Innhold. 1. Innledning: Kontroll på Matsvinn - mindre avfall Matemballasje... 5

Transkript

1 FAGSTRATEGI MAT

2 Innhold 1. Innledning: Kontroll på Matsvinn - mindre avfall Matemballasje Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen Kjøttproduksjon bidragsyter til miljøbelastning Kortreist mat miljøgevinst? Truede dyrearter (inkl fisk) Vedlegg

3 1. Innledning: Sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn er et viktig virkemiddel i arbeidet med miljøvern og miljørettede tiltak i samfunnet. Gjennom Miljøfyrtårns bransjekrav konkretiseres enkle og effektive krav til offentlige og private virksomheter. Stiftelsen Miljøfyrtårn har utarbeidet en fagstrategi for mat. Fagstrategien skal legges til grunn ved revidering av eksisterende mat-relaterte bransjekrav i , og ved utarbeidelse av nye matrelaterte krav i Miljøfyrtårns bransjekravsportefølge. Som del av arbeidet med fagstrategi mat er det også foretatt en kartlegging av eksisterende matrelaterte krav i Miljøfyrtårns bransjekravportefølge og hvilke miljøperspektiv som i dag fanges opp. I foreliggende fagstrategi belyses relevante problemstillinger knyttet til miljøpåvirkning fra mat. Under hvert kapittel er beskrevet hvilken strategi som er utgangspunktet for Miljøfyrtårns videre arbeid, og aktuelle miljøtiltak som kan iverksettes gjennom enkle, og konkrete bransjekrav, men det er først i revisjonsprosessen og i samarbeid med bransjen at tiltakene konkretiseres. Fagstrategi mat er ment som et underlag for videre arbeid ved revisjonene. Viktige satsingsområder i 2012 har vært dagligvarebransjen, skoler og barnehager. Stiftelsen Miljøfyrtårn er opptatt av at fagstrategien fanger opp viktige og relevante miljøaspekt ved mat og matproduksjon. Vi oppfordrer derfor til å gi tilbakemeldinger om de miljøaspekter som er nevnt, samt innspill om andre relevante problemstillinger og tiltak som vil kunne være effektive bransjerettede tiltak, og som ikke er ikke er fanget opp i foreliggende fagstrategi. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall Næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandel, storhusholdning (restauranter, hoteller, kantiner etc), og forbrukere kaster masse mat som kunne vært spist, det vi kaller nyttbart matavfall, alternativt matsvinn. For norske dagligvarebutikker utgjør matsvinn inntil 10 % av omsetningen. Det er også grunn til å tro at matsvinn fra storkjøkken og serveringssteder er i samme størrelsesorden. Undersøkelser viser videre at norske husholdninger kaster en fjerdedel av maten de kjøper. En viktig grunn til at maten blir kastet, er at vi har lite kunnskap om matkvalitet i forhold til holdbarhetsdato, samt at vi er dårlige til å planlegge innkjøp og måltider. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi, er det viktig å få redusert dette matavfallet. Matvett.no, som drives av ForMat-prosjektet, skal være en side for alle som ønsker å bidra med tanker, ideer og handlinger til hvordan vi kommer matsvinnet til livs. Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen også kaster mat, er det forbrukerne som står for det største volumet. Hver fjerde handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla! 3

4 Det tilsvarer 51,1 kilo per person i året! Og det som kanskje er mest interessant er at vi sier at vi kaster mye mindre enn vi faktisk gjør. På Matvetts sider finner man all den informasjon man trenger for å bli flinkere til å kaste mindre mat. Her får man råd og tips om: Holdbarhet for ulike råvarer Forskjell på best før og siste forbruksdag Hvordan du skal planlegge innkjøp og måltider Riktig oppbevaring av ulike typer råvarer Tilberedning av restemat, enten fra råvarer du har til overs, ferdige retter som trenger en ny vri eller rester av tilbehør som ris, pasta, poteter og saus. ForMat er et prosjekt der dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Prosjektet er finansiert av næringslivet, Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet med flere. Hovedmålet med ForMat-prosjektet er å redusere matsvinnet med 25 prosent innen For å få til det er det nødvendig både med mer kunnskap og konkrete tiltak. Nordisk ministerråds faggruppe for avfallsforebygging har også utarbeidet en «Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift» (2012). Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn. Strategi: Stiftelsen Miljøfyrtårn kan ved å utvikle krav som fokuserer på reduksjon av matsvinn bidra til at Miljøfyrtårn sertifiserte virksomheter gir et betydelig bidrag i arbeidet med å redusere matavfall. Viktige referanse dokumenter i innhenting av forslag til tiltak er publikasjonene, «Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter» på oppdrag fra NOFIMA [1]. Og «Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift» (2012), utarbeidet av Nordisk ministerråds faggruppe [2]. Oppsummering fra nettverksprosjekt Aktuelle tiltak: Gode rutiner ved bestilling for innkjøpsansvarlige. God logistikk God datokontroll prisregulering (selge til lavere pris framfor å kaste mat) Riktig oppbevaring og lagring opplæring av personale i virksomhetene slik at de har kunnskap om hvordan ta vare på mat for å unngå matsvinn, og at dette synliggjøres i virksomheten 4

5 3. Matemballasje Stiftelsen Miljøfyrtårn har i dag krav knyttet til matemballasje i form av krav til emballasjeoptimalisering. Med emballasjeoptimalisering menes at emballasjen beskytter varen tilstrekkelig slik at skader unngås og varens holdbarhet ikke forringes, samtidig skal emballasjen kunne materialgjenvinnes og gjenbrukes. Videre er det krav knyttet til avfallssortering og at virksomheter innen relevante bransjer skal være tilknyttet grønt punkt. Strategi: For dagligbransjen eksiterer det i dag en egen standard for optimalisering. Gode tiltak i revisjonsarbeidet kan hentes fra standarden, STAND 009. Tiltak: - Flere spesifikke krav knyttet til emballasjeoptimalisering kan hentes fra blant annet STAND Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen Det er en nasjonal målsetting å øke omsetningen av økologiske matvarer til 15 % økologisk produksjon og forbruk i Både norske og importerte matvarer inngår i målsetningen om 15 % forbruk av økologiske matvarer. En av hovedbegrunnelsene for (regjeringens) satsningen på økning i økologisk matproduksjon, er at det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen. Sentrale krav ved økologisk produksjon er at det ikke er lov å bruke kjemisk/syntetiske sprøytemidler og energikrevende kunstgjødsel, samt at det er fokus på dyrevelferd. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved om denne produksjonsformen alene er i stand til å fø jordens befolkning. Sett i et globalt perspektiv er det viktig å stimulere til økologisk landbruksproduksjon, da dette gir verdifull kompetanse om bærekraftige produksjonsmetoder lokalt og slik bidra til en bedre matvaresikkerhet i fattige deler av verden. Strategi Ved valg av strategi har Stiftelsen Miljøfyrtårn lagt vekt på å stimulere til økt produksjon av økologiske matvarer, som er en nasjonal målsetning, og at økologisk produksjon er en spydspiss for reduksjon i bruken av miljøgifter, og at økologisk mat forbindes med bærekraft. Dette bidrar til bevissthet for en bærekraftig utvikling og miljøengasjement. Ved å konkretisere krav om % -vis andel av 3. parts miljømerkede varer (innenfor ulike bransjer) vil dette bidra til økt innkjøp og økt omsetning av økologiske produkter i tråd med nasjonal målsetting. Ujevnt utbud av økologiske matvarer i Norge, geografisk- og sesongvariasjon, setter imidlertid noen begrensinger med tanke på omsetningen av økologiske matvarer. Dette må tas hensyn til ved utvikling av krav. 5

6 Det er viktig å understreke at det ikke alltid er nok å øke andelen av økologiske varer. Det må være varer som kunden ønsker, ellers blir det matsvinn! Viktig at virksomhetene fokuserer på produkter som markedet vil ha og ikke bare på å øke antall varer som er økologiske. Et eksempel er at det er lite hensiktsmessig å ha 50 varianter av te, hvis det bare er 5 av de som selger. Aktuelle tiltak - konkretisere krav om % -vis andel av 3. parts miljømerkede varer - konkretisere krav om % -vis andel av økologiske varer - krav om opplæring av ansatte i virksomheten om 3. parts miljømerkede varer og legge til rette for økt informasjon om slike produkter 5. Kjøttproduksjon bidragsyter til miljøbelastning Et dominerende miljøaspekt ved kjøttproduksjon er at dette beslaglegger store arealer, at det er en energikrevende produksjon og videre at denne produksjonen står for et betydelig bidrag til utslipp av klimagasser. Rapporter peker på at man bør legge om kostholdet til et mer vegetabilsk kosthold for å redusere presset på miljøet og peker videre på at det er et betydelig miljøtiltak, å redusere kjøttforbruket i den rike del av verden. Ulike fagmiljø har sterke meninger. Her er innviklede problemstillinger og vanskelig å vite konkret hvilket tiltak som vil være best for den enkelte bransje. Strategi Stiftelsen Miljøfyrtårn har i dag krav rettet mot mindre kjøttforbruk i kraft av at virksomheter som har matservering/grønne arrangement, skal kunne tilby minst én rett vegetarmat. Ingen krav er direkte rettet mot reduksjon av kjøttilbud i butikker, noe som heller ikke p.t er vurdert som en aktuell problemstilling som skal integreres inn i stiftelsen Miljøfyrtårns bransjekrav. Aktuelle tiltak - En måte å tilnærme seg dette på er å stille krav om flere valgmuligheter når det gjelder vegetarretter. Arbeidet med bransjen vil generere innspill til mulige tiltak. 6. Kortreist mat miljøgevinst? Uttrykket kortreist mat er ofte lagt vekt på i miljødiskusjonen. Her er mange oppfatninger om hvilke miljøaspekt som ligger i ordet «kortreist». Matvarer som er produsert i nærmiljøet kan være meget energikrevende. Et vanlig eksempel som trekkes frem er produksjon av norske tomater i drivhus oppvarmet av oljefyr, sammenlignet med spanske frilandstomater som blir kjørt med lastebil til Norge. Her vises til at energiforbruket ved produksjonen av maten er mye større enn energiforbruket ved mattransporten. 6

7 Ved like produksjonsforhold og bestilling av lik mengde vare, vil det imidlertid være klimagevinst ved å velge det produktet som har reist kortest. Strategi: Ved arbeidet videre vil Stiftelsen Miljøfyrtårn fokusere på mulig klimagevinst ved kortreist mat, samt at det vurderes at å stimulere til kortreistprodukter generelt, i et helhetlig perspektiv, gir bedre bærekraft. Dette krever en nærmere presisering av uttrykket «kortreist» Dersom Miljøfyrtårn skal kreve kortreist mat av hensyn til klimagevinst, må det defineres tilleggskriterier til for eksempel produksjonsmetode og avstand fra produksjonssted til leveringssted. Tiltak: Dersom man skal kunne si at kortreist mat er mer klimavennlig må det defineres tilleggskriterier for kortreist mat. Her er Stiftelsen Miljøfyrtårn åpne for innspill. Det finnes andre grunner enn klimahensyn til å pålegge Miljøfyrtårnbedrifter å velge kortreist mat. a) SESONG: Kortreist mat er den beste måten å lære folk betydningen av sesongvariasjon. Dette har igjen effekt på matens klimabelastning. Klimaeffekten av et eple er ganske annen i september enn i mai, enten maieplet er kjølelagret i Norge i 10 måneder eller flybårent fra New Zealand. b) MATSIKKERHET: De lange transportkjedene for maten gjør samfunnet veldig sårbart dersom transportlinjene skulle bli brutt. c) KULTUR: Dersom norsk matproduksjon skal legges ned av klimahensyn så ødelegges samtidig norsk landbrukskultur, sysselsetting i bygde-norge og i matforedlingsindustri, og tusenårig landbrukstradisjoner. d) BEFOLKNINGSØKNING: Det er 7 milliarder mennesker i verden, og befolkningen antas å øke opp til 9 milliarder. Effekten på matsikkerheten i fattige land av økt matimport i de rike landene er usikker og høyst omdiskutert. e) MILJØFORSTÅELSE: Nærhet til matproduksjonen kan ha betydning for folks forståelse av naturens tålegrenser. 7. Truede dyrearter (inkl fisk) Det finnes mange miljøargumenter for å redusere forbruket av truede dyrearter. For fisk er det særlig fokusert på overfiske i verdenshavene og miljøproblemer knyttet til oppdrettsindustrien. Når det gjelder fisk er balansen mellom helseråd og miljøråd ivaretatt ved at Stiftelsen Miljøfyrtårn på det nåværende stadiet ikke krever redusert forbruk av fisk, men større bevissthet rundt innkjøp av fisk (MSC merket fangst, ikke rødlista fiskeslag). Når det gjelder kjøtt er det ikke definert spesielle krav vedrørende truede dyrearter som skal hensynstas i bransjekrav relatert til mat. 7

8 Strategi: Medvirke til større bevissthet rundt innkjøp. Aktuelle tiltak: Vise til lister med oversikter over truede arter, fisk og annet, som man ikke skal handle. For eksempel; 8. Vedlegg Referanser 1. ForMat nettverk; Kartlegging av matsvinn i produksjonsbedrifter, NOFIMA drifter/?articleid=794&categoryid= Nordisk Ministerråd 2012, Kast mindre mat, «Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift» 3. Standard for optimalisering i dagligvarebransjen, STAND _.pdf 8