visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Transkript

1 visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet

2 verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse i Stockholm 1972, og har formål om å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål og stimulere til engasjement og politisk handling. Hva vet vi om matsvinn i Norge? Nyttbart matavfall i Norge har blitt kartlagt i en første periode 2010/2011 i regi av ForMat-prosjektet. Her er noe av hva vi vet om matsvinn i Norge i dag: Reduksjon av matsvinn er tema for Verdens Miljøverndag 5. juni 2013 Miljøbelastningen av matsvinn er stor. Foruten sløsing med råvarer og ressurser, krever verdens matvareproduksjon store vann- og jordressurser. På sin vei fra jord til bord, star matvarekjeden for ca. 30 % av de globale klimagassutslippene. I utviklingsland oppstår mesteparten av matsvinnet i første del av matvarekjeden på grunn av manglende lagringsmuligheter, riktig utstyr eller infrastruktur. Samtidig kaster Norge og den rike delen av verden mer mat enn noensinne. Her oppstår matsvinnet hovedsakelig i siste del av kjeden, hos forbrukeren. visste du at? 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet dette utgjør ca. 1,3 milliarder tonn 1 av 7 milliarder mennesker på jorden sulter eller er feilernærte Hvert år kaster vi i Norge ca. 51 kilo mat per person som kunne vært spist Det én person kaster av mat i Norge kan brødfø ett menneske i et fattig land De unge kaster mest Husholdningene står for over 70 % av matsvinnet. 1 4 av maten norske husholdninger handler inn går rett i søppelet, halvparten av dette er fullt spiselig. Undersøkelser viser at unge voksne (19 26) og småbarnsfamilier kaster langt mer enn eldre. En familie på 4 kaster 200 kg mat i året. Det tilsvarer mat for ca kr Vi kaster oftest ferske bakervarer, frisk frukt og grønnsaker Frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer er de varene som det kastes mest og hyppigst av, både hos produsent, i butikk og i husholdningene. FAKTA! Totalt matsvinn i Norge i 2011 var på tonn: tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet Matsvinn = kasting av spiselig mat Årets kampanje ønsker å oppmuntre deg til å tenke over hvordan dine matvalg påvirker miljøet, og hvordan vi gjennom bevisste valg i hverdagen kan redusere mengden spiselig mat som kastes. I Norge har Østfoldforskning beregnet at utslippene av klimagasser fra produksjon av maten som kastes hvert år, tilsvarer utslipp fra personbiler. Vi er usikre på datomerking Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til at mat blir kastet, er utgått dato. Dette kan tyde på at mange forbrukere er usikre på forskjellen mellom merking av mat som «best før» og «siste forbruksdag». Fra norske dagligvarer kastes det ca. 850 tonn ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men som kastes på grunn av EUs regler om 28 dagers maksimal holdbarhet for egg tonn matsvinn hos forbrukerne Dette representerer en verdi på milliarder kroner. Data fra primærproduksjon og storhusholdning, hoteller og restauranter IKKE medregnet.

3 Hva kan helseforetakene gjøre for å redusere matsvinnet? Helseforetakene kan kartlegge hvor og når matsvinnet oppstår for å kunne sette inn de riktige tiltakene. Gevinsten ved å kaste mindre mat er stor, både miljømessig og økonomisk. du kan gjøre en forskjell Matsvinn er et stort miljøproblem, så vel som bortkastede penger for den enkelte. Her finner du tips til hvordan du kan redusere matavfallet og spare miljøet: NORSKE HELSEFORETAK I helseforetakene produseres og serveres det mat til pasienter, besøkende og til ansatte. Matsvinn oppstår under tilberedning og ved at mat som ikke blir spist havner i søppelkassen. En utfordring i sykehus er blant annet å produsere og organisere måltidene i tråd med pasienters behov for å unngå retur av mat. Vi har per dags dato ikke oversikt over hvor stort matsvinnet er ved helseforetakene. Tilgjengelig data omfatter hovedsakelig den totale mengden kjøkkenog matavfall (våtorganisk avfall) som inkluderer ikke spiselig avfall (kaffegrut, skrell, våtservietter etc.) og spiselig matsvinn. Forebygging og reduksjon av matsvinn gir en miljøgevinst ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av mat som ikke blir spist, i tillegg til økonomisk gevinst ved at vare- og avfallskostnadene blir mindre. nyttige tips! «Kast mindre mat» En guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift, utarbeidet av Mepex Consult på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Guiden inneholder en rekke praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forbygge og redusere matsvinn. Effektivisere logistikk og bestillingsrutiner Riktig behandling og oppbevaring av råvarer og mat Planlegge menyen slik at ferske matvarer kan benyttes i flere ulike retter Velge retter i tråd med sesongen Forebygging av matsvinn ForMat: Er et prosjekt der dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 25 % innen utgangen av Les med om ForMat- prosjektet: «BEST FØR»: Merkingen antyder noe om når produsenten mener maten er på sitt beste. Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert. Egg, melkeprodukter og bacon er eksempler på mat som kan være god lenge etter «best før» - merkingen. Bruk sansene dine. Tørrvarer holder i mange måneder eller år. hva kan du gjøre? Planlegge innkjøp og handle etter behov Sikre kvaliteten på maten ved hjemtransport og under lagring hjemme Forsyne deg to ganger i stedet for én (for) stor porsjon Ta vare på restemat og lage gode restemåltider Tømme emballasjen helt - vaske ut med olje/vann for å bruke restene i sauser, supper, marinader, etc. Sjekke kvaliteten før maten kastes. Se. Lukte. Smake. Finn tips og oppskrifter på matvett.no Delprosjekt økologisk mat Det nasjonale Miljø- og klimaprosjektet i spesialisthelsetjenesten har iverksatt et delprosjekt for å øke andelen økologisk og/eller kortreist mat. Delprosjektet legger også vekt på å få oversikt over matsvinn i sykehusene samt kartlegge tiltak for å redusere svinn. Delprosjektet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, Oikos Norge og Nofima. Ønsker ditt helseforetak å delta? Planlegge innkjøp og meny samtidig Lagerkontroll Opplæring og kommunikasjon til medarbeidere skaper motivasjon til å delta i arbeidet for å redusere matsvinn Guiden er tilgjengelig på ForMat sin hjemmeside «SISTE FORBRUKSDAG»: Mat som er merket med «siste forbruksdag» er såkalt lett bedervelig mat. Merkingen forteller om siste dag produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart riktig i uåpnet emballasje. Eksempler på slik mat er produkter som farseprodukter, kyllingprodukter, pølser, fersk fisk m.v. Produktene skal ikke selges etter merkedatoen. Finn flere enkle tips til hvordan du kan redusere matsvinnet i heftet «Ta vare på maten den er gull verdt» utarbeidet av ForMat (se hjemmeside) Les mer på

4 visste du at? Ti prosent av klimagassutslipp i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist liter vann brukes til å produsere 1 kg rødt kjøtt ForMat Forebygging av matsvinn 1350 liter vann brukes til å produsere 1 kg hvete 3000 liter vann brukes til å produsere 1 kg ris 1000 liter vann brukes til å produsere 1 liter melk Kunstig vanning for å dyrke mat som kastes vil være nok til å dekke husholdningsbehovet på 200 liter per dag for ni milliarder mennesker, det samme antallet mennesker som forventes å utgjøre jordens befolkning i 2050 Kilde: Tristram Stuart (2009): Waste Uncovering the Global Food Scandal

5 Grønt sykehus: De regionale helseforetakene er av Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å oppfylle de nasjonale miljø- og klimamålene. Arbeidet er organisert som et samarbeidsprosjekt ( ) mellom de regionale helseforetakene, ledet av Helse Vest RHF. Les mer på prosjektets hjemmeside: