Hvorfor kaster vi så mye mat?

Transkript

1 Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria og Zaneih Ansvarlig rettleder: Rune Sattler 1

2 Innhold Forord... 3 Hvorfor er det slik?... 4 Plan for undersøkelsen... 5 Samle inn opplysninger... 6 Hva sier ekspertene?... 6 Hvor mye mat kaster vi hjemme?... 6 Hvor mye kaster butikkene?... 7 Informasjon på Internett... 7 Hva tenker folk om kasting av mat?... 9 Tilbud og reklame Utgått på dato, like bra? Kasting av mat i 7B Dette har vi funnet ut Fortell til andre Vedlegg Vedlegg 1: Brev til ekspertene Vedlegg 2: Lekse til klassen, kasting av mat hjemme Vedlegg 3: Brev til butikkene Vedlegg 4: Informasjon vi fikk tilsendt fra mattilsynet Vedlegg 5: Spørreundersøkelse

3 Forord I slutten av september var forbruk og bærekraftig utvikling et tema i naturfag. Vi lærte om hva som skjer med avfallet når vi kaster det og om hvordan vi i dag bruker bedre måter å bli kvitt søppelet på enn for bare år siden. Det viste seg raskt at dette var et tema vi ble engasjert av. Vi så blant annet en filmsnutt om skrallere (folk som tar mat som butikkene har kastet) fra en artikkelserie i Aftenposten, og i en avisartikkel fant vi at det ble kastet hele tonn mat i Norge i løpet av et år. Klassen satte dermed i gang en idédugnad for å finne gode spørsmål som vi kunne forske på. Mange av spørsmålene delte seg inn i to grupper. Den ene handlet om muggsopp og om hvordan mat råtner, mens den andre gruppen handlet om kasting av mat. Vi bestemte oss til slutt for spørsmålet som flere hadde skrevet ned: Hvorfor kaster vi så mye mat? Vi ønsker også å få svar på hvordan vi kan kaste mindre mat siden dette vil føre til bærekraftig utvikling. Helt i starten av temaet så vi også en film om insekter som mat, og om hvordan vi i fremtiden kanskje må la insekter være en del av kostholdet fordi det er en mer bærekraftig måte å skaffe seg den maten en trenger. Akkurat dette fristet ikke klassen, og vi er åpne for hva vi ellers kan gjøre. Gjennom det vi så om skrallere ble vi opptatt av all maten som butikkene kaster. Men hvor mye av det vi kaster blir kastet i butikkene? Hvor blir maten ellers kastet? 3

4 Hvorfor er det slik? Vi satte opp følgende hypoteser: Hypotese 1 Butikken ønsker å tjene penger på oss, derfor er de opptatt av at de ikke skal gå tom for noen matvarer og kjøper for mye mat. Hypotese 2 Folk blir lokket av tilbud i butikkene, dermed kjøper vi for mye, særlig når vi ikke har handleliste. Alt som kjøpes blir dermed ikke spist fordi de tror maten ikke er spiselig etter «best før»-datoen har gått ut. Vi tror at dersom folk handler mindre mat, vil det også bli kastet mindre mat. Hypotese 3 Kanskje kaster folk også mat fordi de glemmer av at de har satt på steking/koking og ødelegger maten, eller de har laget for mye mat for å være sikker på å ha nok. 4

5 Plan for undersøkelsen a. Vi ønsker å ta kontakt med en ekspert. Hvorfor kjøper og kaster vi så mye mat? b. Vi ønsker å undersøke hjemme hvor mye mat vi kaster. c. Vi ønsker å spørre matbutikker om hvor mye de pleier å kaste i forhold til hvor mye de kjøper inn. d. Vi ønsker å søke på Internett om vi kan finne informasjon om kasting av mat i Norge. e. Vi ønsker å intervjue folk om hva de tenker om det å kaste mat. f. Vi ønsker å sjekke tilbudene til butikkene. Fører noen av tilbudene til at mat blir kastet? g. Vi ønsker å smake på og vurdere mat som har gått ut på dato sammenlignet med mat som ikke har gått ut på dato (kun «best før»). h. Vi vil sjekke ut hvor mye mat vi kaster selv i klasserommet i løpet av en uke. 5

6 Samle inn opplysninger Hva sier ekspertene? Vi har sendt et brev (vedlegg 1) til mattilsynet og en ekspert. Vi fikk ikke noe svar fra eksperten. Mattilsynet sendte oss et svar, der sto det at de ikke var de rette til å svare på spørsmålene vi har spurt om. De sier at vi heller må spør butikker, produsenter og forbrukere. De sendte også med et ark hvor vi kunne se merking og holdbarhet av matvarer (vedlegg 4). Hvor mye mat kaster vi hjemme? Vi har gitt ut lekser til alle i klassen (vedlegg 2) og ba dem veie matsøppelet i gram på slutten av dagen i fire dager en uke. Så plusset vi sammen alle summene for hver dag, deretter regnet vi at det var 18 personer i klassen + foreldre og søsken. Da ble det til sammen 71 personer. Vi delte totalvekten for hver dag på 71, og fant ut hvor mye hver person kastet hver dag i gjennomsnitt. Og så regnet vi ut hvor mye gram hver person kastet i gjennomsnitt på hver dag i en uke. Hver person kaster i gjennomsnitt 90 gram mat per dag. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71) =6370g I Gjennomsnitt per person: 89,7g Mandag ble det kastet mest brød og skall av banan, mango og mandarin Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6318 I gjennomsnitt per person: 89g Tirsdag ble det kastet av frukt og grønnsaker Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6094 I gjennomsnitt per person: 86g Onsdag ble det kastet mest av middag (poteter, kjøtt, pasta, pølse og komler) Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6843 I gjennomsnitt per person: 96g Torsdag ble det kastet mest av salat og pasta Altså om disse 71 personene kaster 90 gram hver i et helt år blir det 2332 kg. Om vi regner med hele Norge blir det over tonn. Og om hele verden kastet 90 gram sånn som oss i et helt år blir det nesten 230 millioner tonn! En ting vi oppdaget var at vi veide også mat som ikke kunne spises, som skall av frukt og eggeskall. Vi tenker at vi burde veid kun det som kunne spises. 6

7 Hvor mye kaster butikkene? Vi hadde plukket ut noen spørsmål som vi skulle gi til butikkene (vedlegg 3). Vi ønsket å sende det på e-post, men hverken oss eller læreren fant e-posten, så vi måtte sykle og gå til butikkene og gi dem brev. Vi ble tatt imot vennlig, og de sa at de skulle gi brevet til sjefen, og så hørte vi ikke mer fra butikkene. Senere fant vi e-post til to av butikkene og sendte brevet på nytt. Vi fikk ikke svar av noen av butikkene på Ålgård, heller ikke de to vi sendte e-post til senere. Hvorfor fikk vi ikke svar? Vi tror at det kan være fordi: o hvis noen finner ut hvor mye de kaster så slutter folk å handle der o de kaster mye. o det kan være fordi de hadde travelt o vi var barn o de glemte det o PC kunne gått i stykker o de kan ha kastet det med uhell. Informasjon på Internett På Internett fant vi ganske mye tall som fortalte hvor mye mat vi kaster i Norge: "25 % rett i søpla" av Ingunn Haraldsen på Forskning.no o 25 % av all mat som lages og pakkes inn går rett i søpla. o Det vi kaster i Norge i løpet av et år, kunne gitt mat nok til omtrent 5 millioner mennesker hvert år. o Hvert år kaster nordmenn omtrent tonn spiselig mat. o Aldersgruppen år kaster mest mat. o Vi kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønnsaker. o Matbutikkene kaster mest ferske bakervarer, hjemme er det melk og fløte nordmenn kaster mest av. Dette er en femtedel av matavfallet. Full handlevogn: Så mye mat kaster vi hvert år av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved østfoldforskning og professor II ved NMBU i Fredrikstad Blad o Hver nordmann kaster i gjennomsnitt en hel handlevogn med mat (51 kg) i løpet av et år. o 70 % av forbrukerne i aldersgruppen år sier at de kaster rømme og yoghurt fordi den har gått ut på dato. o Nordmenn kaster ca brød hver dag fra husholdninger, eller ca. 64 millioner brød hvert år. 7

8 "Se så mye mat du kaster" på VG forbruker o Til sammen kaster norske forbrukere tonn mat i året, mat for 13 milliarder kroner. o En gjennomsnittlig familie kan spare kroner i året ved å halvere matsvinnet sitt. o Dette er matvarene vi kaster mest av: Frukt og grønnsaker Gryte- og tallerkenrester Brød Annet Kjøtt og fisk Andre bakervarer Meieriprodukter 11,31 kg/innbygger pr år 10,25 kg/innbygger pr år 9,28 kg/innbygger pr år 5,5 kg/innbygger pr år 3,65 kg/innbygger pr år 3,52 kg/innbygger pr år 2,82 kg/innbygger pr år Men hvorfor er det slik? Vi fant også noen grunner til at det kastes så mye mat: "Ny rapport: -Opptil halvparten av verdens mat kastes" av Amund Aune Nilsen på NRK.no 10. Januar o De som går i butikken kommer bare til å kjøpe det fineste eplet eller de beste gulrøttene, så hvis en frukt eller grønnsak på en eller annen måte er misformet, eller noe har skjedd med den, kaster øyeblikkelig butikken den fordi ingen kommer til å kjøpe den uansett. o En av grunnene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Men bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene. Nå kan du kjøpe snål frukt for en billig penge Bergens Tidende 7. november o Vi bruker en ressurs (mat) som veldig ofte blir kastet. Og det er noen butikker som tror EU krever at maten må se pen ut. Men det er ikke fakta. Fakta er at nordmenn (forbrukere) har blitt fortalt og opplært at alt som er frukt og grønt, er perfekt. Så nordmenn (forbrukere) har blitt mer og mer kresne mot frukt og grønt, og butikkene har blitt mer og mer flinke til å ta bort morsomme og snåle frukter, som smaker minst like godt. 8

9 "25 % rett i søpla" av Ingunn Haraldsen på Forskning.no o Maten nå til dags blir pakket inn for familier med fire til fem personer, mens mange bor alene eller er deltidsforeldre. Hva tenker folk om kasting av mat? For å finne ut hvor mye mat folk kaster hadde vi en spørreundersøkelse og stilte følgende spørsmål: 1. Hvor ofte kaster du mat? 2. Hvorfor kaster du mat? 3. Det er ofte 3 for 2 tilbud i butikkene. Hvor ofte hender det at du har benyttet et slikt tilbud? 4. Bruker du handleliste? Vi var først nede på Ålgård Amfi og der intervjuet vi veldig få personer siden det var mange som ikke hadde tid og ikke hadde lyst. Der fikk vi ikke nok svar så det endte opp med at vi gikk til Coop Extra. Der fikk vi heller ikke mye svar. Derfor endte det med at vi brukte resten av klassen til å hjelpe ved å gi spørsmålene som hjemmelekse. Da måtte alle spørre 1 eller 2 voksne personer. Vi fikk nok svar til å fullføre skjemaet (vedlegg 5). Halvparten kastet mat hver dag, men det var mange av resten som kastet hver uke. Det var svært få som nesten aldri kastet mat. 9

10 Mange sier at de kaster mat når den ser, lukter eller smaker dårlig, men det var også en del som kastet maten når best før-datoen gikk ut. Ingen av de vi har spurt bruker 3 for 2 tilbud hver måned eller oftere. Dette synes vi er rart, hvorfor har butikkene disse tilbudene dersom ingen bruker dem? Kanskje burde vi spurt mange flere mennesker? 10

11 En del bruker handleliste, men det var også ganske mange som aldri eller bare av og til bruker handleliste. Det vil kanskje bli kastet litt mindre mat dersom vi planlegger bedre hva vi skal kjøpe på butikken for da kjøper du ikke mer enn det du trenger. Tilbud og reklame Tilbud er et lokkemiddel som butikkene bruker. Butikkene bruker tilbud for å selge mer. Målet er å få flere kunder. Derfor har de mengdetilbud, for eksempel 3 for 99 eller 40%. De har også 3 for 2, og har kjempebillig snop i løs vekt. Kjøtt er mye dyrere når det ikke er tilbud. Vi har undersøkt tilbud i kundeavisene til Rema 1000, Coop Mega, Joker, Kiwi og Coop Extra i uke 48. Vi har sett i disse kundeavisene fordi butikkene ligger på Ålgård. Kundeavisene fant vi på tiendeo.no. Vi har laget søylediagram for 3 for 2 tilbud. Det er spesielt dette vi har lett etter fordi vi tror at slike tilbud gjør at vi kaster mer mat. Søylediagrammet viser at Coop Extra skiller seg ut i forhold til de andre butikkene som ikke har like mange mengdetilbud. 11

12 Vi har lært at butikkene kjemper for å bli den billigste butikken og de prøver å få mer kunder, men vi har ikke funnet ut om dette gjør at vi kaster mer mat. Utgått på dato, like bra? Vi lagde pannekaker noen som hadde ingrediens som var gått ut på dato og andre som ikke hadde gått ut på dato. Tre grupper laget pannekaker med produkter som ikke har gått ut på dato, mens en gruppe laget pannekaker med egg som var gått to uker på dato og melk som var gått en dag på dato. Da lagde vi en blindtest som gikk ut på at vi skulle smake, lukte og se om hvilken melk som var gammel og som ikke var gått ut på dato, og hvilken pannekake som ikke var gått ut og som var gått ut. Vi skulle teste ut: 1. Hvordan pannekakene ser ut 2. Hvordan de lukter 3. Hvordan de smaker 4. Skrive hvilken av pannekakene vi tror er gått ut på dato 12

13 Etter hvert som vi laget pannekakene trodde vi at det skulle bli enkelt å kjenne forskjell på pannekakene. Læreren skrev A og B på melkekoppene og hvor pannekakene lå. Nå kunne vi ikke vite hva som var hva. Resultatene ble annerledes enn vi forventet og det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt. Det var mange som ikke kjente forskjell på pannekakene og melken. A B Vet ikke Melk Pannekaker A var de gamle ingredienser både på melk og pannekaker. Det smakte likt med pannekakene, men melken var det forskjell. På melken var det ganske mange som smakte forskjell, men noen kjente ingen og noen trodde at den som var gått ut var den som var normal pannekakene var det mer som ikke kjente forskjell og det var mer som tok feil enn som hadde rett. Etterpå satte vi to tallerkener med pannekaker på lærerrommet. Den ene var med pannekaker som hadde utgåtte ingredienser i seg og den andre hadde helt vanlige ingredienser for å se hvilket som ble raskest spist opp. Men alle ville smake på begge. De sa at de ikke smakte noe forskjell på pannekakene. Vi fant ut at de voksne var nysgjerrig og ville smake begge og finne forskjellen. 13

14 Kasting av mat i 7B Vi har eksperimentert om hvor mye vi kaster av mat i klassen vår. DAGER MATPAKKE, MATPAKKE, VEKT MATAVFALL FØR ETTER MANDAG 5708g 2454g 3254g 338g TIRSDAG 4590g 2351g 2239g 198g ONSDAG 4488g 1936g 2552g 552g TORSDAG 4796g 2210g 2586g 98g FREDAG 4660g 1955g 2705g 358g SUM= 24242g = 24,242kg 10906g = 10,906kg 13336g = 13,336kg 1544g 1,544kg Vi veide matpakken før og etter vi spiste, og subtraherte vekten før og vekten etter. Vekten er hva hele klassen har spist hver dag. Matavfallet er den maten vi har kastet, men noe av det er ikke spiselig for eksempel bananskrell, mandarinskrell osv. 14

15 Dette var det vi fikk til resultat: Vi har funnet ut at vi kaster 11,5% av matpakken i gjennomsnittet. I hele Norge kastes 25% av maten som blir laget/produsert. Dette viser at vi som klasse ikke er de som kaster mest av alle i Norge, men tallene var høye. På onsdagen kastet vi 21% av matpakkene vår. Den dagen fikk de elevene som har skolefrukt en frukt som ingen likte særlig godt, kaki, derfor ble det kastet mye mat den dagen. Dersom vi går ut i fra at vi kaster like mye i løpet av året, kaster vi i 7B 500 kg i løpet av ett år. Dersom vi går ut fra at alle klassene kaster like mye, kaster alle klassene på Ålgård skole til sammen ca. 9,5 tonn i løpet av 1 år. En stor elefantokse veier 6 tonn. Dette viser at til og med i klassen vår kastes det en del mat. 15

16 Dette har vi funnet ut Det vi har lært av dette prosjektet er at Norge kaster vanvittig mye mat, og tallene øker stadig. At vi kan spise mat utgått på dato visste vi, men det var utrolig kult å se at klassen vår ikke kjente forskjell når vi brukte ting gått ut på dato i matlaging. Vi har også lært at vi også kan få mindre søppel og spare tid og penger, tillegg til at vi tar vare på naturen, ved å kaste mindre spiselig mat. Vi må lære oss å kaste mindre mat, ellers blir verden ødelagt. Vi håper at dette prosjektet kan hjelpe til at vi heller gjenbruker gårsdagens rester til maten og tenker oss om to ganger før vi kaster den yoghurten utgått på dato. Vi har i hvert fall blitt mer bevisste på dette. I avisartikler har vi lært at den ferske maten som alle i Norge kaster på et år kan mette 5 millioner mennesker. Mye mat og drikke som er utgått "best før"-dato blir kastet rett i søpla. Vi lar være å lukte, se eller smake på den. Vi har lært at på skolen kaster vi også en del mat. Hele skolen vår kaster like mange kg som en hel elefant. Klassen undersøkte også hvor mye mat vi kaster hjemme, og det viste seg at vi kaster noe mat også der. Forsøket på å kontakte en ekspert og mattilsynet gikk ikke så bra. Eksperten hørte vi ikke noe fra, mattilsynet mente de ikke var de rette å stille disse spørsmålene. Kanskje skulle vi tatt kontakt med matfirmaer? Vi har lært gjennom avisartikler at dersom det er små feil på frukt og grønnsaker som ikke skal være der så kaster butikken maten. Vi fant ikke ut noe om butikkene fra butikkene selv, ingen av de syv butikken på Ålgård svarte da vi tok kontakt. Kanskje vi heller burde spurt om et intervju? Butikkene lokker folk med tilbud, og det er hard konkurranse mellom butikkene, men vi fant ingen sammenheng mellom reklamen og kasting av mat, selv om vi fremdeles mistenker at den kan få folk til å kjøpe mat som senere blir kastet. Vi testet pannekaker laget av ferske ingredienser og pannekaker laget av melk og egg gått ut på dato. Vi har lært at de fleste finner forskjellen på utgått melk og fersk melk, men pannekakene smakte likt, noe de voksne på skolen bekreftet. Ingen har blitt syk på grunn av maten. Spørreundersøkelsen var vanskelig, særlig fordi vi slet med å få voksne til å svare. Vi fikk noen svar til slutt, men kan ikke være sikre på hva vi har lært, fordi de voksnes svar er så forskjellig med andre tall vi har funnet. 16

17 For eksempel er det nesten ingen voksne som bruker 3 for 2-tilbud, men likevel bruker butikken dette. Vi har ikke funnet svar på de to første hypotesene, men ser at den tredje stemmer delvis. Vi fant også ut at det var andre grunner til at mat kastes hjemme, men mange sier at de kaster mat fordi de lager for mye eller er uheldig i matlagingen. Spørsmålet vi har arbeidet med er stort, og vi kunne gjort mye mer, men vi har funnet en del og har brukt mye tid på dette. Dersom vi skulle fortsatt med dette prosjektet, ville vi valgt et mindre spørsmål innenfor vårt område slik at vi hadde mindre ting å konsentrere oss om, for eksempel kun sett på butikkene (som vi ikke fant ut noe om), reklame eller kasting av mat på skolen. Fortell til andre Vi legger ut rapporten på minskole.no/algard, nettsida til Ålgård skole. Klassen ønsker også å lage en kul Powerpoint-presentasjon på fem minutter som skal vises frem for skolen og foreldre. På denne måten håper vi at også andre elever og voksne på skolen vil bli klar over problemet med kasting av mat og vite hvordan vi kan kaste mindre mat. 17

18 Vedlegg Vedlegg 1: Brev til ekspertene Hei, vi i 7B på Ålgård skole i Gjesdal, er med på et prosjekt i Nysgjerrigper. Nysgjerrigper.no er en nettside hvor de har forskjellige prosjekt som elever og lærere i barneskolen kan melde seg på. Det er ett prosjekt for hvert år og hvert prosjekt har et tema. Denne gangen er temaet mat og det valgte vi å være med på. Nysgjerrigper jobber for at barn og unge skal ta vare på sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi. De vil også vise til barn og unge at forskning er gøy. Prosjektet vårt handler om hvorfor det blir kastet så mye mat i samfunnet vårt. Hvordan kan vi stoppe folk å kjøpe alt for mye mat? 1. Hvorfor kaster vi så mye mat? 2. Hvordan kan vi klare å få folk til å unngå å kjøpe alt for mye mat? 3. Hvor mye mat kaster vi i løpet av et år i Norge? 4. Hvor blir maten kastet? Er det før den kommer til butikken, i butikken eller i hjemmene våres? 5. Flere kaster mat og drikke når best før datoen har gått ut, uten å lukte, smake eller se på det. Hvorfor er det blitt sånn? Er maten farlig å spise? For 7B Ålgård skole. Erik og Sebastian 18

19 Vedlegg 2: Lekse til klassen, kasting av mat hjemme 19

20 20

21 Vedlegg 3: Brev til butikkene MAT Vi er fra 7B på Ålgård skole. Vi har meldt oss på en konkurranse fra Nysgjerrigper (Norges forskningsråd). Oppgaven var knyttet til mat og dermed kom vi fram til at vi skulle ha om hvorfor vi kaster så mye mat. Vi tror at butikkene er noen av de som kaster mye og har derfor noen spørsmål til dere som vi håper at dere kan svare oss på. 1) Hvor viktig er det for butikken at en ikke går tom for en vare? 2) Hvilke matvarer går dere oftest tom for? 3) Hva slags matprodukt kaster dere mest av? 4) Dersom dere ikke kaster mat, hva gjør dere med maten som går ut på dato? 5) Kjøper dere mer mat når dere har tilbud på dem, og fører det til at dere må kaste mer mat? 6) Hvor mye mat kaster dere på en uke? Svaret kan sendes til 7B Ålgård skole Rettedalen Ålgård eller på e-post til kontaktlærer Rune Sattler, 21

22 Vedlegg 4: Informasjon vi fikk tilsendt fra mattilsynet 22

23 23

24 Vedlegg 5: Spørreundersøkelse Spørsmål a b c d e a b c d e f a b c d e a b c d Person 1 x x x x Person 2 x x x x Person 3 x x x x Person 4 x x x x Person 5 x x x x x Person 6 x x x x x x x Person 7 x x x x x x x x Person 8 x x x x Person 9 x x x x x Person 10 x x x x x x x Person 11 x x x x x Person 12 x x x x x x Person 13 x x x x Person 14 x x x x Person 15 x x x x Person 16 x x x x x Person 17 x x x Person 18 x x x x Person 19 x x x x Person 20 x x x x Person 21 x x x x x Person 22 x x x x x Person 23 x x x x Person 24 x x x x x Person 25 x x x x x Person 26 x x x x x x Person 27 x x x x x x x Person 28 x x x x x x x Person 29 x x x x Person 30 x x x x Person 31 x x x x x x x Person 32 x x x x x x x Antall