Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Transkript

1 Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning

2 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra Ca 20 forskarårsverk og ei omsetting på ca 27 mill/år. Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig utvikling med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. 2 forskningsgrupper: Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling

3 Matproduksjon påvirker miljøet Matens hele verdikjede (primærproduksjon, prosessering, emballasje, transport og lagring) står for: 25 % av alle klimagassutslipp 75 % av alle overgjødslingseffekt 1/3 av all energibruk

4 Fordeling av klimagassutslipp i verdikjeden eksempel gulrot. Totalt klimaspor: 0,38 kg CO2-ekv/kg. Klimaspor vugge til grav Svinn årsak til 18 % av utslippene 18 % 19 % 11 % 7 % 12 % Primærproduksjon Prosessering Emballasje Distribusjon Butikk Avfallsbehandling Forbruker Svinn 8 % 18 % 7 %

5 Hvorfor så høye utslipp forbundet med svinn? Avfallsbehandlingen gir noe utslipp men de største utslippene er knyttet til: Produksjon, prosessering, emballasje, transport og lagring av det som blir til svinn. Det som blir til svinn må erstattes. Gulrot: 125 kg må produseres for hver 100 kg som spises av forbruker.

6 Dette kastet vi i Norge i 2011 Totalt var matsvinnet på tonn: tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet tonn matsvinn hos forbrukerne Representerer en verdi på milliarder kroner Ikke medregnet data fra primærproduksjon og storhusholdning, hoteller og restauranter

7 Tonn klimagassutslipp per år Klimagassutslipp ved produksjon av og behandling av matsvinn i Norge det er 10 ganger bedre å forebygge! Klimagassutslipp fra matavfall i Norge , Klimagassutslipp fra produksjon av mat Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag Klimagassutslipp med biogassproduksjon fra matavfall (erstatter diesel til kjøretøy)

8 Det Norske Matkastebordet 2011 Torvbyen i Fredrikstad ,1 kg matsvinn per person og år

9

10 Forskning på matsvinn

11 Bilder fra plukkanalyser av avfall 11

12 ForMat og Food Waste Prevention ForMat-prosjektet er et fire-årig næringslivsforankret prosjekt der et stort antall aktører langs verdikjeden samarbeider om kartlegging av og begrensning av det nyttbare matavfallet i Norge. Prosjektet finansiert av organisasjonene, Innovasjon Norge, Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet Forskningsprosjektet Food Waste Prevention er et fireårig prosjekt finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet, med Østfoldforskning, Nofima Mat og SIFO som samarbeidspartnere

13 ForMats målsetting: Bidra til 25% reduksjon i matsvinnet innen utgangen av 2015 Dette representerer en verdi på 5 milliarder kroner Et fullt oppnåelig mål; krever holdningsendringer, kunnskap og bedre rutiner i hverdagen Med 25 % reduksjon i matsvinnet i hele Europa og USA ville det vært nok mat til å dekke ernæringsbehovet til alle som sulter i verden

14 Disse er med i ForMat-prosjektet: Matvett AS som driver ForMat eies av: NHO Mat og Drikke NHO Mat og Landbruk DMF (Dagligvarehandelens Miljøforum) DLF (Dagligvareleverandørenes forening) Flere samarbeidspartnere: Norges Colonialgrossisters Forbund Østfoldforskning (faglig ansvarlig for kartlegging og analyse) Nofima (mattrygghet) Retursamarbeidet LOOP (kommunikasjon) Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet

15 ForMat fire delprosjekter I. Kartlegging og analyser av mengden matsvinn i Norge i perioden II. Nettverkssamarbeid langs verdikjeder for å redusere mengden nyttbart matavfall III. Kommunikasjon og formidling av resultater, ideer og erfaringer knyttet til forebygging av matsvinnet i Norge. IV. Forebyggingsstrategier og virkemidler; emballasje, pakningsstørrelser, holdbarhet osv.

16 Massiv støtte i alle samfunnsledd Norge er i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling knyttet til forebygging av matsvinn Gjennom ForMat-prosjektet har næringslivet selv tatt ledertrøyen for å få redusert matsvinnet fra produsent til og med forbruker ForMat representerer et helt unikt samarbeid mellom produsenter, dagligvarehandel, forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner og myndigheter Finansieringen er den store utfordringen. Selv om alle applauderer prosjektet, så er det er få som forplikter seg til langsiktig finansiering av det

17 Matsvinn i verdikjeden

18 Kartleggingsresultater fra ForMat Fokus på 21 viktige varegrupper Kartlegging av nyttbart matavfall fra produksjons- og grossistleddet Kartlegging av nyttbart matavfall fra 30 butikker Prosentvis i forhold til omsetning Totalt omfang i økonomisk verdi og tonnasje Årsaker til at mat ender som avfall Resultater fra gallupstudier forbrukerleddet Variasjon mellom ulike grupper forbrukere Årsaker til at mat ender som avfall på forbrukerleddet Sammenlikning med tidligere studier

19 Matsvinn i produksjonsleddet

20 Vare- og produktgrupper for analyse Nr Varegruppe Produktgrupper Relevante produkter 01 Frossen mat 1.1 Frossen ferdigmat Is, pizza, grønnsaker, fisk 02 Friske frukt- og 2.1 Frisk frukt Epler, bananer, steinfrukter grønnsaker 2.2 Friske grønnsaker Tomater, gulrøtter, salat 2.3 Friske poteter Poteter 03 Ferske bakevarer 3.1 Ferskt brød Bake-off brød, industribakt brød, industribakt brød småvarer 04 Fersk ferdigmat og 4.1 Ferdigmat fersk Industripakket ferdigmat delikatesser 4.2 Kjøttpølser Grillpølser, wienerpølser 4.3 Kjøttpålegg og posteier Kjøttpålegg, posteier 05 Fersk fisk og skalldyr 5.1 Fersk fisk Fiskepudding, fiskekaker 06 Ferskt kjøtt 6.1 Ferskt kjøtt 6.2 Kjøttdeiger og farser Fersk høns, kylling, svin Fersk kjøttdeig 07 Egg 7.1 Ferske egg Hvite egg pakket 08 Meieriprodukter 8.1 Melkeprodukter 8.2 Ost Kremfløte Hvitost, brunost, matlagingsost 10 Tørrvarer 9.1 Langtidsholdbare bakevarer Langtidsholdbare brød 9.2 Bakevarer Bakemix, mel og gryn 9.3 Dressing, kryddersauser, oljer Majones, olje, ketchup 9.4 Kjeks 9.5 Pålegg søt og hermetisk Søte kjeks 9.6 Sauser og buljong Syltetøy, hermetisk postei 9.7 Snacks Supper, sauser, Potetchips

21 Kartlegging matavfall fra dagligvarehandel 30 butikker med 24 fra tettbebygde strøk og 6 fra spredt bebygde strøk Dekker både butikker med og uten ferskvaredisker og med ulikt vareutvalg Alt som kastes blir scannet og registrert verdi og vekt Region Antall butikker Reg1 Region øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold) 7 Reg2 Region sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud) 6 Reg3 Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) 6 Reg4 Region Midt-Norge (N-Trøndelag, S-Trøndelag, Møre og Romsdal) 4 Reg5 Region nord (Finnmark, Troms og Nordland) 3 Reg0 Oslo 4 Totalt 30

22 Sammenlikning Totalt svinn og matsvinn fra to typer kjeder 4,00 Prosent svinn av hele varesortiment Prosent matsvinn for 21 varegrupper 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Butikker med ferskvare Butikker uten ferskvare Totalt alle butikker

23 Tonn pr. varegruppe Endring i totalt tonn matsvinn fra for 30 dagligvarebutikker Tonn nyttbart matavfall for 30 butikker

24 Årsak til at mat kastes i dagligvarebutikker butikker med ferskvaredisk Datostempling og krav til ferskhet er den desidert viktigste årsaken til at mat kastes fra butikkleddet (90%). Datostempling for kjøtt- og fiskeretter, meieriprodukter etc Krav til ferskhet først og fremst for bakevarer og frukt/grønt Brekkasje som følge av ødelagt emballasje og lignende betyr lite i forhold til matavfall fra butikk (10%) men indirekte kan emballasjen ha betydning Store variasjoner mellom butikker i forhold til hvor mye som kastes viser betydning av effektive rutiner for innkjøp og varerullering?

25 Hva er egentlige årsaker til matsvinn i dagligvareleddet?

26 Lav omsetning og lav rullering gir ofte høyere svinn i butikk eksempel egg Butikker i Norge kaster 850 tonn egg hvert år Tilsvarer produksjonen fra høner Flere produktvarianter med lav omsetning en utfordring for butikkene Unødvendig kort holdbarhet er et problem pga EU-regler ForMat-prosjektet foreslår at Norge tar saken opp med EU

27 Illustrasjon på årsaks-/virkningskart for matsvinn fra egg relatert til emballering For mange enheter i D- pakk Differensiere størrelsen For lav varerullering Bestille riktig mengde Unødvendig kort holdbarhet Øke holdbarhetstiden Egg går ut på dato For mange varianter Redusere vareutvalget Egg blir matsvinn og kastes

28 Matavfall fra forbrukerleddet Gallupundersøkelser i uke 18 og 34 i 2010 med spørsmål til 1000 forbrukere om Ulike typer mat ble kastet sist uke Årsaker til at utvalgte varegrupper ble kastet Gallupundersøkelse i uke 35 i 2010 om forbrukernes kunnskap, holdninger og adferd i relasjon til matavfall (1000 forbrukere)

29 Utvikling i hyppighet kasting mat

30 Årsak til kasting av mat Rømme og yoghurt

31 Viktigste årsaker til kasting av mat uten kobling mot spesifikke produkter

32 Adferdsmønster knyttet til planlegging av innkjøp av mat

33 14,00 Matsvinn i emballasje Matsvinn uemballert 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00

34 Sammenlikning av data fra gallup, spørreskjemaer og plukkanalyser 90 Gallup Spørreskjema Faktisk i avfallet Ferske bakevarer Frisk frukt og grønnsaker Fisk og kjøtt Meieriprodukter Tallerken- og gryterester

35 Forbrukernes oppfatninger om egen adferd og kunnskap relatert til matavfall Handlemønster Vi er flinke til å planlegge Oppbevaring av mat Vi oppbevarer maten riktig Matlaging Vi lager ikke mer mat enn vi trenger for å spise Datomerking Vi kaster alltid mat som går ut på dato, men kjenner godt forskjellen på Best før og Siste forbruksdato -merking Bevisstheten om matavfall som problem har økt siste året!

36 Hvordan forebygge og behandle matavfall? Avfallspyramiden

37 Hvordan og hvor mye kan bedre emballasje bidra til å redusere matsvinnet? 14,00 Matsvinn i emballasje Matsvinn uemballert 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00

38 Rester i Emballasje Emballasjen er vanskelig å tømme pga formen 40 gram produkt igjen i flasken etter at den var tom 13% av netto produktvekt Emballasjevekt 30 gram! Packforsk beregnet produkttap via emballasje til 500 mill i Sverige i 2002 Løsning: Bedre design og bedre slippegenskaper

39 Enhetsstørrelse Mange produkter emballeres i for store enheter i forhold til husholdningenes størrelse (nesten 1 mill en-personhusholdninger i Norge) Forbrukerne klarer ikke å spise opp maten før den har gått ut på dato eller blir redusert i kvalitet Løsning: Pakke i mindre emballasjestørrelser

40 g CO 2 per kg product Skivet ost og hel bit ost klimagassutslipp gjennom verdikjeden Sliced cheese Cheese whole pieces Farming Processing Packaging Distribution Retail food waste Packaging waste Consumer food waste Total

41 Bedre informasjon på emballasjen Mange forbrukere klarer ikke å skille mellom ulike datomerkingssystemer Mange forbrukere vet ikke hvordan maten skal oppbevares riktig i hjemmet Løsning: Tydelig merking med Best før og god informasjon om riktig oppbevarings-forhold

42 Barriere-egenskaper for å bevare kvalitet Mange ferske matvarer er følsomme overfor omgivelsene og blir lett ødelagt Bruk av riktig pakkegass kan øke holdbarheten Løsning Emballasje med bedre barriere og innebygget gassemitter

43 Bedre åpne- og lukkemekanismer Barriere er en egenskap som forsvinner når forseglingen brytes Produkter får ofte redusert kvalitet som følge av lang oppbevaring i åpnet tilstand dårlig i kombinasjon med for store enheter Løsning: Bedre åpne/lukkemekanismer i originalemballasje

44 Utfordringer effektive og bærekraftige verdikjeder Ukjent, men trolig mye svinn på primærleddet. Høy del av miljø- og ressursbelast ningen oppstår på dette ledd trenger bedre datagrunnlag De viktigste beslutninger tas her vedr råvarer, produkter, prosess, emballering behov for bedre data og verktøy. Dårlig datagrunnlag svinn Lav fyllingsgrad 3 av 10 biler kjører produkt. Kortreise vs langreist Stort svinn i butikker - stor innflytelse også på svinn i andre ledd i kjeden utfordring i forhold til vareutvalg Størst andel av matsvinn oppstår hos forbrukeren Bedre grunnlag for å analysere maten i et funksjonelt perspektiv ernæring og Matavfallet blir i dag dårlig utnyttet som ressurs over til biogass til drivstoff og biorest i kretsløp. Bedre datagrunnlag nitrogenkretsløp

45 Konklusjoner Matsvinn er et stort problem i Norge som gir negativ effekt på miljøet, økonomisk tap og mindre mat til en sultende verden. Det største svinnet er hos forbrukere og i butikk. Vi vet for lite om svinn i HoReCa (hoteller, restauranter, kantiner, institusjoner) og landbruket. Næringslivet har allerede gjort en stor innsats for å minske svinnet. Vi prøver å få forbrukerne til å minske sitt svinn. Det finnes ikke noen syndebukker når det gjelder matsvinn, bare en rekke uheldige omstendigheter og mangel på kunnskap.