Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Transkript

1 Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et fagprogram med informasjon om dyrkningsmiljø, dyrkningsbetingelser, møte med dyrkerne og produsentlag samt at vi fikk innblikk i spesielle deler innen historie, kultur og næringsutvikling. 12 rådgivere fra sør til nord i Norge var med på fagturen. Leder i produsentlaget innen grønnsaker på Smøla, Ole S. Iversen, var med oss hele dagen, og alle dyrkerne var invitert på lunsjen og dyrkerbesøkene. Markdag hos Gerhard Paulsen. Foto: Gerd Guren Fakta rundt grønnsaksdyrkinga på Smøla Smøla kommune har et totalt areal på 274 km 2 fordelt på ca 4000 øyer og holmer. Fastlands Smøla utgjør 214 km 2, og har et særpreget prærieliknende landskap med myrlendte flater mellom lave fjellrabber. Det er lite vegetasjon, det meste av øya ligger ca 20 m. o. h., dyrket areal er vindutsatt, årlig nedbør er ca 1100 mm. Vintrene er milde og somrene kjølige. Det bor ca 2000 mennesker på Smøla, og en stor del er ansatt i primærnæringer. Tidlig på 1900 tallet oppfordret Staten til bureisning på Smøla, og folk med ulik bakgrunn fra hele landet reiste til Smøla for å bygge nye bygder og dyrke opp myrjorda. Myrene på Smøla består av ren spagnumtorv med fjell under, myrjord ellers i Norge ligger på leire eller morenejord. I 1938 ble forsøksstasjonen Moldstad opprettet for å skaffe ny kunnskap rundt oppdyrking av myr. Myrjorda på Smøla er næringsfattig, spesielt med hensyn til mikronæringsstoffer. Etter hvert som myrjorda ble tatt i bruk, ble den mer omdanna, og dermed mer næringsrik. Ved oppdyrking (drenering, kalking, gjødsling) omdannes myrområdene (myra brenner ), og kan synke opptil 2 m etter 70 års drift (avhengig av bl.a. myrdybde og drift). Myrområder med mindre enn 2 m ned til fjell blir ikke dyrket opp pga denne synkingen. Det var ikke behov for vanningsanlegg i grønnsaksdyrkinga, torvjorda trakk opp vann nok hele vekstsesongen i tillegg til normal god vannforsyning fra nedbør. Enkelte vårer kan det imidlertid bli problem med ujevn spiring. Den spesielle jordtypen fører til at grønnsaksprodusentene helst vil dyrke på drill i stedet for flatt land. Dermed blir jorda varmere (fordel i spirefasen) og det er mindre fare for drukning ved store nedbørsmengder. På Smøla dyrkes det ca 200 daa gulrot og 100 daa kålrot. Det er grønnsaksprodusenter samlet i et produsentlag med felles lager og pakkeri. De fleste driver i kombinasjon med husdyr (melk og kjøtt).

2 Utfordringer i grønnsaksproduksjon De største utfordringene i grønnsaksproduksjonen på Smøla er kålflue, stankelbein, ugrasbehandling og mikronæring/ph. Kålflue På Smøla har de kun stor kålflue, den svermer fra 15. juni til ut i september med høydepunkt sist i juli. Dyrkerne har i lang tid brukt gjerder og dekkemateriale mot kålflue, det var ofte dårlig virkning av de tidligere fosformidlene pga myrjorda, og de var nødt til å se etter andre løsninger. I dag er omtrent 70 % av kålrotarealet gjerdet inn med Fence, mens 30 % blir dekket med nett. De har god erfaring med Agrocover, denne er lettere å handtere manuelt enn typer som Wondermesh. Et vanlig syn på Smøla inngjerding med Fence. Foto: Gerd Guren Stankelbein Stankelbein overvintrer som larve og halshogger unge planter på våren og forsommeren fram til St.Hans, når den i teorien skal forpuppe seg. I praksis sees larver i aksjon lenger utover sommeren på Smøla. Etter forpupping, svermer voksne stankelbein fra ca 1. august, hvor de søker jord med plantevekst å legge egg i. Eggene og det første larvestadiet er spesielt ømfintlig overfor tørke, slik at overlevelsen er større i fuktig enn tørr jord. Fuktig myrjord, kystklima med nok nedbør og Stankelbein. Bilde: Hilde M. Saastad milde vintere bidrar til stort problem av denne skadegjøreren. Erfaring viser at den ikke kun legger egg i grasmark, men også i jord med andre kulturvekster. Det er ingen kjemiske hjelpemidler mot stankelbein. Praktisk erfaring viser at brakking fra 1. august året før fører til lite angrep i grønnsaksvekstene. Ugraskamp På grunn av jordart og klima er vassarve et spesielt vanskelig ugras. Krypsoleie kan av samme grunn volde store problemer. De siste åra har det også skjedd en oppformering av hønsegras og tungras. Balderbrå er også et vanskelig ugrasslag å bekjempe. På grunn av jordart og klima er det ikke mulig å satse på mekanisk ugraskamp alene i kålrot når Ramrod ikke lenger er en mulighet. Man risikerer å kun flytte på ugraset ved radrensing. Dyrkerne Vassarve kan volde problem. Foto: Gerd Guren

3 har derfor investert i utstyr for skjermet sprøyting i radkulturene, og er i gang med storskala utprøving med Fenix, Reglone og glyfosat midler. Mikronæring/pH Fordi myrjorda er næringsfattig, må grønnsakdyrkerne være spesielt påpasselig med tilførsel av mikronæring. De var mest fokus rundt jern, bor, sink og molybden. Generelt var ph i myrjorda 0,8 enhet lavere enn anbefalingene til grønnsaker, det ble ikke dyrket gulrot på jord over ph = 5,8. Generelt så man ikke behov for å ligge over 5,5 i ph til grønnsakene. Fosfortalla var lave, og det ble ikke gjort forsøk på å gjødsle opp myrjorda med fosfor, fordi fosfor ikke bindes til reint organisk jord. Tap av fosfor på Smøla er knyttet til utvasking og ikke erosjon, slik vi tradisjonelt kjenner til fra mineraljord. Dyrkerbesøk Gerhard Paulsen Gerhard Paulsen dyrket bl.a. purre, kålrot, gulrot, rosenrot. Paulsen hadde leveranse på et hold med kålrot sist i juli. Dette var plantet 18. mai (for hånd 4 5 planter pr. lm rad) og sådd 15. mars. Feltet ble dekket med Agrocover rett etter planting. Duken ble holdt på plass med poser, dette var enklest i tilfelle storm og at duken blåste av. Temperaturen under Agrocoveret ble ikke like høy som under fiberduk, og fargen på rota var bra. Gerhard Paulsen prioriterte Agrocover fordi den var sterk og holdbar (duken holdt i 10 år), samt at den var lett å håndtere for hånd. Paulsen hadde erfart at det var mindre vassarve under Agrocover duken enn på friland. I kanten var det problem med tunrapp. Kålrota ble gjødslet med 80 kg Fullgjødsel før planting og 15 kg Fullgjødsel i raden. Det ble gitt totalt 1,75 kg Solubor fordelt på to ganger, og molybden ble enten gitt i oppalet eller etter planting. Falskt såbed ble delvis gjennomført mot ugraset, ellers ingen tiltak. I et sådd hold med kålrot ble det sådd 7 frø pr. lm. rad. Behandling samme dag med Ramrod. Her var stankelbein problem (gulrot året før). Paulsen hadde prøvd mange sorter, men Vige var dominerende sort pga form og smak. Det var ikke problem med meldogg. Gulrota ble (som kålrota) dyrket på drill. Kvalitet (lang, fin form) og avling ble bedre enn på seng. Vanlig salgsavling lå på 6 tonn/daa. Gulrota ble gjødslet med 80 kg fullgjødsel Før oppspiring ble det behandlet mot ugraset med Fenix og Finale. Etter oppspiring ble det sprøytet med Fenix + Sencor, og denne behandlingen skulle gjentas hvis det var behov. Det var problem med jernmangel i åkeren (se bildet), Jernmangel i gulrot. Foto: Hilde M. Saastad og det var blitt behandlet med jernsulfat. Hovedsort på Smøla er Yukon, med noe prøving av Namdal i år.

4 Purren (Davinci) ble også dyrket på høye driller. Her voldte ugraset problemer. Purre dyrket på drill Foto: Gerd Guren Rosenrot. Foto: Hilde M. Saastad Gerhard Paulsen var med i et prosjekt med dyrking av rosenrot startet av Dragland. Rosenrot skal dyrkes 5 steder i Norge og sammenliknes i ulike indre kvaliteter. Kulturen ble dyrket på Mypex med grusganger mellom. Rosenrot inneholder blant annet 3 virksomme stoff som er viktige i utvikling av medisin mot kreft, aids og demens. Det er spesielt mye av disse tre stoffene i rosenrot dyrket på Smøla. Rosenrot høstes når den er 6 8 år gammel og det er rotknollen og røttene ( skjegg ) som brukes. Rosenrotplanta har både hunn og hannplanter. Dyrkerbesøk hos Ivar Solheim Hos Solheim så vi utstyret for skjerma sprøyting i kålrot. Dyrkerne på Smøla hadde valgt en bakmontert løsning for ikke å bruke for stor traktor (ikke alltid god bæreevne på myrjorda). Utstyret besto av 4 skjermer påmontert en firkantramme. Det ble brukt 4 skjermer fordi det i kålrotåkeren hos Solheim var sådd med 2 rader. Over firkantramma satt sprøytetanken, og det hele var påmontert en triangel Utstyr for skjermet sprøyting. Foto: Hilde M. Saastad ramme. Dyrkerne hadde kommet fram til at såing med 4 rader og behandling med 5 skjermer ga det mest nøyaktige og effektive resultatet. Inne i skjermen hadde de montert to dyser (for å få ut nok væske) etter leverandørens anbefaling. I praksis fikk de ut nok væske ved bruk av kun en dyse (type: ISO 03 blå lavdrift, gir 0,98 l v/2 bar). Ved første sprøyting var

5 det en del vind, og det var ikke heldig selv om sprøytedusjen var lukket inne (ikke skade å se 4 uker etter behandling). Vi så resultatet av første behandling mot ugraset, og spesielt Fenix ga god virkning. Hvis dyrkerne valgte å dyrke på flatt land i stedet for drill, mente de at sprøytedusjen kunne styres nærmere planteraden. Utenom storskalafeltet i kålrotåkeren til Solheim var det i år mulig å foreta radrensing, og virkningen av dette var tilfredsstillende. Skjerma sprøyting med Fenix (til venstre), glyfosat (midten) og Reglone (til høyre). Alle foto: Gerd Guren Gulrotfeltet til Solheim var sådd med 100 frø pr. lm. (såmaskin Nibex). ph på gulrotfeltet var under 5,5. Solheim regnet med 7 8 tonn salgbar gulrot pr. daa, og lagrer gulrota til april/mai. Gjødslinga var 70 kg Fullgjødsel i tillegg til PK gjødsel. Det ble brukt 3 kg Boraks i jordarbeidinga.