Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?"

Anne-Lise Engebretsen
7 år siden
Visninger:

1 Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret

2 Lesesenteret

3 Vurdering av lesing Omfatter mange ulike tilnærminger, for eksempel: observasjon av høytlesing observasjon av diskusjoner om leste tekster observasjoner av strategibruk i arbeidet med tekster bruk av standardisert prøvemateriell på ordnivå på setningsnivå på tekstnivå lesing av ulike typer tekster Lesesenteret

5 Slutninger Formål Resultater Leseprøve

6 Slutninger Formål Resultater Leseprøve

7 Slutninger Formål Resultater Leseprøve

8 Slutninger Formål Resultater Leseprøve

9 Standardiserte prøver Betingelsene er de samme for alle elevene Utviklet i samsvar med detaljerte testspesifikasjoner Elevene får de samme oppgavene / tilsvarende oppgaver Prøven gjennomføres under de samme betingelsene Samme instruksjon Like lang tid Oppgavene rettes på samme måte for alle elevene Flervalgsoppgaver Åpne oppgaver har vurderingsveiledning Lesesenteret

10 Validitet Validitet: hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke/ det er tolkningen av resultatene man validerer (ikke målemetoden eller testen) tekster og oppgaver må være representative Relevante spørsmål Måler testen det den skal måle? Fungerer testen for å møte formålet den ble utviklet for? Brukes resultatene riktig? Lesesenteret

11 Reliabilitet Reliabilitet: måler prøven det den skal måle på en pålitelig måte? tilstrekkelig mange oppgaver alle elevbesvarelsene skal bli vurdert på samme måte uavhengig av hvem som vurderer dem Lesesenteret

12 Tiltak Formål Kartleggings materiell Karakter- og læringsstøttende prøver Veilednings- materiell Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra dette bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre Synliggjøre hvordan skoleeier, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Nasjonale prøver Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål. Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Avgangsprøve og eksamen Internasjonale studier Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om den kompetansen eleven har oppnådd Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land. Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming

13 Hvem? Hvorfor? Om hvem? Om hva? Hvor ofte? Offentlighet Politikere Evaluere måloppnåelse Grupper av elever Relatert til generelle mål Årlig Skoleeier Skoleleder Evaluere måloppnåelse Grupper av elever og enkeltelever Relatert til generelle mål Årlig eller hvert semester Foreldre Følge med på og støtte opp om eget barns utvikling Sitt eget barn Vanligvis relatert til generelle mål Flere ganger i året Lærere Planlegge undervisning Enkeltelever og mindre grupper Relatert til spesifikke mål Daglig eller så ofte som mulig Elever Identifisere hva en må videreutvikle (sterke og svake sider) Seg selv Relatert til spesifikke mål Daglig eller så ofte som mulig Farr, 1992

14 Kartleggingsprøver i lesing Formål: avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Informasjon til: lærere, elever, foreldre og skoleledere om områder som de svakeste elevene må jobbe videre med og være et grunnlag for å gi elevene bedre tilpasset opplæring Forutsetter: detaljert informasjon om hva enkeltelever (de svakeste leserne) mestrer og ikke mestrer Hva måles: blant annet bokstavkunnskap, staving, å trekke lyder sammen til ord, ordlesing og Viktigste målepunkt: bekymringsgrensen Lesesenteret

17 Nasjonale prøver Formål: kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06 Informasjon til: skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene skal også komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte Forutsetter: komprimert informasjon om enkeltelever og hele grupper på alle ferdighetsnivå Hva måles: lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag Viktigste målepunkt: mestringsnivå Lesesenteret

18 Lesing i de nasjonale prøvene Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing som grunnleggende for læring i fagene Lesing er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag Lesing som grunnleggende ferdighet i LK06 Beskrivelse av hva lesing innebærer i det enkelte fag Kompetansemål der lesing er integrert Tekstvalg Aspekter ved lesing Lesesenteret

19 Tekst Teksttype Aktuelle fagområder Hvordan er det å leve i verdensrommet? En elsket konge Håkon den gode sakprosa for barn sakprosa for barn Monstermamma på krigsstien novelle norsk Mediebruk blant personer 9-79 år tabell naturfag, historie samfunnsfag, historie matematikk, samfunnsfag, norsk Brakk beinet i heltedåd avisartikkel norsk, samfunnsfag Bokormer og lesehester læreboktekst undringsprosa norsk

20 Tre aspekter ved lesing Finne informasjon i teksten Informasjon som er direkte, tydelig eller eksplisitt uttrykt innenfor rammen av en setning Tolke og forstå teksten En vid kategori som spenner fra enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre (enkel inferens) til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å lese mellom linjene Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Spenner fra å kommentere tekstens innhold med utgangspunkt i egne meninger til å begrunne synspunkter og vurderinger på en adekvat måte Lesesenteret

21 Antall oppgaver i de ulike aspektene ved lesing

23 Mestringsnivå på 5. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finne Tolke Vurdere Lokalisere tydelige uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Lokalisere tydelige uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Bruke kunnskap om språk og tekst for å identifisere og forholde seg til mer komplekser trekk ved tekstens form og innhold

24 Internasjonale undersøkelser: Pisa som eksempel Formål: Å finne ut om elevene har de kunnskapene og ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene anser som nødvendige for at elevene skal klare seg godt i framtiden (OECD, 2003) Hvordan behersker 15-åringer skrevne tekster de møter i samfunnet? I hvilken grad har elever som har fullført obligatorisk skolegang tilegnet seg kompetanse som blir vurdert som viktig for aktiv deltakelse i samfunnet? Hvilke faktorer fremmer god læring? Hvor mye avhenger elevenes prestasjoner av hjemmebakgrunn og av skolens ressurser? Informasjon til: beslutningstagere Forutsetter: informasjon om grupper av elever Hva måles: reading literacy / leseforståelse Viktigste målepunkt: poengskala / kompetansenivå Lesesenteret

25 PIRLS PISA ALL Måler Leseferdighet Leseferdighet, regneferdighet, naturfag Leseferdighet, regneferdighet Hvem 10-åringer 15-åringer åringer Spørreskjema til Elev Foreldre Lærer Skoleleder Elev Skoleleder Den voksne Leseprøve Oppgavehefte med spørsmål Oppgavehefte med spørsmål Oppgavehefte med spørsmål

26 (Kjærnsli & Roe (red.), 2010, s. 98)

27 Hva skjer etterpå? Lesesenteret

31 Allerup med flere (2009) 2/3 av lærerne sier at kartleggingsprøven gir et godt bilde av kompetansen til de svakeste leserne viser hvilke områder de svakeste elevene må arbeide videre med 1/3 av lærerne sier at kartleggingsprøven har bidratt til å øke de svakeste lesernes læringsutbytte Lesesenteret

33 Veiledningsmateriell Består av 2 deler Del 1: Inneholder kort informasjon om de ulike prøvene og hva prøvene måler Inneholder tips om hvordan man kan følge opp resultatene fra nasjonale prøver. Utdanningsdirektoratet sine nettsider Del 2:Vurderingsveiledinger til prøvene. Blir gjort tilgjengelige på PAS på prøvedagen. Lesesenteret

34 Lesehastighet

36 - Eg har lyst te masse, men eg har slutta å tenka på det så e umuligt - Ka så e umuligt? - Før så ville eg bli astronaut - Åja koffer tenke du det e umuligt? - Eg må jo læra, det e umuligt ingenting e umuligt, men ååå det e bare så, det e liksom sååå det e bare tri så har vært oppe på månen i heile verden...nesten tri, fira, fem som har vært oppe på månen sant og liksom liksom de har jobba kjempegodt, men så...eg har dysleksi så eg må liksom jobba dobbelt trippelt så møyje for å komma opp te månen - Wathne, 2012

37 Lesesenteret

Like dokumenter

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra