Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Transkript

1 Tørråte i potet Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Planteverndag i potet 17. juni 2009

2 Disposisjon Symptomer Tørråtesoppen noe nytt? Bekjempelse Hva kostet tørråte? Sprøytestrategi - diskusjonspunkter Varsling i VIPS + Ny varslingsmodell på gang Middelvalg Vekstavslutning Konklusjon

3 Symptomer på blad

4 Symptomer på stengel

5 Symptomer på knoller

6 Hva koster tørråte i Norge? (Data fra ) Årlig totalkostnad: mill kr Antall sprøytinger: 5,57 Fungicid Sprøytearbeid Avlings- og kvalitetstap Inspeksjon, forskning og veileding Sætre, Hermansen & Nærstad (2006)

7 Forebyggende Kurativt Tørråte livssyklus Oosporer spirer i våt jord

8 Variasjon i tørråtesoppen? 200 Nordiske isolater innsamlet i 2003 ble testet med DNA metode (SSR) for å bestemme genotype + andre tester NorPhyt - prosjektet

9 Konklusjon variasjon (2003 isolater - NorPhyt) y) Begge krysningstyper (A1 og A2) er vanlige i alle de Nordiske land De fleste isolatene var sensitive for metalaksyl (Ridomil) og propamokarb (Tyfon) Komplekse raser er vanlig Stor genetisk varisasjon(ssr-data) indikerer kjønna formering av tørråtesoppen Store forskjeller i aggressivitet blant ulike isolater Minimum latensperiode ca 80 timer (3.3 døgn)

10 Sprøytestrategier - diskusjonspunkter Hvilken sort? Når starte? Hvilke middel? Hvilken dose? Resistensproblemer? Hvor ofte? Når avslutte?

11 Tørråteresistens hos ulike potetsorter Tørråte Tørråte Tørråte Tørråte Sort ris knoller Sort ris knoller Tivoli 7 8 Lady Claire 4 5 Pimpernel 7 7 Satu 4 5 Peik 7 7 Oleva 4 5 Troll 6 8 Aksel 3 6 Beate 6 7 Laila 4 4 Grom 4 8 Dorado 4 4 Saturna 5 6 Folva 3 5 Ottar 5 6 Bruse 3 5 Ostara 4 6 Rutt 3 5 Innovator 4 6 Liva 3 5 Sava 4 6 Hamlet 2 6 Asterix 3 7 Secura 3 4 Brage 3 7 Juno 2 4 Kerrs Pink 6 3 Mandel 2 2 Santana 4 5 Gulløye 2 1

12 Potettørråte - varsling i VIPS Overvåkning av tidlige funn (EuroBlight): Regelmessige observasjoner i viktige potetdistrikt. Data presenteres i kart og i tabellform Negativprognose Daglige gg risikoverdier akkumuleres basert på klimadata. Hjelp til å bestemme første sprøyting Førsunds modell Beregner fare for tørråteinfeksjoner ut fra klimadata. Hjelp til å bestemme sprøytetidspunkt

13

14

15

16 Utviklet i Tyskland av Ullrich & Schrödter (1966) Beregner Daglige Risiko Verdier (DRV) sum av effekten av temperatur, nedbør and relativ luftfuktighet på spring/infeksjon, sporulering og mycelvekst, korreksjon for tørkehemming DRV akkumuleres ved de ulike lokalitetene fra potetene spirer(arv) Anbefalt sprøyting ved første dag som har DRV>7 eller Førsunds varsel etter at ARV har nådd 150

17 Beregnes på daglig basis ut fra følgende kriterier: Maksimum. temperatur: >=16 ºC (15 ºC) Minimum temperatur: >=8 ºC Relativ luftfuktighet kl 12.00: >=75 % Nedbør >= 0.2 mm (Førsund and Flaaten, 1958,1959, Førsund 1983, Hermansen & Amundsen 2003)

18 Tolking/bruk av tørråtevarsel Potetsortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt ved forrige behandling? Smittepress? Nattedogg? Normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag (7. dag)

19 Forbedring av varslingsmodeller?

20 Ny tørråtemodell er basert på klimadata på times basis: Temperatur ( o C) Relativ luftfuktighet f (%) Regn (mm) Kortbølget globalstråling (W/ m 2 ) Bladfuktighet (minutter) Vanndampmangel = Vannmetnings defisitt (Pa)

21 Spore produksjon 100 En lang fuktig periode trengs for å starte spore produksjonen 90 Vanndampmangel under 220 Pa mer enn 80 timegrader 60 Sporeproduksjonen øker med 50 lengden av fuktighetsperioden 40 ftfuktighet i % Relativ luf Pa 520 Pa Temperatur i garder C En liten pause i fuktperioden, så lenge vanndampmangelen forblir moderat, reduserer sporuleringen, men den kan fortsette igjen hvis fuktigheten øker. Fuktperioden forekommer ofte om natten

22 Spore spredning Sporene frigis ved en dropp i luftfuktigheten i luftlaget rundt sporebærerne Sol Redusert luftfuktighet Sporefangsten var ofte størst i morgentimene Sporetall Spores/m Regn vasker ned sporer

23 Overlevelse av sporer Sporene tåler ikke sterkt sollys Potet tørråte, %overlevende sporer av kontroll Dir. Sol Skyyging 120,0 100,0 100,0100,0 98,6 86,4 80,0 % 60,0 40,0 43,2 20,0 0,0 11,1 5,9 4,7 5,6 Kontroll(0h) 0,5h 1h 2h 3h 1,7 Tid (7august2007)

24 Infeksjon Sporene må ha fritt vann for å spire Regn Dogg Bladfukten må vare lenge nok til at sporene rekker å infisere Minimum 40 timegrader Jo lengre bladfukten varer jo flere sporer rekker å spire

25 Forbedret tørråtemodell Ny modell- beregner risikoen for sporeproduksjon med etterfølgende spredning, overlevelse og infeksjon Førsunds modell- tar mest hensyn til overlevelse l og infeksjon HOSPO 90 (Dansk modell) tar mest hensyn til sporeproduksjon

26 Tørråtevær Lang fuktperiode (10 t) => spore produksjon Sporene slippes på morgenen ved dropp i luftfuktighet Mesteparten t av tørråteinfeksjonen skjer på formiddagen hvis det er bladfukt (3 t) Tørråtesporer drepes av sollys (UV-lys) y) En time med sol dreper ca 95 % av sporangiene I de fleste tilfellene overlever ikke sporene til neste fuktperiode på kvelden => Sprøyt i dag fordi det er varsel i morgen!

27 Tørråtemidler 2009 Preparat Aktivt Stoff 1) Effektivitet Blad 2) Nytilvekst Stengler Knoller Dithane Newtec mankozeb(k) 2.0? + 0 Shirlan fluazinam(k) ? + ++(+) Acrobat WG dimetomorf(t) 2.8? +(+) ++ + makozeb Tattoo propamokarb- HCL(s) +(+) mankozeb Sereno WG fenamidon(t) 2.6? +(+) 3) ++ + mankozeb Electis zoksamid(k) 2.6? + 3) ++ + mankozeb Tyfon propamokarb- 2.5 HCL(s) +(+) fenamidon Ridomil Gold metalaksyl-m(s) Ikke aktuelt MZ Pepite + mankozeb Revus mandipropamid (+) ++ 3) (t+k) Ranman cyazofamid (k) = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning 1.K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel 2.Basert på EuroBlight feltforsøk i , 2-5 skala (5 er best) 3.Basert på begrenset med data 2 B t å E Bli ht f ltf k i k l (5 b t) Kilde:

28 Tørråtemidler 2009 Preparat Aktivt Virkning/Regnfasthet Stoff 1) Forebyggende Kurativ Antisporulerende Regnfasthet Dithane mankozeb(k) (+) Newtec Shirlan fluazinam(k) (+) Acrobat WG dimetomorf(t) ++(+) (+) + makozeb Tattoo propamokarb- HCL(s) ++ (+) mankozeb Sereno WG fenamidon(t) ++(+) 0 +(+) 2) ++ + mankozeb Electis zoksamid(k) (+) + mankozeb Tyfon propamokarb- HCL(s) () ++ (+) fenamidon Ridomil Gold metalaksyl-m(s) ++ (+) ++ (+) ++ (+) +++ MZ Pepite + mankozeb Revus mandipropamid ) +(+) +++ (t+k) Ranman cyazofamid (k) = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning 1. K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel Kilde: euroblight 2. Basert på begrenset med data 3. I noen forsøk +(+)

29 Hvilken betydning har vekstavslutningen for tørråtesmitte? Friskt ris => kan høste på grønt ris Litt tørråtesmitte i åkeren => Viktig å drepe riset for å redusere smittemengden ved høsting Trolig mindre betydning hvordan riset drepes De klimatiske forholdene har større betydning enn vekstavslutningsstrategi Jordens smitteevne er redusert med ca 40% etter en uke, ca 75% etter 2 uker og ca 95% etter 3 uker. Tørr jord beholder smitteevnen lengre enn våt jord. Opptak under tørre forhold og rask opptørking av knoller etter høsting er viktig får å redusere infeksjonsfaren

30 Konklusjon - bekjempelse Følg med på VIPS Sprøyt ved behov til riktig tid Veksl mellom midler Bruk hodet! Lykke til med tørråtekampen i 2009!