Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Transkript

1 Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke over tidligere skadeterskel. Praksisen har imidlertid endra seg for når man starter behandlinga. Når man finner 1-2 på alle fellene i området starter 1.behandlinga. er det ei på den ene og ingen på den andre, ja så kan man diskutere om det er nødvendig. Dere som skal høste tidlig vil nok likevel ikke finne så mye skade av flua uansett (sjå hvorfor nedenfor). Men for de med sein gulrot, kan det nok være aktuelt med behandling nå. Jeg beklager at jeg har snakka litt for mye om gammel skadeterskel. Insektnett er også svært aktuelt. Når det gjeld bekjempelse av gulrotflue er det hovedsakelig den voksne flua som skal tas. Sprøyt på kvelden m karate eller Decis Mega. Karate kan benyttes max 1-2 ganger, og Decis Mega 1-2 ganger altså at du kan bruke det ene midlet 2 ganger, det andre 1 gang. Dere med sein rot, bør ikke bruk opp mulighetene nå. Har det blitt sprøyta tidligere mot f.eks tege inngår denne i antall behandlinger. Flere av dere sier at dere har erfart larver i rota i slutten på juli. Dette stemmer godt også i teorien fordi: Det tar 7-14 dager før et egg klekkes. Ei gulrotfluelarver treng 500 daggrader før den når 3.larvestadium som gneg seg inn i hovudrota. Avhengig av varmen. Lett jord og godt vær gir raskere utvikling. Eks: Den aller første flua fant jeg i Lærdal 18.juni. Går man inn på Vips-landbruk under varmesum og nedbør (andre modeller nederst til høgre), velg klimastasjon Ljøsne, legg inn datoen 18.juni basis temperatur for gulrotflue er 3 C (dvs at under 3 grader skjer det ingen ting med utviklinga). Klikk beregn varmesum fra 18.juni til 4.juli, er varmesummen oppe i 191 daggrader. I snitt 11,9 daggrader pr døgn. Dersom temperaturen held seg som no, vil det ta ca nesten 26 dager til før larvene gneg seg inn i rota, og da er vi i måndesskiftet. Akkurat som dere har erfart! MEN i akkurat den fella vi snakker om, var det ingen flue uka etter, og 2 stk nå i går. Jeg sjekker limfeller hos 6 produsenter i Lærdal, og foreløpig er det lite fluer å finne, ingen over skadeterskel. Jeg sjekker fellene ny i Lærdal mandag/tirsdag til uka.

2 Her er bildet fra en prøving av varmesummodellen da jeg jobba i Vestfold. Ideen kom etter en studietur i Sverige. Forsker Bodil Jönson hadde kommet fram til denne varmesummodellen. Testinga i Vestfold var på sein gulrot. Siden man i Norge sjelden kan flytte gulrotåkren så langt som man gjør i Skåne, valgte vi at duk/nett ligg på når første generasjons av flua svermer. Når jeg fant første gulrotflue av 2.gerasjon begynte jeg å beregne varmesummen. Når varmesummen var 450 sa jeg til produsenten at nå bør gulrota snart høsten innen ei uke. Jeg bad produsentene sette igjen noen meter seng. I denne ruta høsta jeg ca 100 røtter med 1 ukes mellomrom. Og det ble akkurat som Bodil Jönson hadde sagt det ble flere og flere gnag i gulrota når varmesummen hadde gått over 500. Kålflue Første generasjon av kålflua er så å si ferdig med sverminga. Det var 2,7 egg pr plante i går. Vi kan vel forvente 2.generasjon av liten kålflue, og den store kålflua om 2-3 uker. Jeg følger med og varsler når de kommer. Kålmøll rett sprøyteteknikk og tidspunkt er viktig Fortsatt en del larver å sjå på undersiden av blada, så sprøyting kan fortsatt være aktuelt. Rett sprøyteteknikk og rett tidspunkt er viktig for å få god effekt av midlene. Hele planta må dekkes, spes på undersida hvor larvene sitter. Bruk minst 40 l væske pr daa. Max 2 ganger sprøyting med pyretroid før man velger et anna middel eks Steward kan benyttes mot kålmøll i de fleste kålvekstene sjå på etiketten. Fastac, Karate, Sumi Alpha, Decis Mega er alle pyretroider, og således ingen effekt med å veksle på disse. Steward (som ikke er pyretroid) virker bare på larvene. Conserve som det ble gitt off-label på i dag, er ikke pyretroid, så det kan også nå benyttes. Sjå mer lenger ned i teksten. Det ryktes fra andre områder med kåldyrking, at effekten av pyretorider ikke er like god lengre. Før man kan konstatere dette, er det viktig at man tenker gjennom følgende punkter: Har vært enormt mye kålmøll i år (store angrep kommer i sykluser på 6-7 år). Er det brukt rett sprøyteteknikk (hele planta godt dekka) og er det sprøyta til rett tid. Pyretroider virker mest på larva, men også på de voksne. Kålmøllen kommer fortsatt hovedsakelig med østavær, så det er mulighet for at noen av dem har utvikla resistens mot pyretroider (fordi disse midlene har vært i bruk lenge, og mye).

3 Har dere merka liten effekt, mot kålmøll, ta kontakt så tar vi en prat og jeg melder eventuelt fra videre. Stemmer ryktene er det viktig at man får kartlagt dette. Conserve mot kålmøll - Off-label gitt i dag. Medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving gis dispensasjon til å bruke Conserve mot kålmøll i hodekål, blomkål, brokkoli, kinakål, rosenkål, kålrot, nepe og ruccola, under følgende betingelser: Dose og behandling: 10 ml per dekar, væske per dekar 40 liter. Antall behandlinger: 3 Behandlingsfrist: 7 dager i hodekål, blomkål, brokkoli, rosenkål, kinakål og ruccola og 14 dager i kålrot og nepe. MERK: Det skal ikke sprøytes over blomstrende vegetasjon (inkludert ugras). Resistensforebyggende tiltak må følges: Bruk Conserve maksimalt 3 ganger etter hverandre innenfor 1 generasjon av skadedyret (generasjonstiden hos skadedyret er avhengig av temperaturen). Deretter bør det brukes midler med andre virkningsmekanismer. I ruccola og nepe er det spesielt viktig å bruke ikkekjemiske metoder som reduserer smittepresset siden det mangler effektive midler med andre virkemåter i enkelte distrikter. Dispensasjonen er gyldig til og med Fangvekster Jeg har nå endelig fått de siste jordprøvene etter fangvekstprøvinga vi hadde i fjor. Her er en rask konklusjon. For dere som har høsta potet/grønnsaker og har mulighet til å få sådd innen første uka i august så løp og kjøp frø! Sammenligna med nedbør eks på Njøs på Leikanger, er det lite nedbør i Lærdal. F.eks var nedbørsmengden i Lærdal i perioden 1.aug des mm, men 597 mm på Njøs. I 2012, var nedbøren i tilsvarende periode 155 mm i Lærdal og 428 mm på Njøs. Likevel, sjøl om avrenninga kanskje ikke er så stor, så vil det jo være en del, og næring på avveie, er potensiell forurensningsfare og bortkasta ressurser for gardbrukeren. Vindflukt er også et reelt problem i Lærdal. Det er på de minste jordpartiklene den meste næringa sitter. Siden en del potet og grønnsaker høstes i august i Lærdal, er faren for avrenning likevel reell. Rett og slett fordi normalgjødslinga til tidlig kulturer normalt er større enn det kulturen greier å ta opp. Andre fordeler med fangvekster er jo at det øker vekstskiftet, skaffer med mold i jorda, og faktisk kan noen hemme div sjukdommer og skadedyr: raigras lokker klumprot til å spire, men livssyklusen til klumprotsoppen fullføres ikke. Havre og sennep, kan redusere svartskurv på potet

4 Oljereddik (= forreddik) og sennep kan redusere noen nematoder som overfører virus til potet (rust-ringer) Havre og oljereddik kan redusere rotgallnematoder og rotsårnematoder som angriper de fleste vekster. Prosjektet har nå i 2 sesonger prøvd flere fangvekster i Aurland og Lærdal. Skal man ha full fangveksteffekt, må plantedekket være tilnærma 100%. Dette oppnår man sikrest om man får sådd innen første uka i august. Blir det forsinkelser, kan økt så-mengde kompensere en del. Pr definisjon med henhold til eventuelle framtidige fangveksttilskudd, er definisjonen på fangvekster at frømengden skal inneholde maksimum 15% Nitrogenfikserende vekster. Pionerblandinga inneheld hele 62 vekt% belgvekster. Begge disse belgvekstene er imidlertid vinterettårig, og dersom de såes i august vil de overleve vinteren. Noe stor fare for avrenning med cellesprengning av disse er således liten. Det hevdes fra inn og utland at denne blandinga skal ha vitaliserende effekt på jorda altså bedre jorstrukturen og jordlivet. Vi må være forsiktige med å ta bastante konklusjoner ut fra denne prøvingen. Det ligg for få målinger bak. Høsten 2012 kom tidlig, og det meste etablerte seg dårlig. De plantene som var store nok før vinteren kunne overlevd en normal vinter, men barfrosten i mars tok knekken på det meste. Ikke bare fangvekster. Sjå merknadene i tabellen. Ønsker man best mulig fangveksteffekt er overvintrende arter mest aktuelle. Men dette kan gi problem om man er uheldig med pløying. Roundup før pløying er aktuell for de som driver konvensjonelt. Man kan eventuelt også benytte vekster som dør ut når frosten kommer, eks ww-raigras. Oljereddik eller honningurt tåler litt frost før de dør. Alt er tross alt bedre enn ingen ting. Det ble tatt jordprøver og analysert for lettløselig nitrogen (ammonium og nitrat) rett før frosten kom om høsten, og rett før våronnstart om våren. Innholdet av lettløslig N om våren er potensiell for å forsvinne. Tabellen viser kg lettløselig N høst og vår etter ulike blandinger. Har satt opp pris pr daa i høgre kolonne. Det er nok forskjeller mellom ulike arter og blandinger, men ikke så mye. Vi ser jo at det er betydelig mengder plantetilgjengelig N i jorda både høst og vår. Det som er målt på høsten er utsatt for utvasking, men det som er i jorda ved våronnstart kan jo komme kulturplantene til gode. Var vel bare i Lærdal høsten 2011 vi kan si det var god etablering. Det ble da sådd 31.juli. Da var det fra 0,27-0,87 kg N i jorda om høsten etter blandinger som hovedsakelig bestod av raigras. Etter rug og lodnevikke var det 0,89 kg N, og 1,12 kg N etter pionerblandinga. Om våren var det 0,72-1,5 kg N etter blandinger med hovedbestanddel raigras, 2,76 kg N etter rug/lodnevikke, og 1,36 kg N etter Pionerblandinga.

5 fangvekst Ant prøver Kg plantetilgjengelig N i 0-25 cm øvre jordlag vår Kg plantetilgjengelig N i 0-25 cm øvre jordlag vår Merknader Pioner 5 1,63 1,594 Består av: 44% vintervikker, 20% it.raigras, 18% blodkløver, 18% honningurt 3-5 kg/daa = kr 47 pr kg = kr/daa Raigras 2 prøver med ww raigras, og noen prøver med m 15% perserkløver Rug + vintervikke 7 1,27 1,44 Det meste av raigraset gikk ut vinter 2012/13. Har derfor slått sammen analyse m westerwoldsk raigras som alltid vil dø ved første frost. 3 kg/ daa = 26 kg pr daa = ,12 2,34 12 kg rug + 4 kg lodnevikke pr daa. Rug ca 17 kr pr kg vikker 29 kr pr kg. Kr 262 pr kg. Oljereddik 1 1,8 2,15 Mye positiv erfaring fra Danmark! 1-3 kg pr daa. Kr 45 p kg kg/daa honningurt 1 1,69 2, kg pr daa. Kr usikker, sannsynligvis ca 45 kr/kg rug 1 1,43 1,88 Ca 204 kr pr daa Kva skal du kjøpe? Det er aktuelt harve lett, og så i dette. Har du harv som du kan stille sålabbene opp er nok det det best om det er mye planterester. Raigras er billigst, og har mange fordeler. 3 kg italiensk raigras, koster 78 kr pr daa. Kan brukes av alle. Viktig å få sådd tidlig. Kan pusses og det er nok viktig for å ta potet som spirer og ugras. Bruk westerwolds (ww) raigras om du vil at plantene skal dø i løpet av vinteren. Kan kjøpe ferdigblanda med perserkløver for å få litt N- fiksering både med italiensk og ww-raigras. Perserkløveren tåler pussing. Pionerblanding kan være interessant å prøve på jord som har hatt dårlig vekstskifte. Men så i tide. Kan ikke slåes. Bare raigraset, og muligens blodkløveren som kommer tilbake. Oljereddik (=fôrreddik) svært aktuell for de som ikke har kålvekster. Kan nok lukte litt vondt når de fryser og råtner på vinteren. Så ikke ha den for nær bebyggelsen Honningurt ei artig plante. Kan med fordel blandes med raigras, eventuelt også honningurt. Rug, med eller utan vintervikke. Rugen tåler pussing, men ikkje vikka. Kan muligens være vanskelig å få tak i rug i år. Dekker godt og lager mye biomasse som er bra for jorda. Tåler at såtida drøyes litt

6 Det vil bli skrevet en mer fyldig rapport til høsten, men jeg tror nok anbefalingene vil være det samme som her. Det bør jo sjå sånn ut. Men ofte ser det sånn ut: Men det er bedre enn ingen ting! Ta kontakt om dere har spørsmål. Fortsatt god dyrkingsesong. Mvh Kari Bysveen