Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse
|
|
- Ina Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikke påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør- Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungicidr ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene. Innledning Tørråte i potet er en sjukdom som alle potetdyrkere er opptatt av å ha best mulig kontroll med. Grunnlaget for å velge en best mulig strategi for bekjempelse er at man har oppdatert kunnskap om organismen som fører til tørråte og alle aktuelle bekjempelsestiltak. Tørråtesoppen Phytophtora infestans er en organisme som har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene, noe som det har blitt fokusert på ved flere av de siste Plantemøtene (Hermansen et al. 2004). I forbindelse med et felles nordisk prosjekt (NorPhyt) har vi
2 428 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) undersøkt tørråtepopulasjonen fra 2003 (Hermansen et al. 2004). I 2004 har vi i tillegg spesielt undersøkt tørråteisolater fra Nord-Norge. Enkelte resultater fra disse undersøkelsene vil bli omtalt her. Varsling av tørråte er et hjelpemiddel til å sprøyte med fungicider ut fra behovet. I 2003 ble det satt i gang forsøk med nye strategier i denne forbindelse (Hermansen et al. 2004). Strategiforsøkene ble videreført i 2004 og en del resultater fra disse vil også bli presentert i denne artikkelen. Undersøkelser av tørråtepopulasjonen fra 2003 og 2004 I 2003 samlet forsøkringene inn tørråteinfiserte potetblad i ulike potetdistrikt i landet etter forespørsel fra Planteforsk Plantevernet. Dette arbeidet ble gjennomført i forbindelse med NorPhyt prosjektet (Hermansen et al. 2004). Vi fikk inn 519 prøver fra 124 potetfelt. Totalt ble 335 tørråteisolater testet for krysningstype. Av disse var 199 isolater krysningstype A1, 135 A2 og ett isolat var sannsynligvis selvfertilt. I 58 av feltene fant vi bare A1, i 31 felt bare A2 og i 30 felt ble begge krysningstyper påvist. Krysningstype A2 ble ikke påvist i prøver fra Nord Norge og relativt få A2 isolater ble funnet i Trøndelag. Isolater fra 75 ulike felt ble nærmere undersøkt for sensitivitet overfor fungicidene metalaksyl og propamokarb av finske kollegaer. Testene foregikk ved bruk av bladskiver flytende i ulike konsentrasjoner av fungicidene. Resistente isolat mot metalaksyl (vekst ved 100 ppm metalaksyl) ble bare funnet i 9 felt (12 % av feltene); 2 av 22 undersøkte felt i Hedmark, 1 av 11 i Oppland, 1 av 8 i Vestfold, 1 av 7 i Rogaland, 2 av 7 i Nord-Trøndelag og i 2 av 5 felt i Troms. I 12 andre felt (16 %) var det noe redusert sensitivitet mot metalaksyl. Det ble ikke påvist resistens mot propamokarb (vekst ved 1000 ppm propamokarb) i noen av feltene. Testene viste imidlertid at i 24 av de 75 feltene var det isolater som vokste ved 100 ppm propamokarb. Dette gjaldt felt i fra Rogaland, Aust Agder, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Femti tørråteisolater fra 50 ulike felt i landet er også undersøkt med genetiske markører. Det er benyttet en relativt ny type markører, såkalte SSR eller mikrosatelitter (Cooke & Lees 2004). Resultatene fra testene er ikke ferdig analysert, men foreløpige data viser at det er stor genetisk variasjon blant de undersøkte isolatene. I 2004 har vi analysert tørråteprøver, innsendt fra ulike forsøksringer i Nord- Norge, fra 18 potetfelt i Troms og 4 felt i Nordland. Fra disse feltene er 110 isolater testet for krysningstype, og 108 av disse var av type A1. Tre av isolatene var selvfertile.
3 429 Strategiforsøk mot tørråte i 2004 Materiale og metoder Forsøksfelt ble lagt ut ved 6 lokaliteter i Sør- og Midt-Norge (Jæren forsøksring, Vestfold forsøksring, Forsøksringen SørØst, Hedmark forsøksring, Solør- Odal forsøksring og Stjørdal og omegn forsøksring). Følgende forsøksledd inngikk i planen: 1. Kontroll-ubehandla 2. Rutinesprøyting: 1/1 fungicid, 10 dagers intervall 3. Sprøyting etter Internett varsling A (Førsunds modell) a) 4. Sprøyting etter varsel B (Lang fuktperiode og Førsunds temperaturkriterier) b) 5. Sprøyting etter varsel C (Lang fuktperiode Skimmelstyring ) c) 6. Ukentlig sprøyting med dynamisk d) a) Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser (Førsunds modell) eller etter en dag har passert med varsel etter Førsunds modell. b) Varsel B innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og Førsunds temperaturkriterier er oppfylt. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. c) Varsel C innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og bruk av Skimmelstyring (Hansen et al. 2003). Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. d) Fast 7 dagers intervall og dynamisk (1/2, 3/4 eller 1/1 ) avhengig av smittepress, vekst, varsler og vær. I alle feltene ble Shirlan (fluazinam) benyttet, og 30 ml/daa ble satt til 1/1 fungicid. Førsøksplanen var et ordinært blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Feltene ble sprøytet med Norsprøyta, bortsett fra på Særheim (Jæren forsøksring) hvor en spesialkonstruert traktormontert sprøyte ble benyttet. Væskemengde var 40 l/daa. Følgende sorter ble benyttet i forsøkene: Asterix, Saturna, Folva, Peik og Beate (Tabell 1). Feltstyrerne graderte tørråte på riset flere ganger gjennom sesongen. I tillegg ble 5 av feltene inspisert og gradert av personell fra Planteforsk Plantevernet i slutten av vekstsesongen. Det ble tatt ut en 5 kg s knollprøve fra hver forsøksrute som ble sendt til Planteforsk Plantevernet for analyse, inkludert vurdering av tørråte.
4 430 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater Det ble angrep av tørråte på riset i alle de 6 feltene. På Særheim ble det påvist tørråte i forsøksfeltet første gang 22. juli. I Rygge, Solør og Stjørdal startet angrepet i forsøksfeltene 5-9. august, mens i Stokke og Moelv ble ikke tørråte registrert før 31. august. I feltene i Rygge, Moelv og Stokke var det svake angrep i ubehandla ruter (ca 1 % eller lavere tørråteangrep i riset på slutten av sesongen). I feltene i Stjørdal og Solør var det henholdsvis 11,5 % og 55 % angrep i riset i kontrollen ved risdrepingstidspunktet. På Særheim var alt riset dødt på grunn av tørråte på slutten av sesongen (Tabell 1). Antall rutinesprøytinger (ledd 2) varierte fra 4-7 og antall varselsprøytinger varierte fra 3-5. I ledd hvor ukentlige sprøytinger skulle gjennomføres ble det behandlet fra 5-8 ganger (Tabell 1). I feltene i Stokke, Solør, Stjørdal og Særheim det ble påvist sikre forskjeller i tørråteangrep mellom de ulike forsøksleddene, mens i feltet i Rygge og Moelv var det ingen signifikante forskjeller (Tabell 1). Det var kun sikre forskjeller i tørråte på riset mellom kontroll (ubehandla) og behandlingsledd i feltene i Stokke, Solør og Stjørdal. På Særheim var det også signifikante forskjeller i risangrep mellom de ulike varslingsleddene, hvor sprøyting etter varsel A (Førsunds modell) medførte klart mer tørråte enn etter de andre behandlingsleddene. Det var på slutten av sesongen denne modellen ikke slo ut, og medførte en færre sprøyting enn de andre behandlingsleddene. Tørråte ble påvist på knoller fra alle forsøksfeltene, men det ble ikke sikre forskjeller mellom ulike forsøksledd (Tabell 1). Det var få sikre avslingsutslag i forsøkene. Kun på Særheim var det signifikant mer avling og tørrstoffprosent i behandla ruter enn i kontrollen. I dette feltet var det også størst andel små knoller i ubehandla ruter. I feltet i Solør var det høyere andel knoller i fraksjonen mm i ubehandla ruter enn der det var sprøyta. Det var imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingsleddene i noen av feltene. Bruk av ukentlig dynamisk med fungicid førte til lavere kjemikalieforbruk enn 10 dagers intervall med full i 4 av feltene, mens i 2 av feltene ble det brukt mer kjemikalier. Sprøyting etter en av varslingsmodellene førte til lavere kjemikalieforbruk enn rutinesprøyting (behandling ved faste datoer) i alle felt, men dette var ikke alltid tilfelle for alle varslingsleddene (Tabell 1).
5 431 Tabell 1. Data om sort, begynnende tørråteangrep, akkumulert risikoverdi (AVR), fungicidbehandlinger og prosent tørråte i ris og knoller i 6 strategifelt mot tørråte i potet 2004 Lokalitet, Ledd Dato første Dato siste Antall Forbruk Tørråte Tørråte Sort, beh. beh. sprøytinger av (%) (%) (dato for fungicid i riset i beg. (Shirlan ved risdr. knoller angrep) ml/daa) Solør Kontroll ,0 b 5,5 Asterix, 10 d intervall 16/7 16/ ,4 a 6,9 (9/8) Varsel A 20/7 18/ ,6 a 4,7 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,0 a 2,7 19/7 Varsel C 16/7 23/ ,2 a 4,3 Ukentlig dyn. 16/7 16/ ,0 a 1,3 Rygge, Kontroll ,1 11,6 Saturna, 10 d intervall 8/7 20/ ,3 0,5 (5/8) Varsel A 22/7 27/ ,8 3,4 AVR 150: Varsel B 15/7 24/ ,4 2,0 11/7 Varsel C 15/7 24/ ,4 7,0 Ukentlig dyn. 8/7 26/ ,1 0,0 Stjørdal, Kontroll ,5 b 2,4 Asterix, 10 d intervall 15/7 16/ ,0 a 2,5 (6/8) Varsel A 20/7 18/ ,1 a 0,6 AVR 150: Varsel B 20/7 20/ ,1 a 1,2 11/7 Varsel C 20/7 18/ ,0 a 2,8 Ukentlig dyn. 15/7 20/ ,0 a 1,4 Særheim, Kontroll c 1,7 Folva, 10 d intervall 8/7 24/ ,9 a 1,1 (22/7) Varsel A 8/7 17/ ,5 b 0,5 AVR 150: Varsel B 8/7 24/ ,4 a 1,6 8/7 Varsel C 8/7 24/ ,0 a 0,5 Ukentlig dyn. 8/7 24/ ,6 a 0,6 Moelv, Kontroll ,2 0,0 Peik, 10 d intervall 29/6 27/ ,0 0,8 (31/8) Varsel A 20/7 27/ ,1 0,0 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,1 0,0 2/8 Varsel C 20/7 27/ ,1 1,3 Ukentlig dyn. 20/7 25/ ,0 0,0 Stokke, Kontroll ,0 b 0,7 Beate, 10 d intervall 16/7 26/ ,1 a 0,4 (31/8) Varsel A 16/7 27/ ,1 a 0,0 AVR 150: Varsel B 16/7 27/ ,1 a 0,0 19/7 Varsel C 16/7 27/ ,0 a 3,5 Ukentlig dyn. 16/7 27/ ,0 a 0,0 Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD 5 %). Det var ikke signifikante forskjeller i prosent knollinfeksjoner.
6 432 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Diskusjon og konklusjon Tørråtepopulasjonen Undersøkelsene av isolater fra 2003 bekrefter resultatene fra tidligere studier av tørråtepopulasjonen i Norge i siste halvdel av 1990 tallet som konkluderer at denne er svært variabel både i fenotype og genotype (Brurberg et al. 1999, Hermansen et al. 2000). Begge krysningstyper (A1 og A2) er vanlig i Sør-Norge og medfører dermed et potensial for kjønna formering og dannelse av hvilesporer. Frekvensen av A2 er relativt lav i Trøndelag. I Nord-Norge har vi foreløpig ikke påvist A2, selv om mer enn hundre isolater er testet fra denne landsdelen i Vi fant imidlertid noen isolater som ser ut til å være selvfertile. Hvilken praktisk betydning slike isolater vil ha for den genetiske variasjonen er uklart. Resultatene av undersøkelsene av metalaksyl-sensitivitet blant tørråteisolatene tyder på at andelen av resistente isolater er sterkt redusert i forhold til tidligere år. Testene som er benyttet kan imidlertid underestimere resistensnivået noe i forhold til in vitro testene som er brukt i Norge tidligere. Metalaksyl har imidlertid mistet sin godkjenning mot tørråte i Norge med siste bruksår for Epok (metalaksyl-m + fluazinam) i Resistens mot propamokarb er ikke påvist i Norge, men det er funnet noen få resistente individer i Sverige og Finland (Asko Hannukkala, personlig med.). Det var imidlertid 32 % av de norske isolatene som vokste ved 100 ppm propamokarb. Sviktende effekt av Tattoo (propamokarb + mankozeb) er ikke rapportert i praksis, men resultatene gir et varsko om at en ikke bør benytte propamokarb ukritisk ved etablerte tørråteangrep. Strategiforsøkene Utviklingsmulighetene for tørråte var mindre gunstig ved mange lokaliteter i 2004 enn de foregående årene. Angrepene startet seinere, og det var relativt få varsler. Resultatene viste som tidligere år at en kan spare fungicider ved å behandle etter andre regler enn rutinesprøyting med full soppmiddel. Forsøkene i 2004 gav ingen klare svar på at nye varslingsmodeller generelt er bedre enn dagens varslingsmodell i VIPS. I feltet på Særheim var det imidlertid sikkert bedre effekt av behandling etter nye varslingskriterier. Man sparte derimot ikke mengde fungicid i forhold til rutinesprøyting på grunn av mange varsler (gunstig tørråteklima) ved denne lokaliteten. Forsøkene viste at dersom en har bestemt seg for å ha dekning av soppmiddel på plantene hele den potensielle tørråtesesongen (fra slutten av juni til høsting) kan man velge alternative strategier som kan redusere fungicidforbru-
7 433 ket. Ukentlige sprøytinger med dynamisk sparte kjemikalier sammenlignet med bruk av full hver 10. dag i 4 av 6 tilfeller. En slik strategi krever imidlertid mange sprøytinger og dermed merarbeid. Resistensen mot tørråte i sortene er et viktig kriterium for valg av strategi mot tørråte. Under det moderate smittepresset vi hadde i 2004 var det selv i relativ tørråtesvake sorter (risresistens) som Asterix mulig å spare sprøytinger ved behandling etter varsel. Forsøkene med nye varslingsmodeller og strategier vil fortsett i Referanser Brurberg, M.B., Hannukkala, A. & Hermansen, A Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG57. Mycological Research 103(12): Cook, D.E.L. & Lees, A.K Markers, old and new, for examining Phytophthora infestans diversity. Plant Pathology 53: Hansen, J.G., Thysen, I., Nielsen, B.J., Bødker, L. & Hansen, H Udvikling av Skimmelstyring for bekæmpelse av kartoffelskimmel. 20. Danske Planteværnskonference. DJF rapport. Markbrug nr. 89: Hermansen, A., Hannukkala, A. Hafskjold, R. & Brurberg, M.B Variation in populations of Phytophthora infestans in Finland and Norway: mating type, metalaxyl resistance and virulence. Plant Pathology 49: Hermansen, A., Nærstad, R., Nordskog, B., Brurberg, MB. & Le, VH Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater. Grønn kunnskap 8 (2):
Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater
A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 1 Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no
DetaljerTørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009
Tørråte i potet Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Planteverndag i potet 17. juni 2009 Disposisjon Symptomer Tørråtesoppen noe nytt? Bekjempelse Hva kostet tørråte? Sprøytestrategi - diskusjonspunkter
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerVekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg
DetaljerTørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010
Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010 Tor Anton Guren Norsk Landbruksrådgiving SørØst 1 Nors Landbruksrådgiving SørØst Biologi Sporangier Zoosporer Hvilesporer 2 Klimakrav for tørråtesoppen Sporedanning:
DetaljerNytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet
Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet Arne Hermansen og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Potetmøte, Huggenes 24.november 2009 Tørråte Symptomer (oppfrisking) Tørråtesoppens klimakrav
DetaljerBedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
DetaljerNytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011
Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette
DetaljerPotettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse
Potettørråte Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Forebyggende Kurativt Tørråte livssyklus Oosporer spirer i våt jord Genetisk
DetaljerTørråte i potet, 2013
Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerVekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere
444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren
DetaljerBlight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater
321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2011
Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerNytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap
Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
Detaljer«Kålbladskimmelprosjektet»
«Kålbladskimmelprosjektet» Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2009.
Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerPDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerSikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge
Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) 2006-2010 Rapport
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerSikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge
Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) 2006-2010 Rapport
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2019
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2017
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2015
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerPotet. Foto: Per J. Møllerhagen
Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerVarslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerNye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet
228 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet Arne Hermansen 1) / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad 1) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2016
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerNytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.
Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerResultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen
Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2018
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerValg av tørråtemidler 2009
Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerRevus Erik Høstmælingen
Revus 2009 Erik Høstmælingen Potet Mandipropamid 250g/l Dosering 60ml / daa Tomat 60ml/daa Salat 60ml/daa 2 Hvor virker REVUS i Phytophthora infestans livsyklus direkte sporangiespiring cystospore spiring
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 5 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerInfluensaovervåking , uke 7
Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerInformasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016
Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerPlantevern. Foto: Lars T. Havstad
Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2
DetaljerSertifisert settepotetavl i Norge
Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for
DetaljerPotet. Foto: Per Y. Steinsholt
Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerRedusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet
Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste
DetaljerInfluensaovervåking , uke 6
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerModeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre
Modeller for varsling av mykotoksiner i norsk havre Anne-Grete Roer Hjelkrem Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse Arbeidsgruppe Ingerd S Hofgaard NIBIO
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
Detaljer