Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser"

Hugo Abrahamsen
8 år siden
Visninger:

1 Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB

2 Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra Ca 20 forskarårsverk og ei omsetting på ca 27 mill/år. Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig innnovasjon med fokus på verdiskaping og effektiv utnytting av tilgjengelige ressurser. 2 forskningsgrupper: Forebyggende miljø Virksomhets- og næringsutvikling

Arbeider med anvendt FoU for å bidra til ei bærekraftig innnovasjon med fokus på verdiskaping

3 Forebyggende miljø - Metodikk og analyser Livsløpsanalyser av verdikjeder med fokus på miljø, funksjonalitet og økonomi. Miljøanalyser og dokumentasjon av produkt og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og forbedring av produkter og prosesser Sentrale bransjer og samfunnssektorer: Emballasje og næringsmiddel Avfallshåndtering Energiproduksjon og energibruk Bygg og byggemateriale Tjenesteproduksjon

Miljøanalyser og dokumentasjon av produkt og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og

4 Bakgrunn for presentasjonen Enova-studie i 2008 med fokus på Biogasspotensialet i Norge totalt sammen med UMB Prosjekt Klimaregnskap for Avfall for Avfall Norge i 2009 VRI-prosjekt i Østfold på Biogassnettverk i Modell for klimanytte og økonomi for biogass verdikjeder Østfold og Vestfold , finansiert av SLF mfl. ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention med fokus på Forebygging av matsvinn i verdikjder.

Modell for klimanytte og økonomi for biogass verdikjeder Østfold og Vestfold 2010-11, finansiert av SLF mfl.

5 Det Nasjonale Råstoffbildet Basert på diverse nasjonal statistikk og teoretiske verdier for biogasspotensialet i ulike ressurser

6 Biogasspotensial i ulike typer substrat (kilde: Lyng et al Modell for klimanytte ) Type substrat NM3 biogass/tonn TS Matavfall 600 Slakteriavfall myke deler 960 Slakteriavfall mave/tarm 500 Storfegjødsel 260 Svinegjødsel 330 Biogass inneholder normalt ca. 65% metan, som oppstår fra anaerob nedbryting av karbohydrater og fett i forråtnelsesprosesser

Slakteriavfall myke deler 960 Slakteriavfall mave/tarm 500 Storfegjødsel 260

7 Teoretisk biogasspotensial fra Teoretisk potensial for produksjon av biogass: ca 5,5 TWh per år (14% av totalt drivstofforbruk i Norge). Produksjon: < 500 GWh = ca 9% av totalt teoretisk potensial. avfall i Norge Fordeling av teoretisk energipotensial mellom ulike biogassressurser i Norge Avløpsslam 5 % Husdyrgjødsel 45 % Deponier 5 % Husholdninger 7 % Halm 10 % Industri 23 % Handel 1 % Storhusholdninger 4 %

avfall i Norge Fordeling av teoretisk energipotensial mellom ulike biogassressurser i Norge Avløpsslam

8 Teoretisk biogasspotensial fylkesvis fordeling Halm og industri er ikke fordelt på fylker

9 Utvikling i mengder og prosent våtorganisk avfall (Data fra SSB-databank) 140,0 Prosent våtorganisk avfall husholdninger Våtorganisk avfall per innbygger husholdninger 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,

Våtorganisk avfall per innbygger husholdninger 120,0 100,0 80,0 60,0

10 Regionale potensialstudier Østfold og Vestfold

11 Potensialet for våtorganisk avfall innsamlet fra husholdningene i Østfolds mye å forbedre! Totalt mengde våtorganisk avfall i Østfold 2006 Totalt antall tonn våtorganisk avfall Moss Halden Nedre Glomma Indre Østfold 0 Teoretisk mengde Faktisk innsamlet Potensiale ut fra best i Østfold Potensiale ut fra best i landet

30000 Totalt mengde våtorganisk avfall i Østfold 2006 Totalt antall tonn våtorganisk

12 Våtorganisk avfall fordelt på regioner i Østfold Næringsmiddelindustri Tjenestesektor Husholdning Tonn avfall per år Indre Østfold Nedre Glomma Halden Moss Antar at det er mulig å sortere ut 80% av total mengde til biogass Nedre Glomma og Indre Østfold har de største potensialene

0 Indre Østfold Nedre Glomma Halden Moss Antar at det er mulig å sortere ut 80%

13 Ressursgrunnlaget av gjødsel i ulike regioner Mjølkeku Ammeku Øvrig storfe Purker/avlssvin Slaktesvin Tonn gjødsel per år Indre Østfold Nedre Glomma Halden Moss Realistisk potensial inkluderer melkeku, ammeku, øvrige storfe, avlssvin/purker og slaktesvin Indre Østfold, Nedre Glomma og Halden har størst potensial

Østfold Nedre Glomma Halden Moss Realistisk potensial inkluderer melkeku, ammeku,

14 Samlet energipotensial i ressurser fra avfall og gjødsel til biogassproduksjon 140 Biogasspotensialet fra avfall Biogasspotensialet fra gjødsel GWh per år Indre Østfold Nedre Glomma Halden Moss Totalt

fra avfall Biogasspotensialet fra gjødsel 120 100 GWh

15 Resultater fra GIS-analysene Ressurskart over tilgjengelig teoretisk energimengde for matavfall og gjødsel i Vestfold Ressurskart over tilgjengelig spredeareale i Vestfold Kart over tilgjengelig potensiell energimengde for gjødsel innenfor 10, 20 og 30 km kjørelengde fra planlagt beliggenhet til biogassanlegg. Kart over tilgjengelig potensielt spredeareale innenfor 10, 20 og 30 km kjørelengde fra planlagt beliggenhet til biogassanlegg. Tabell: tilgjengelig energimengde gjødsel og spredeareale innenfor 10, 20 og 30 km kjørelengde fra planlagt beliggenhet til biogassanlegg.

16 Tilgang på biogassressurser i Vestfold fra gjødsel Mørkegrønne plott: Fordeling av gjødselressurser i Vestfold Lysegrønne plott: Planlagt anlegg og omlastingsstasjon for matavfall

17 Tilgang på spredeareal for biorest i Vestfold

18 Biogass-ressurser innenfor ulike geografiske avstander fra planlagt anlegg Tilgang på biogassressurser fra gjødsel basert på gjødselfordeling Mengder innenfor Gult 10 km avstand Orange 20 km avstand Rødt 30 km avstand

gjødsel basert på gjødselfordeling Mengder innenfor

19 Spredeareal innenfor ulike geografiske avstander fra planlagt anlegg

20 Resultatene i tabellarisk form viser at planlagt lokalisering gir høy dekningsgrad Teoretisk energimengde gjødsel innenfor kjøreavstand (kwh) Prosentandel teoretisk energimengde nådd Ledig spredeareal innenfor kjøreavstand (dekar) Prosentandel spredeareale nådd innenfor kjøreavstand Avstand fra anlegg (km) % % % % % % Totalt % % Totalt i Vestfold

Prosentandel spredeareale nådd innenfor kjøreavstand Avstand fra anlegg (km) 10 2 165 487 17 % 32 520 10 % 20 6 422

21 Verdikjedemodell for biogass fra gjødsel og avfall

22 Verdikjede for biogass fra avfall og husdyrgjødsel Grovsortering lokalt Sortert avfall Transport på trailer Forbehandling/hygienisering Biosubstrat Husdyrgjødsel Transport tankbil Biogassproduksjon Rågass Oppgradering og distribusjon Biorest til gjødsel Rågass til industri, støttebrensel, el og varme Biogass til kjøretøy 22

23 Biogassmodell oppbygging kartlegging av utslipp og aktiviteter i hver fase for hvert substrat Storfegjødsel Grisegjødsel Matavfall Slakteriavfall 1. Lagring 2. Transport til anlegg 3. Forbehandling 4. Biogassproduksjon Biogass Biorest oppretting av parametere og fastsettning av basisverdier 6. Avvanning og videre behandling 7. Transport til lagring og lagring 8. Transport til brukssted og bruk (inkl spredning og vekstsesong) 10. Erstattes biorest (Jordforbedring sprodukt, torv) (Mineralgjødsel) 5. Oppgradering 9. Erstattes biogass (diesel eller naturgass) (annen energibærer: olje, elektrisitet, fjernvarmemiks)

24 Modelloppbygning økonomimodell Oppbygning

25 Foreløpige resultater for Vestfold 6 analyserte scenarier 1) Dagens håndtering av matavfall og husdyrgjødsel 2) Håndtering av matavfall og gjødsel om ca 5 år 3) Matavfall går til biogassproduksjon mens biorest komposteres og avvannes. Gjødsel brukes direkte (som scenario 2) 4) Matavfall går til biogassproduksjon og landbruket tar imot bioresten. Gjødsel brukes direkte (som scenario 2) 5) En andel av matavfallet (14500 tonn) og all gjødsel går til biogassproduksjon og landbruket tar i mot bioresten. 6) Både matavfall og husdyrgjødsel går til biogassproduksjon og landbruket tar imot bioresten

26 Resultater fra scenarioer for biogassproduksjon i Vestfold brutto klimanytte Lagring av biorest/gjødsel Oppgradering av biogass Biorest erstatter kunstgjødsel Biogass erstatter diesel

27 Resultater fra scenarioer for biogassproduksjon i Vestfold netto klimanytte Biogassalternativer

28 ForMat og Food Waste Prevention ForMat-prosjektet er et fire-årig næringslivsforankret prosjekt der et stort antall aktører langs verdikjeden samarbeider om kartlegging av og begrensning av det nyttbare matavfallet i Norge. Prosjektet finansiert av organisasjonene, Innovasjon Norge, Landbruks- og Matdepartementet og Miljøverndepartementet. Målet er å redusere matsvinnet med 25% innen utgangen av Forskningsprosjektet Food Waste Prevention er et fireårig prosjekt finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet, med Østfoldforskning, Nofima Mat og SIFO som samarbeidspartnere

29 Klimagassutslipp ved produksjon av og behandling av matsvinn i Norge det er 10 ganger bedre å forebygge! Klimagassutslipp fra matavfall i Norge Tonn klimagassutslipp per år , Klimagassutslipp fra produksjon av mat Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag Klimagassutslipp med biogassproduksjon fra matavfall (erstatter diesel til kjøretøy)

30 Oppsummering og konklusjoner Biogass har stort potensial som drivstoff for transportsektoren Store klima- og miljø-/helseforbedringer, spesielt i tettbebygde områder Nasjonal statistikk gir god oversikt over totalt potensial, men bør muligens oppdateres? Viktig med regionale analyser som viser praktisk tilgjengelig potensial, som grunnlag for dimensjonering og lokalisering av anlegg Trenger bedre erfaringstall fra norske biogassanlegg for å få bedre oversikt over gassutbytte, virkningsgrader og utslippsdata

31 Takk for oppmerksomheten! E-post: Mobile phone:

Like dokumenter

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse