Klimavennlige menyer i kommunal matservering

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Fredrikstad kommune Navn: Grete Rasmussen Kontonummer: Adresse: Postnr.: 1600 Telefon: Mobiltelefon: E post: [email protected] Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Østfold SØKNAD REFERANSENR.: 16S0469C Klimavennlige menyer i kommunal matservering Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Fredrikstad kommune ønsker å tilegne seg bedre kunnskap om hva som er de beste klimavalgene når organisasjonen kjøper inn matvarer. Vi ønsker også å få innblikk i hva virksomhetene i organisasjonen trenger av tilrettelegginger og kunnskap for å ta slike valg. For å skaffe oss denne kompetansen, ønsker vi å samarbeide med Asplan Viak og Østfoldforskning som har høy kompetanse innen LCA og livsløpstankegang. Prosjektet vil ha to hovedfaser som beskrives mer detaljert i vedlegget «Gjennomføringsplan»: 1. Kartlegging av klimafotavtrykk knyttet til innkjøp av mat og utvikling av verktøy For å kunne vurdere klimabidragene knyttet til matvareinnkjøp i Fredrikstad kommune skal det fremskaffes en oversikt fra kommunens matvareleverandører over mengdene av de ulike matvarekategoriene som kjøpes inn. Basert på de faktiske matinnkjøpene i Fredrikstad kommune og en litteraturgjennomgang av eksisterende livsløpsanalyser, skal klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og typiske klimareduserende tiltak beregnes. Ut fra resultatene av disse analysene skal det utvikles konkrete råd om hvilke typer matvarer kommunens virksomheter bør handle for å redusere klimafotavtrykket knyttet til mat. For å kunne følge med på utviklingen skal det utvikles et beregningsverktøy slik at kommunen kan følge med på utviklingen i en driftsfase. Verktøyet skal også inneholde en funksjonalitet som estimerer effekten av et utvalg tiltak. 2. Kartlegging av praktisk virkelighet og implementere tiltak Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 1 av 5

2 Denne fasen skal skje i samarbeid med et antall (ca. 8) virksomheter som representerer ulike virksomhetskategorier. I dialog med virksomhetene ønsker vi å: Identifisere barrierene for innføring av klimavennlig mat i virksomhetene og definere behovet for kunnskap og støtte hos innkjøperne i virksomhetene. Dette skal gjøres gjennom intervjuer med de innkjøpsansvarlige. Identifisere løsninger for å få til atferdsendring i virksomhetene som kan fungere i ulike virksomhetskategorier. Basert på resultatene fra intervjuene lages det en workshop hvor ideer og løsninger presenteres og evalueres. Basert på fase 1 og de de to punktene over skal det utarbeides materiell/verktøy/opplæringskonsept for å utløse atferdsendring/innkjøp av mindre klimabelastende matvarer. De beste ideene fra workshopen konkretiseres og opplegget testes ut i virksomhetene. Det vil kunne dreie seg om videosnutter, brosjyre, inspirasjonsbesøk/kurs for å utløse engasjement og atferdsendring. Det vil kunne være aktuelt å samarbeide med andre aktører, og bygge videre på allerede eksisterende verktøy/kursopplegg. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Klimafotavtrykket til mat som kjøpes til bruk i kommunale tjenester er estimert til tonn CO2 ekvivalenter totalt i Norge. Estimeringen er basert på en generell antagelse av snittet av matvareproduksjon ved hjelp av klimakost/kryssløpsanalyse. En klimafotavtrykksanalyse for 2015 utført av Asplan Viak for Fredrikstad kommune viser at 5 % av kommunens klimafotavtrykk er knyttet til matinnkjøp. For enkelte tjenestefunksjoner er andelen vesentlig høyere: For tjenestefunksjonen «253 Pleie, omsorg, hjelp, rehabilitering i institusjon» var andelen hele 28 % i Disse klimafotavtrykktallene er kryssløpsbaserte og således å betrakte som estimater. I prosjekt ønsker vi å beregne klimabidrag på en mer nøyaktig og detaljert måte med bruk av fysiske matvaredata kombinert med LCA baserte klimaintensiteter. Dette er nødvendig for å kunne vurdere utslippsreduksjoner av gjennomførte tiltak. Prosjektet vil gi reduksjon i klimagassutslippene gjennom endrede vaner i virksomhetene som deltar. Denne effekten kan ikke kvantifiseres nå, men gjennom prosjektet skal det utvikles verktøy for å beregne effekter. Erfaringen fra prosjektet skal i neste omgang spres til alle virksomheter som handler matvarer gjennom en strategi for mat og miljø som skal gjelde for hele Fredrikstad kommune. (Det er politisk vedtatt å lage en slik strategi, se senere punkt.) Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Vi antar at prosjektet kan ende opp med en høyere andel grønnsaker og mindre kjøtt. Dette vil kunne ha positive helseeffekter: Helsedirektoratet anbefaler å spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig. Slikt inntak vil bidra med viktige næringsstoffer og er vist blant annet å redusere risikoen for hjerte og karsykdom, diabetes og ulike kreftformer. Undersøkelser viser at kun % av voksne inntar anbefalt mengde grønnsaker. På befolkningsnivå vil man kunne oppnå helseeffekter ved å redusere inntaket av særlig rødt kjøtt og øke inntaket av grønnsaker. Det er også mulig at prosjektet ender opp med en høyere andel kortreiste innkjøp. Dette vil kunne ha positive gevinster for lokalt jordbruk og næringsutvikling. I en verden der det fortsatt finnes mennesker som sulter, har mer ressursvennlige spisevaner i vår del av verden også en etisk side. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 2 av 5

3 Vi vil anta at Fredrikstad kommunes virksomheter ikke skiller seg vesentlig fra tilsvarende virksomheter i andre kommuner. Dermed vil kunnskapen om innkjøpsprofilen knyttet til de ulike virksomhetenes matvarevalg, barrierer/hindringer, behov for støtte og hva skal til for å få til atferdsendring i virksomhetene være elementer som kan gjøre det enklere for andre kommuner å starte en tilsvarende prosess. Spredningen kan skje gjennom å dele materiell, kursopplegg og beregningsverktøyet som skal utvikles, samt dele fremgangsmåten vi planlegger å bruke. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Et av hovedelementene i prosjektet er å kvantifisere klimaeffekter: Kartlegging av nå situasjon og beregne klimafotavtrykk Det skal fremskaffes en oversikt på virksomhetsnivå fra kommunens matvareleverandører over mengdene av de ulike matvarekategoriene som kjøpes inn. Basert på disse faktiske matinnkjøpene og en litteraturgjennomgang av eksisterende livsløpsanalyser, med eventuelle tilpasninger for Fredrikstad, skal klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og typiske problemstillinger beregnes. Utvikle et enkelt beregningsverktøy For å kunne følge med på utviklingen skal det lages et enkelt beregningsverktøy slik at kommunen kan følge med på utviklingen i en driftsfase, både på virksomhets og aggregert nivå. Verktøyet skal også inneholde en funksjonalitet som estimerer effekten av et utvalg tiltak, som for eksempel effekten av «Kjøttfri mandag» og liknende. Verktøyet skal ikke gi virksomhetene merarbeid, og skal brukes på et overordnet administrativt nivå for å følge med på utviklingen over tid og danne grunnlaget for å iverksette målrettede tiltak. Resultatene skal kommuniseres til virksomhetene slik at også disse får mulighet for å følge med på egen utvikling. Hvordan er tiltaket politisk forankret? vedtok formannskapet i Fredrikstad kommune å lage en strategi for mat og miljø som tar et helhetlig perspektiv på kommunens matinnkjøp, se vedlagt protokoll fra møtet Behandler Formannskapet en sak om bevilgning av deler av Fredrikstad kommunes egenandel til prosjekt "Klimavennlige menyer i kommunal matservering". Vedlagt ligger rådmannens forslag med ordførers innstilling. Endelig protokoll ettersendes. Utover dette vedtaket er organisasjonen i gang med konkrete prosjekter knyttet til mat og klima: Fredrikstad kommune har innført Kjøttfri mandag i kantiner, barnehager, fritidsklubber og i faget Mat og helse, og starter opp et arbeid sammen med Østfoldforskning for å registrere matsvinn i 6 virksomheter. Begge tiltakene starter opp i juni Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Fredrikstad kommune skal eie og vedlikeholde tiltaket. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Når prosjektet avsluttes vil oppgavene primært dreie seg om å: Videreføre og implementere erfaringene fra prosjektet til resten av kommunens virksomheter. Dette Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 3 av 5

4 arbeidet vil forankres gjennom utarbeidelsen av Strategi for mat og miljø som er politisk bestilt. Årlig følge med på matinnkjøpene som foretas ved å få oversikter fra våre leverandører og benytte verktøyet som skal utvikles i prosjektet til å estimere klimagassfotavtrykket til de ulike virksomhetskategoriene. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Prosjektets fase 1 starter så raskt som mulig etter at tilsagn eventuelt blir gitt, ca. 1. oktober 2016 og ferdigstilles innen 1. februar 2017 slik at resultatene kan brukes i fase 2. Fase 2 vil gjennomføres ut kalenderåret Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Se vedlegg. Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Fredrikstad kommune vil uavhengig av økonomisk støtte jobbe for å redusere sitt klimafotavtrykk knyttet til mat. Men en støtte til dette prosjektet vil bidra til at vi kan gjøre dette på en bedre måte: Et samarbeid med kunnskapsmiljøene vil gjøre det mulig for oss å øke kvaliteten, bedre treffsikkerheten og definere de beste praktiske tiltakene. Det er ikke realistisk at et slikt samarbeid kan bli en del av kommunens budsjett dersom prosjektet ikke innvilges støtte. Økonomisk støtte gir kommunen mulighet til å utvikle materiell/kursopplegg og liknende for virksomhetene på et kvalitativt bedre nivå enn tilfellet ville vært uten støtte. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Beregne klimafotavtrykket for kommunens matinnkjøp og utvikle konkrete råd Utvikle beregningsverktøy Kartlegging hos virksomhetene: Barrierer/behov for kunnskap/støtte. Utvikling av materiell og kurs Kommunal egeninnstas arbeidstid (Se vedlagte økonomioversikt ) Kommunal egenfinansiering (Se vedlagte økonomioversikt) Total sum Finansiering Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 4 av 5

5 Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Det vil være vanskelig å nedskalere prosjektet ettersom det består av to faser som supplerer hverandre: Fase 1 utvikler kunnskapsgrunnlag, konkrete råd og beregningsverktøy, mens fase 2 skal sørge for implementeringen i virksomhetene slik at atferdsendring skjer. Dersom prosjektet tildeles mindre tilskudd enn omsøkt, vil Fredrikstad kommune måtte vurdere i fellesskap med samarbeidspartnerne Asplan Viak og Østfoldforskning om en av fasene kan kuttes ut. I hvert av de to scenariene vil vi miste en verdifull pilar for prosjektet. Vedlegg Politisk sak med ordførers innstilling.docx (Annet) Politisk vedtak Strategi for mat og miljø.docx (Annet) Larsen_Hogne_Nersund_CV.pdf (Annet) CV_Håvard Bergsdal.pdf (Annet) CV Hanne Møller eng 2015.pdf (Annet) Gjennomføringsplan.pdf (Gjennomføringsplan) Økonomioversikt.pdf (Økonomi/Finansiering) Merknad: Vedtaket etter formannskapets møte 23. juni ettersendes. (Se vedlegget "Politisk sak med ordførers innstilling") [sign] Grete Rasmussen for Fredrikstad kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Klimavennlige menyer i kommunal matservering Side 5 av 5