Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Transkript

1 Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

2 Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer Type 2 diabetes Kreft Hjerte/kar Overvekt

3 Dagens situasjon II Vektøkning: 9-åringer gikk opp 3,1 kg fra 1975 til åringer gikk opp 9,1 kg fra 1962 til 2000 Hvert femte barn i Oslo er overvektig Aftenposten 30.januar 2006

4 Hva kan endres i kostholdet? Mindre sukker og brus Mer grovt/helkorn Mer frukt og grønt Mer fisk Bruke sunne matoljer Mindre salt

5 Hva kan vi bidra med for å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunt?

6 Hvorfor ernæringsmerking? Hensikten er å legge til rette og gjøre det enklere for forbruker å velge sunne alternativer (tidsklemma og ulik kompetanse om matens innhold) Tilleggeffekt: Bidra til produktutvikling av sunnere produkter ved at produsenter ser seg tjent med at produktene oppfyller merkekravene slik at produktene kan merkes

7 Coop Norden Coop i Norge 1 mill. medlemmer 168 samvirkelag 1300 butikker ansatte 30,1 mrd. oms 24,6 % markedsandel Coop i Norden 5 mill. medlemmer 11 mill. kunder 3000 butikker ansatte 135 Sek mrd. oms. 28 % markedsandel

8 Vår visjon En bedre og tryggere hverdag gjennom lønnsomme, medlemseide butikker Helse er et viktig område for Coop å videreutvikle framover Felles nordisk Helse/sunn mat kampanje er igangsatt Vi skal tilrettelegge slik at våre kunder/medlemmer og ansatte i Coop, enklere kan ta sine valg mot en sunnere hverdag

9 Hva er Godt å vite? Coop sitt Godt å vite - program vil gi fakta og tips om kosthold og helse, og videre om mosjon, både til oss som jobber i Coop og våre kunder/medlemmer. Web Butikkmateriell Brosjyre

10 Tips om hvordan få barn til å spise F&G

11 - Tips om det du spiser

12

13 Varesikkerhet og helse Arbeide for å påvirke lovgivningen Samarbeide med myndigheter og leverandører Påvirke livsstilsfaktorer som ernæring, mosjon og fritidsaktiviteter i positiv retning gjennom opplysning, aktiviteter og varer i sortimentet som stimulerer til en sunnere livsstil

14 Ernæringsmerking Coop sendte høsten 2004 brev til Nordisk Ministerråd, hvor vi ber om at det utarbeides et felles nordisk merke for sunn mat jfr. merke for miljø - Svanen og for økologi Debio Vi ønsker at statlige myndigheter skal sette kriteriene og klare regler for hvordan merket skal benyttes

15 Type merking? Coop ønsker: Positiv og frivillig merking Felles merke for Norden og/eller EU Eget merke kun for Norge - ikke særlig aktuelt

16 Hvilke produktgrupper skal merkes? 1. Starte med de naturlig sunne matvarene 2. Det beste alternativ innenfor hver gruppe

17 Ansvarsfordeling produsenter, myndigheter, organisasjoner Coop mener myndighetene må sette kriteriene, men ha en god dialog med aktørene i verdikjeden Staten v/mattilsynet bør være kontrollorgan. De enkelte aktører i verdikjeden har også et selvstendig ansvar for kategorisering og kontroll

18 Hvem skal dekke kostnadene? Myndighetene må ha det økonomiske ansvaret for tilrettelegging og kontroll Kostnader som påløper i verdikjeden til merking av emballasje etc. er aktørenes ansvar. Det må være gratis å bruke merket

19 Hvordan kommunisere merket? Forbrukerne må få god tilgang til informasjon om merket, hva det betyr og hva det står for Myndighetene må ta sin del av ansvaret for dette Coop vil informere i sine kanaler til medlemmene, via butikk, coop.no, kjedeaviser, medlemsblad og det kan også bli aktuelt å benytte reklame/informasjon på TV

20 Svensk nøkkelhullsmerking Flere trinn mot målet om et nordisk/europeisk merke Coop er utålmodig og vil starte nå med å benytte det svenske nøkkelhullsmerket på emballasje for frukt og grønt Vi vil gå videre og benytte merket på egne merkevarer som tilfredsstiller merkekravene Ønskelig og svært positivt om norske produsenter og næringsmiddelindustri gjør samme for produkter som tilfredsstiller kravene

21 Innhold i nøkkelhullsmerking Hovedelementer 23 ulike produktgrupper som må ha en bra sammensetning når det gjelder innhold av fett, sukker, salt og kostfiber. Smaksmessig må produktene aksepteres av en stor gruppe konsumenter. På en enkel måte velge sunne produkter som kan bidra til gode matvaner og god helse. Gjøre det enklere å velge, et signal for magre eller fiberrike næringsmidler

22 Oppsummering Hvis myndighetene vil ha innflytelse på ernæringsmerking - må det handles nå klokken er fem på tolv!

23 Husk det man vil det får man til!