Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015
|
|
- Truls Antonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning.
2 Mål for arbeidet Det overordnede målet har vært å få dokumentert - Endring i mengder og sammensetning av matsvinn på forbrukerleddet - Endring i adferd og holdninger knyttet til matkasting blant norske forbrukere - Hvordan disse forhold varierer mellom ulike grupper forbrukere
3 Metodikk og datagrunnlag - tre hovedtilnærminger benyttet : 1. Plukkanalyser av avfall fra ca. 220 husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal i 2011 og 2015 utført av Mepex AS kombinert med plukkanalyser fra et større antall norske kommuner (ca. 50) og Kostra-tall fra SSB. 2. Forbrukerstudier med spørsmål om hvilke matvarer som er blitt kastet sist uke og hva som er viktigste årsak (1000 respondenter hvert år i 6 år) 3. Forbrukerstudier med spørsmål om adferd knyttet til planlegging av innkjøp, oppbevaring av mat, måltider og håndtering av matrester i hjemmet (1000 respondenter i 6 år) Norstat har stått for datainnhenting basert på Web-paneler for forbrukerstudiene
4 Kg matsvinn / innbygger Resultater fra plukkanalyser sammensetning av matsvinn på forbrukerleddet Brød Andre bakevarer Frukt og grønnsaker Kjøtt og fisk Meieriprodukter Gryte- og tallerkenrester Annet 50 46,3 42, ,5 3,9 10,3 13,0 2,8 3,7 2,7 3,1 11,3 11,3 3,5 2,5 9,3 5,
5 Resultater fra plukkanalyser 2011 og 2015
6 Resultatene er også publisert i vitenskapelig tidsskrift
7 Resultater fra forbrukerstudier hyppighet av kasting av mat ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kasting av matvaregrupper
8 Andel forbrukere Frossen ferdigmat Frisk frukt Friske grønnsaker Ferske bakervarer Fersk ferdigmat Ferskt kjøttpålegg Ferske ferdige fiskeretter Ferskt kjøtt Snacks Egg Melk/fløte Yoghurt/rømme Ost Tørrvarer Majones/dressing Kjeks Gryterester rett fra matlaging Gryterester fra kjøleskap Resultater forbrukerstudier endring Prosentvis endring Prosentpoeng endring % 0% 5% -10% -15% -20% -25% -30% -35% -40% -45% -3,6 % 0,1 % -0,4 % -3,0 % -0,7 % -2,8 % -5,2 % -2,9 % -1,4 % -1,6 % -5,4 % -0,8 % -1,9 % -0,3 % -1,9 % -4,4 % -3,6 % -5,9 %
9 Årsaker til kasting av mat for noen varegrupper Produkt gått ut på dato 42% Produkt feil oppbevar i hjemmet/transport hjem 8% Produkt skadet pga dårlig emballasje 1% For mye produkt i emballasje 6% Deler av produkt skadet/ødelagt 21% Produktkvalitet for dårlig 22% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Andel respondenter (gjennomsnitt )
10 Endringer i adferd knyttet til matkasting over tid - Handlemønster, matlaging og måltider Gjennom-snitt Prosentpoeng endring % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Handling Kjøper ofte for mye av hvert produkt Bruker normalt handleliste Vet normalt hvor mye mat som skal kjøpes Kjøper ofte mer mat enn nødvendig -3,7 % -3,2 % 1,6 % 2,0 % 26% 24% 64% 85% Matlaging og måltider Lager ofte for mye mat og kaster restene Tar ofte for store porsjoner og kaster restene Spiser ofte litt mer for å unngå og kaste mat Jeg forsyner meg ofte med mindre porsjoner Vi lager ofte for mye mat til middag -5,4 % -3,9 % -0,9 % -0,1 % -2,0 % 33% 20% 29% 31% 48%
11 Endring i adferd oppbevaring, emballering, matkasting Gjennom-snitt Prosentpoeng endring % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Lagring og transport av mat Maten ødelegges ofte på veg hjem fra butikken Maten er ofte feil oppbevart i hjemmet Maten oppbevares kjølig under transport hjem Maten oppbevares alltid riktig i hjemmet Maten oppbevares ofte i bokser heller enn -4,0 % -1,2 % -1,1 % -1,6 % -3,0 % 9% 14% 48% 49% 87% Emballering og merking Det er ofte for mye mat i hver emballasje Maten blir ofte ødelagt pga dårlig emballasje Kjenner godt forskjellen på de to datomerkene Kaster alltid mat som har gått ut på dato -0,7 % -4,2 % -8,7 % 2,6 % 32% 24% 30% 78% Matkasting Har redusert egen matkasting siste året Blitt mer oppmerksom på matkasting som problem -0,5 % 3,6 % 36% 50%
12 Egenskaper hos forbrukere som påvirker matkasting (multippel regresjonsanalyse) Egenskap hos forbruker Faktor Signifikans Kjønn 0,005,962 Landsdel,026,458 Antall barn 18 år eller eldre? -,171,028 Antall barn under 18 år?,326,000 Husstandens Alder, sivil status samlede og antall brutto barn årsinntekt? under 18 år viktigste faktorer for å forklare antall matvarer som kastes,020,274 Antall års utdanning utover grunnskole? -,102,071 Hva er din sivilstatus?,166,000 Hva er din yrkesstatus? -,001,977 Hva er din alder? -,521,000
13 Sammenheng mellom alder og adferd knyttet til matkasting negative faktorer Porsent av respondenter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Kjøper for mye av hvert produkt Kjøper ofte mer mat enn nødvendig Lager ofte for mye mat og kaster restene Kaster alltid mat som har gått ut på dato 0% <25 år år år 60+ år
14 Porsent av respondenter Sammenheng mellom alder og adferd knyttet til matkasting positive faktorer 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% <25 år år år 60+ år Bruker normalt handleliste Forsyner meg med mindre porsjoner Maten oppbevares kaldt ved transport hjem Maten oppbevares alltid under riktige forhold Kjenner godt til de to systemene for datomerking Blitt mer oppmerksom på matsvinn som problem
15 Positivt resultat av holdningsskapende arbeid færre baserer matkasting kun på datomerking! 60% < 26 år år år 60+ år Hele utvalget 50% 40% 30% 20% 10% 45,0% 43,0% 34,1% 33,7 % 14,5% 31,6% 28,9% 25,0% 23,0 % 12,1% 0%
16 Oppsummering og konklusjoner Plukkanalysene viser at mengden matsvinn i Norge er redusert i perioden fra 46,3 kg/person til 42,1 kg/person De fleste varegruppene viser lavere tall for matsvinn i 2015 enn i 2011, med unntak av måltidsrester. Størst nedgang for brød Usikkerhet i tallgrunnlaget forsøkt redusert ved å gjøre analysene mest mulig likt i 2011 og 2015 (samme metodikk, samme områder, samme tidspunkt, samme mannskap) Forbrukerstudiene indikerer også nedgang i frekvens av matkasting og for alle varegrupper fra «Utgått på dato» er viktigste årsak til matkasting for både kjøtt, fisk og yoghurt/rømme, men langt færre oppgir dette som viktig årsak til matkasting i 2015 enn i 2010 (effekt av holdningsskapende tiltak) Alder er viktigste faktor for å skille mellom ulike grupper forbrukere, og det er klare sammenhenger mellom alder og adferd knyttet til matkasting (positivt og negetivt)
17 Takk for oppmerksomheten! Last ned rapporten her: sjoner/ Kontakt: Ole Jørgen Hanssen Professor/Seniorforsker Østfoldforskning AS
Nyttbart matsvinn i Norge 2011
Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11
DetaljerMatsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13
Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN
DetaljerForfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR ISBN:
Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.06.18 ISBN: 978-82-7520-774-4 Matsvinn i Norge Rapportnr.: OR.06.18 ISBN nr.: 978-82-7520-774-4 Rapporttype: ISBN nr.: 978-82-7520-774-4
DetaljerUtvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd
DetaljerFremtidens matavfall!
Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:
DetaljerHandlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016
Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid
DetaljerKartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn
Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning Østfoldforskning Holder
Detaljer«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen
«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer
DetaljerMatvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:
Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.
Detaljervisste du AT som produseres i verden i dag blir kastet
visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse
DetaljerMatsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14
Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:
DetaljerMatsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Matsvinn og (mat)emballasje Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE 11.10.2018 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn Matsvinn er et globalt miljøproblem. FN har estimert
DetaljerMiljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender
Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser
DetaljerMatsvinn i Norge 2015. Status og utviklingstrekk 2009-15
Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.13.15 ISBN: 82-7520-738-6 ISBN: 978-82-7520-738-6 Matsvinn i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.15 ISBN nr.: 82-7520-738-6 Rapporttype:
DetaljerKartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen
Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen 2 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall
DetaljerForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn
ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no
DetaljerMatsvinn i Norge
Forfattere: Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.17.16 ISBN: 978-82-7520-750-8 ISBN: 978-82-7520-750-8 Matsvinn i Norge 2010-2015 Rapportnr.: OR.17.16 ISBN nr.: 978-82-7520-750-8
DetaljerØkologisk omsetning i norsk dagligvarehandel
Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk
DetaljerMatsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.
Matsvinn i et logistikkperspektiv Transportkonferanse 23.10.2017 Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. skal være leverandør av ny kunnskap om bærekraftig innovasjon for å bidra
DetaljerMatsvinn Årets Nysgjerrigper 2016
Matsvinn Innlevert av 7A ved Venstøp skole (Skien, Telemark) Årets Nysgjerrigper 2016 I begynnelsen av september 2015 spurte læreren vår om vi hadde lyst til å delta i konkurransen "Årets nysgjerrigper".
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Detaljer1 Metodikk for rapportering av matsvinn
1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien
DetaljerNyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet
Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 82-7520-636-7 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk
DetaljerMer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal
Frode Syversen, daglig leder, Mepex Consult Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal 30-31.10 2018 Meny 1. Hvorfor tenke på maten? 2. Fakta om matavfall 3.
DetaljerNyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Rapport fra ForMat-prosjektet
Forfattere: Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda OR.37.10 ISBN: 978-82-7520-636-5 Navn Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010 Nyttbart matavfall i Norge status og utviklingstrekk 2010
DetaljerHvorfor kaster vi så mye mat?
Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerVersjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER
Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER 2018 Veilederen er utarbeidet av Matvett og Østfoldforskning i KuttMatsvinn2020 Forskning, 2018 Bildet på forsiden er hentet fra
DetaljerForfattere: Aina Elstad Stensgård, Kjersti Prestrud, Ole Jørgen Hanssen og Pieter Callewaert Rapportnr.: OR ISBN:
Forfattere: Aina Elstad Stensgård, Kjersti Prestrud, Ole Jørgen Hanssen og Pieter Callewaert Rapportnr.: OR.28.18 ISBN: 978-82-7520-787-4 Matsvinn i Norge Rapportering av nøkkeltall Rapportnr.: OR.28.18
DetaljerʺØkt matvinnʺ redusert matsvinn i Asker kommune
RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Foretaksnavn: Asker kommune Navn: Bjørn Nordby Adresse: Postnr.: 1372 Asker Telefon: 66909904 Mobiltelefon: 95146189 E post: bjorn.nordby@asker.kommune.no
DetaljerDato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerNasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet
Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet Rapport nr: 01/ Dato: 31.01. Rapport nr: 1/ Dato: rev.12.03.18 Revidert: Rev. dato: Distribusjon: ISSN: ISBN: Tittel: Nasjonale beregninger av mengde
DetaljerOppsummering/konklusjon
Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med
DetaljerMatsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene?
1 Diskusjonsnotat Nr. 2015-03 Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? Hilde Helgesen Forfatter. Notater i denne serien er ment for å stimulere diskusjon.
DetaljerKan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA
Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerHvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere
Hvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere Valérie Almli, Ida Synnøve Grini og Marit Kvalvåg Pettersen Forbrukeraktiviteter i REforReM Redusere matsvinn
DetaljerNår må vi kaste maten?
Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerForbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt
Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:
DetaljerMathygiene og smittevern i barnehager og SFO
Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen
DetaljerRapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging
Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2
DetaljerNorgesGruppens Matsvinneksperiment Resultater, erfaringer og anbefalinger
Forfatter: Aina Elstad Stensgård og Alexander Schjøll Rapportnr.: OR.33.18 ISBN: 978-82-7520-791-1 NorgesGruppens Matsvinneksperiment Resultater, erfaringer og anbefalinger Rapportnr.: OR.33.18 ISBN nr.:
DetaljerHva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene?
Hva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene? Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet - Storbyuniversitetet MORGENDAGENS PLASTLØSNINGER FOR MAT, NOFIMA,
DetaljerKartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra nettverksprosjekt
Forfatter(e): Hanne Møller, Mie Vold, Vibeke Schakenda, Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.26.11 ISBN: 978-82-7520-654-9 ISBN: 82-7520-654-5 Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter Oppsummering fra
DetaljerHvilken grense bør vi ha for å kaste mat?
2017 Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? 6. klasse Samfundets skole 15.03.2017 Innhold 1. Dette lurer jeg på... 3 1.1. Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat?... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 2.1.
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerI dag skal eg snakke om - Ny giv for restemat - Hvordan utnytte maten godt og kaste mindre i søpla?
1 Først av alt: Tusen takk til Eidsvoll 1814 for å ha tatt tak i temaet Mat fra Eidsvoll og for å ha invitert Eidsvoll Bygdekvinnelag med på dette. Mat og matkultur er ett av satsingsområda som bygdekvinnelaget
DetaljerLAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK
LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst
DetaljerBærekraftig utvikling per def.
BÆREKRAFTIG FORBRUK Bærekraftig utvikling per def. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Kilde: FNs verdenskommisjon
DetaljerKan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013
Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle
DetaljerLokal læreplan mat og helse 4. trinn
Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot
DetaljerOppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn»
Oppsummeringsrapport Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Innhold 1. Innledning s. 3 2. Myter og fakta om lønnsom holdbarhet og matsvinn s. 3 3. Fastsetting av holdbarhet i Norge og Norden s. 4
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerRedusert matsvinn og klimavennlige menyer
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 942110464 Foretaksnavn: Trondheim Kommune, Miljøenheten Navn: Marianne Langedal Kontonummer: 15037355000 Adresse: Tkorg Kode 510000
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
DetaljerFRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER
FRUKT OG GRØNT SISTE NYTT OM POTETER BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 INNHOLD o Om undersøkelsen og utvalg o Foreldrene o Barna o Hjemme - holdninger o Frukten - medbragt o Grønnsakene - medbrakt
DetaljerTrondheim kommune. Plukkanalyse matavfall/ matsvinn. Husholdninger. Kommunale virksomheter
Plukkanalyse matavfall/ matsvinn Husholdninger Kommunale virksomheter Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100685-1329 Rapportdato/Report date: 1.12.2017 Distribution/Distribution: Ukjent Tittel/Title:
DetaljerFremtidens Emballering 28. september Fremtidens matbutikker matsvinn & emballasje
Fremtidens Emballering 28. september 2017 Fremtidens matbutikker matsvinn & emballasje Ambisjon «Bærekraftig og klimanøytral» NorgesGruppen skal redusere matkastingen med 25% innen 2020-50% innen 2025
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerNy lunsjavtale? LUN SJ. Lunsjpakker fra 27,- per person/dag! Skreddersydde lunsjpakker for ansatte SUNNERE RENERE ENKLERE
LUN SJ Lunsj fra Helt Opplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis! RING 0 23 46 Lunsjpakker fra 27,- per person/dag! Ny lunsjavtale? Skreddersydde lunsjpakker
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerRegional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016
Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner
Detaljercoolfacts for ferskere mat.
2012 Siemens/BSH Home Appliances AB Rett til endringer forbeholdes. Forbehold om trykkfeil. S3320004 04/2012 BSH Husholdningsapparater Grensesvingen 9, Postboks 6593 Etterstad - 0607 Oslo Telefon: 22 66
DetaljerØstfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus
Østfoldforskning 30 år GRATULERER 19062018 Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Visjon: Vi gjør Norge ferskere og sunnere Vårt ansvar: Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker 3 Hovedmålsetning:
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerINFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING
INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING Du kan ikke selv hindre at benmargsfunksjonen blir nedsatt for en periode. Derimot er det noen enkle råd du kan følge for å redusere risikoen for å få
DetaljerHjemmeboende eldres matvaner
Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerHva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no
Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Poteter i Norge på 2000-tallet (Totaloversikten OFG) Bullets Hvem er egentlig potetspiserne? Potetundersøkelsen
DetaljerHeltOpplagt. Enkelt, godt og lettvint! på jobben RING For 5 til 150 personer fra kr 24 per person/dag!
HeltOpplagt Enkelt, godt og lettvint! på jobben Lunsj fra HeltOpplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis! RING 0 23 46 For 5 til 150 personer fra kr 24 per
DetaljerHVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE
HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE 1. DETTE LURER VI PÅ DONEC QUIS NUNC PROBLEMSTILLING Vi lagde 135 problemstillinger. Våre to problemstillinger.
DetaljerKlimaspelet: Utgangspunkt og resultat Presentasjon under 4 samling i Grønt skifte-prosjektet, Sogndal
Klimaspelet: Utgangspunkt og resultat Presentasjon under 4 samling i Grønt skifte-prosjektet, Sogndal 20.09.2018 Carlo Aall Ein standardfamilie og standardforbruk Familien Mat Bustad 2 vaksne og 2 tenåringsbarn
DetaljerEuropean research on mixtures of chemicals (EuroMix)
EUROMIX- European Test and Risk Assessment Strategies for Mixtures Foto: Colourbox European research on mixtures of chemicals (EuroMix) Kostdagbok I denne kostdagboken vil vi be deg veie og notere alt
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerPlastifist, kjøkken 2.0
Plastifist, kjøkken 2.0 lenegravdal.net /itsnotscienceitsfashion/2017/4/17 April 17, 2017 Det er nesten umulig å handle varer i butikken uten å komme hjem med en haug med plastavfall. For min del er det
DetaljerEnkelt, godt og lettvint!
Lunsj fra HeltOpplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis! RING 0 23 46 Enkelt, godt og lettvint! For 5 til 150 personer fra kr 25 per person/dag! Sunnere Renere
DetaljerFORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...
INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter
DetaljerEn liten håndbok for kokker på NUKs leirer og arrangementer.
En liten håndbok for kokker på NUKs leirer og arrangementer. Forord Kokkehåndboken er egentlig et eget kapittel i leirhåndboken (kapittel 14), men er her tatt ut som en egen håndbok for å gjøre det enklere
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerMatstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!
Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i
DetaljerKostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
DetaljerKast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift
Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.
DetaljerØkologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand
Økologi i Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Innhold 1. NGs strategi for etikk og miljø i verdikjeden 2014-2017 2. Utvikling innen økologi i 3. Økologi forbrukeren Strategi etikk og miljø i verdikjeden
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerKlimasmart skolemat i Rissa
Klimasmart skolemat i Rissa Utgangspunkt Rissamatprosjektet organisasjonsutvikling aksjonsforskning Mat for bedre mestring og trivsel i skolen som tema Forskningsmiljø bruk av nye metoder Design thinking
DetaljerBærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv
Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett
DetaljerMatavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Rapport til EMMA-prosjektet
Forfatter: Ole Jørgen Hanssen og Andreas Brekke OR.16.10 Navn ISBN: 978-82-7520-620-4/-82-7520-620-0 Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger?
DetaljerNordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller
NORGE Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller I 2013 lå Norge på 11. plass på lista over sjømatkonsum per person, men har de siste årene opplevd et fallende sjømatkonsum i hele befolkningen,
DetaljerBetydningen av norsk matindustri
Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerFRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80
FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
Detaljer