen må nå i større grad bruke ufaglært arbeidskraft som vikarer i skolen. Det er en uheldig situasjon, og det er nødvendig å sette søkelys på rekruttering til disse nøkkelstillingene i kommunen. I et langsiktig perspektiv vil svakere rekruttering til stillinger medføre konsekvenser for kvaliteten i skoler og barnehager. Kompetent personale er avgjørende for skolens og barnehagens kvalitet. Alta kommunes fokus på at grunnskoleelevenes læringsresultat skal bidra til kommunens vekst- og konkurranseevne kan bli negativt påvirket av en ny mangel på lærere. Aldersfordeling på ansatte lærere i kommunen Avgangen fra læreryrket gir en pekepinn på rekrutteringsbehovet, og en gjennomgang av ansatte i våre skoler i 2008/09 viser en slik aldersfordeling: Side 17 av 58

18 Sak 5/09 fødselså r antall alder fødselsår antall alder sum Behovet for nye lærere og førskolelærere Tallene viser at vi har 100 lærere i aldersgruppen år. 78 lærere er mellom år. Tallene viser at Alta skal rekruttere 100 nye lærere i en tidsperiode på 1 12 år. Vi står overfor særlig store kull når de som i dag er år. Tabellen viser at Alta har en rimelig aldersfordeling i lærergruppen, men det er usikkerhet knyttet til faktisk avgangsår for våre ansatte. Antall lærere i aldersgruppen år viser at mange lærere går av før pensjonsalder på 67 år. Side 18 av 58

19 Sak 5/09 Det er et rimelig anslag å legge til grunn at vi må rekruttere opp mot lærere årlig som følge av at lærere slutter i yrket eller for å bli pensjonister. Utover denne rekrutteringen er der andre forhold som berører behovet for arbeidskraft: Forsterket opplæring i klasse gjennom økt lærertetthet Evt opprettelse av samiskklasse i Alta Videre vekst i innbyggertall Vi befinner oss i en kritisk fase fordi antallet lærer- og førskolestudenter ved Høyskolen i Finnmark er svært lav. Høyskolen har tradisjonelt vært en svært viktig kilde for å sikre skolene i Alta kvalifisert personale. Alta har i dag rimelig store skoler, og det er neppe mulig å hente ut gevinster i form av færre lærerstillinger ved sammenslåing av skoler. I denne vurderingen er distriktsskolene ikke inkludert ettersom de geografiske avstandene ikke muliggjør en slik løsning. Mangel på lærere og førskolelærere en nasjonal utfordring. Samtidig er det slik at kommuner i alle deler av landet rapporterer det om økende antall ufaglærte både i skoler og barnehager. I Norge mangler det mer enn 4000 førskolelærere og 2000 lærere. Mangel på lærere og førskolelærere er altså et nasjonalt fenomen, og det er derfor nødvendig med nasjonale strategier for å sikre tilgang på denne arbeidskraften. Det er behov for en sterk rekrutterings- og motiveringskampanje rettet mot ungdom. Vi må bestrebe oss på å søke å motivere de beste til å velge utdanninger som gjør at vi kan møte arbeidskraft- og kompetanseutfordringene i utdanningssektoren. Den sentrale satsingen GNIST skal bidra til rekruttering til lærerutdanningene. En rekke sentrale samfunnsaktører, blant disse Utdanningsforbundet, KS, LO og NHO, går sammen med Kunnskapsdepartementet om et partnerskap der aktørene skal mobilisere og jobbe sammen for å heve lærerens status og synliggjøre deres betydning i samfunnet. Satsingen GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til en god og stabil rekruttering til læreryrket. I Finnmark har fylkesmannen i samarbeid med Høyskolen i Finnmark og de regionale samarbeidsorganene iverksatt en kampanje Drømmejobben som skal bidra til å rekruttere flere lærere til fylket og flere studenter til lærerutdanningene. Kampanjen har et langsiktig siktemål. Side 19 av 58

20 Sak 5/09 Omdømme og lønns- og arbeidsvilkår vil være viktig Vi må motivere ungdom til valg av utdanningen samtidig som vi sikrer en gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkår slik at stillingene framstår som attraktive for ungdom. Innenfor barnehagesektoren har vi på den ene siden behov for et stort antall førskolelærere, men vi må også sikre oss flere førskolelærere med tilleggsutdanning innenfor språk og realfag. Denne tilleggskompetansen er viktig for å sikre at tidlig innsats kan realiseres i kommunene. Barnehagene må settes enda bedre i stand til å legge et solid fundament for det enkelte barns utvikling og læring. Arbeid med barn er verdens viktigste yrke, og vi må bidra til en rekrutteringsstrategi som bidrar til omdømmebygging. Gjennom tariffavtaler må vi sikre at disse yrkene har konkurransedyktig lønn og arbeidsvilkår. Vi har i dag knapphet på lærere, og vi har dessuten vesentlig brist på spesialisert kompetanse innenfor prioriterte fagområder som matematikk, naturfag, engelsk og norsk. Det innebærer at vi på den ene siden har et generelt behov for å styrke antall lærerrekrutter mens vi på den andre siden må sikre en ytterligere spesialisering av lærere både de som er ansatt og de nye. Rekruttering til lærerutdanningene er i dag så bekymringsfull lav at vi står overfor en nasjonal utfordring. Det handler dels om yrkets omdømme og det handler også dels om arbeidsvilkår og lønn. Her må alle parter ta ansvar og bidra til å bedre lærernes og skolens omdømme. Skolen trenger å rekruttere de beste ungdommene slik at vi legger et solid fundament for å bygge framtiden. Det er trolig nødvendig med en lønnsmessig oppgradering av lærerne. En slik oppgradering bør være et nasjonalt ansvar, og det vil sende et signal om at skolen er viktig og lærerne er viktige. Høyskolen i Finnmark er viktig for Finnmark og Alta Det er helt avgjørende for Alta sine skoler og barnehager at Høyskolen i Finnmark får økt rekruttering. Det er videre viktig for Alta som utdanningssted at vår Høyskole har et tilstrekkelig antall studenter i lærerutdanningene slik at høyskolen kan holde et godt faglig nivå. Alta kommune må ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Alta kommune bør derfor ta initiativ til et samarbeid med høyskolen, med fylkesmann og med regionråd for aktivt å bidra i arbeid som kan bedre rekrutteringen til høyskolen. Side 20 av 58

21 Sak 6/09 BUDSJETT DETALJERING AV RAMME SEKTOR 210 BARN OG UNGE SEKTOREN Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkivsaksnr.: 09/246 Saksnr.: Utvalg 6/09 Hovedutvalg for barn og unge Arkiv: 150 A Møtedato Innstilling: Hovedutvalget for Barn og unge vedtar administrasjonens forslag til detaljering av vedtatt budsjettramme 2009 for sektor 210 på hovedpost pr. virksomhet i henhold til vedlegg 1. Hovedutvalget konstaterer at budsjettrammen for en del av de aktiviteter som ble overført fra helsesektoren i forbindelse med omorganiseringen i 2008 er underbudsjettert med ca. 4-4,5 mill. Det forutsettes at sektorrammen rettes opp i forhold til dette ved en regulering i Hovedutvalget ser med bekymring på ressurssitusjonen knyttet til det sterkt økende omfanget av undervisningen av minoritetsspråklige barn i grunnskolen. Hovedutvalget ber om at dette legges frem som egen sak i marsmøtet. Vedlegg: 1. Detaljering av budsjett 2009 for sektor 210 Andre saksdok.: 1. K-SAK 146/08. Budsjett K-SAK 148/08. Økonomiplan Regnskapsrapport pr. 3. kvartal 2008 sektor 210 Bakgrunn: I tråd med kommunestyrets vedtak legges detaljbudsjettet for 2009 frem på hovedpostnivå pr. virksomhet. Detaljeringen er foretatt i samsvar med kommunestyrets vedtak innenfor en endelig ramme på kr (netto). Det vises til kommunestyresak 146/08. Regnskap 2008 viser at den aktivitet som ble overført fra helsesektoren i forbindelse med omorganiseringen til den nye Barn og ungesektoren er underbudsjettert med ca. 4,5 mill. Det ses da bort fra en budsjettert inntekt på 2,4 mill. knyttet til investeringsmoms samt en uforutsett ikke budsjettert inntekt i 2008 på ca. 1,7 mill. i statstilskudd knyttet til tunge brukere. Underbudsjetteringen er i all hovedsak knyttet til barnevernstiltak og kjernetjenester til pleie og omsorg. Side 21 av 58

22 Sak 6/09 I detaljeringen er det ikke foretatt noen omprioriteringer for å dekke opp for underbudsjetteringen på ovennevnte områder. Sektoren forutsetter at Barn og ungesektoren får oppjustert sin ramme med 4,5 mill. slik at den er i samsvar med faktisk aktivitet og at dette ses i sammenheng med den rammeøkning som kom helsesektoren til del. Etter de opplysninger administrasjonen sitter inne med inngår udekket behov i forhold til barnevernstiltak m.v. som en del av det totale behovet helsesektoren har meldt inn. Så langt er kostnader knyttet til undervisning fremmedspråklige barn dekket opp innenfor sektorrammen. Administrasjonen ser imidlertid med bekymring på ressurssituasjonen i tiden fremover som følge av den sterke veksten i antall flyktningebarn, asylsøkerbarn og barn av arbeidssøkere fra andre land. Sektorleder har til hensikt å foreta en grundigere analyse av situasjonen og fremme dette som egen sak til hovedutvalget i marsmøtet. Kommentarer til detaljeringen. Generelt. Detaljeringen er foretatt i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn i sentralt og lokalt fattede vedtak. Videre et budsjettet detaljert i forhold til faktisk aktivitetsnivå. Bl.a. betyr det at Alta familiebarnehage er lagt inn med det antall hjem som er i drift pr. i dag samt at det er foretatt en del justeringer av barnehagetilbudet i forhold til den aktivitet som ble lagt inn høsten Budsjetteringsfeilen på brukerbetaling SFO er rettet opp (jf. regnskapsrapporten pr. 3 kvartal 2008). Statstilskuddet til offentlige og private barnehager er lagt inn i samsvar med faktisk tilskudd 2009 (etter søknad). Forannevnte justeringer vil nødvendigvis måtte medføre en god del endringer i forhold til opprinnelige bruttorammer på de ulike utgifts- og inntektsarter/områder. Lønn. Lønn er detaljert i samsvar med faktisk bemanning og lønnsinnplassering pr. januar Totalt dreier dette seg om ca. 668 årsverk fordelt på ca. 790 personer. Alle kjente tillegg på personnivå er tatt med. Pensjonsutgiftene er lagt inn med 9,9 % for medlemmer av Statens pensjonskasse og % for de øvrige. Lønnsmidler knyttet til timetallsøkningen til høsten er ikke fordelt på skolene. Dette vil skje ved en senere regulering nå det er klart hvordan timetallsendringen vil gi seg utslag på den enkelte skole. Vikarlønn er nedjustert med 0,840 mill., hovedsakelig knyttet til aktivitetsendringer på barnehageområdet. Drift. Driftsbudsjettet til skolene er fordelt i henhold til vedtatt fordelingsmodell der elevtallet pr er den viktigste faktoren. Det betyr at skolene vil oppleve endringer i forhold til budsjett Utgiftene til skolefrukt, herunder kommunestyrets bevilgning på kr til barnetrinnet, er fordelt på skolene. Styrkingen av skolenes driftsbudsjett på 1 mill. er ikke fordelt på skolene. Midlene vil bli brukt til innkjøp av lærebøker. Side 22 av 58

23 Sak 6/09 Overføringer Detaljeringen kommer ut med en økning på 8,367 mill. og er knyttet til videreformidling av statstilskuddet til de private barnehagene. Den relativt store økningen skyldes at manglende priskompensasjon på brukerbetalingen kompenseres gjennom økningen av statstilskuddet. Det vises til kommentarene under Andre statlige overføringer. Salgsinntekter I forhold til opprinnelig budsjett er inntektsanslaget justert ned med 5,379 mill. Dette er i hovedsak knyttet til tre forhold; aktivitetsendring på barnehageområdet, manglende prisjustering av satsene for brukerbetaling (maksimalprisen) og oppretting av budsjetteringsfeilen på foreldrebetaling SFO i Statstilskudd Detaljeringen kommer ut med en reduksjon på 3,369 mill. i forhold til grunnlaget, knyttet til aktivitetsendringer på barnehageområdet samt at staten har øket satsene for beregning av statstilskuddet så mye at det skal kompensere for manglende prisjustering av brukerbetalingen. Sykelønnsrefusjon Inntektsanslaget justert ned med 0,839 mill., hovedsakelig knyttet til aktivitetsendringer på barnehageområdet. det vises til kommentarene under Lønn. Andre statlige overføringer. Inntektsanslaget økt med 8,317 mill. og gjelder statstilskudd til de private barnehagene. Budsjettert inntekt er i samsvar med årets søknad om statstilskudd. Hovedutvalgets reservepost Hovedutvalgets reservepost på ansvar er på 0,210 mill. I tillegg er det innarbeidet kr til skoleturer i samsvar med hovedutvalgets vedtak, HBU-SAK 6/08. Økonomiske konsekvenser: Det vises til kommentarene under pkt. Bakgrunn ovenfor. Detaljeringen av budsjettrammene for 2009 viser at sektoren ikke har budsjettmessig dekning for den aktivitet som ble overført fra helsesektoren i forbindelse med omorganiseringen. Med bakgrunn i regnskapstallene for 2008 anslås underbudsjetteringen til å være på ca. 4-4,5 mill. Situasjonen knyttet til minoritetsspråklige barn i grunnskolen trenger en nærmere utredning, bl.a. som følge av at Alta kommune stadig mottar flere flyktninger og asylsøkere. Sektoren har i forbindelse med budsjett 2009 gjort oppmerksom på forholdet samt at det er gitt uttrykk for at de økonomiske rammer i forhold til dette ikke er tilstrekkelige. Kommunestyret vedtok i Side 23 av 58

24 Sak 6/09 forbindelse med budsjett 2009 at Barn- og ungesektoren og helsesektoren skulle fordele økt, ikke budsjettert andel av flyktningetilskuddet. Pr. i dag er det ikke noen som kjenner størrelse på dette og av den grunn vanskelig å planlegge i forhold til. Side 24 av 58

25 Sak 7/09 ORIENTERING NASJONALE PRØVER Saksbehandler: Ole Johansen Arkivsaksnr.: 09/324 Arkiv: B65 Saksnr.: Utvalg 7/09 Hovedutvalg for barn og unge Møtedato Innstilling: Hovedutvalget for Barn- og unge tar orienteringen til etterretning. Vedlegg: Andre saksdok.: Nasjonale prøver 2008 Tabell 1-5 Vurdering: Hovedutvalget for Barn- og unge ble i sak 08/1060 presentert resultater for I denne saken gis det en ytterligere presentasjon av Nasjonale prøver nasjonalt og lokalt. Nasjonale prøver ble første gang avholdt i Støy rundt prøvenes form og bruk av resultatene medførte noen års pause. I 2007 ble Nasjonale prøver avholdt på nytt. I Utdanningsdirektoratets oppsummering heter det: Nasjonale prøver 2007 har vist seg å ha hatt stor nytteverdi for skoleeiere, regionale og sentrale skolemyndigheter og ikke minst allmennheten. Sammen med resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS har resultatene fra nasjonale prøver bidratt til å sette læringsutbytte og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen på den politiske dagsorden. I avisene kan vi lese om skoleeiere som iverksetter tiltak for å styrke elevenes ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk. Dette er en utvikling som er i tråd med formålet med de nasjonale prøvene, nemlig at prøvene skal gi økt kunnskap og være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid lokalt og sentralt. For 2009 vil det også bli Nasjonale prøver for 9. trinn. Disse vil bli gitt samme prøve som 8. trinn får. Hvorfor Nasjonale prøver? Redskap for å kunne vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter Redskap for å gi Tilpassa opplæring til den enkelte Side 25 av 58

26 Sak 7/09 Redskap for kvalitetsutvikling Hva måler nasjonale prøver? Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Det er viktig å understreke at det er kompetanse på 4. og 7. trinn som måles. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Grunnleggende ferdighetene er definert som: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Om Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonale prøver i lesing på norsk er ikke en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Utvalget av tekster som skal inngå i prøvene, er basert på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i. Nasjonal prøve i lesing på 5. årstrinn i 2008 består av 6 tekster med til sammen 27 oppgaver. 9 oppgaver er åpne og resten er flervalgsoppgaver der elevene skal velge ett av fire svaralternativer. Nasjonal prøve i lesing på 8. årstrinn består av 7 tekster med til sammen 46 oppgaver. 17 oppgaver er åpne, noen av dem ber bare om et kort svar. 29 av oppgavene er flervalgsoppgaver. Om Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i matematikk som fag, men i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av kompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i regning skal dekke tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best Side 26 av 58

27 Sak 7/09 kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning. Nasjonal prøve i regning på 5. årstrinn i 2008 innholder 47 oppgaver. 32 av oppgavene er flervalgsoppgaver. Nasjonal prøve i regning på 8. årstrinn innholder 58 oppgaver, der 43 oppgaver er flervalgsoppgaver. Om Nasjonale prøver i lesing på engelsk Prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk. De nasjonale prøvene i lesing på engelsk omfatter følgende aspekter: 5. årstrinn: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i tekster 8. årstrinn: 1. finne informasjon 2. forstå innholdet i tekster 3. reflektere over innholdet i tekster Nasjonale prøver i lesing på engelsk er elektronisk prøver. På 5. årstrinn består prøven av 38 oppgaver, mens prøven på 8. årstrinn innholder 40 oppgaver. Elevene svarer på oppgavene ved å fargelegge flytte på bilder klikke på enkeltord, bilder, tekstblokker og riktig svaralternativ Analyse generelt Alle analyser må ses i sammenheng med at de er basert på et begrenset materiale tidsmessig. Samtidig må det understrekes at det er et massivt FoU trykk, utøvd av de beste fagmiljøer nasjonalt og delvis internasjonalt, på utarbeidelse av oppgaver og analyse av resultater. Analyse nasjonalt 2007 Analyse 2007 viser tre store forklaringsvariabler. Den største er foresattes sosio-økonomiske forhold. Barn av høyt utdannede foresatte skårer bedre enn barn av lavt utdannede foresatte. Den nest største forklaringsvariabel er kjønn. Jenter skårer generelt bedre enn gutter. Resultatene viser dog at det kun er en ulempe å være gutt dersom du er født inn i en familie med lavt utdannede foreldre. Den siste forklaringsvariabelen er etnisitet. Barn med innvandrerbakgrunn skårer dårligere enn barn som er etniske nordmenn, men også her gjelder forklaringsvariablene sosio-økonomiske forhold og kjønn. Side 27 av 58

28 Sak 7/09 Prestasjonsforskjellene knyttet til sosial bakgrunn forsterkes i løpet av skolen og er større på 8. trinn enn på 5. trinn, se figur 5. Generelt er det en sammenheng mellom kommunens størrelse og prestasjoner med at kommuner med mange innbyggere har bedre resultat enn små kommuner. Analyser av disse funn antyder at dette skyldes at folkerike kommuner ofte har en overrepresentasjon av høyt utdannede. Her må det dog tilføres at den kommunen som presterer best ligger i gruppen med færrest innbyggere. Analysene gir indikasjoner på at hvordan kommunen utøver eierskap har betydning. Særlig viktig er kompetanseoppbygging og om kommunen stiller rektorene ansvarlig for resultatene. Elever i Oslo presterer bedre enn i det øvrige Norge, selv når det korrigeres for foresattes bakgrunn og etnisitet. Data antyder at dette skyldes en mer effektiv eierskapsutøvelse enn gjennomsnittet av landet. Analysen viser at det presteres signifikant bedre på 1-7 skoler enn på 1-10 skoler og at skoler med stor prosent mannlige lærere presterer dårligere enn skoler med liten prosent menn. Hittil utført forskning har ikke forklart disse forskjellene. Side 28 av 58

29 Sak 7/09 Skolenes egenart er funnet å forklare ca 10 % av forskjellen. Analyse nasjonalt 2008 Foreløpige analyser av et utvalg resultater viser at årets nasjonale prøver har fungert godt. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og vanskegraden er rimelig godt spredt og tilpasset elevene. Når det gjelder kjønnsforskjeller, viser de foreløpige analysene at jentene skårer betydelig høyere enn guttene i lesing på 8. trinn, mens guttene skårer signifikant høyere enn jentene i regning på 5. trinn. I engelsk (begge trinn) er det små forskjeller mellom gutter og jenter. Gjennomgående for alle prøvene er spredningen større blant guttene enn blant jentene. Rundt 10 prosent av variansen i elevenes skår kan tilskrives skolene. Forskjellen mellom norske skoler er små, sett i et internasjonalt perspektiv. Det forhindrer ikke at det er betydelige forskjeller mellom skoler, men dette har i hovedsak sammenheng med forskjeller i elevenes sosiale bakgrunn, jf. analyser av resultatene i Fra disse analysene vet vi at sosio-økonomiske forhold, som for eksempel foreldrenes utdanningsbakgrunn, har stor effekt på elevenes resultater på nasjonale prøver. Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg i Analyse Alta 2008 Resultatene antyder at målt i oppnådd skår så oppnås det bedre resultater fra 5. til 8. trinn enn fra 1. til 5. trinn. I regning er det en fin fremgang fra 2007 til 2008 på 8. trinn. Mer bekymringsfullt er det at kommunen har en økning av antall barn i laveste mestringskategori i lesing. Alta kommune har også en generell utfordring i engelsk. Resultatene antyder at gutter i Alta underpresterer i alt for stor grad i forhold til gutter nasjonalt. Oppsummering Nasjonale prøver utarbeides av de fremste fagmiljø. I tillegg utføres det betydelig FoU både på utarbeidelse av oppgaver og analyse av resultater. Faktorer som bidrar til at Nasjonale prøver er et kvalitetsprodukt. Nasjonale prøver er også et viktig element i både Nasjonale og lokale kvalitetssystem. Nasjonale prøver anses som: Objektivt mål på nådd mål i kommuner, ved skoler, i team, osv. Nasjonalt mål på nådd mål i kommuner, ved skoler, i team, osv. Mål på nådd mål før eksamen Et bidrag til å identifisere det gode team/den gode skole/den gode praksis Dette gir skoleeier, rektor, lærere, elever, foresatte, politikere, osv., viktig informasjon som er med å danne fundament for refleksjon og handling rundt egen praksis og veien videre. I Alta kommune tas resultater Nasjonale prøver opp i følgende fora: - Rektormøte, på kommunenivå - Den enkeltes skoles resultater i Kvalitetsdialog mellom rektor og ansatte Barn- og unge - På skolene, innen fag og team Side 29 av 58

30 Sak 7/09 - I kontaktmøte mellom skole og elev/foresatt På 5. trinn har rektorene fått beskjed om å sette inn ekstra tiltak i lesing og regning for elever som kom på mestringsnivå 1. Samme beskjed er gitt til rektorer med 8. trinn, men her settes det inn ekstra tiltak for både nivå 1 og 2. For å måle effekt av denne ekstra innsats vil disse elevene i mars 2009 bli gitt Nasjonale prøver 2008 på nytt. Guttenes resultat, hvor de systematisk skårer lavere enn jentene, vies særlig oppmerksomhet For å gjøre elevene vant med prøveform vil alle elever på 4. og 7. trinn gjennomføre Nasjonale prøver 2008 i mai Alta kommune er også aktiv i forhold til kompetanseoppbygging i skolen. Konkret er en rekke ansatte gitt innføring i LUS metodikk angående lesing. I tillegg har kommunen ca 40 lærere som for tiden tar 20 studiepoeng i lese- og regneveiledning i regi av Universitet i Oslo. Kommunen har også regneveileder i prosjektstilling. Kommunen har også til høring Kvalitetssystem. Dette forutsettes iverksatt vår Side 30 av 58

31 Sak 7/09 Tabell 1 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå og standardavvik for 5. trinn i 2007 og Mestringsnivå 1 er lavest og 3 høyest Side 31 av 58

32 Sak 7/09 Tabell 2 Viser prosent elever på 5. trinn i mestringsnivå 1 i 2007 og 2008 Side 32 av 58

33 Sak 7/09 Tabell 3 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå og standardavvik for 8. trinn i 2007 og Mestringsnivå 1 er lavest og 5 høyest Side 33 av 58

34 Sak 7/09 Tabell 4 Viser prosent elever på 8. trinn i mestringsnivå 1 og 2 i 2007 og 2008 Side 34 av 58

35 Sak 7/09 Tabell 5 Viser gjennomsnittlig mestringsnivå på kjønn for 5. og 8. trinn Side 35 av 58

36 Sak 8/09 AKTIVITETSSKOLEN Saksbehandler: Per Hindenes Arkivsaksnr.: 09/299 Saksnr.: Utvalg 8/09 Hovedutvalg for barn og unge / Hovedutvalg for helse- og sosial Arkiv: H35 Møtedato Innstilling: Hovedutvalg for barn og unge vedtar at Alta kommune skal gå inn i samarbeidsprosjket med Helse Finnmark KF om Aktivitetsskolen. Prosjektet er 2-årig, og prosjektansvaret legges i Barn og unge sektoren med sektorleder som prosjekteier. Prosjektleder er Tone Dervo. Samarbeidsprosjektet forutsetter et årlig tilskudd fra Helse Finnmark stort kr Prosjektet forutsettes etablert gjennom opprettelse av en midlertidig stilling som helsesøster på 0,3 0,5 årsverk samt engasjement av aktivitører/treningsledere innefor en ramme på 0,2 stillinger. Kommunens egenandel finansieres med et tilskudd fra folkehelseprosjektet på kr og et bidrag fra Hovedutvalg for barn og unge stort kr fordelt med kr fra Hovedutvalgets reserve og kr fra habiliteringstjenesten. Vedlegg: - Invitasjon til kommunal deltakelse i behandlingsprosjekt Referat fra samarbeidsmøte datert Andre saksdok.: Bakgrunn: Overvekt og fedme er et økende helseproblem på verdensbasis og betegnes av WHO som en global epidemi og som en av de viktigste trusler mot folkehelsa. Aktivitetsskolen er et prosjekt innrettet mot å gi hjelp og behandling til barn med fedme og deres familier. Høring/merknader: Side 36 av 58