KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Rissa kommune Navn: Liv Heide Kontonummer: Adresse: Rådhusveien 13 Postnr.: 7100 Rissa Telefon: Mobiltelefon: E post: liv.heide@rissa.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Sør Trøndelag SØKNAD REFERANSENR.: 17S91D67 Klimasmart skolemat Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Dette Prosjektet har to mål: 1. Å redusere matsvinnet fra butikker og primærprodusenter gjennom å bruke matvarer og råvarer som ikke blir solgt, på grunn av dato eller fordi de er ukurante, til produksjon av skolemåltid. 2. Gjennom opplæring og aha opplevelser, gjøre elevene i stand til å vurdere hva slags mat man trygt kan spise, selv om den er ukurant eller har gått ut på dato. Prosjektet er et samarbeid mellom Fosenmat (næringslivet), Fosen Renovasjon(IKS), Frivilligsentralen og Rissa kommune (administrasjon, skole og NAV integrering og opplæring). Det skal lages avtaler med lokale kjøpmenn og deres kjedeledelse for å få tilgang på varer. Det skal lages avtale med bønder for leveranse av ukurante grønnsaker, poteter, egg mm. Det skal utarbeides en plan for mest mulig miljøvennlig transport av varene. Ungdomsrådet (elevrådsrepresentanter fra ungdomsskolen og videregående) skal være viktige deltakere i arbeidet.. Fagkompetanse på mattrygghet skal leies inn for å sikre at kun trygge matvarer blir brukt og for å bevisstgjøre elevene. Fagkompetanse på ernæring skal også kvalitetssikre at måltidene som blir servert har god ernæringsmessig kvalitet. Fosenmat skal være ansvarlig for produksjon av måltidene. Frivilligheten og NAV skal bidra med å hente varer og bistå i produksjonen. Ungdomsrådet og administrasjonen skal få avtaler på plass. Fosen Renovasjon skal ha fokus på matsvinn i og bidrar med informasjonsarbeid, økonomi og med å måle effekten av tiltaket. Erfaringene fra ForMat prosjektet skal brukes, blant annet skal de involverte leverandørene ta Formattesten ved start. Det skal også jobbes med å finne rutiner som minimerer matsvinnet i forbindelse med serveringen, eks. servering av små porsjoner, med mulighet for påfyll, bruk av rester til SFO og ungdomskafe. Tiltaket er blant annet motivert ut fra regjeringens mål om å redusere mengden mat som kastes i alle ledd i verdikjeden. Regjeringen har også satt fokus på viktigheten av frivilligheten for å skape gode lokalsamfunn. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 1 av 5

2 Tiltaket vil føre til mindre kasting av mat, noe som reduserer klimagassutslippene direkte. Det vil føre til redusert kasting i primærproduksjonen og fra matvarebutikkene i kommunen, og også føre til større bevissthet og dermed redusert matsvinn i hjemmene. Det er vanskelig å tallfeste utslippsreduksjonen, da det er vanskelig å vite hvor stor del av råvarene til måltidet som kommer fra potensielt matavfall. Potensialet for Rissa kommune med sine 830 elever dersom all maten blir laget av noe som ellers ville bli kastet er: 2,75 kg co2 ekv. per kg mat. 350 g mat per elev per måltid, 70 måltider per år. 70 måltider x 0,35 kg x 830 elever = kg mat x 2,75 kg co2 ekv. = kg co2 ekv. reduksjon per år i Rissa kommune. For potensiell reduksjon i hjemmene går vi ut fra Fosen Renovasjons mål om 2% reduksjon av matsvinnet per år. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Positive: Skoleelevene i Rissa vil få tilbud om et skolemåltid som har så lave råvarekostnader at det ikke er et spørsmål om økonomi som gjør om de velger det eller ikke. Dette er med på å utjevne sosiale forskjeller og gi økt mestring og trivsel på skolen. Elevene vil lære om ernæring og få bedre kosthold. Mindre kasting av mat i samfunnet vil bidra til bedre utnyttelse av de ressursene vi har. Negative: Det blir mer arbeidskrevende å produsere skolemåltidet. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Rissa kommune er allerede i gang med en samarbeidsmodell (kvadruppel heliks modell) der offentlig sektor, næringsliv og frivilligheten samarbeider om å tilby skolemåltid. Metoden Design Thinking blir brukt for å få god brukermedvirkning og til slutt et godt resultat. Erfaringer fra dette samarbeidet og denne arbeidsmåten vil være viktig å bygge videre på for å realisere prosjektet det søkes om penger til her. Det vil blant annet bli gjennomført hyppige evalueringer og påfølgende justeringer. Denne modellen er også aktuell innenfor andre områder i kommunen, for eksempel innen eldreomsorgen. Både bruk av denne modellen, og bruk av ukurante og utgåtte varer til produksjon av skolemåltid er å definere som nyskapende. Ved å også involvere toppledelsen i dagligvarekjedene, vil det være enklere for andre kommuner å få avtaler med sine lokale kjøpmenn om å bruke matvarer som er gått ut på dato til tilsvarende prosjekter. Prosjektet vil også gi en ny og alternativ avsetningskanal for ukurante varer fra landbruket. Mange kommuner vil gjerne i gang med skolemåltid, men prisen er en viktig og begrensende faktor. Råvareprisen på måltidet kan reduseres betraktelig på denne måten, dersom man i tillegg kobler dette med innsats fra frivillige og NAV for å produsere måltidet, vil prisen bli så lav at det er et alternativ for alle. Som læringsmodell kan det være bra å starte med en liten kommune, der mange forhold er mer oversiktlige og det er kortere beslutningsveg enn i de store by kommunene. Spredning av kunnskap om modellen planlegges gjennom avslutningsseminar, medieoppslag, KS konferansen og spredning av rapporten. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Tiltaket vil kunne registreres gjennom mindre avfall fra dagligvarebutikkene. ForMat testen vil være et nyttig verktøy for å få til dette. Det vil bli registrert hvor mye mat som blir brukt til skolemåltid av ulike råvarer, og hvor stort svinnet blir. Hvordan er søknaden politisk forankret? Søknaden er politisk forankret gjennom kommuneplanens samfunnsdel der Folkehelse, estetikk og miljø er Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 2 av 5

3 gjennomgående tema. I Guiden som er laget for å få planens intensjon ut i praksis er et av tiltakene redusert matsvinn. Denne er vedtatt i kommunestyret. Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Rissa kommune har nettopp kommet i gang med å tilby varmt skolemåltid to ganger per uke på den største skolen. Målet er at alle skolene etter hvert skal få dette tilbudet.skolemåltidet blir i dag produsert gjennom kvadrippel helix modellen, der det er et samarbeid mellom det offentlige, privat næringsliv og frivillighet. I praksis betyr dette at det er en kommersiell aktør som produserer hoveddelen av måltidet, mens frivillige og Nav Integrering og opplæring står for tilrettelegging, servering og opprydning. Det blir denne gruppa som skal eie og vedlikeholde tiltaket når det er gjennomført. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Erfaringene så langt med kvadrippel helix modellen er at det kreves mye kommunikasjon mellom aktørene og en person som er den kontinuitetsbærende for at dette skal fungere i starten. Rissa kommune har flere aktuelle personer med nødvendig kompetanse og erfaring til å ta denne rollen. Kostnaden til denne er beregnet til i prosjektåret, behovet for denne ressursen vil bli gradvis mindre, men en liten ressurs vil være nødvendig også i fortsettelsen. Denne er beregnet til ca per år. Denne vil etter hvert bli finansiert ved salg av skolemåltid. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Start august 2017 slutt på den praktiske delen til påske 2018, rutiner skal da være så godt innarbeidet at det er en naturlig del av skolematproduksjonen å implementere ukurante og utgåtte varer i måltidet. I perioden påske til sommer 2018 kan det være aktuelt å drive med formidling av erfaring fra prosjektet. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se vedlegg. Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: For at dette skal bli bra er det viktig at en person kan dedikeres til å drive prosjektet, det er også viktig å styrke prosjektet med kompetanse på mattrygghet og ernæring. Det vil kreve ekstra innsats av kokken å bruke den aktuelle typen varer. Dette har ikke Rissa kommune mulighet til å prioritere nå. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Kompetanse mattrygghet Kompetanse ernæring Organisering, koordinator Ekstra ressurs kokker Egeninnsats Frivilligsentralen Egeninnsats skole og ungdomsråd Egeninnsats NAV Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 3 av 5

4 Avslutningsseminar direkte utgifter Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Det er ikke helt nødvendig å leie inn ernæringskompetanse, men å gjøre det vil gjøre prosjektet mer seriøst, og det vil gi foreldrene trygghet i forhold til at ungene deres får ernæringsriktig mat. Det er heller ikke nødvendig å arrangere avslutningsseminar, men dette vil være bra for overføring til andre kommuner og for å formidlet hva man har lært av prosjektet. Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Ja Oppgi type midler, beløp og vilkår: Tilskudd på kr fra Fosen Renovasjon står under egne midler under finansiering av tiltak. Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Fremdriftsplan matsvinnprosjekt.xlsx (Gjennomføringsplan) Merknad: Forbehold om endringer i framdriftsplanen. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 4 av 5

5 [sign] Liv Heide for Rissa kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Klimasmart skolemat Side 5 av 5