Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Transkript

1 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Rapport fra 2008 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Forord Prosjektet Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway er finansiert for perioden 2006 til Prosjektet innebærer epidemiologiske studier av bladskimmel i løk, agurk og salat, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. Arbeidet med bladskimmel i salat ble startet i 2001, mens bladskimmel i løk og agurk ble innlemmet i et forprosjekt i Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt til at vi har fått gjennomført mye arbeid også i Ved Bioforsk Plantehelse har Vinh Hong Le arbeidet med varsling, smitting av plantemateriale, forsøk i klimakammer og oppfølging av feltforsøket i Ås. Ragnhild Nærstad har bidratt ved beregning av varsler, mens Jafar Razzaghian har lett etter oosporer og talt sporer i mikroskop. May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed og Grete Lund har arbeidet med utvikling av PCR metodikken og testet sporeprøver med hjelp av PCR. May Bente har også vært med å skrive om dette arbeidet i rapporten. Tor Håkon Sivertsen har bidratt i forbindelse med trajektoriene. Andrew Dobson har sørget for anlegging, oppfølging og sprøyting av salatfeltet i Ås, og tilleggsplantinger av vårløk og agurk, mens Kjell Wærnhus hjalp til med sprøyting av salatfeltet i Ås i en hektisk ferietid. I tillegg hadde vi god hjelp av vår franske sommerhjelp, Benoit Copin, som registrerte angrep av bladskimmel i salatfeltet i Ås og har talt sporer i mikroskop. Vi ønsker også å rette en stor takk til ringledere og assistenter i Lier og omegn forsøksring, GA-FA Vestfold, Jæren forsøksring og Forsøksringen Sørøst som har gjort en omfattende jobb med gjennomføring av feltforsøk og registrering av bladskimmel i flere kulturer. Vi retter også en stor takk til Amund Huseby, Kristin Stenersen og Jens E. Kase som har stilt forsøksfelt og planter til rådighet i prosjektet. Uten praktisk og økonomisk støtte fra dyrkergruppene i salat, løk og agurk er ikke prosjektet mulig å gjennomføre. Denne rapporten omtaler aktivitetene i prosjektet i Ås, 18. mars 2009 Arne Hermansen Berit Nordskog 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat... 5 Materialer og metoder... 5 Resultater og diskusjon... 7 Konklusjon Fungicidforsøk mot agurkbladskimmel og bladflekker i agurk Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel Fangst av sporer i sporefeller Døgnvariasjon i sporefangst Forekomst av sporer fra ulike arter av bladskimmel Trajektorier Klimakammerforsøk Oosporer Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Rapportering, informasjon og veiledning for brukere Brukerrettede formidlingstiltak Forskningsformidling

4 Sammendrag Bladskimmel kan forekomme i mange kulturer, og det er ofte vanskelig å forutse både forekomst og utbredelse av denne sjukdommen. Bladskimmel er en fellesbetegnelse for en rekke arter innen en gruppe av sopplignende patogener, og hver art er svært spesialisert med få vertplanter. I 2008 ble det gjennomført feltforsøk med varslingsmodeller og ulike fungicider mot bladskimmel i agurk, salat og vårløk. Det ble også kartlagt utbredelse av bladskimmel i disse kulturene i ulike distrikt. Salatbladskimmel medførte noen problemer i salatproduksjonen i Buskerud, mens det ikke ble påvist angrep i Rogaland, Østfold og Vestfold i I feltforsøk hadde Aliette og Resistim god effekt mot salatbladskimmel i Ås, mens det var dårlig effekt av disse midlene i Lier. Sprøyting etter varsel viste at antall behandlinger med Aliette kunne reduseres fra fem til en uten at det medførte større angrep av salatbladskimmel. Behandling med Previcur før planting hadde ingen effekt mot angrep av salatbladskimmel som utviklet seg en til to uker etter planting. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Previcur kan ha effekt dersom det allerede er etablerte angrep i nærliggende åker. Agurkbladskimmel ble påvist i Østfold og i Akershus (Ås) i 2008, mens det ikke ble registrert angrep av agurkbladskimmel i andre områder i I feltforsøk hadde Acrobat, Aliette, Revus og Previcure Energy signifikant effekt mot agurkbladskimmel sammenlignet med ubehandlet kontroll. Det var svakt angrep av bladflekker i forsøksfeltet og resultatene fra 2008 var derfor usikre for denne sjukdommen. Ved sammenligning av sporer fanget i sporefelle og varsler om infeksjonsrisiko for agurkbladskimmel kom det frem at det er behov for en mer eksakt varslingsmodell for beregning av sporeproduksjon og infeksjon av agurkbladskimmel. Løkbladskimmel ble påvist i Vestfold og Buskerud i 2008, mens det ikke ble rapportert om noen funn i Østfold og Rogaland. I feltforsøk ble to modeller for varsling av infeksjonsperioder for løkbladskimmel testet i et felt med vårløk. Begge modellene ga varsler som stemte godt overens med fangst av sporer i forsøksfeltet, men Downcast var noe bedre (85 % korrekte varsler) enn MA (77 % korrekte varsler) i forsøksperioden. Til tross for smitting med løkbladskimmel i forsøksfeltet var det svært ujevnt angrep i forsøksrutene og ingen behandlinger med fungicider hadde signifikant bedre effekt enn ubehandlet kontroll. Det ble ikke påvist oosporer i noen av prøvene som ble tatt ut fra blader av salat, løk og agurk med angrep av bladskimmel. Det har så langt ikke lykkes å videreføre forsøk med agurk- og løkbladskimmel i klimakammer. Det gjenstår en del arbeid med analyse av resultater fra sporefeller, jordprøver og beregning av trajektorier for sesongen

5 Innledning Bladskimmel har de siste årene fått økt betydning og utgjør nå et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. I løk, salat og agurk forårsaker bladskimmelsopper hovedsakelig skade på blader, og kan i visse tilfeller føre til total ødeleggelse av avlingen. Dette gjelder spesielt i salat og vårløk hvor bladene er salgsvaren. I andre grønnsakkulturer kan bladskimmelsoppene medføre avlingsreduksjon, redusert kvalitet og lagringsevne. Selv om sjukdom forårsaket av bladskimmel har vært kjent i en årrekke i Norge har det sjelden medført store problemer for mange dyrkere. Det økende skadeomfanget som har forekommet de siste årene tyder på at det nå er større smittepress enn tidligere. For å kunne bekjempe disse sjukdommene er det viktig å ha god kunnskap om soppenes epidemiologi og samtidig ha tilgang til effektive fungicider. Et viktig verktøy i kampen mot bladskimmel er varslingsmodeller som kan indikere når spredning og infeksjon av soppene forekommer, og dermed når det er mest effektivt å sprøyte. Slik kan en oppnå optimal effekt av fungicider samtidig som unødvendig bruk av plantevernmidler unngås. Hovedmålet med prosjektet er å oppnå en effektiv og bærekraftig produksjon av norsk løk, salat og agurk gjennom utvikling av varslingssystemer for bladskimmel. 4

6 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat Varslingsmodeller basert på klimadata er et nyttig hjelpemiddel for å finne beste tidspunkt for sprøyting mot skadegjørere i salatåkeren. En varslingsmodell for spredning og infeksjon av salatbladskimmel (Modell-Analys) har vært testet i norske salatfelt siden For å validere varslingsmodellen ble det i 2005, 2006 og 2007 brukt sporefeller for å undersøke når det finnes sporer av salatbladskimmel i lufta, og dermed også når sporer dannes og slippes fri. I 2008 ble valideringsforsøkene videreført, inkludert utplassering av sporefeller. Materialer og metoder Feltforsøkene ble som i 2005, 2006 og 2007 utført av Lier og omegn forsøksring hos feltvert Huseby Gård og av Bioforsk Plantehelse i Ås. Det ble satt ut sporefeller i begge forsøksfeltene. Forsøksplan, plassering og smitting Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Detaljer om de ulike forsøksleddene er angitt i Tabell 1. I begge forsøksfelt ble det brukt isbergsalat Brandon som har svak resistens mot salatbladskimmel (BL 1-16). Forsøksfeltene ble plantet på plast med fire rader per seng, planteavstand 40 cm og radavstand 30 cm. Begge forsøksfelt ble plantet 15. juli og avsluttet ved normalt høstetidspunkt, henholdsvis 1. september i Lier og 8. september i Ås. Feltene ble ikke høstet. Feltet i Lier var avhenging av naturlig smitte av salatbladskimmel. I Ås ble planter i smitterader rundt feltet og mellom rutene smittet med salatbladskimmel dagen før planting og inkubert ved 100 % RF og 15 ºC påfølgende natt. Isolatet som ble brukt til smitting stammer fra Lier i Tabell 1. Forsøksplan for varslingsforsøk i isbergsalat i Lier og Ås Forsøksledd Sprøyteintervall Handelsprep. pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet - 2. Previcur N Før utplanting 120 ml 3. Previcur N + Aliette 80 WG Før utplanting, 7 dager 120 ml g 4. Aliette 80 WG 7 dager 300 g 5. Aliette 80 WG 10 dager 300 g 6. Aliette 80 WG MA 300 g 7. Aliette 80 WG MA, utsatt sprøytestart* 300 g 8. Resistim 7 dager 250 ml 9. Resistim Vanlig praksis** 250 ml * Første sprøyting gjennomføres umiddelbart ved første funn av salatbladskimmel i området, deretter behandles det ved varsel i MA (Modell-Analys). ** Vanlig praksis ved bruk av Resistim: To behandlinger med to ukers mellomrom. Første behandling to uker etter planting. I Ås ble Previcur N vannet ut i pluggbrettene (5 l per m 2 ) i forkant av planting av ledd 2 og 3, mens tilsvarende forsøksledd ble behandlet med Previcur tre dager etter planting i Lier. Det ble vannet ut en dose tilsvarende 8 ml væske per plante i Lier. I ledd med faste intervall ble første sprøyting utført 7 dager etter utplanting. Varslingsleddene ble sprøytet ved første varsel etter utplanting og deretter ved første varsel etter at beskyttelsesperioden gikk ut. Det ble beregnet 7 dager beskyttelsesperiode. Siste behandling i alle ledd var senest 14 dager før høsting. Begge felt ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa. Dysetrykk 1,5-2 bar i Ås og 2,5 bar i Lier. Varslingsmodellen Varsler om infeksjonsrisiko for salatbladskimmel ble gitt etter en revidert versjon av varslingsmodellen Modell-Analys (MA). Kriterier for varsel var som følger: 5

7 Sporulering: Relativ luftfuktighet (UM) 93% minst 4 timer når det er mørkt, dvs globalstråling (Q 0 ) < 25. Sporespredning og infeksjon: o Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen (fra soloppgang, Q 0 > 25) eller påfølgende natt (BTG 48 min/time) Mislykket infeksjon: Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere). (BTG 10 min) I forsøkene ble risikovurderingen foretatt manuelt ut fra historiske klimadata i Ås, mens varsler gitt i VIPS ble brukt i Lier. Det ble ikke brukt værprognoser ved utarbeiding av varsler. Klimadata ble hentet inn fra klimastasjoner i Lier og Åsbakken. Registrering Fra planting til høsting ble det hver uke registrert angrepsgrad av salatbladskimmel på 20 planter sentralt i hver forsøksrute (Figur 1). Graderingene ble gjort etter EPPOs retningslinjer, med en vurdering av prosentvis angrep på de eldste bladene. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Figur 1. Registrering av salatbladskimmel i forsøksfeltet på Kirkejordet i Ås. Benoit Copin vurderer prosentvis angrep på de eldste bladene på 20 planter sentralt i hver forsøksrute. Foto: Vinh Hong Le Sporefeller Det ble satt ut Burkard sporefeller i salatfeltene i Ås og Lier. Sporefellene består av en trommel med tape som monteres på en klokke inni fella. Tapen settes inn med en blanding av vaselin og parafin for å sørge for at sporene klistres til tapen. En vifte suger luft inn gjennom en smal slisse like foran tapen. Etter 7 dager har trommelen rotert til startpunktet og den byttes med en ny trommel med ren tape. I forsøksfeltet i Ås ble det satt ut en sporefelle som stod i feltet fra 15. juli til 16. september. I Lier stod sporefella i feltet fra 18. juli til 3. september. Tape fra sporefellene ble klippet i lengder tilsvarende et døgn og montert på objektglass. Antall sporer per time ble registrert ved å telle i mikroskop ved 200x forstørrelse. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler i salatfeltet på Ås (se mer om dette lenger bak i rapporten). 6

8 Resultater og diskusjon Angrep av salatbladskimmel I Lier ble årets første funn av salatbladskimmel gjort i dette forsøksfeltet den 15. august. Smitten spredte seg forholdsvis jevnt i feltet, og økte kraftig frem mot avslutning av feltet den 1. september. Det var imidlertid en del planter som ikke fikk angrep i flere av rutene i gjentak 2. Disse plantene skilte seg fra resten av feltet ved at de var mindre og tidligere ferdige, og det er grunn til å tro at en annen sort var blandet inn i forsøksfeltet. Forsøksrutene 203 til 209 er derfor utelatt ved analyse av resultatene. I Ås var det synlig sporulering i smittede planter 28. juli, to uker etter smitting. Smitten spredte seg jevnt i feltet, men det tok noe tid før det gikk på. Ved siste registrering den 8. september var det kraftig angrep i feltet. Varsling og effekt av sprøytetider I Lier gikk det ut totalt 14 varsler om infeksjonsfare i perioden 15. juli til 1. september (Figur 2). Det var få varsler de første tre ukene etter planting. I siste halvdel av forsøksperioden gikk det ut forholdsvis mange varsler med få dagers mellomrom. I Ås gikk det ut totalt 17 varsler om fare for infeksjon av salatbladskimmel i perioden 15. juli til 8. september (Figur 2). I tillegg til enkeltstående varsler var det tre perioder som skilte seg ut med svært gunstige forhold for bladskimmel. I disse periodene var det varsel flere dager på rad. Disse periodene var i midten og slutten av august, og i begynnelsen av september. Dette stemmer godt overens med tidspunktet for når angrepet i forsøksfeltet begynte å akselerere. Juli August September Lier MA VIPS MA r r r MA utsatt start r Rutine 7d < < < < < Rutine 10d n n n Resistim 14 d r r Juli August September Ås MA spor MA inf MA r r r r MA utsatt start r r r r Rutine 7d < < < < < < Rutine 10d n n n n Resistim 14 d r r Moderat til høy infeksjonsrisiko innen første døgn etter sporedanning Sporer er dannet Lav infeksjonsrisiko Beskyttelsesperiode etter forrige sprøyting Første funn av salatbladskimmel i feltet Første funn av salatbladskimmel i smitterader rundt feltet MA spor - Modell-Analys sporulering MA inf - Modell-Analys infeksjonsrisiko MA VIPS - varsler gitt i VIPS ( Figur 2. Sprøytetider sett i forhold til varsler i perioden fra planting til høsting av forsøksfeltene med salatbladskimmel i Lier og Ås I Lier ble varsler gitt automatisk i VIPS, mens varslene ble manuelt beregnet i Ås. I Ås er det derfor vist både sporuleringsperioder og infeksjonsperioder. Det ble sprøytet seks ganger med Aliette i rutineledd med 7 dager intervall og fire ganger i rutineledd med 10 dager intervall i Ås. I Lier ble det sprøytet henholdsvis fem og tre ganger i disse leddene (Figur 2). I Ås var det signifikant bedre effekt av Aliette med 7 dager intervall enn med 10 dager intervall. En medvirkende årsak til denne forskjellen kan skyldes at siste behandling med 7 dager intervall ble gjennomført fem dager senere enn siste behandling med 10 dager intervall. I Lier var det imidlertid ingen forskjell i effekten av Aliette med ulikt behandlingsintervall til tross for at siste behandling med 7 dager intervall ble gjennomført en uke etter siste behandling med 10 dager intervall. Det ble altså ikke oppnådd bedre effekt med kortere behandlingsintervall og flere behandlinger i Lier, mens det i Ås er usikkert om resultatet ved siste registrering kan tilskrives kortere behandlingsintervall eller tidspunkt for siste behandling. Den siste behandlingen av rutineledd med 7 dager intervall i Ås var svært gunstig i forhold til en periode med varsler 23. til 26. august, og dette kan ha vært en medvirkende årsak til forskjellen i effekt mot bladskimmel ved siste registrering den 8. september. Varslingsleddet med oppstart like etter planting (ledd 6) ble behandlet tre ganger i Lier og fire ganger i Ås. I Lier ble første behandling gjennomført 22. juli, en uke etter planting, mens det i Ås 7

9 ble sprøytet første gang 21. juli, seks dager etter planting. Det var gått ut varsel om sporulering denne dagen, men første varsel om infeksjonsfare var ikke før tre dager senere (24. juli). Behandling etter varsel ga samme effekt som rutinebehandling med 7 og 10 dager intervall i Lier, samtidig som to behandlinger ble spart sammenlignet med 7 dagers rutinebehandling. I Ås var det ingen forskjell i effekt mellom ledd behandlet med 10 dager intervall og varslingsledd, mens 7 dager intervall ga noe bedre effekt. Varslingsledd og 10 dager intervall hadde like mange behandlinger og også sammenfallende sprøytetidspunkt ved siste behandling i Ås. Behandling i varslingsledd med utsatt sprøytestart (ledd 7) var sammenfallende med vanlig varslingsledd i Ås siden det var synlig angrep i smittede planter ved første sprøyting etter varsel. Det ble derfor ingen forskjeller mellom disse leddene i Ås. I Lier ble varslingsledd med utsatt sprøytestart sprøytet umiddelbart etter funn av bladskimmel den 15. august. Salaten var da kommet så langt at det ikke var rom for flere behandlinger i dette leddet før høsting. Likevel ble det oppnådd samme effekt som ved rutinebehandling med opptil fem behandlinger. Dette viser at behandlinger som ble gjennomført før angrepet var synlig var unødvendige. Effekt av fungicider Til tross for forholdsvis mye angrep av salatbladskimmel i alle ledd i Lier (Figur 3) var det signifikant lavere angrepsgrad i ledd behandlet med Aliette sammenlignet med Resistim, Previcur før utplanting og ubehandlet kontroll ved siste registrering 1. september. Det var omtrent samme angrepsgrad i alle ledd behandlet med Aliette uavhengig av sprøytetider og antall behandlinger. I Ås var det imidlertid signifikant mindre angrep i ledd behandlet med Aliette og Resistim med 7 dagers intervall enn i noen av de andre forsøksleddene ved siste registrering 8. september (Figur 4). Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur Previcur/Aliette 7 dager Aliette 7 dager Aliette 10 dager Aliette MA Aliette MA, utsatt sprøytestart Resistim 7 dager Resistim 2 uker Lier jul. 22. jul. 29. jul. 5. aug. Dato 12. aug. 19. aug. 26. aug. Figur 3. Utvikling av angrep av salatbladskimmel i ulike forsøksledd i feltforsøket i Lier fra planting 15. juli til avslutning av forsøket 1. september Behandling med Previcur i forkant av planting hadde ingen effekt sammenlignet med ubehandlet kontroll. I Ås gikk angrepet på noe senere i ledd behandlet med Previcur før utplanting enn i ubehandlet kontroll, men denne forskjellen var ikke synlig ved siste behandling. Det var heller ikke bedre effekt av Previcur i forkant av rutinebehandling med Aliette sammenlignet med kun bruk av Aliette. Det kan likevel ikke utelukkes at Previcur kan ha effekt mot salatbladskimmel dersom smitte kommer inn like før eller etter planting. Aliette hadde generelt dårlig effekt i Lier, mens det i Ås var signifikant bedre effekt av alle behandlinger med Aliette enn ubehandlet kontroll, samtidig som 7 dager intervall ga bedre resultat enn 10 dager intervall og varslingsledd. 8

10 Rutinemessig behandling med Resistim med 7 dagers intervall hadde god effekt mot salatbladskimmel (Figur 5), og hadde tilsvarende effekt som Aliette i Ås. I Lier kunne imidlertid ikke ledd behandlet med Resistim skilles fra ubehandlet kontroll ved siste registrering. Behandling med 14 dager intervall hadde ingen effekt mot salatbladskimmel i noen av forsøksfeltene. Det har ikke tidligere vært observert så dårlig effekt av Resistim, og det er grunn til å mistenke at det kan forekomme isolater av salatbladskimmel som har utviklet resistens mot virkestoffet i Resistim i Lier. Virkemåten til Resistim er den samme som for Aliette, og mistanken om resistens støttes av at også Aliette hadde dårligere effekt enn forventet i dette feltet. Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur Previcur/Aliette 7 dager Aliette 7 dager Aliette 10 dager Aliette MA Aliette MA, utsatt sprøytestart Resistim 7 dager Resistim 2 uker Ås jul. 22. jul. 29. jul. 5. aug. 12. aug. Dato Figur 4. Utvikling av angrep av salatbladskimmel i ulike forsøksledd i feltforsøket i Ås fra planting 15. juli til avslutning av forsøket 8. september aug. 26. aug. 2. sep. 9. sep. Figur 5. Det var tydelig forskjell mellom ulike behandlinger i salatfeltet i Ås den 2. september Ubehandlet kontroll til venstre, salat behandlet med Resistim hver 7. dag til høyre. Foto: Vinh Hong Le. Sporefeller I Lier var det første funnet av sporer i sporefella den 17. august, to dager etter at de første symptomene på angrep av salatbladskimmel ble registrert i forsøksfeltet (Figur 6). Det gikk ut mange varsler i denne perioden og antall sporer som ble fanget i sporefella passer godt overens med angrepsgrad i kontrollrutene i forsøksfeltet. Det er ikke noen klar sammenheng mellom varsler og sporeslipp, men trolig kan flere av toppene med sporefangst forklares i forhold til at gamle sporer 9

11 virvles opp eller kommer ned igjen fra luftmassene. Spesielt sporer som fanges om natta kan være sporer som kommer fra luft. Dette kommer i tillegg til slipp av nydannede sporer på formiddagen. Antall sporer per l luft Lier 2008 Sporer pr l luft Angrepsgrad i felt Varsel om sporulering Dato Figur 6. Antall Bremia lactucae sporer per liter luft (gjennomsnitt per time) fanget i en Burkard volumetric sporefelle, og angrepsgrad (basert på sporulering) i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet i salat i Lier for perioden 18. juli til 3. september Varsler om gunstige forhold for sporulering er basert på historiske klimadata fra Lier. I Ås ble de første sporene fanget i sporefella 21. juli, seks dager etter smitting av planter mellom forsøksrutene og i utkanten av forsøket. Dette stemmer godt overens med første varsel etter smitting. De første angrepene i smittede planter ble observert først en uke senere (28. august), noe som tyder på at den første sporuleringen trolig var beskjeden og vanskelig å observere. Det første virkelig store sporeslippet ble fanget i sporefella 21. august (Figur 7). Dette kom etter en forholdsvis lang periode med mange varsler, og noen dager etter at de første angrepene var observert i kontrollrutene i forsøksfeltet. Etter dette ble det registrert fangst av sporer nesten daglig. Det var liten sammenheng mellom dager med sporeslipp og varsler om sporulering i henhold til klimadata fra Åsbakken i dette forsøksfeltet. Det var også liten sammenheng mellom antall sporer fanget i sporefella og registrert angrepsgrad i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet. Dette skiller seg fra observasjoner i Lier i 2008 og fra tilsvarende forsøk i tidligere år Angrepsgrad (%) Antall sporer per l luft Ås 2008 Sporer pr l luft Angrepsgsgrad i felt Varsel om sporulering Dato Figur 7. Antall Bremia lactucae sporer per liter luft (gjennomsnitt per time) fanget i en Burkard volumetric sporefelle, og angrepsgrad i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet i salat i Ås fra 15. juli til 16. september Varsler om gunstige forhold for sporulering er basert på historiske klimadata fra Åsbakken. En grundig gjennomgang av klimadata sett i forhold til tidspunkter for sporeslipp vil bli gjennomført i forbindelse med en planlagt vitenskapelig publikasjon Angrepsgrad (%) 10

12 Konklusjon Det var kraftige angrep av salatbladskimmel i ubehandlet kontroll ved avslutning av begge forsøksfelt. Det gikk ut flest varsler om infeksjonsperioder i siste halvdel av forsøksperioden, noe som stemte godt overens med utviklingen av angrep i feltene. Både Aliette og Resistim hadde god effekt mot salatbladskimmel i Ås. I Lier hadde både Resistim og Aliette dårlig effekt. Dette kan tyde på at det er i ferd med å utvikle seg en populasjon av salatbladskimmel som er resistent mot disse midlene i Lier. Det må imidlertid gjennomføres flere forsøk før vi kan slå fast om dette er tilfelle. Sprøyting etter varsel viste at antall behandlinger med Aliette kunne reduseres fra fem til en, selv om effekten av Aliette generelt var dårlig i Lier. I Ås var det best effekt av 7 dagers rutinebehandling med Aliette og Resistim, selv om dette trolig kan tilskrives tidspunkt for siste behandling heller enn antall behandlinger. Behandling med Previcur før planting hadde ingen effekt mot angrep av salatbladskimmel som utviklet seg en til to uker etter planting. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Previcur kan ha effekt dersom det allerede er etablerte angrep i nærliggende åker. 11

13 Fungicidforsøk mot agurkbladskimmel og bladflekker i agurk Et feltforsøk med utprøving av fungicider som kan være aktuelle mot ulike sjukdommer i agurk ble lagt ut i Rygge. I tillegg til rutinesprøyting ble det tatt med et varslingsledd for å se om det kan være hensiktsmessig å bruke en varslingsmodell for beregning av sprøytetidspunkt mot agurkbladskimmel. Tilsvarende feltforsøk med mange av de samme fungicidene har vært gjennomført i samme område i 2005, 2006 og Materialer og metoder Feltforsøket ble gjennomført av Forsøksringen SørØst hos feltvert Jens E. Kase i Rygge. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 2. Forsøksfeltet ble plantet 9. juni og var dekket med duk frem til 18. juli. Feltet ble ikke høstet. Tabell 2. Forsøksplan for fungicidforsøk mot agurkbladskimmel og bladflekker i frilandsagurk i Forsøksledd Virksomt stoff Sprøyteintervall Handelsprep. pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg Rutine 1) 300 g 3. Rovral 75 WG Iprodion 750 g/kg Rutine 75 g 4. Signum Pyraclostrobin 6,7 % + nicobifen 26,7 % Rutine 100 g 5. Amistar Azoxystrobin 250 g/l Rutine 100 ml 6. Acrobat WG Dimetomorf 90 g/kg + mankozeb 600 g/kg Rutine 200 g 7. Revus 250SC Mandipropamid 250 g/l Rutine 40 ml 8. Previcure Energy Propamokarb + fosetylat Rutine 250 ml 9. Fluopyram 500 SC Fluopyram 500 g/l Rutine 60 ml 10. Resistim Plantestyrkende Rutine 250 ml 11. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 2) Varsel 300 g 1) Første sprøyting ble gjennomført ved fjerning av duk og deretter rutinemessig hver 10. dag. 2) Ved funn av agurkbladskimmel i nærliggende områder sprøytes det etter varsel. Varsler gis fra Bioforsk på og telefon. 7 dager beskyttelsesperiode. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa, totalt seks ganger i rutineledd og tre ganger i varslingsleddet (ledd 11). Det ble brukt et dysetrykk på 3 bar. Varsling Varsler om infeksjonsrisiko for agurkbladskimmel ble utarbeidet i perioden 14. august til 5. september. Varsler ble gitt på grunnlag av varslingsmodellen DOWNCAST som er utviklet for løkbladskimmel (Peronospora destructor). De originale kriteriene for modellen er fulgt med unntak av at det ikke ble tatt hensyn til nedbør. En detaljert beskrivelse av modellen er gitt i prosjektrapporten fra forprosjektet i Varsler ble utarbeidet manuelt ved Bioforsk Plantehelse på grunnlag av historiske klimadata fra Rygge og Tomb. Sprøyting ble gjort på grunnlag av varsler fra Rygge, mens Tomb fungerte som backup. Registrering Ukentlige registreringer av andel angrepet plantemasse med bladflekker og bladskimmel ble gjennomført fra 28. juli og frem til 5. september, mens prosentvis andel av friskt ris ble registrert i perioden 18. august til 12. september. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Korrelasjonsanalyse mellom andel friskt ris, andel bladflekker og agurkbladskimmel ble beregnet ved hjelp av Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) i Minitab. 12

14 Sporefeller Det ble satt ut en Burkard sporefelle i forsøksfeltet. Sporefella var av samme type som beskrevet for varslingsforsøk i salat og stod ute fra 14. august til 12. september. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler nær agurkfeltet i perioden 23. juli til 10. september (se mer om dette lenger bak i rapporten). Resultater og diskusjon Angrep av agurkbladflekk var jevnt fordelt i feltet ved første registrering 10 dager etter at duken ble fjernet, mens de første symptomene på agurkbladskimmel ble registrert den 18. august. Bladflekker Generelt var det svært lite angrep av bladflekker i forsøksfeltet, med knappe 5 % angrep i ubehandlet kontroll og liten utvikling i løpet av forsøksperioden (Figur 8). Det ble registrert noe større angrep i ubehandlet kontroll enn i forsøksledd behandlet med fungicider, men det var generelt lite angrep på bladene. Til tross for lav angrepsgrad i alle forsøksruter var det statistisk signifikante forskjeller mellom behandlingene ved registrering 28.7., 18.8., og 5.9. Av de prøvde midlene hadde Rovral, Signum, Amistar, Fluopyram og Resistim signifikant bedre effekt enn ubehandlet kontroll og rutinebehandling med Aliette, mens Revus, Previcure Energy og Acrobat kom i en mellomstilling sammen med varslingsleddet med Aliette ved siste registrering 5.9. Det var imidlertid ikke forventet effekt av Aliette, Previcure Energy, Revus og det plantestyrkende preparatet Resistim, da dette er midler som har spesifikk virkning mot bladskimmel og ikke mot sopp som forårsaker bladflekker. Angrepsgrad (%) Bladflekker Dato Kontroll Aliette 80 WG Rovral 75 WG Signum Amistar Acrobat WG Revus 250SC Previcure energy Fluopyram 500 SC Resisitim Aliette 80 WG, varsel Figur 8. Utvikling av bladflekker, angitt som prosentvis angrepet plantemasse, i frilandsagurk Servus i feltforsøk i Rygge fra 28. juli til 5. september Forskjellene i angrepsgrad av bladflekker kan trolig tilskrives noe tilfeldig variasjon ved registrering. Ved vurdering av prosentvis angrepet plantemasse er det vanskelig å beregne eksakt prosentandel av bladene som viser symptomer på bladflekker. I dette forsøket var det under en prosent forskjell i angrepsgrad mellom de ulike behandlingene, og forskjellene i effekten mellom de prøvde fungicidene i dette forsøksfeltet er derfor usikker. Den første registreringen av bladflekker var ikke samkjørt med tidligere innarbeidet vurderingsmåte og avviker derfor noe fra øvrige registreringer i feltet. Den relative forskjellen mellom behandlingene skal likevel være riktig Agurkbladskimmel Angrep av agurkbladskimmel utviklet seg raskt i perioden 26. august til 5. september (Figur 9). Den 5. september var det signifikant mindre angrep i ledd behandlet med Acrobat, Aliette, Revus og Previcure Energy sammenlignet med ubehandlet kontroll. Fluopyram, Amistar, Rovral, Signum og 13

15 Resistim hadde ingen effekt. Det var overraskende at Resistim ikke hadde effekt siden dette plantestyrkende midlet inneholder samme virkestoff som Aliette Bladskimmel Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Rovral 75 WG Signum Amistar Acrobat WG Revus 250SC Previcure energy Fluopyram 500 SC Resisitim Aliette 80 WG, varsel Dato Figur 9. Utvikling av agurkbladskimmel i feltforsøket i frilandsagurk Servus i Rygge fra duken ble tatt av 18. juli og frem til 5. september Utviklingen av sjukdom i feltet frem mot 12.september er også vurdert i forhold til nedvisning av riset, angitt som prosent friskt ris (Figur 10). Det var vanskelig å vurdere hva som var årsak til nedvisning mot slutten av sesongen. Det var imidlertid signifikant negativ korrelasjon mellom angrepsgrad av bladskimmel og friskt ris den 5. september (r = -0,947, P < 0.005), mens det ikke var negativ korrelasjon mellom andel friskt ris og bladflekker samme dato. Vi kan derfor konkludere med at det kraftige angrepet av bladskimmel hadde stor innvirkning på nedvisning av bladverket i dette forsøksfeltet Friskt ris (%) Kontroll Aliette 80 WG Rovral 75 WG Signum Amistar Acrobat WG Revus 250SC Previcure energy Fluopyram 500 SC Resisitim Aliette 80 WG, varsel Dato Figur 10. Andel friskt ris i forsøksfeltet i perioden 18. august til 12. september 2008 i frilandsagurk Servus i Rygge. Varsling Beregning av varsler for infeksjonsfare av agurkbladskimmel ble igangsatt ved første funn av agurkbladskimmel i Østfold den 13. august. Varslingsleddet ble sprøytet umiddelbart samme dag, og 14

16 deretter to ganger til. Sammenlignet med rutinebehandling med Aliette hvor det ble sprøytet totalt fem ganger var det ikke signifikant forskjell i effekt mot bladskimmel mellom disse to forsøksleddene ved noen registreringer (Figur 11). Dette viser at det i forsøksfeltet var tilstrekkelig å starte behandling når det var konstatert smittefare i regionen, til tross for at Aliette har hovedsakelig forebyggende virkning mot bladskimmel. 70 Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Aliette 80 WG, varsel Første funn av agurkbladskimmel i regionen Første funn av agurkbladskimmel i forsøksfeltet Figur 11. Angrep av bladskimmel i ubehandlet kontroll og forsøksledd behandlet med Aliette rutinemessig hver 10. dag og ved varsel. Behandlingstider er angitt for rutineledd (rosa ruter) og varslingsledd (grønne ruter). Dager med varsel om fare for infeksjon av agurkbladskimmel i perioden 13. august til 4. september er vist som røde ruter under figuren Dato Sporefeller Noen få sporer ble fanget i sporefella ved agurkfeltet den 14. august, to dager etter observert angrep i Østfold (Figur 12). Agurkbladskimmel har en latenstid på 4 til 12 dager, og det er dermed mulig at sporer som kom inn i åkeren 14. august har medført synlig angrep allerede fire dager senere. Det er også mulig at smitte kan ha kommet inn i feltet før sporefella ble igangsatt. Når resultatene fra multi-vial sporefella er klare vil vi kunne kontrollere dette. Den første virkelige toppen med sporer ble fanget 22. august, fire dager etter første funn av bladskimmel i feltet. Dette gjenspeiler at det var sporeproduksjon nær sporefella fra dette tidspunktet. Antall sporer per l luft Sporer pr l luft Angrepsgrad i forsøksfelt Varsel om infeksjonsrisiko Dato Figur 12. Antall sporer per liter luft, gjennomsnitt per time, fanget i en Burkard volumetric sporefelle og angrepsgrad i ubehandlet kontroll i agurkfeltet i Rygge i perioden 14. august til 11. september Varsler om infeksjonsrisiko for agurkbladskimmel er beregnet for klimastasjonen på Rygge i perioden 14. august til 4. september Angrepsgrad (%) 15

17 Det var dårlig sammenheng mellom beregnede varsler og topper av frislipte sporer i agurkfeltet (Figur 12). Den modellen som ble brukt i dette forsøket er laget for løkbladskimmel (Peronospora destructor), og det kan se ut til at denne modellen ikke er egnet for agurkbladskimmel. En nærmere vurdering av kriteriene for sporeproduksjon i agurkbladskimmel er nødvendig for å forbedre varslene i forhold til reell sporeproduksjon. Konklusjon Resultatene fra forsøket i 2008 var usikre i forhold til bladflekker på grunn av svakt angrep. For bladskimmel var det imidlertid signifikant effekt av Acrobat, Aliette, Revus og Previcure Energy i forhold til ubehandlet kontroll. Ved sammenligning med resultater fra 2006 var det uventet at Signum, Amistar og Resistim ikke hadde effekt mot bladskimmel i årets forsøk. Acrobat, Aliette og Revus var effektive mot bladskimmel både i 2006 og 2008, mens Previcure Energy ikke har vært prøvd tidligere. Nedvisning av bladverket påvirkes av sjukdomsangrep uansett om det skyldes bladflekker eller bladskimmel. I 2007 kunne nedvisning tilskrives angrep av bladflekker, mens det i 2008 var tydelig sammenheng med angrep av bladskimmel. Det er behov for en mer eksakt varslingsmodell for beregning av sporeproduksjon og infeksjon av agurkbladskimmel. 16

18 Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk Det er utviklet flere ulike varslingsmodeller for sporulering og infeksjon av løkbladskimmel (Peronospora destructor) i løk. Det ble derfor anlagt et feltforsøk i vårløk i Vestfold for å teste aktuelle varslingsmodeller under norske forhold, og i tillegg prøve ut ulike fungicider som kan være aktuelle mot løkbladskimmel. Standardpreparatet Amistar ble tatt med for sammenligning med Aliette 80 WG, Revus, Acrobat og Resistim (plantestyrkende preparat). Forsøket er en videreføring av feltforsøk fra 2005, 2006 og Materialer og metoder Feltforsøket ble utført av GA-FA Vestfold hos feltvert Stenersen Gartneri i Åsgårdstrand. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 3. Vårløk av sorten Performer ble sådd 12. juni i et område som var skjermet fra omliggende løkproduksjon for å redusere smittepresset fra forsøksfeltet til andre løkfelt. Planter i smitterader mellom rutene i forsøksfeltet ble smittet med løkbladskimmel 26. august ved at naturlig infiserte planter fra nærområdet ble dradd over planter i smitterader, og deretter plassert i smitteradene. Tabell 3. Forsøksplan for varslingsforsøk mot løkbladskimmel i Vestfold Forsøksledd Virkestoff Handelsprep. pr. Sprøyteintervall daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 300 g Rutine hver 7. dag 3. Amistar Azoksystrobin 100 ml Rutine hver 7. dag 4. Resistim Plantestyrkende preparat 250 ml Rutine hver 7. dag 5. Revus 250 SC Mandipropamid 50 ml Rutine hver 7. dag 6. Revus 250 SC + DP Mandipropamid + 50 ml + 12,5 ml Rutine hver 7. dag klebemiddel klebemiddel 7. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Rutine hver 7. dag 8. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel MA 9. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel DOWNCAST I ledd med faste intervaller ble første sprøyting utført dagen etter at smitteradene ble smittet med løkbladskimmel. Varslingsleddene ble sprøytet ved første varsel etter smitting og deretter ved første varsel etter at beskyttelsestiden gikk ut. Det ble benyttet 7 dager beskyttelsesperiode. Varsler ble gitt fra Bioforsk Plantehelse på e-post og telefon. Feltet ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet VP med 50 liter væske per daa. Dysetrykk 3 bar. Varsler om infeksjonsrisiko for løkbladskimmel ble gitt etter varslingsmodellene Modell-Analys (MA) og DOWNCAST. Detaljerte beskrivelser av modellene er gitt i prosjektrapporten fra forprosjektet i Varsler etter begge modellene ble utarbeidet manuelt ved Bioforsk Plantehelse på grunnlag av historiske klimadata fra en klimastasjon plassert i forsøksfeltet (Slagen). Ukentlige registreringer av andel angrepet plantemasse ble gjennomført fra smitting av forsøksfeltet 26. august og frem til det var høsteklart 30. september. På dager med lite sporulering er det generelt vanskelig å vurdere angrepsgrad av løkbladskimmel. Dette forsøksfeltet ble derfor vurdert både med hensyn på sporulering og i forhold til gulfarging i plantene. Ved siste registrering, 30. september, ble det foretatt en total vurdering av gulfarging og nedvisnet bladmasse. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5% nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregninger er gjort med GLM i Minitab. 17

19 Det ble satt ut en Burkard sporefelle i forsøksfeltet. Sporefella var av samme type som beskrevet for varslingsforsøk i salat og stod ute fra 26. august til 30. september. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler nær agurkfeltet i perioden 8. juli til 30. september (se mer om dette lenger bak i rapporten). Resultater og diskusjon Angrep av løkbladskimmel Første funn av bladskimmel i forsøksruter ble registrert allerede 2. september, sju dager etter smitting av planter i smitterader mellom forsøksrutene. Normal inkubasjonstid fra smitte til sporulering er 9 til 16 dager, og det er derfor mest sannsynlig at det har vært naturlig infeksjon av bladskimmel i dagene før forsøksfeltet ble kunstig smittet. Det var påvist angrep av løkbladskimmel på Nøtterø den 14. august, og det kan ikke utelukkes at noe smitte kan ha kommet inn derfra. Det var noe ujevnt angrep i forsøksfeltet, hvor det gikk på seint i den ene enden av feltet (Figur 13). Figur 13. Forsøksfelt med vårløk i Åsgårdstrand i Vestfold, fotografert ved siste registrering av løkbladskimmel 30. september Foto: Lars-Arne Høgetveit, GA-FA Vestfold. Effekt av ulike fungicider Til tross for at det var tydelig forskjell på angrepsgraden i enkelte ruter (Figur 13), var det ikke signifikant effekt av noen av fungicidene sammenlignet med ubehandlet kontroll. Det var store signifikante forskjeller i angrepsgrad mellom gjentakene, men dette påvirket ikke resultatet i forhold til effekten av ulike behandlinger. Alle gjentak er derfor inkludert ved statistiske beregninger av resultatene. Det var forholdsvis liten forskjell på angrepsgrad ved registrering med hensyn på sporulering og gulning (Figur 14 og Figur 15), med unntak av ved siste registrering. Effekten av behandlingene i forhold til ubehandlet kontroll var imidlertid ikke påvirket av dette. Ved siste registrering (30. september) kunne den statiskiske modellen forklare 69 % av variasjonen i angrepsgrad basert på sporulering (R 2 = 69,44), mens tilsvarende verdi for registrering basert på gulning og nedvisning var 49 % (R 2 = 48,91). Dette innebærer at det var mest korrekt å registrere med hensyn på synlig sporulering, heller enn gulning og nedvisning av plantene. Det var tendenser til at rutinebehandling med Acrobat, Resistim og Aliette hadde lavere angrepsgrad enn ubehandlet kontroll ved registrering 23. september, en uke etter siste behandling (Figur 14 og Figur 15). Forskjellene var imidlertid svært små. Ved siste registrering av gulning og total nedvisning var det en økning frem mot den 30. september (Figur 15), selv om det ikke ble registrert like mye sporulering da (Figur 14). Det er sannsynlig at angrepet av bladskimmel var årsak til denne nedvisningen. Det var imidlertid ingen signifikans i forhold til effekt av behandlinger uansett registreringsmetode. 18

20 Alle de prøvde midlene har forebyggende virkning mot løkbladskimmel. Det er grunn til å tro at første behandling i alle ledd kom for seint i forhold til første smitte i forsøksfeltet, og at dette er medvirkende årsak til at det ikke var signifikant effekt av noen av de prøvde midlene i dette feltforsøket. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette Amistar Resistim Revus Revus + klebemiddel Acrobat 7d Acrobat MA Acrobat Downcast Figur 14. Angrep av løkbladskimmel i forsøksfeltet i vårløk i Vestfold i 2008 fra smitting av planter i smitterader 27. august til avslutning av feltet 30. september. Prosentvis angrepsgrad er registrert på grunnlag av synlig sporulering. Dato Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette Amistar Resistim Revus Revus + klebemiddel Acrobat 7d Acrobat MA Acrobat Downcast Dato Figur 15. Angrep av løkbladskimmel i forsøksfeltet i vårløk i Vestfold i 2008 fra smitting av planter i smitterader 27. august til avslutning av feltet 30. september. Angrep er registrert på grunnlag av gulning i plantene, og ved siste registrering er det registrert sum av gulning og total nedvisning. Varsling I løpet av uka før det ble smittet i feltet var det en periode med gode forhold for utvikling av løkbladskimmel (Figur 16). I perioden etter smitting var det generelt få varsler, før det igjen var en svært gunstig periode for utvikling av bladskimmel fra 20. til 26. september. Dette kommer frem ved at det ble registrert forholdsvis mye sporulering i forsøksfeltet den 23. september. Det var ingen forskjell mellom ledd behandlet rutinemessig med Acrobat 4 ganger og ledd behandlet med samme fungicid en eller to ganger på grunnlag av varsel. Det ble sprøytet to ganger på grunnlag av varsel i DOWNCAST, mens det kun ble sprøytet en gang på grunnlag av varsel i MA. Dette skyldes 19

21 imidlertid en feil hvor et tidlig varsel ble oversett. Totalt sett skulle derfor begge varslingsledd vært sprøytet to ganger. August Slagen MA spor MA inf Sprøyting MA DC spor DC inf Sprøyting DC Rutine August September Slagen MA spor MA inf Sprøyting MA r DC spor DC inf Sprøyting DC r r Rutine < < < < DC spor - Downcast sporulering DC inf - Downcast infeksjonsrisiko Høy infeksjonsrisiko Sporer er dannet Sporuleringsverdi 1-3, der 1 er få sporer og 3 er mange sporer Første funn av løkbladskimmel i forsøksruter Lav infeksjonsrisiko Varsel mangler Smitting i smitterader rundt feltet Beskyttelsesperiode etter forrige sprøyting Figur 16. Sprøytetidspunkt, dato for smitting i felt og første funn av løkbladskimmel sett i forhold til varsler om infeksjonsperioder for løkbladskimmel beregnet etter modellene MA og DOWNCAST for forsøksfelt i vårløk i Vestfold i Varslene ble startet 10. juli, og er vist frem til avslutning av feltet 30. september Sporefelle Fangst av sporer i sporefella stemte svært godt overens med varsler om sporulering i begge varslingsmodellene som ble testet (Figur 17). I perioden 26. august til 30. september var det henholdsvis 16 og 13 varsler om sporulering i MA og Downcast. Det var sporefangst i 10 av 35 døgn (sporetopper), og det var samsvar mellom varsel og sporefangst i ni av disse 10 døgnene for begge modeller. Ved beregning av prosentandel riktige varsler (varsel og sporefangst, ikke varsel og ingen sporefangst) var det 77 % korrekte varsler for MA og 86 % for Downcast. Dette tilsier at Downcast var noe bedre enn MA i dette forsøksfeltet. Det må imidlertid tas i betraktning at disse beregningene bare gjelder for en periode på 35 dager i et enkelt felt. Sporefella var plassert like ved nordvestre hjørne av forsøksfeltet, og det kan derfor forekomme noe usikkerhet i sporefangst avhengig av vindretning. Teoretisk sett var det størst sannsynlighet for å fange sporer ved vind fra sørøst, og minst ved vind fra nordvest. For å vurdere effekten av vindretning ble gjennomsnittlig vindretning (målt ved Færder fyr kl 12) sammenlignet med sporefangst hvert døgn. De største toppene med sporefangst (f.eks. 22. og 25. september) var på dager hvor det var sørøstlig vind. Den 23. og 24. september var det nordavind og ingen sporefangst til tross for varsel i begge varslingsmodellene. Det ble imidlertid fanget sporer også på dager hvor vindretningen ikke var gunstig for transport av sporer fra forsøksfelt til sporefelle og effekten av vindretning kan ikke alene forklare sporefangst i forhold til varsler. Målinger ved Færder fyr er ikke nøyaktige i forhold til lokale forhold i forsøksfeltet, og turbulens på bakkenivå vil medføre at noen sporer trolig fanges uansett vindretning såfremt det ikke er sterk vind og stabil vindretning. Usikkerheten i forhold til vind kunne vært unngått ved å plassere sporefella midt i forsøksfeltet. 20

22 Antall sporer per liter luft Sporer per l luft Angrepsgrad i felt Varsel om sporulering i MA modellen Varsel om sporulering i Downcast Dato Figur 17. Antall Peronospora destructor sporer per liter luft (gjennomsnitt per time) fanget i en Burkard volumetric sporefelle, og angrepsgrad (basert på sporulering) i ubehandlet kontroll i vårløkfeltet i Åsgårdstrand i perioden 28. august til 30. september Varsler om gunstige forhold for sporulering er vist for modellene MA (røde ruter) og Downcast (blå ruter) Angrepsgrad (%) Konklusjon Begge varslingsmodellene som ble testet ga varsler som stemte godt overens med fangst av sporer i forsøksfeltet, men Downcast var noe bedre (85 % korrekte varsler) enn MA (77 % korrekte varsler) i forsøksperioden. Til tross for smitting med løkbladskimmel i forsøksfeltet var det svært ujevnt angrep i forsøksrutene og ingen behandlinger hadde signifikant bedre effekt enn ubehandlet kontroll. 21

23 Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel Tidlige angrep av bladskimmel i løk, agurk og salat ble kartlagt ved at forsøksringene var spesielt oppmerksomme på disse sjukdommene ved besøk hos sine medlemmer, og i tillegg oppfordret sine medlemmer om å melde fra om funn av bladskimmel. I Rogaland ble faste felt i vårløk og salat besøkt regelmessig gjennom sesongen. I tillegg skulle gresskar sjekkes for agurkbladskimmel dersom det lå i nærheten av andre felt som ble besøkt, men ble ikke lagt inn som faste felt. Følgende oppgaver ble gitt: Grundige observasjoner av sjukdomsomfang når ringledere ble tilkalt av en dyrker eller oppdaget bladskimmel i forbindelse med andre oppgaver Prøve tas fra de feltene der det ble gjort registreringer sendes til Bioforsk Plantehelse Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. Det ble lagt inn tre meldinger om førstefunn av bladskimmel i VIPS i løpet av sesongen 2008: Dato Melding Rapportør i VIPS Agurkbladskimmel funnet i Rygge Funn av agurkbladskimmel i åker i Rygge Sort: Servus. Fire roser i feltet der det var mest angrep, men også noe angrep utenom rosene. Angrepsgrad 30 %. Hilde Marie Saastad, Forsøksringen SørØst Første funn av Bremia i isbergsalat i Lier Det ble i dag 15. august funnet Bremia i Lier. Funnet er gjort i Brandon, en ikke-resistent isbergsort i forsøksringens forsøksfelt. Isbergsalat rundt forsøksfeltet er ikke angrepet (resistent sort) 8.9. Funn av agurkbladskimmel på Ås Det er observert angrep av agurkbladskimmel i feltet på Ås. Anette Stryken, Lier og omegn Forsøksring Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel Det første funnet av agurkbladskimmel i Østfold ble registrert 13. august. I løpet av påfølgende uke ble det meldt om funn av agurkbladskimmel i flere felt i samme område (Tabell 4), og den 8. september ble det også påvist angrep i Ås. Det ble ikke registrert angrep av agurkbladskimmel i andre områder i Det første angrepet av agurkbladskimmel ble påvist i frilandsagurk Servus 13.august på Roer i Rygge. Det var fire roser i feltet der det var mest angrep, men også noe angrep utenom rosene. Det 22

24 har ikke vært agurk på dette arealet tidligere og det var heller ikke sprøytet mot bladskimmel. Videre ble det påvist angrep i flere felt med frilandsagurk få dager senere. Flere felt hadde store roser med kraftige angrep og svake angrep i resten av feltet. Godt vekstskifte utelukker mistanke om oosporesmitte, og det er grunn til å tro at angrepene kan ha oppstått som følge av sporer som har kommet inn med luft langveisfra. Det virker tilfeldig hvor de første angrepene har oppstått, og de har startet i ulike felt på omtrent samme tidspunkt. I Ås ble det plantet fem agurkplanter i en åker med salat og korn som fangstplanter for å undersøke om det kom inn smitte av agurkbladskimmel luftveien. Det er ingen kommersiell produksjon av agurk i dette området. Den 8. september, nesten fire uker etter første funn i Østfold, ble det påvist agurkbladskimmel på disse plantene. I Aust-Agder var det store angrep av spinnmidd i frilandsagurk denne sesongen. Det ble ikke påvist angrep av agurkbladskimmel i dette området, men på grunn av skadene som følge av spinnmidd kan det heller ikke utelukkes at patogenet forekom, men ikke ble identifisert (Astrid Gissinger, Aust- Agder Forsøksring, pers med.). I Danmark ble det meldt om et tidlig angrep av agurkbladskimmel på Samsø 30. juli. Det er ikke kjent når og hvor det eventuelt var angrep av agurkbladskimmel i Sverige. Det er ikke systematisk kartlegging av agurkbladskimmel i Sverige og Danmark og det kan derfor ha forekommet tidligere angrep enn de vi har fått rapporter om. Tabell 4. Rapporterte funn av agurkbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av agurkbladskimmel. Funn dato Prøve nr Kommune, sted Vertplante Sort Forrige år med agurk Omfang* Angrepsgrad** Østfold Ø0308 Rygge, Roer Agurk Servus Aldri Ø0308 Rygge, Vold Agurk Servus? 5 0, Ø0408 Rygge, Agurk Servus? 5 0,1 Rådeskogen 19.8 Ø0508 Råde, Brage, Agurk Servus? 4 30 Østre 19.8 Ø0608 Rygge, Pollen Agurk Servus? Ø0808 Råde, Forsethlund Agurk Servus? 4/5 70/3 Akershus 8.9. A0108 Ås Agurk Servus Aldri 5? *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel I løpet av sesongen 2008 ble det rapportert om funn av løkbladskimmel i Vestfold og Buskerud. Den 24. juli ble det meldt om funn av løkbladskimmel i norsk vårløk fra Økern torv. Denne løken var produsert i Vestfold. Senere i sesongen ble det også registrert løkbladskimmel ved Vikersund i Buskerud, mens det ikke ble rapportert om noen funn av løkbladskimmel i Østfold og Rogaland i sesongen Alle rapporterte funn av løkbladskimmel i 2008 er vist i Tabell 5. I Rogaland ble 11 faste felt med vårløk og to felt med kepaløk besøkt til sammen 125 ganger i perioden 8. mai til 2. oktober. Det ble ikke påvist angrep av løkbladskimmel i noen av disse feltene, og det var heller ikke rapportert om angrep av løkbladskimmel ellers i Rogaland. Rundt halvparten av feltene ble sprøytet en til to ganger med Amistar. Det var godt vekstskifte i de fleste feltene som 23

25 ble besøkt i Rogaland, hvor det ikke hadde vært løk de siste fem år. To av feltene med vårløk var plantet på areal hvor det var løk også i fjor, men det var ikke bladskimmel på disse arealene i I Buskerud ble det rapportert om funn av løkbladskimmel i to forskjellige hold med vårløk Performer hos en produsent ved Vikersund. Det første angrepet ble registrert 17. august. Angrepet var lite og feltet ble høstet umiddelbart for å hindre oppformering og spredning. To uker senere (31. august) ble det meldt om angrep i et annet felt hos samme dyrker. Sjuke planter ble fjernet også i dette feltet. Feltene var sprøytet med Amistar og Signum før angrep ble oppdaget. I dette området har det vært mer eller mindre årlige angrep av løkbladskimmel siden 1999, og det er trolig at smitten kan ligge i jorda. I begynnelsen av september ble det også registrert angrep av løkbladskimmel i et sortsprøvingsfelt hos samme dyrker. Det ble ikke registrert forskjeller i angrep på sortene i dette feltet (Totem, White Tower, Gallop, Katanina, Savel og Tex 2016). Det ble ikke registrert angrep av løkbladskimmel i andre felt med vårløk i Buskerud. I Vestfold ble det gjort enkelte funn av løkbladskimmel i vårløk og boretaneløk (flatløk). Det første angrepet av løkbladskimmel ble funnet i vårløk av sorten Koshigaya 24. juli, i et felt hvor det ble dyrket vårløk også i Det er uvisst om det var problemer med løkbladskimmel i dette feltet i Øvrige felt hvor det var angrep av løkbladskimmel hadde godt vekstskifte. Alle felt hvor det ble påvist løkbladskimmel var sprøytet med Signum og Amistar uten at dette var tilstrekkelig til å unngå angrep. Tabell 5. Rapporterte funn av løkbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av løkbladskimmel. Første funn Prøve nr Kommune, sted Omfang* Vertplante Sort Forrige år med løk Angrepsgrad** Buskerud Modum, Vikersund September Modum, Vikersund Vårløk Performer 2006?? Vårløk Sortsprøving Aldri?? Vestfold V0308 Horten Vårløk Koshigaya V0108 Nøtterøy Boretaneløk Før V0208 Horten, Vårløk Parade Før Fjugstad Oospore prøve Tønsberg, Rom Vårløk Performer Før 2003?? *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel Det var enkelte angrep av salatbladskimmel i Buskerud mot slutten av sesongen i I Rogaland, Østfold og Vestfold ble det ikke påvist angrep av salatbladskimmel denne sesongen. Alle rapporterte funn av salatbladskimmel i 2008 er vist i Tabell 6. I Rogaland ble 14 faste felt besøkt totalt 81 ganger i løpet av perioden 16. mai til 26. september. Forebyggende behandling mot bladskimmel med Previcur før utplanting ble brukt i ni av 14 felt, mens det etter planting ble sprøytet med Amistar i ett felt. Det ble ikke sprøytet med soppmidler i noen av de andre feltene etter utplanting. Vekstskifte var varierende, men i 10 av de 14 feltene som ble besøkt har det vært dyrket salat flere år på rad. 24

26 I Buskerud ble salatbladskimmel påvist 15. august i et forsøksfelt med isbergsalat Brandon i Lier. Det ble meldt om flere funn av salatbladskimmel i ytre Lier mot slutten av sesongen, men bare i salatsorter som ikke er fullresistente. Det ble ikke meldt om funn av salatbladskimmel andre steder i Buskerud. Tabell 6. Rapporterte funn av salatbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av salatbladskimmel. Første funn Prøve nr Kommune, sted Vertplante Sort Forrige år med salat Omfang* Angrepsgrad** Buskerud Lier, Huseby Isberg Brandon (BN3a-2008) Lier, Tuverud Isberg Stallion Før (HG8-2008) 2.9. Lier, Huseby Miniromano Coventry Før Lier, Gullaug Crispi Frillice 2007? Lier, Lahell Grønn lollo Levistro 2007? Lier, Huseby Miniromano Coventry *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. 25

27 Fangst av sporer i sporefeller To ulike typer sporefeller er brukt til å samle sporer i luft over forsøksfelt i salat, løk og agurk i perioden 2005 til 2008 (Figur 18). Den ene typen av sporefelle (volumetric) samler sporer som blir sittende fast på en tape hvor det i ettertid er mulig å telle antall sporer fanget per time, mens den andre typen (cyclone sampler) samler sporer i et plastrør (eppendorfrør) som byttes hvert døgn, og innholdet kan senere analyseres ved hjelp av PCR. På denne måten kan en identifisere forekomst av sporer per døgn. En oversikt over sted og tidsperioder for samling av sporer i begge typer sporefeller i årene 2005 til 2008 er gitt i Tabell 7. Figur 18. Sporefeller utplassert i salatfelt på Kirkejordet i Ås. To typer Burkard sporefeller ble brukt. Cyclone sampler (t.v.) samler sporer i mikrorør som byttes hvert døgn, mens en volumetric sporefelle (t.h.) gir mulighet for å undersøke døgnvariasjon i sporefangst. Foto: B. Nordskog Tabell 7. Oversikt over sted og tidsperioder for utplassering av Burkard sporefeller i forsøksfelt med salat, løk og agurk i perioden 2005 til Årstall Kultur Sted Volumetric Tidsperiode Cyclone sampler Tidsperiode 2005 Salat Ullensvang Salat Ås Salat Ullensvang Salat Ås Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen Salat Ås Salat Lier Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen Salat Ås Salat Lier Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen