Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Transkript

1 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Rapport fra 2007 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Forord Prosjektet Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway er finansiert for perioden 2006 til Prosjektet innebærer epidemiologiske studier av bladskimmel i løk, agurk og salat, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. Arbeidet med bladskimmel i salat ble startet i 2001, mens bladskimmel i løk og agurk ble innlemmet i et forprosjekt i Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt til at vi har fått gjennomført mye arbeid også i Ved Bioforsk Plantehelse har Vinh Hong Le arbeidet med varsling, smitting av plantemateriale, forsøk i klimakammer og gjennomføring av UV-forsøk. Ragnhild Nærstad har bidratt ved beregning av varsler og UV-forsøk, mens Jafar Razzaghian har lett etter oosporer i mikroskop. May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed og Grete Lund har arbeidet med utvikling av PCR metodikken og testet sporeprøver med hjelp av PCR. May Bente har også vært med å skrive om dette arbeidet i rapporten. Tor Håkon Sivertsen har bidratt i forbindelse med trajektoriene. Andrew Dobson har sørget for anlegging, oppfølging og sprøyting av salatfeltet i Ås, og tilleggsplantinger av vårløk og agurk, mens Håkon Paulsberg og Kjell Wærnhus hjalp til med sprøyting av salatfeltet i Ås i en hektisk ferietid. I tillegg hadde vi god hjelp av våre franske sommerhjelper, Laurent og Seigal, som registrerte angrep av bladskimmel i salatfeltet i Ås. Laurent hjalp også til med gjennomføring av UV-forsøkene. Vi ønsker også å rette en stor takk til ringledere og assistenter i Lier og omegn forsøksring, GA-FA Vestfold, Jæren forsøksring og Forsøksringen Sørøst som har gjort en omfattende jobb med gjennomføring av feltforsøk og registrering av bladskimmel i flere kulturer. Vi retter også en stor takk til Amund Huseby, Kristin Stenersen og Jens E. Kase som har stilt forsøksfelt og planter til rådighet i prosjektet. Uten praktisk og økonomisk støtte fra dyrkergruppene i salat, løk og agurk er ikke prosjektet mulig å gjennomføre. Denne rapporten omtaler aktivitetene i prosjektet i 2007, samt enkelte resultater fra Ås, Arne Hermansen Berit Nordskog 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat... 5 Materialer og metoder... 5 Resultater og diskusjon... 6 Konklusjon... 9 Materialer og metoder...10 Resultater og diskusjon...10 Konklusjon...11 Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk...12 Materialer og metoder...12 Resultater og diskusjon...13 Konklusjon...15 Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel...16 Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel...16 Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel...16 Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel...18 Resultater fra samling av sporer i sporefeller...18 Døgnvariasjon i sporefangst...19 Forekomst av sporer fra ulike arter av bladskimmel...19 Trajektorier...22 Klimakammerforsøk...24 Effekt av temperatur og lys på sporulering av P. cubensis...24 Resultater og diskusjon...24 Konklusjon...26 Effekt av døgnrytme...26 Resultater...26 Oosporer...26 Materialer og metoder...27 Resultater og diskusjon...28 Konklusjon...29 Effekt av solstråling på overlevelse av sporer av Pseudoperonospora cubensis, Bremia lactucae og Phytophthora infestans (tørråte i potet)...30 Innledning...30 Materialer og metoder...30 Resultater og diskusjon...31 Konklusjon...32 Rapportering, informasjon og veiledning for brukere...33 Brukerrettede formidlingstiltak

4 Sammendrag Bladskimmel kan forekomme i mange kulturer, og det er ofte vanskelig å forutse både forekomst og utbredelse av denne sjukdommen. Bladskimmel er en fellesbetegnelse for en rekke arter innen en gruppe av sopplignende patogener, og hver art er svært spesialisert med få vertplanter. I 2007 ble det gjennomført feltforsøk med varslingsmodeller og ulike fungicider mot bladskimmel i agurk, salat og vårløk. Det ble også kartlagt utbredelse av bladskimmel i disse kulturene i ulike distrikt. Salatbladskimmel medførte problemer i Buskerud og Vestfold. Sjukdommen ble også påvist i Nord- Trøndelag og dette er første gang salatbladskimmel er funnet nord for Dovre. Sjukdommen ble ikke observert i Rogaland og Østfold denne sesongen. I feltforsøk i Lier og Ås med ulike sprøytestrategier medførte sprøyting etter varsel at antall behandlinger med Aliette kunne halveres uten at det medførte signifikant større angrep enn ved rutinebehandling. Løkbladskimmel ble påvist i både Vestfold, Østfold, Rogaland, Buskerud og Hedmark. I feltforsøk i vårløk i Vestfold med ulike fungicider og varsling ble det bare svake angrep og ikke sikre forskjeller mellom ulike forsøksledd. Agurkbladskimmel ble ikke påvist i I feltforsøk ble det imidlertid angrep av bladflekker. Som tidligere år hadde Signum og Amistar best effekt mot bladflekker. I 2007 ble det utviklet en PCR-basert deteksjonsmetode for de tre ulike bladskimmelartene i prosjektet. Denne metoden ble benyttet i testing av sporefellefangs og av mulig smitte i jordprøver. Testen virker så langt lovende. Trajektorier brukes til å beregne hvor en luftmasse beveger seg over tid. Meteorologisk institutt har beregnet trajektorier for å spore hvor luftmasser kan ha kommet fra i ulike tidsrom i forbindelse med angrep av agurkbladskimmel i Østfold og Aust-Agder i Det er foreløpig ikke lett å trekke sikre konklusjoner om hvor smitten kom fra. Klimakammerforsøk ble gjennomført for å undersøke effekt av lys, temperatur og døgnrytme på sporulering hos agurkbladskimmel. Optimal sporeproduksjon for denne organismen ligger mellom C. Lys reduserte sporeproduksjonen noe. Flere forsøk må gjennomføres før sikre konklusjoner kan trekkes. Rikelig med oosporer ble påvist i en salatprøve samlet i Lier i I løk ble det bare påvist noen få oosporer, men de forekom i alle tre prøver fra 2006, men ikke fra prøven i I agurk ble det ikke funnet oosporer i prøver fra Østfold, men i en prøve fra Aust-Agder ble det funnet 2 oosporer. Det er fortsatt usikkert om de ulike påviste oosporene er dannet av bladskimmel eller av andre oomycetes (algesopper). Forsøk med eksponering av sporer av agurkbladskimmel og salatbladskimmel i sollys viste at agurkbladskimmel overlevde lengst både i sol og skygge. Agurkbladskimmel kan overleve minst 42 timer i skygge og kan derfor klare seg flere dager i lufta. Sporene til salatbladskimmel døde etter tre timer i direkte sollys. Flere forsøk er nødvendig for å finne maksimal overlevelse av bladskimmel i skygge. 3

5 Innledning Bladskimmel har de siste årene fått økt betydning og utgjør nå et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Bladskimmelsopper forårsaker skade på blader og kan i visse tilfeller føre til total ødeleggelse av avlingen. Dette gjelder spesielt i salat og vårløk hvor bladene er salgsvaren. I andre grønnsakkulturer kan bladskimmelsoppene medføre avlingsreduksjon, redusert kvalitet og lagringsevne. Selv om sjukdom forårsaket av bladskimmel har vært kjent i en årrekke i Norge har det sjelden medført store problemer for mange dyrkere. Det økende skadeomfanget som har forekommet de siste årene tyder på at det nå er større smittepress enn tidligere. For å kunne bekjempe disse sjukdommene er det viktig å ha god kunnskap om soppenes epidemiologi og samtidig ha tilgang til effektive fungicider. Et viktig verktøy i kampen mot bladskimmel er varslingsmodeller som kan indikere når spredning og infeksjon av soppene forekommer, og dermed når det er mest effektivt å sprøyte. Slik kan en oppnå optimal effekt av fungicider samtidig som unødvendig bruk av plantevernmidler unngås. Hovedmålet med prosjektet er å oppnå en effektiv og bærekraftig produksjon av norsk løk, salat og agurk gjennom utvikling av varslingssystemer for bladskimmel. 4

6 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat Varslingsmodeller basert på klimadata er et nyttig hjelpemiddel for å finne beste tidspunkt for sprøyting mot skadegjørere i salatåkeren. En varslingsmodell for spredning og infeksjon av salatbladskimmel (Modell-Analys) har vært testet i norske salatfelt siden For å validere varslingsmodellen ble det i 2005 og 2006 brukt sporefeller for å undersøke når det finnes sporer av salatbladskimmel i lufta, og dermed også når sporer dannes og slippes fri. I 2007 ble valideringsforsøkene videreført, inkludert utplassering av sporefeller. Materialer og metoder Feltforsøkene ble som i 2005 og 2006 utført av Lier og omegn forsøksring hos feltvert Huseby Gård og av Bioforsk Plantehelse i Ås. Det ble satt ut sporefeller i begge forsøksfeltene. Forsøksplan, plassering og smitting Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Detaljer om de ulike forsøksleddene er angitt i Tabell 1. I alle forsøksfelt ble det brukt sorter av isbergsalat med svak resistens mot salatbladskimmel (BL 1-16). Forsøksfeltene ble plantet på plast med fire rader per seng, planteavstand 40 cm og radavstand 30 cm. I Lier ble det plantet salat av sorten Brandon 16. juli og feltet ble høstet 10. og 11. september. Dette feltet var avhenging av naturlig smitte av salatbladskimmel. I Ås ble det plantet Brandon 18. juli. Planter brukt i smitterader rundt feltet og mellom rutene ble smittet med salatbladskimmel 17. juli og inkubert ved 100 % RF og 15 ºC påfølgende natt. Feltet ble ikke høstet, men siste registrering var 5. september da salaten normalt ville blitt høstet. Isolatet som ble brukt til smitting stammer fra Lier i Tabell 1. Forsøksplan for varslingsforsøk i isbergsalat i Lier og Ås Forsøksledd Sprøyteintervall Handelsprep. pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet - 2. Previcur Før utplanting 120 ml 3. Previcur + Aliette 80 WG Før utplanting, 7 dager 120 ml g 4. Aliette 80 WG 7 dager 300 g 5. Aliette 80 WG 10 dager 300 g 6. Aliette 80 WG MA 300 g 7. Aliette 80 WG MA, utsatt sprøytestart* 300 g 8. Resistim 7 dager 250 ml 9. Resistim Vanlig praksis** 250 ml * Første sprøyting gjennomføres umiddelbart ved første funn av salatbladskimmel i området, deretter behandles det ved varsel i MA (Modell-Analys). ** Vanlig praksis ved bruk av Resistim: To behandlinger med to ukers mellomrom. Første behandling to uker etter planting. I ledd med faste intervall ble første sprøyting utført 7 dager etter utplanting. Varslingsleddene ble sprøytet ved første varsel etter utplanting og deretter ved første varsel etter at beskyttelsesperioden gikk ut. Det ble beregnet 7 dager beskyttelsesperiode. Siste behandling i alle ledd var senest 14 dager før høsting. Begge felt ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa. Varslingsmodellen Varsler om infeksjonsrisiko for salatbladskimmel ble gitt etter en revidert versjon av varslingsmodellen Modell-Analys (MA). Kriterier for varsel var som følger: Sporulering: Relativ luftfuktighet (UM) 93% minst 4 timer når det er mørkt, dvs globalstråling (Q 0 ) < 25. Sporespredning og infeksjon: 5

7 o Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen (fra soloppgang, Q 0 > 25) eller påfølgende natt (BTG 48 min/time) Mislykket infeksjon: Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere). (BTG 10 min) I forsøkene ble risikovurderingen foretatt manuelt ut fra historiske klimadata i Ås, mens varsler gitt i VIPS ble brukt i Lier. Det ble ikke brukt værprognoser ved utarbeiding av varsler. Klimadata ble hentet inn fra klimastasjoner i Lier og Åsbakken. Registrering Fra planting til høsting ble det hver uke registrert angrepsgrad av salatbladskimmel på 20 planter per rute (Figur 1). Graderingene ble gjort etter EPPOs retningslinjer, med en vurdering av prosentvis angrep på de eldste bladene. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Figur 1. Registrering av salatbladskimmel i forsøksfeltet på Kirkejordet i Ås. Laurent (t.v.) og Seigal (t.h.) vurderer prosentvis angrep på de eldste bladene på 20 planter sentralt i hver forsøksrute. Foto: B. Nordskog. Sporefeller Det ble satt ut Burkard sporefeller i salatfeltene i Ås og Lier. Sporefellene består av en trommel med tape som monteres på en klokke inni fella. Tapen settes inn med en blanding av vaselin og parafin for å sørge for at sporene klistres til tapen. En vifte suger luft inn gjennom en smal slisse like foran tapen. Etter 7 dager har trommelen rotert til startpunktet og den byttes med en ny trommel med ren tape. I forsøksfeltet i Ås ble det satt ut en sporefelle som stod i feltet fra 3. august til 7. september. I Lier stod sporefella i feltet fra 16. juli til 10. september. Tape fra sporefellene ble klippet i lengder tilsvarende et døgn og montert på objektglass. Antall sporer per time ble registrert ved å telle i mikroskop ved 200x forstørrelse. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler i salatfeltet på Ås (se mer om dette seinere i rapporten). Resultater og diskusjon Angrep av salatbladskimmel I Lier ble de første symptomene på salatbladskimmel i forsøksfeltet observert 7. august, tre uker etter utplanting. Angrepet utviklet seg forholdsvis raskt de påfølgende to ukene. Frem mot høsting av feltet var det imidlertid lite angrep i forsøksfeltet. 6

8 I Ås var det synlig sporulering i smittede planter 24. juli, en uke etter smitting. Smitten spredte seg jevnt i feltet, men det tok noe tid før det gikk på, og det var aldri kraftig angrep i feltet. Generelt gikk angrepsnivået i Ås ned de siste to ukene før feltet ble avsluttet. Dette skyldes trolig at det var tørt vær og ugunstige forhold for sporulering av salatbladskimmel i denne perioden. Det ble ikke dannet nye sporer i eksisterende flekker, og det var vanskelig å vurdere hvorvidt gulning i bladene skyldtes bladskimmel eller andre faktorer. Derfor ble bare flekker med synlig sporulering tatt med ved vurdering av angrepsgrad. Varsling og sprøytetider Det gikk ut svært få varsler i både Ås og Lier denne sesongen sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes til dels at varslingsmodellen var noe endret i forhold til den modellen som er brukt tidligere år, men det var også mange tørre netter. Til tross for en forholdsvis våt sommer var ettersommeren, og dermed tidsperioden etter at forsøksfeltene ble plantet, nokså tørr med få netter med høy luftfuktighet. I Lier ble det sprøytet tre ganger i varslingsleddet og seks ganger i rutineleddet med 7 dager intervall. Ved rutinesprøyting med 10 dager intervall ble det sprøytet fire ganger. Første varsel gikk ut samme dag som feltet ble plantet. Første behandling ble imidlertid gjennomført ved neste varsel, ca en uke senere (Figur 2). På grunn av en misforståelse ble varslingsleddet med utsatt sprøytestart behandlet rutinemessig hver 7. dag fra planting, totalt sju ganger i Lier. Dersom det hadde blitt sprøytet ved varsel, med første behandling etter at angrep var oppdaget, ville dette medført to behandlinger. Det er imidlertid uvisst hvordan dette hadde slått ut med tanke på angrepsgrad sammenlignet med sprøyting ved varsel uavhengig av angrep i feltet. I Ås ble det sprøytet fem ganger i rutineledd med 7 dager intervall og tre ganger i rutineledd med 10 dager intervall. Begge varslingsleddene ble behandlet to ganger. I feltet i Ås var det synlig angrep i smittede planter ved første sprøyting etter varsel, og det ble derfor sammenfallende behandlingsdatoer for vanlig varslingssprøyting og utsatt sprøytestart i dette feltet. I forsøksperioden ble det beregnet en del perioder med sporulering hvor det ikke slo til med varsel på grunn av manglende fuktighetsperioder i etterkant av sporeproduksjon (Figur 2). I etterkant av slike sporuleringsperioder var det synlig sporulering i feltet. Andre behandling av varslingsleddene i Ås ble feilaktig gjennomført noen dager for tidlig (7. august). Det var imidlertid infeksjonsperioder i de påfølgende dagene og denne behandlingen hadde dermed forebyggende effekt i en periode med høy infeksjonsrisiko ( august). Siden de første symptomene viste seg så tidlig i smittede planter hadde forsøksleddet hvor første behandling skulle gjennomføres etter at symptomer var oppdaget (forsinket sprøytestart) ingen effekt på sprøytetider og antall behandlinger sammenlignet med ordinært varslingsledd i dette feltet. Juli August September Lier MA VIPS MA MA utsatt start Rutine 7d Rutine 10d Resistim 14 d Juli August September Ås MA spor MA inf MA MA utsatt start Rutine 7d Rutine 10d Resistim 14 d Moderat til høy infeksjonsrisiko innen første døgn etter sporedanning Sporer er dannet Lav infeksjonsrisiko Beskyttelsesperiode etter forrige sprøyting Første funn av salatbladskimmel i feltet Første funn av salatbladskimmel i smitterader rundt feltet MA spor - Modell-Analys sporulering MA inf - Modell-Analys infeksjonsrisiko MA VIPS - varsler gitt i VIPS ( Figur 2. Sprøytetider sett i forhold til varsler i Modell-Analys fra planting til høsting av forsøksfeltene med salatbladskimmel i Lier og Ås I Lier ble varsler gitt automatisk i VIPS, mens 7

9 varslene ble manuelt beregnet i Ås. I Ås er det derfor vist både sporuleringsperioder og infeksjonsperioder. Bladskimmelprosjektet Effekt av behandlingstider og fungicider Alle behandlinger med Aliette og Resistim hadde signifikant effekt mot salatbladskimmel sammenlignet med ubehandlet kontroll og leddet med Previcur før utplanting (Figur 3 og 4). Effekten var tydeligst når det var størst angrepsgrad i feltene rundt 20. august, mens det jevnet seg noe ut ved høsting. Dette kan trolig settes i sammenheng med at det var en reduksjon i synlig angrepsgrad de siste to til tre ukene før høsting i begge felt. Behandling med Previcur i forkant av planting hadde ingen effekt sammenlignet med ubehandlet kontroll. Det var heller ikke bedre effekt av Previcur i forkant av rutinebehandling med Aliette sammenlignet med kun bruk av Aliette. Det kan likevel ikke utelukkes at Previcur vil ha effekt mot salatbladskimmel dersom smitte kommer inn like før eller etter planting. Det var noe bedre effekt av rutinemessig behandling med Aliette med 7 dagers intervall sammenlignet med 10 dager intervall i begge forsøksfelt. Ved sprøyting etter varsel var det noe lavere angrepsgrad i varslingsleddene enn ved 10 dager intervall, samtidig som dette sparte en behandling i begge felt. Dette viser at riktig tidspunkt for sprøyting er viktigere enn totalt antall behandlinger mot salatbladskimmel. Rutinemessig behandling med Resistim med 7 dagers intervall var ikke signifikant forskjellig fra tilsvarende behandling med Aliette i noen felt. Det var imidlertid tendens til noe bedre effekt av Aliette enn Resistim i Lier (Figur 4). Ved vanlig praksis med to ukers intervall mellom behandlingene med Resistim var det også god effekt av dette preparatet. I både Ås og Lier var effekten like god som ved 10 dager intervall med Aliette. Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur Previcur/Aliette 7 dager Aliette 7 dager Aliette 10 dager Aliette MA Aliette MA, utsatt sprøytestart Resistim 7 dager Resistim 2 uker Ås jul. 25. jul. 1. aug. 8. aug. 15. aug. Dato 22. aug. 29. aug. Figur 3. Utvikling av angrep av salatbladskimmel i ulike forsøksledd i feltforsøket i Ås fra planting 18. juli til avslutning av forsøket 5. september sep. 8

10 Angrepsgrad (%) jul. Kontroll Previcur Previcur/Aliette 7 dager Aliette 7 dager Aliette 10 dager Aliette MA Aliette MA, utsatt sprøytestart Resistim 7 dager Resistim 2 uker 23. jul. 30. jul. 6. aug. 13. aug. Dato 20. aug. 27. aug. Lier 2007 Figur 4. Utvikling av angrep av salatbladskimmel i ulike forsøksledd i feltforsøket i Lier fra planting 16. juli til avslutning av forsøket 10. september sep. 10. sep. Sporefeller Resultatene fra sporefellene i Ås og Lier var ikke klare da denne rapporten ble skrevet. En grundig gjennomgang av klimadata sett i forhold til tidspunkter for sporeslipp vil bli gjennomført i forbindelse med en planlagt vitenskapelig publikasjon. Konklusjon Det gikk ut forholdsvis får varsler om fare for infeksjon av salatbladskimmel i både Lier og Ås sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes trolig en kombinasjon av forholdsvis tørre klimaforhold og at det ble foretatt en liten endring i modellen med hensyn på kriteriene for varsel om infeksjonsfare. Ved sprøyting etter varsel ble antall behandlinger med Aliette halvert uten at dette medførte signifikant større angrep av salatbladskimmel. Behandling med Previcur før planting hadde ingen effekt mot angrep av salatbladskimmel som oppstod en til to uker etter planting. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Previcur kan ha effekt ved tidligere angrep. Aliette og Resistim hadde så godt som samme effekt mot salatbladskimmel. Det er imidlertid viktig å være klar over at Aliette og Resistim inneholder samme virkestoff, og faren for utvikling av resistens vil være det samme for begge midlene. Det er derfor viktig å unngå unødvendig bruk av både Aliette og Resistim. 9

11 Fungicidforsøk mot agurkbladskimmel og bladflekker i agurk Et feltforsøk med utprøving av fungicider som kan være aktuelle mot ulike sjukdommer i agurk ble lagt ut i Rygge. I tillegg til rutinesprøyting ble det tatt med et varslingsledd for å se om det kan være hensiktsmessig å bruke en varslingsmodell for beregning av sprøytetidspunkt mot agurkbladskimmel. Tilsvarende feltforsøk med mange av de samme fungicidene har vært gjennomført i samme område i 2005 og Materialer og metoder Feltforsøket ble gjennomført av Forsøksringen SørØst hos feltvert Jens E. Kase i Rygge. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 2. Forsøksfeltet ble plantet 11. juni og var dekket med duk frem til 16. juli. Feltet ble ikke høstet. Tabell 2. Forsøksplan for fungicidforsøk mot sjukdommer i agurk. Forsøksledd Virksomt stoff Sprøyteintervall Handelsprep. pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg Rutine 1) 300 g 3. Rovral 75 WG Iprodion 750 g/kg Rutine 75 g 4. Signum Pyraclostrobin 6,7 % + nicobifen 26,7 % Rutine 100 g 5. Amistar Azoxystrobin 250 g/l Rutine 100 ml 6. Acrobat WG Dimetomorf 90 g/kg + mankozeb 600 g/kg Rutine 200 g 7. Revus 250SC Mandipropamid 250 g/l Rutine 40 ml 8. Switch 62,5 WG Fluoxidonil 250 g/kg + cyprodinil 37,5 g/kg Rutine 50 g 9. Previcure Energy Propamokarb + fosetylat Rutine 250 ml 10. Resistim Plantestyrkende Rutine 250 ml 11. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg Varsel 2) 300 g 1) Første sprøyting ble gjennomført ved fjerning av duk og deretter rutinemessig hver 10. dag. 2) Ved funn av agurkbladskimmel i nærliggende områder sprøytes det etter varsel. Varsler gis fra Bioforsk på og telefon. 7 dager beskyttelsesperiode. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa, totalt 6 ganger i rutineledd. Varslingsleddet (ledd 11) ble ikke sprøytet siden det ikke ble funnet agurkbladskimmel i Østfold denne sesongen. Ukentlige registreringer av andel angrepet plantemasse ble gjennomført fra 20. juli og frem til 14. september. Prosentvis friskt ris ble registrert 7. og 14. september. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Resultater og diskusjon Angrep av agurkbladflekk var jevnt fordelt i feltet, med de første tegn på angrep 26. juli, 10 dager etter første sprøyting. I tillegg var det noen symptomer på agurksvartprikkråte fra 1. september, mens det ikke ble observert agurkbladskimmel. Bladveksten i feltet kunne vært kraftigere, og feltet måtte lukes for å holdes i brukbar stand. Plantene visnet forholdsvis raskt ned sammenlignet med tidligere år. Av de prøvde midlene hadde Signum og Amistar klart best effekt mot bladflekker (Figur 5) og var signifikant bedre enn ubehandlet kontroll. Acrobat, Rovral og Switch kom i en mellomstilling med god effekt, men det var ikke signifikant dårligere effekt enn for Signum og Acrobat. Aliette, Previcure Energy, Revus og det plantestyrkende preparatet Resistim hadde som forventet ingen 10

12 effekt mot bladflekker, da dette er midler som har spesifikk virkning mot bladskimmel og beslektede patogener. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Rovral 75 WG Signum Amistar Acrobat WG Revus 250 SC Switch 62,5 WG Previcure Energy Resistim Aliette 80 WG - varsling Bladflekker Dato Figur 5. Utvikling av bladflekker, angitt som prosentvis angrepet plantemasse, for hvert av de prøvde fungicidene i frilandsagurk Servus i feltforsøk i Rygge fra 20. juli til 14. september Nedvisning i feltet gikk raskere i forsøksledd med mye bladflekker sammenlignet med ledd hvor det var god effekt mot bladflekker (Signum og Amistar) (Figur 6). Det var signifikant negativ korrelasjon mellom angrepsgrad av bladflekker og andel friskt ris 14. september (P=0.006). Dette viser at mindre sjukdom gir mer friskt ris, slik at nedvisning av bladverket forsinkes og potensielt forlenger høsteperioden. Andel friskt ris (%) Kontroll Aliette 80 WG Rovral 75 WG Signum Amistar Acrobat WG Revus 250 SC Switch 62,5 WG Previcure Energy Resistim Aliette 80 WG - varsling Dato Figur 6. Andel friskt ris på agurkplantene for hvert at de prøvde fungicidene i perioden 7. til 14. september i frilandsagurk Servus i feltforsøk i Rygge i Konklusjon Resultatene fra årets forsøk stemmer godt overens med resultatene fra tilsvarende feltforsøk i 2005 og Signum og Amistar var de beste midlene mot bladflekker, som i tidligere år. Det var noe større angrep i ledd behandlet med Acrobat, Rovral og Switch, men effekten av disse midlene kunne 11

13 likevel ikke skilles fra Signum og Acrobat i årets forsøk. Effekten av midler mot agurkbladskimmel kunne ikke vurderes i Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk Det er utviklet flere ulike varslingsmodeller for sporulering og infeksjon av løkbladskimmel (Peronospora destructor) i løk. Det ble derfor anlagt et feltforsøk i vårløk i Vestfold for å teste aktuelle varslingsmodeller under norske forhold, og i tillegg prøve ut ulike fungicider som kan være aktuelle mot løkbladskimmel. Standardpreparatet Amistar ble tatt med for sammenligning med Aliette 80 WG, Revus, Acrobat og Resistim (plantestyrkende preparat). Forsøket er en videreføring av feltforsøk fra 2005 og Materialer og metoder Feltforsøket ble utført av GA-FA Vestfold hos feltvert Stenersen Gartneri i Åsgårdstrand. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 3. Vårløk av sorten Performer ble plantet 16. juni i et område som var skjermet fra omliggende løkproduksjon for å redusere smittepresset fra forsøksfeltet til andre løkfelt. Planter i smitterader mellom rutene i forsøksfeltet ble smittet med løkbladskimmel 31. juli ved at naturlig infiserte planter fra nærområdet ble plassert i smitteradene. Tabell 3. Forsøksplan for varslingsforsøk mot løkbladskimmel i Vestfold Forsøksledd Virkestoff Handelsprep. pr. Sprøyteintervall daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 300 g Rutine hver 7. dag 3. Amistar Azoksystrobin 100 ml Rutine hver 7. dag 4. Resistim Plantestyrkende preparat 250 ml Rutine hver 7. dag 5. Revus 250 SC Mandipropamid 50 ml Rutine hver 7. dag 6. Revus 250 SC + DP Mandipropamid + 50 ml + 12,5 ml Rutine hver 7. dag klebemiddel klebemiddel 7. Acrobat Dimetomorf + mankozeb 200 g Rutine hver 7. dag 8. Acrobat Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel MA 9. Acrobat Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel DOWNCAST I ledd med faste intervaller ble første sprøyting utført dagen etter at smitteradene ble smittet med løkbladskimmel. Varslingsleddene ble sprøytet ved første varsel etter smitting og deretter ved første varsel etter at beskyttelsestiden gikk ut. Det ble benyttet 7 dager beskyttelsesperiode. Varsler ble gitt fra Bioforsk Plantehelse på e-post og telefon. Feltet ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet VP med 50 liter væske per daa. Varsler om infeksjonsrisiko for løkbladskimmel ble gitt etter varslingsmodellene Modell-Analys (MA) og DOWNCAST. Detaljerte beskrivelser av modellene er gitt i prosjektrapporten fra forprosjektet i Varsler etter begge modellene ble utarbeidet manuelt ved Bioforsk Plantehelse på grunnlag av historiske klimadata fra en klimastasjon plassert i forsøksfeltet (Slagen). Ukentlige registreringer av andel angrepet plantemasse ble gjennomført fra smitting av forsøksfeltet 31. juli og frem til 2. oktober. Feltet ble ikke høstet, men var høsteklart ca 10. oktober. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5% nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregninger er gjort med GLM i Minitab. 12

14 Det ble satt ut en Burkard sporefelle i forsøksfeltet. Sporefella var av samme type som beskrevet for varslingsforsøk i salat og stod ute fra 24. juli til 17. september. Resultater og diskusjon Angrep av løkbladskimmel Forsøksfeltet ble smittet ved at infisert løk med sporulering ble hentet fra en nærliggende åker og lagt i smitterader den 31. juli (Figur 7). Første funn av bladskimmel i forsøksruter var imidlertid seks uker senere. Det er uvisst om angrepet har gått på svært seint grunnet tørt vær i perioden etter smitting, eller om smittingen var mislykket og det kom inn naturlig smitte i feltet på et senere tidspunkt. Det var noe ujevnt angrep i forsøksfeltet, noe som kan tyde på at det har kommet inn naturlig smitte (Figur 8). Det var generelt svakt angrep, og største registrerte angrep i ubehandlet kontroll var under 10 % av bladmassen. Figur 7. Forsøksfeltet i vårløk ble smittet ved at infisert løk fra en nærliggende åker ble lagt mellom planter i smitterader mellom forsøksleddene 31. juli Foto: Lars-Arne Høgetveit, GA-FA Vestfold. Figur 8. Forsøksfeltet i vårløk 24. september Det var ujevnt angrep i forsøksfeltet, noe som tydelig sees midt i åkeren hvor plantene gulnet som følge av angrep av løkbladskimmel. Foto: Lars-Arne Høgetveit, GA-FA Vestfold. Effekt av ulike fungicider Det var ikke signifikant effekt av noen av fungicidene som ble testet sammenlignet med ubehandlet kontroll. Dette kan til enn viss grad sees i sammenheng med at angrepet gikk på svært seint, og i hovedsak etter at sprøyting var avsluttet i feltet. Dersom vi ser på tendenser i feltet, så hadde rutinebehandling med Acrobat best effekt, mens Revus og Amistar også hadde noe lavere angrepsgrad enn ubehandlet kontroll (Figur 9). Det var imidlertid ikke like god effekt av Revus med klebemiddel som av Revus alene. Dette var uventet, og viser at de forskjellene som kommer frem her trolig skyldes tilfeldigheter og ikke representerer sikre effekter. 13

15 Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette Amistar Resistim Revus Revus + klebemiddel Acrobat Acrobat MA Acrobat Downcast jul. 7. aug. 14. aug. 21. aug. 28. aug. 4. sep. Dato 11. sep. 18. sep. 25. sep. 2. okt. 9. okt. Figur 9. Utvikling av løkbladskimmel i forsøksfeltet i vårløk i Vestfold i 2007 fra smitting av planter i smitterader 31. juli til høsting 10. oktober. Varsling Det var generelt få varsler om infeksjonsperioder for løkbladskimmel i forsøksfeltet etter at det ble smittet. Dette medførte at ledd som sprøytes etter varsel i MA og Downcast kun ble behandlet en gang, mot 6 behandlinger i rutineledd (Figur 10). Det var en tendens til bedre effekt av rutinemessig sprøyting med Acrobat, men til tross for den store forskjellen i antall behandlinger var det ikke signifikant dårligere effekt av behandling i varslingsleddene. Juni Juli August Slagen MA Sprøyting MA DC spor DC inf Sprøyting DC Rutine August September Slagen MA Sprøyting MA DC spor DC inf Sprøyting DC Rutine DC spor - Downcast sporulering DC inf - Downcast infeksjonsrisiko Høy infeksjonsrisiko Sporer er dannet Sporuleringsverdi 1-3, der 1 er få sporer og 3 er mange sporer Første funn av løkbladskimmel i forsøksruter Lav infeksjonsrisiko Varsel mangler Smitting i smitterader rundt feltet Beskyttelsesperiode etter forrige sprøyting Figur 10. Sprøytetidspunkt, dato for smitting i felt og første funn av løkbladskimmel sett i forhold til varsler om infeksjonsperioder for løkbladskimmel beregnet etter modellene MA og DOWNCAST for forsøksfelt i vårløk i Vestfold i Varslene ble startet 27. juni, 10 dager etter planting, og er vist frem til 30. september Sporefelle Det ble funnet svært lite sporer i sporefella som stod i forsøksfeltet, noe som stemmer godt over ens med det svake angrepet. Av de 52 undersøkte døgn ble det funnet sporer i 20 av disse. I 19 av disse døgn ble det fanget fra 1-3 sporer per time (i de timene det ble påvist), mens en dag (12. september) ble 18 og 9 sporer fanget henholdsvis kl og En grundig gjennomgang av klimadata sett i forhold til tidspunkter for sporeslipp vil bli gjennomført i forbindelse med en planlagt vitenskapelig publikasjon. 14

16 Konklusjon Varslingsmodellene MA og DOWNCAST ga generelt få varsler, noe som samsvarte godt med at det var forholdsvis lite angrep i forsøksfeltet. På grunn av lite og ujevnt angrep av løkbladskimmel kan det ikke trekkes noen konklusjoner i forhold til effekten av de ulike fungicidene som ble prøvd i sesongen Ved behandling etter varsel ble det spart fem sprøytinger sammenlignet med ukentlig rutinesprøyting, uten at det kunne påvises signifikant mer angrep av løkbladskimmel i disse leddene. Dette viser at det er svært hensiktsmessig å vurdere behovet for sprøyting i forhold til værforhold og utvikling av angrep i åkeren. 15

17 Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel Tidlige angrep av bladskimmel i løk, agurk og salat ble kartlagt ved at forsøksringene var spesielt oppmerksomme på disse sjukdommene ved besøk hos sine medlemmer, og i tillegg oppfordret sine medlemmer om å melde fra om funn av bladskimmel. I Rogaland ble faste felt i vårløk og salat besøkt regelmessig gjennom sesongen. I tillegg skulle gresskar sjekkes for agurkbladskimmel dersom det lå i nærheten av andre felt som ble besøkt, men ble ikke lagt inn som faste felt. Følgende oppgaver ble gitt: Grundige observasjoner av sjukdomsomfang når ringledere ble tilkalt av en dyrker eller oppdaget bladskimmel i forbindelse med andre oppgaver Prøve tas fra de feltene der det ble gjort registreringer sendes til Bioforsk Plantehelse Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel Det ble ikke observert angrep av agurkbladskimmel i Norge i I Østfold ble det fulgt grundig opp med besøk i mange agurkfelt og mistenkelige funn ble sendt inn til Bioforsk Plantehelse for vurdering. Totalt ble felt hos åtte dyrkere, hovedsakelig i sørlige deler av Østfold besøkt av Forsøksringen SørØst i løpet av august. Ved kontakt med våre naboland fikk vi opplyst at første funn av agurkbladskimmel i Danmark var på Samsø 27. juli, mens det i Sverige ble funnet agurkbladskimmel 30. juli ved Eslöv i Skåne. Generelt var det uvanlig lite angrep av agurkbladskimmel i Sverige denne sesongen, og det var ikke angrep i økologisk agurk. I konvensjonell agurk ble det sprøytet forebyggende med Ranman (Pers med: Jonas Jönsson, produksjonsveileder i Procordia). Det er ikke systematisk kartlegging av agurkbladskimmel i Sverige og Danmark og det kan derfor ha forekommet tidligere angrep enn de vi har fått rapporter om. Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel I løpet av sesongen 2007 ble det rapportert om funn av løkbladskimmel i Vestfold, Østfold, Rogaland og Hedmark. Det første angrepet av løkbladskimmel ble påvist i vårløk i Slagen i Vestfold 27. juli, og tidlig i august var angrep av løkbladskimmel utbredt i flere områder (Tabell 4). I tillegg er det etter sesongen meldt om at det ble funnet løkbladskimmel i vårløk i Røyse (Buskerud) i slutten av august. Løkbladskimmel ble ikke funnet i Lier i

18 I Rogaland ble 11 faste felt med vårløk besøkt til sammen 132 ganger i perioden 24.5 til Det ble funnet løkbladskimmel i to av disse feltene, med første funn 28. august. Det første funnet ble gjort i en direktesådd åker hvor angrepet startet i enden av feltet. All vårløk med bladskimmel ble fjerna, men to uker senere var det svakt angrep jevnt fordelt i hele feltet. Dette viser at sporene rakk å spres før planter med symptomer ble fjernet til tross for nøye oppfølging av feltet. Rundt halvparten av feltene ble sprøytet med Amistar. I de to feltene hvor det ble funnet løkbladskimmel ble det sprøytet to ganger. Første sprøyting i begge felt var i forkant av første funn, men de første symptomene på løkbladskimmel var ikke synlige før over tre uker etter behandling med Amistar. I feltet med funn 28. august ble alle synlig infiserte planter fjernet, og det ble sprøytet med Amistar påfølgende dag. Likevel var ikke dette tilstrekkelig til å unngå at angrepet hadde spredt seg i feltet to uker senere. I begge feltene med angrep av løkbladskimmel var det dyrket vårløk på samme sted i Flere av de andre feltene som ble besøkt hadde imidlertid like korte vekstskifter uten at det ble funnet løkbladskimmel denne sesongen. Disse feltene ble heller ikke sprøytet med Amistar. Jordsmitte kan ikke utelukkes, men det er heller ikke tilstrekkelig bevis for at korte vekstskifter bidro til angrep av løkbladskimmel i vårløk i Rogaland. I Vestfold ble det gjort enkelte funn av løkbladskimmel i kepaløk, men inntrykket av sesongen var at det ikke gikk på like mye som i Ved besøk på steder der setteløken var kraftig infisert i 2006 ble det ikke funnet løkbladskimmel i 2007, selv inn mot høstetidspunkt. Her ble imidlertid løken varmebehandlet før setting i I vårløk medførte faren for angrep av løkbladskimmel at enkelte felt måtte høstes på et tidligere stadium enn vanlig for å unngå redusert kvalitet. Enkelte felt med vårløk ble også pløyd ned på grunn av angrep av løkbladskimmel. Tabell 4. Rapporterte funn av løkbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av løkbladskimmel. Første funn Prøve nr Sted Vertplante Sort Forrige år med løk Omfang* Angrepsgrad** Rogaland 28.8 R06/07 Ogna Vårløk Parade Ogna Vårløk Parade Vestfold 27.7 V04/05 Slagen Vårløk Performer Før V05/06 Åsgårdstrand Vårløk Performer V06/07 Åsgårdstrand Rødløk Red Baron Østfold 7.8 Ø03/07 Gathu, Løk Hytech Før ,5-1 Rygge 7.8 Ø04/07 Huggenes Løk Hytech Østre 7.8 Ø07/07 Rør Rødløk Før Ø06/07 Lundegård Løk Hytech? Ø15/07 Fløgstad Løk Hytech? Hedmark 7.8 Ridabu Løk Hytech??? *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. 17

19 Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel Salatbladskimmel medførte problemer i salatproduksjonen i Buskerud og Vestfold i Det første angrepet av salatbladskimmel ble registrert på hjertesalat i Vestfold 16. juli (Tabell 5). I Steinkjer var det kraftig angrep av salatbladskimmel i planter av isbergsalat Platinas ca to uker etter planting i slutten av august. Dette er første gang salatbladskimmel er påvist nord for Dovre. Det er sannsynlig at smitten har kommet til Trøndelag med småplanter fra en produsent i Buskerud. I Rogaland og Østfold ble det ikke påvist angrep av salatbladskimmel denne sesongen. I Rogaland ble sju faste felt besøkt totalt 55 ganger i løpet av perioden 1. juni til 5. oktober. Salatfeltene ble ikke sprøytet, med unntak av at Previcur ble brukt før utplanting i enkelte felt. Vekstskifte var varierende, men i over halvparten av de besøkte feltene har det vært dyrket salat flere år på rad. I Buskerud ble salatbladskimmel først sikkert påvist i Lier 26. juli (Huseby), og ble senere funnet på Spikkestad og i Sylling. Det var trolig også noe angrep av salatbladskimmel i Lier 10 dager tidligere. Spesielt Platinas utmerket seg som en sort med mye bladskimmel i 2007 til tross for at den skal være reistent (BL 1-23, 25). Denne resistensen ble imidlertid brutt allerede i I Sylling ble en åker med Platinas pløyd ned i juli/august. Det ble valgt andre salatsorter i Lier når sjukdommen ble et problem. Salatbladskimmel ble også påvist i Sande (Vestfold) i juli/august. Tabell 5. Rapporterte funn av salatbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av salatbladskimmel. Første funn Prøve nr Sted Vertplante Sort Forrige år med salat Omfang* Angrepsgrad** Buskerud 26.7 B02/07 Lier Isberg Platinas? 5 15 Vestfold 16.7 V02/07 Nøtterøy Hjertesalat Coventry Før V03/07 Slagen Isberg Platinas ? Nord-Trøndelag August Steinkjer Isberg Platinas? 5? *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. Resultater fra samling av sporer i sporefeller To ulike typer sporefeller ble brukt i forsøk i 2006 og Den ene typen av sporefelle (volumetric) samler sporer som sitter fast på en tape hvor det i ettertid er mulig å telle antall sporer fanget per time, mens den andre typen (cyclone sampler) samler sporer i et plastrør (eppendorfrør) som byttes hvert døgn, og innholdet kan senere analyseres ved hjelp av PCR (Figur 11). På denne måten kan en finne små mengder av ulike sporetyper, men vil ikke kunne bestemme tidsmessig spredning av sporer gjennom døgnet. 18

20 Figur 11. Sporefeller utplassert i salatfelt på Kirkejordet i Ås. To typer Burkard sporefelle ble brukt. Cyclone sampler (t.v.) samler sporer i mikrorør som byttes hvert døgn, mens en volumetric sporefelle (t.h.) gir mulighet for å undersøke døgnvariasjon i sporefangst. Foto: B. Nordskog. Døgnvariasjon i sporefangst Sporefeller av typen Burkard 7-day volumetric spore sampler ble i 2006 plassert i to salatfelt i Ås og Ullensvang, og i et vårløkfelt i Åsgårdstrand. I 2007 ble det plassert ut sporefeller i salatfelt i Ås og Lier, mens det stod en sporefelle i et vårløkfelt i Åsgårdstrand. For frilandsagurk ble det avventet å sette ut sporefelle til et eventuelt angrep av agurkbladskimmel var påvist. Feltet ble avsluttet uten angrep av bladskimmel, og denne fella ble derfor ikke brukt. Resultatene fra de volumetriske sporefellene i salat i 2007 var ikke klare da denne rapporten ble skrevet. Summen av antall sporer per døgn er sammenstilt med varsler for sporulering og infeksjon i gammel og justert utgave av MA-modellen. Gammel utgave av MA-modellen er beskrevet i rapport fra forprosjektet i 2005, mens kriteriene for justert modell er beskrevet under varslingsforsøk for salatbladskimmel i denne rapporten. Kriterier for sporulering: Gammel modell: relativ luftfuktighet 93% og/eller bladfuktighet på bakkenivå minst 4 timer når det er mørkt. Justert modell: relativ luftfuktighet 93% minst 4 timer når det er mørkt. Mørke defineres som globalstråling (Q 0 ) < 10 W/m 2. I løpet av perioden 1.8 til var relativ luftfuktighet ikke registrert over 92 % i Ullensvang. Det gikk derfor ingen varsler etter justert modell for Ullensvang i periode hvor sporefella stod ute. Angrep av bladskimmel i salatfeltet i Ullensvang kunne ikke følges i løpet av perioden og det er derfor uvisst når angrepet startet. Det ble imidlertid observert relativt kraftig angrep ved et besøk i feltet 8. september. Antall sporer som fanges i luft kan ikke sees i direkte sammenheng med infeksjonsfare da infeksjon avhenger av tilstrekkelig fuktighet for at sporene skal kunne spire og forårsake infeksjon. En fuktighetsperiode må forekomme raskt nok til at sporene ikke dør av uttørking eller UV-stråling i mellomtiden. Kriteriet for infeksjon i varslingsmodellene er minst 3 sammenhengende timer med bladfuktighet etter soloppgang og innen førstkommende døgn etter at sporene er dannet. Resultatene er ikke ferdig beregnet. Forekomst av sporer fra ulike arter av bladskimmel To sporefeller av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler ble brukt for å samle inn luftprøver for senere identifisering av bladskimmelsporer ved hjelp av PCR. Luft som suges inn i sporefellene sentrifugeres slik at små partikler som finnes i lufta samles i et 1,5 ml mikrorør. 19

21 Sporefellene ble plassert i forsøksfeltet med salat i Ås og i umiddelbar nærhet av forsøksfeltet med agurk i Rygge i 2006 og I 2006 var fellene operative i perioden 25. juli til 18. september i Ås og 2. august til 20. september i Rygge, mens de i 2007 var operative i perioden 18.juli til 12. september i Ås og 18. juli til 19. september i Rygge. Mikrorørene ble automatisk byttet hvert døgn ved midnatt, og hver uke ble det satt inn nye rør i fella. Prøvene ble oppbevart i fryseboks ved 20 ºC fra de ble tatt ut av fella og frem til PCR analyse. En PCR-basert deteksjonmetode eller test for bladskimmel i løk, agurk og salat har blitt utviklet. Selve utviklingen av testen har vært relativt krevende pga. 1. Manglende sekvensinformasjon for Bremia i offentlige databaser ved prosjektstart; 2. Problemer med å amplifisere ITS-områder fra Bremia fordi disse er usedvanlig lange, noe som ikke var kjent ved prosjektstart; 3. Meget store sekvenslikheter i ITS-området mellom forskjellige Peronospora- og Pseudoperonospora-arter vanskeliggjorde arbeidet med å utvikle en artsspesifikk test. Deteksjonsmetoden er basert på real-time PCR med to primere som i prinsippet er spesifikke for hver av de aktuelle bladskimmelartene og i tillegg en fluorogen artsspesifikk Taqman probe (Applied Biosystems). Taqman-teknologien er i prinsippet kvantitativ, men foreløpig er ikke metoden godt nok testet ut til å gi direkte kvantitative svar i form av antall sporer eller smittepotensiale. Testen er utviklet slik at alle de tre aktuelle bladskimmelartene kan påvises i en og samme reaksjon, dvs at de tre artsspesifikke probene har forskjellig fluorogen (TET, VIC og FAM). Real-time PCR ble utført vha et ABI Prism 7900HT Fast Real-Time PCR system kombinert med 7900HT Version 2.3 Sequence Detection Systems software (Applied Biosystems). PCR betingelser: 95 C i 20 sekunder, 40 sykluser med denaturering (95 C i 1 sekund) og kombinert annealing og elongering (20 sekund, 60 C). Testen fungerer nå uten kryssreaksjoner mellom de tre artene, dvs. salatbladskimmeltest detekterer ikke løkbladskimmel eller agurkbladskimmel osv. Metoden ble også testet for kryssreaksjoner mot et begrenset antall andre arter av bladskimmel (bl.a. kålbladskimmel - Hyaloperonospora parasitica). Pga likheter mellom forskjellige bladskimmelarter i DNA-området som detekteres i testen (ITS) er det en viss risiko for deteksjon av andre bladskimmelarter, og det er derfor ønskelig å teste så mange som mulig av slike. I løpet av 2007 har vi analysert 227 sporeprøver (døgnfangst) fra sporefeller plassert i agurk- og salatfelt i 2006 og I sporefelle plassert i agurkfelt ble det detektert agurbladskimmel 21 av 50 dager i 2006 og 10 av 63 dager i 2007 (Figur 12). I tillegg til færre deteksjondager i 2007 ble det også detektert relativt mindre mengde av agurkbladskimmel. I sporefelle plassert i salatfelt ble det detektert salatbladskimmel i 41 av 56 dager i 2006 og 48 av 57 dager i 2007 (Figur 13). For 2007 kan man se en klar topp i mengde sporer i perioden august, hvilket faller sammen med utvikling av angrep i salat som ble registrert (Figur 3 ). Det ble også detektert små mengder agurkbladskimmel enkelte dager i sporefella plassert i salatfeltet på Ås, både i 2006 og I begge tilfeller falt de høyeste verdiene sammen med topper for detektert agurkbladskimmel i Rygge. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med korrelasjonsanalyser av sammenhengen mellom antall sporer i sporefelle i salatfelt og realtime PCR resultater. 20

22 7,0 6,0 Relativ deteksjon (log10) 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dato Figur 12. Deteksjon av agurkbladskimmel ved real-time PCR i sporefangst fra sporefeller plassert i agurkfelt i Rygge Relativ deteksjon (log10) Dato Figur 13. Deteksjon av salatbladskimmel ved real-time PCR i sporefangst fra sporefeller plassert i salatfelt i Ås